Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Takk for meg :)



Det kommer en tid for alt, og n er tiden inne for slutten p denne bloggen.

Bloggen ble startet bare mneder etter at jeg ble lam og har hjulpet meg gjennom bde gode og vonde tider. Spesielt godt har det vrt f ha en plass f ut tanker nr det har blitt for mye for hodet. Det har hjulpet utrolig mye at dere , nye som gamle , har vrt der for meg og stttet meg uansett om jeg har kjent dere eller ikke. Jeg har delt mange fine minner her, opplevelser, mestringer, og ikke minst reisen min gjennom det bli selvstendig. Reisen er heldigvis snart over , etter snart 7 r. Det har skjedd ufattelig mye de siste rene , og hadde det ikke vrt for at jeg har lagret bloggen fra start til slutt hadde jeg glemt mye. N har jeg sjansen til sette meg ned lese hvordan jeg egentlig har hatt det de frste rene , i mange mange r fremover.

Jeg er glad for alle brevene jeg har ftt, Mail, telefoner, meldinger , og ikke minst nye bekjente. Jeg har ogs ftt lov til vre med p mye spennende innen media grunnet bloggen.

Men n er det p tide avslutte. Jeg har prvd mange ganger fr og likevel kommet tilbake , men denne gangen tror jeg at jeg er ferdig for godt.

Jeg har uendelig mye godt foran meg og gleder meg vanvittig mye til et nytt liv der jeg kan gjre som jeg vil og leve det livet jeg har savnet s mye. Nye minner skal lages og nye opplevelser str i k! Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg.

S tusen takk for alt kjre lesere, og takk for meg :)

  • Tatoveringen er ferdig

    Det er en kjent sak at man ofte angrer p tatoveringer. Spesielt nr man er ung, dum og gjerne ikke tenker lenger enn til nesetippen.
    Jeg har i mange r angret p to av mine tatoveringer som jeg tok nr jeg var 16 og 20. Begge spontane og helt uten mening.
    I mars startet jeg et tatoveringsprosjekt som i prinsippet skulle bli ferdig veldig fort, men som endte opp med vare i 6 mneder.
    I gr, etter til sammen 20 timer under nlen har jeg endelig noe jeg kan vre stolt av, og jeg er kvitt de jeg angret p. Jeg elsker den!
    Tatoveringen symboliserer kreativiteten min, og tre generasjoner familie. Oldemor, mormor og mamma.
    Det er n jeg skal tenke at det blir lenge til neste gang, men kjenner jeg meg selv rett s tar det ikke mange rene fr det kommer flere,- forhpentligvis mer gjennomtenkt.

    Hva syns dere?







  • Endelig venn med den elektriske rullestolen

    I dag hadde jeg en opplevelse jeg har ventet lenge p.

    Nr jeg var ferdig med opptreningen etter ulykken i 2009 fikk jeg utdelt en elektrisk rullestol til min store skrekk. Jeg var , er og har alltid vrt veldig sta, s jeg slo meg vrang nektet bruke den. Jeg var fast bestemt p at jeg klarte meg fint i den manuelle rullestolen og at jeg aldri kom til bruke elektrisk. Det var ikke meg sitte i en stol hvor man trykker p en knapp for komme seg fremover. Og ikke minst- jeg ville ikke fle meg handikappet.

    Opp gjennom rene har jeg slitt mye med nettopp det , fle meg handikappet. Jeg har ftt tilbud om vre med p diverse rullestolsport, mter, samlinger, etc. Jeg har alltid sagt nei fordi jeg har tenkt " hvorfor skal jeg menge meg med rullestolbrukere bare fordi jeg er en selv?". For all del, jeg har mange venner som sitter i rullestol, men jeg skjnte ikke behovet for menge meg bare fordi alle satt i stol. Jeg har blitt bde sint, lei og frustrert fordi folk ikke tenkte som meg, og jeg flte p mange mter at jeg ble satt i bs. Faktisk s unngikk jeg andre i rullestol i mange r av samme grunnen. Var jeg ute og mtte p rullestolbrukere gikk blikket mitt automatisk en annen vei i redsel for f et smil eller nikk som sa " jeg vet hvordan det er, vi er i samme bs".

    Det er selvflgelig en vond tanke, men det har bare vrt vondt ment mot meg selv. Jeg har ikke hatt lyst til innse realiteten. Og ikke minst har jeg vrt redd for at det innse det ville innebre at jeg mistet meg selv til noe jeg ikke visste hva var. For meg var den elektriske rullestolen den store stygge ulven som jeg helst ikke ville se. Derfor har den sttt samlet stv siden den gang. Rett fr jeg flyttet til oslo tok jeg kontakt med ergoterapaut her angende tilpasse stolen p nytt i og med at jeg har gtt ned s mye. Jeg tenkte som s at det gjerne var p tide at jeg bet i det sure eplet. Frst for en uke siden, over et r senere.- fikk jeg den tilbake. Nytt sete, ny motor, ny lader, og en skikkelig vask kom ut av det, og n ser den ut som ny.

    I dag ble den prvd for frste gang p snart 6 r. Stolen passer meg perfekt og er god sitte i. Den store bonusen er stfunksjonen. Nr jeg fikk stolen var jeg godt over grensen p hvor mye vekt den tlte nr man bruker stfunksjonen. N er jeg langt under grensen og det er helt trygt bruke den.



    Det er godt endelig ha kommet til det punktet hvor jeg bare kan vre stolt av meg selv istedenfor tenke slik jeg har gjort fr. Det vil komme godt med , for det nye store i livet mitt er at jeg skal rulle nordover p nyret en gang, - og bli der. Jeg har ikke annet valg enn f polstret kroppen og gjre meg klar til kampen mot vinteren, men jeg gleder meg s mye at det ikke kan skje fort nok! :)

  • Storbyweekend med NHFU

    I dag er det akkurat en mned til jeg skal legges inn for opereres. Colostomi og urostomi skal p plass i en ganske stor operasjon. Jeg kan ikke skryte p meg at jeg gleder meg noe srlig til hele prosessen , men jeg er fantastisk spent p hvordan livet kommer til forandre seg etter operasjonen. Jeg vil for frste gang p nesten 7 r ha kontroll p min egen kropp igjen, - uten trenge hjelp fra noen andre. Det er en helt fantastisk tanke og egentlig kan ikke tiden g fort nok fremover. Likevel er jeg for frste gang livredd fr en operasjon og hodet er mildt sagt kokt av alle tankene som virrer rundt. Bde kropp og psyke har vrt gjennom mye de siste 4 mnedene, og det blir dessverre ikke bedre med det frste. Akkurat n er jeg besatt av tanken p lyset i enden av tunnelen for holde motet oppe.

    Nr det hoper seg opp med tanker og man ikke lenger vet hvor man skal gjre av seg er det deilig kunne ta seg en pause. Jeg dro derfor med meg en assistent p roadtrip og langtur til Bergen i helgen som var. P torsdag satte vi oss i bilen og satte kursen over fjellet. Grunnet omkjring mtte vi kjre over Hardangervidda begge veier, en nydelig tur men med drlige veier. Jeg har heldigvis vokst opp med langturer og koser meg bak rattet.
    P hotellet var vi en hel haug rullestolbrukere fra NHFU (Norges Handikapforbund ungdom.) fra forskjellige steder i landet. Vi var alle der for delta p Funkisdagen som ble holdt p festplassen i Bergen p lrdag. Hele helgen var full av aktiviteter som alle kunne delta p. Alt fra tur til flien, shopping med stylist, standup/sitting down , intimkonsert med Casa Murilo , og mye mer. Jeg var s skutt av kjre s langt at jeg ikke orket s mye de frste dagene, men det jeg var med p var utrolig hyggelig.

    P fredag dro jeg innom Spinalenheten en liten tur sa hei til gamle kjente slik jeg alltid gjr nr jeg er i Bergen. Til tross for at det snart er syv r siden jeg var der jobber de fleste der enda. Det sier litt om plassen og miljet. Spinalenheten vil alltid vre spesielt for meg uansett hvor mange r det gr. Det var tross alt der jeg startet det nye livet som hjulbeint. Som alltid var det veldig koselig se dem igjen og minnene strmmet tilbake.

    Gruppen til meg og Anita, Positivt rullende, vokser daglig og det er godt med liv i den. De fleste av de jeg mtte i helgen var ogs medlemmer der, s det var artig mte mennesker man bare har sett bilder av. Det var ogs noen kjentfolk som jeg ikke har sett p revis. Ingenting slr det vre sosial og komme seg ut litt nr man til vanlig bare ligger i sengen. . Jeg har frem til nylig holdt meg unna andre i rullestol fordi jeg ikke ville bli satt i bs eller fordi jeg ikke klarte identifisere meg med dem. N er jeg glad for at jeg har kommet over den kneiken slik at jeg ikke gr glipp av alle de fantastiske menneskene. Jeg har flt meg veldig alene fordi det er vanskelig for andre sette seg inn i situasjonen der kroppen ikke spiller p samme lag som meg, s det var veldig deilig vite at jeg fikk forstelse uten at jeg trengte forklare s veldig nr jeg var der. Er kroppen drlig s er den det og det blir ikke satt noen sprsmlstegn med det.



















  • Juntafil

    God kveld bloggen! :)

    For noen uker siden ringte Tuva Fossum Fellmann fra Nrk P3 ville ha meg med p sendingen sin. Hun er programleder for Juntafil som tar for seg alt som har med sex og pinlige ting gjre. Jeg s p det som en gyllen mulighet til n ut til folket fordi seksualitet og funksjonsnedsettelser fortsatt er et tema som er tabu. Jeg sa derfor ja og dermed var min frste radio opplevelse i boks! Sendingen ble sendt klokken fem i dag jeg har allerede rukket ftt meldinger bde her og der, nye venneforesprsler og nye flgere p instagram. Morro vite at man har et "navn" og at man kan bidra.

    http://p3.no/sexen-ble-nesten-bedre/



  • Hotell, TV2 og operasjon

    Hei lesere :)

    N blir det veldig lenge mellom hvert innlegg, rett slett fordi kroppen er i s drlig form at jeg ikke orker.
    En liten oppdatering fra de siste mndene skal dere likevel f.

    15 Juni ble jeg skrevet ut fra sykehuset etter en mned med tre operasjoner. Planen var at jeg skulle f ny baklofenpumpe i magen innen Juni, men slik ble det dessverre ikke. Jeg gikk derfor p medisiner som ikke gjorde det forsvarlig for meg kjre bil , for kunne minske spasmene s mye som mulig i mellomtiden. Det har vrt en ekte kamp mot kroppen siden jeg ble skrevet ut, der jeg nesten ikke har ftt gjort noe annet enn ligge i sengen. Jeg har bare s vidt klart snu meg selv og jeg har vrt helt avhengig av hjelp til det meste.




    Heldigvis har jeg mange fantastiske mennesker i livet mitt som har hjulet til med passe p Leah, s hun har hatt det fantastisk med bde skogsturer , btturer , hytteturer og ikke minst mye kos. Forrige uke dro jeg med meg en assistent til et hotell i noen dager bare for komme bort fra huset og sengen litt. For kunne komme meg opp i stolen og for gjre litt annet enn ingenting. Vi hadde en fantastisk uke med nydelig vr, og jeg virkelig storkoste meg og fikk samlet litt krefter.



    Mandag denne uken sjekket vi ut fra hotellet tidlig morgen og dro rett til sykehuset hvor jeg ble lagt inn for operasjon dagen etter. Pumpen skulle endelig p plass omtrent akkurat to mneder etter at den ble tatt ut! Operasjonen ble utsatt til onsdagen , men jeg tok det ikke s tungt. Operasjonen gikk veldig fint og kirurgen virket fornyd. Han pnet bde ryggen og magen for f p plass pumpen og i samme slengen fikset han det gamle arret mitt i ryggen som denne gangen ble pnet for 4 gang og derfor ikke s veldig pent ut.



    De to frste dagene sov jeg for det meste, bde fordi jeg hadde vrt gjennom operasjon og narkose, men ogs fordi dosen i pumpen var litt for hy i starten.Vi justerte den ned et par ganger fr vi sa oss fornyd, men det bruker vre en lang prosess s vi fr se hvordan kroppen tilpasser seg dosen og pumpen etterhvert. Fr var dosen min 1400 mikrogram, alts 1,4 mg i dgnet. N har jeg 500 mikrogram som er under halvparten av hva jeg har hatt de siste tre rene. Pumpen har med andre ord ikke fungert optimalt fr, for jeg har til tross for hy dose hatt mye spasmer. N har jeg ikke hatt en eneste spasme siden pumpen ble satt inn. Den gamle pumpen rommet 20 ml , mens den nye rommer 40, som sammen med nedsatt dose vil si at jeg n gr fra fylle en gang i mneden til 2-3 ganger i ret. Neste gang er ikke fr i desember om dosen holder seg lik! Det er en utrolig lettelse. Pumpen er strre og ligger p motsatt side fra hva den gjorde fr , men ut i fra forholdene s har jeg lite vondt og det ser ut som den kommer til tilpasse seg fint. Det er utrolig befriende endelig ha kontroll p sin egen kropp igjen! N m jeg lre meg gjre ting annerledes i og med at jeg de siste rene har kunnet kontrollere spasmene spass at jeg har kunnet brukt dem i forbindelse med forflyttningn og pkledning.

    P bildet over ser dere bde bukplastikkarret og hvor pumpen er plassert n. Man kan tydelig se atdet ligger noe under huden.

    I gr kom jeg hjem igjen og det gr greit s langt, s da hper jeg at kroppen er snill med meg frem til neste og siste operasjon rundt september en gang. Jeg er ufattelig glad for at jeg har kommet s langt, men gruer meg veldig til siste operasjon som vil gi meg urostomi og colostomi. Likevel er det en blandet flelse rundt det fordi det kommer til endre livet mitt s drastisk p en god mte at jeg ikke klarer annet enn se positivt p det. Frem til det skal jeg ha besk i begynnelsen av august og i slutten skal jeg og en assistent til Bergen for vre med NHFU p funkisdagen! Jeg har ikke tenkt la meg stoppe av kroppen , spass sta er og vil jeg alltid vre!:)

    Nr jeg var p hotell foll jeg ogs telefon fra TV2 som ville intervjue meg angende ulykken. Klippet finner du her :

    http://www.tv2.no/2015/07/18/nyheter/trafikkdod/trafikk/7170064

  • Bursdagskos :)

    Hei h!

    N har jeg tenkt s lenge at jeg skal skrive nytt blogginnlegg at jeg fant ut at det endelig var p tide.
    Sist lrdag ble jeg operert for tredje gang. Mandagen etter satte jeg meg i bilen med alt utstyret mitt og kjrte hjem.
    Nr man har vrt borte i en mned er det ingenting som er bedre enn komme hjem, men det var litt av et styr likevel. Fr jeg fikk dra hjem mtte jeg innom rntgen for tmme magen en siste gang for spinalvske. Det ble tmt 180ml. Deretter mtte jeg skifte kateteter, og s prate med kirurgen. Jeg og han hadde pratet helt fra starten om at at jeg skyldte ham en milkshake. Hvorfor husker jeg ikke. Men nr jeg fant ut at det var hans skyld at det ble s mye trbbel s sa jeg at han skyldte meg en istedenfor. P siste stopp innom rommet mitt sto det et beger med smootie. Sykehuset hadde ikke milkshake, s han fikk tak i det som kunne ligne. Da snakker man dyktig kirurg da! Jeg lo godt nr jeg inns at det var fra ham.

    Jeg kom meg hjem, men nr jeg kom hjem hadde kateteret falt ut. I slike tilfeller kan man ikke gjre annet enn freake helt ut, og tro meg, det gjorde jeg.
    Men nr jeg hadde ftt tenkt meg litt om s fant jeg ut at jeg like godt kunne prve sette inn et nytt selv, - og klarte det etter litt om og men! Jeg fortalte det p sykehuset og fikk beskjed om at jeg da kunne gjre det selv fremover.I gr prvde jeg igjen og fikk det til. DA snakker man stolthet da, for det er noe jeg har gtt rundt trodd at jeg ikke kom til klare siden ulykken.

    Forrige helg fylte jeg tjuebuhuseks r. Flt tenke p at jeg blir 30 om 4 r, men det hjelper tenke p at de som er eldre enn meg sikker har det enda verr. Det hjelper p en merkelig mte! Dagen fr bursdagen fikk jeg en gledelig telefon av pappa om at han kom med hele familien p besk. Bursdager har aldri vrt en big deal for meg, men denne bursdagen toppet alle andre. Ikke nok med at bde pappa, stemor, de to minste sstrene mine og eldste broren min var her, s kom ogs siste ssteren min innom. Hun kom sammen med to tanter og to sskenbarn. I tillegg kom flere assistenter innom med typene sine. Til sammen p hele dagen var vi 18 stk i huset i lpet av dagen. Det er svrt sjelden jeg ser familien, s det var ordentlig stas, spesielt de to minste som jeg ikke har sett s mange ganger. Det ble masse kos og jeg ble stort sett brukt som klatrestativ hele dagen. Pappa lagde favorittretten min fra barndommen og resten grillet. Jeg fikk bde blomster og gaver og dagen var helt fantastisk. En sliten meg l med to smjenter i armkroken p kvelden fr de la seg.

    Ingen betyr mer for meg enn de 4 englene mine!

























  • Vivalrus-blogging fra sykesengen

    21 mai ble jeg operert for fjerne overfldig hud p magen og for bytte backlofenpumpe. En av kirurgene klarte kutte kateteret som skulle festes til den nye pumpen, s den fikk de ikke byttet.22 mai ble jeg kastet tilbake p bordet med stor bldning i magen etter operasjonen dagen etter. I to uker etterp hadde jeg dren i magen for f ut srvsken fra magen.. Det ene ble fjernet fordi det ikke kom noe p det, men det andre kunne det komme opp til 800 ml p et dgn og ingen skjnte hvorfor. Det ble til slutt bestemt at vi skulle ta ut drenet for se om det var det som trigget det til komme s mye vske. Resultatet ble heller at magen fylte seg med vske som mtte tappes nesten daglig fordi det ble s hyt press i magen. Etter bukplastikk der man fjerner hud skal man ha p seg et brokkbind, eller et skalt komprisjonsbelte for holde sret sammen, men ikke engang det holdt vsken borte. Kirurgene tappet gang p gang magen min for vske og kunne ikke skjnne hvorfor det kom s mye. Her en kveld ble det tappet 600 ml! De valgte ta prver for vre helt sikker p at det ikke var srvske slik de hadde trodd hele tiden. Tidlig p torsdag kommer kirurgen min leende inn p rommet mitt ber meg gjette hva jeg hadde i magen. Etter ha gjettet tre ganger og han ikke ga seg ba jeg ham om slutte vre teit heller bare si det.. Spinalvske,, var det jeg hadde i magen, utrolig nok. Verken han eller noen andre kunne p noen mte forst at det var mulig, men prvene viste tydelig at det var hundre prosent spinalvske.

    Nr pumpen ikke lenger pumpet medisin inn i slangen bak i ryggen ga mottrykk, lekket det istedenfor spinalvske fra kateteret og ut i magen hvor kateteret var kuttet. Et vanlig menneske produserer rundt 500 ml spinalvske i dgnet som sirkulerer mellom hjernen og ryggmargen,, s at s mye har havnet i magen min har vrt helt HELT utrolig. Legene kldde seg i hodet og hadde aldri vrt borti lignende fr. Jeg har jo sagt jeg er unik :D

    Bildet viser litt av spinalvsken vi tappet fra magen.




    Han sa jeg mtte opereres for f ut slangen, og at jeg mtte begynne fasting med en gang. Klokken var 11. Klokken 23.45 kom han inn sa jeg kunne bli operert halv 1 p natten,men da var jeg s sulten , lei og sur at jeg takket nei og sa jeg heller ville prve dagen etter. Jeg fikk derfor mat og fikk sove. Jeg skulle opereres dagen etter, s jeg fastet og ble lovd at jeg skulle bli operert snart. 01.00 p natten fikk jeg beskjed om at det ikke ble noe, men at jeg var satt opp som nummer en dagen etter, s jeg mtte fortsette fastingen.Jeg var p det punktet s lei at jeg ikke orket bli sint engang,, men var glad jeg i det minste hadde et tidspunkt forholde meg til dagen etter. MEN, s heldig som jeg er s fikk jeg selvflgelig ikke komme inn frst p grunn av andre hasteoperasjoner. Halv 2 ble jeg kjrt opp p operasjonsstuen, men ble like fort kjrt ned igjen pga enda en ny operasjon. En halvtime etter ble jeg igjen kjrt opp, og denne gangen var det heldigvis min tur. Da var jeg s sint, lei, sulten etter 40 timers fasting og i fullstendig PMS modus (fikk mensen tidligere p dagen i tillegg selvflgelig) at jeg sa klart ifra at jeg ikke var tilsnakkendes. Jeg ramset derfor opp alt jeg visste de kom til sprre meg om siden jeg tross alt har blitt operert 12 ganger fr. "Jeg har aldri reagert p narkose, jeg skal love dere at vekten dere har skrevet opp er feil, ja jeg kan si AAAA og hodet mitt kan tiltes bakover s dere klarer intubere meg, jeg reagerer ikke p noe medisin og dere m stikke i hyre arm for klare sette veneflon. Jeg er s sint p kirurgen n at jeg ikke vil se ham, s bare kom med masken s sier jeg natta!". De bare s p meg med store yene, nikket og kom med masken.

    35 minutter senere hadde de dratt ut slangen og sydd meg igjen. Jeg vknet med intuberingen fortsatt i, fikk den dratt ut og begynte prate med en gang. Jeg er alltid overraskende vken nr jeg vkner av narkose. Nr jeg kom p oppvkningen fikk jeg is, og jeg er ganske sikker p at det var kun for f meg til holde kjeft en liten stund. det fungerte i ca 10 min. Nr jeg kom opp p avdelingen en time senere hadde jeg ftt besk av samboer, mormor og sskenbarnet til mamma. Jeg fikk vival for stoppe spasmene. Vival er himmelsk. Ikke bare stopper det spasmene, man blir ogs i veldig godt humr og lltt smrusa. Spass at mormor sa " Det var godt se deg, i rusa tilstand", nr hun gikk. Jeg skjnner ikke, jeg var jo bare i godt humr :D

    Siden det har jeg vrt i telefonen konstant og pratet hl i hue p folk, i vivallrus.. Klarte til og med 40 minutter med engelskprating!
    Nesten rart tenke p at jeg er nyoperert med all denne energien, men jeg har en stor mistanke om at det er vivalen som gjr det. Jeg fikk nettopp en ny, s jeg syns synd p nattevaktene. Sykepleierene mente det kanskje ikke var lurt skrive blogg i denne tilstanden, men jeg fyrer p likevel. S mye energi er det lenge siden jeg har hatt!
    I morgen tmmes forhpentligvis magen min for resten av spinalvsken, og p mandag fr jeg dra hjem for noen uker fr jeg skal inn for f ny pumpe. Med en hel haug vival, s jeg ikke spasmer ihjel. Kondolerer p forhnd til dere som m vre rundt meg de neste ukene. Etter snart en mned p sykehus og tre operasjoner er det p tide dra hjem litt. Heldigvis har jeg ftt besk av bde venner og familie, og har fantastiske sykepleiere!

    Bilde tatt i gr, sur og gretten for at jeg mtte vente s lenge.



    N er jeg s hy p vival at jeg sikkert har skrevet masse feil, men det er litt av sjarmen med sykehusblogging.
    Hper alle har hatt en fin dag, n skal jeg sove! :D

  • Positivt rullende nsker nye medlemmer velkommen!

    I januar startet jeg og Anita Elisabeth Bjrklund gruppend "Positivt rullende p facebook. Jeg hadde aldri trodd den skulle bli s stor som den har blitt, men herregud s stolt jeg er av oss og hva vi har ftt til. I dag kan man lese om gruppen i bladet Handikapnytt, og det strmmer p med nye medlemmer! Jeg har ikke hrt en eneste negativ kommentar om gruppen enda og alle sier de har savnet et fristed som gruppen vr har blitt. h, jeg er s glad at jeg snart sprekker. High five til oss Anita! Jeg hper gruppen vokser seg stor og sterk og at vi nr ut til mange mange flere med den, for det er utrolig mange som trenger et slikt sted henvende seg til. Bde rullende og de som har mye med oss gjre. Det er s mye lre og hente av hverandre at det er synd ingen har laget noe lignende fr.

    Kjenner du noen i rullestol? Del tipset videre, Positivt rullende tar imot de som nsker vre en del av oss! :)

    http://www.handikapnytt.no/index.asp?id=84202




  • Sykehusblogging p 15 dagen

    Nok et blogginnlegg fra sykesengen p vei!

    I dag har jeg vrt her i 2 uker, og jeg tror helt rlig at man kan bli miljskadd av mindre.
    Jeg er helt sikker p at sykehuset har brukt et malefirma der halvparten er fargeblind, for styggere farger skal man se lenge etter.. Man sier at gult er kult, men det skal jeg love dere det stemmer ikke. Spygrnt og bsjeoransj er heller ikke innafor.
    Nr jeg kom til rommet p plastikkirurigisk hadde jeg samekunst p veggen. Nr jeg kom tilbake p rommet en uke senere m de ha lest tankene mine, for det var heldigvis borte. Rommet bestr av et typisk 90 talls "nedtrekk" lampe med stygg lampeskjerm, en kasse tv type Grundig med en fjernkontroll med s store taster at jeg er ganske sikker p at det er ment for eldre mennesker med minus 10 p synet. I tillegg s er den s gammel at man m rulle p batteriene for at den skal fungere. Det er ogs en selvflge at ikke alle rommene har hver sin, s den gr p deling. Kanalene bestr mest at tyske kanaler med eldgamle programmer fra 1930 tallet, og for ikke nevne ammekanalen som er svrt populr blant de eldre karene p sykehuset. I taket har de takheis som ser s uttrygg ut at det ikke hadde blitt suksess henge seg i den engang,

    P nervrokirurgisk la jeg merke til noe lysebl rare former i taket p flere av stedene jeg l, men nr jeg kom ned igjen p plastikkirurgisk s jeg at det var i taket over sengen her ogs. Og p gulvet, og i gangene , egentlig overalt. Det er visst et Feng shui symbol, som skal gi ro og harmoni i rommene. Det er en 3000 r gammel kinesisk tradisjon , s hvordan det havnet p et av de strste sykehusene i landet m gudene vite. Det er forresten ogs hyst irriterende at det henger en skrue over dren hvor det helt sikkert har vrt en klokken gang i tiden, men som mangler n.
    Jeg har en 10 cm lang balkong p rommet ogs, som jeg ikke er helt sikker p hva jeg kan bruke til, eller om jeg kan kalle det balkong i det hele tatt, Assistenten min brukte den til lufte skoene sine her en dag, kanskje det er meningen? Ikke vet jeg.

    Dren inn til rommet er s tung at jeg ikke har sjans i havet til f pnet den p egen hnd, og sengen min brker s mye at det hres ut som noen str under med sementbor nr man tar den opp og ned.Det eneste positive jeg kan si om rommet er at gardinene faktisk er hvite og ikke s altfor ille!Jeg m rlig talt si at det imponerer meg litt.




    Det m selvflgelig ogs nevnes at det ikke er INTERNETT her. Hvor mye mer krise det kan bli vet jeg helt rlig ikke. Jeg skaffet meg fort mobilt bredbnd, for jeg har ikke tenkt ligge her rtne bort uten ha noe se p i mellomtiden!.

    Badet er ikke s ille da, for nevne noe positivt.'







    Ellers bestr dagene mine av konstant vivalrus , spasmer som er s krafitge at jeg kunne lurt hvem som helst til tro at jeg egentlig ikke er lam, nlestikking og en hel del vskeansamling i magen som kirurgene mine later som de har kontroll p.




    Og mat.Mat i store mengder.. Spass mye mat at kirurgen min sa han aldri hadde sett ernringsprver g s fort opp p s kort tid p noen fr. P onsdag, min andre dag i rullestol p11 dager. Sjanglet jeg meg i halvsvime ned til mcdonalds,stappet i meg det jeg klarte, kom opp igjen og sovnet. Det var absolutt verdt det, til tross for at jeg ikke tror sykepleierne var helt enig. Staheten lenge leve.Jeg legger all skyld p mine to bestemdre som er langt verre enn meg (liker jeg tro).




    Forhpentligvis fr jeg snart dra hjem. Jeg m nok likevel belage meg p vivalrus og rullestolbondage i form av mtte binde beina hver gang jeg sitter i den s jeg ikke spreller ihjel fr neste operasjon om 4 uker. Spennende tider!




  • Oppdatering fra sykehussengen

    Hei lesere :)

    Sist onsdag ble jeg lagt inn p sykehuset for operasjon p torsdagen.

    Jeg hadde gruet meg lenge, men roet meg heldigvis nr jeg kom til sykehuset.

    Jeg kom inn som nummer to den dagen, og ble operert rundt klokken 11. Legene kom inn dagen fr for tegne opp p magen min for se hvor mye hud de skulle fjerne og ble egentlig enig i at de bare skulle ta en minibukplastikk. Det vil si at de tar bare den overfldige huden under navelen.

    3 timer og 2 minutter l jeg p operasjonsbordet. Jeg spurte anestesilegen fr jeg sovnet hvor lenge jeg kom til bli liggende p oppvkning og fikk et ca tall p mellom 2-6 timer. Jeg er meg selv lik, s jeg vknet i superform og var p avdelingen allerede 45 minutter etterp. Jeg vknet , lftet p dynen og sa oj, jeg har blitt tynn!.Det var nesten merkelig hvor god i formen jeg var ! Legene kom og sa alt hadde gtt veldig bra, men at de hadde tatt en strre bukplastikk. Det innebrer at de har flyttet navelen min ogs. De tok s mye som nesten 900 gram hud! Jeg hadde dren nederst p sret og brokkbind over magen. Et stramt belte som skal skille ut srvske ut i drenet. Det eneste negative var at pumpen de egentlig skulle bytte som jeg har hatt i magen i 4-5 r, var ikke mulig bytte. De tok dermed ut den gamle og satt meg p tabletter.

    Men s kom fredag morgen og jeg var plutselig ikke s kvikk lenger. 06.30 var jeg fin i formen, men en halvtime senere begynte det dale. Jeg var helt sikker p at det bare var fordi jeg mtte tmme tarmen fordi jeg ofte blir slik da, s vi prvde f meg over p en dostol. Det resulterte i at jeg svimte av for frste gang i mitt liv, foran assistent, sykepleiere og leger. Jeg ble kastet tilbake i seng der de konstanterte at jeg hadde en bldning i magen etter operasjonen, og at jeg mtte opereres p nytt. Jeg fikk blodoverfring allerede p rommet jeg l p, og med p operasjonen gikk det til sammen 7 poser blod. Det viste seg at jeg hadde 850 ml blod i buken. De satt ogs inn et dren i ryggraden min som gir meg samme medisin som pumpen jeg hadde i magen gjorde.

    Det fikk heldigvis bra, men hadde det ikke vrt for operasjon 2 hadde jeg nok kanskje vrt hjemme n. De frste 3-4 dagene var jeg s hy p smertestillende at jeg ikke husker s mye annet enn bruddstykker. Jeg har blant annet vrt ufyselig med et par sykepleiere som jeg har sagt unnskyld bde 2 og 3 ganger til etter at jeg ble meg selv igjen.

    I gr dusjet jeg for frste gang p en uke og fikk ogs se magen for frste gang! Svimmelheten kom fort og det hele var litt surrealistisk, men magen ser veldig bra ut hittil ihvertfall.

    N er planen trappe ned p medisinen jeg fr gjennom drenet i ryggen slik at jeg kan klare meg p bare tabletter i noen uker frem til magen har grodd nok til at jeg kan f ny baklofenpumpe. Det skal gjres i lpet av de neste dagene. Deretter skal jeg tilbake p plastikkavdelingen for bli frisk nok til kunne dra hjem igjen i ukene fr neste operasjon. Jeg blir bedre og bedre for hver dag som gr!

    Her p nevrokirurgisk er det samme sykepleierene og legene som gr igjen, s n har jeg ftt et godt forhold til de fleste. Det blir mye latter og morro!

    P bildene ser dere den gamle pumpen jeg hadde i magen, brokkbindet jeg hele tiden har rundt magen for holde ting p plass, og CVK'en de har operert inn i skulderen min for lettere kunne ta blodprver, gi meg medisiner og vske om ndvendig :)

  • Tusenfryd

    Tiden gr altfor fort for tiden. Til tross for at jeg gleder meg til bli ferdig med operasjonen s er det kjipt tenke p at det bare er 4 dager igjen. Jeg aner ikke hva jeg kommer til vre i stand til etter operasjonen, s i dag tok jeg turen til tusenfryd. Sist jeg var der var jeg bare 17 r og bodde i lesund. N er det bare 7 minutters kjring fra huset!

    Etter 2 timer hadde jeg mildt sagt kastet penger rundt meg for teste vinnersjansen min p de forskjellige bodene. Det ble 3 bamser og en stygg rosa plasthatt fr kursen ble satt hjemover. Med andre ord en fin tur :)!

  • Sttt Anita, kjp en tskjorte!

    Min kjre fantastiske venninne Anita har vrt gjennom altfor mye de siste rene. Likevel ser hun positivt p livet og smiler til tross for alt det vonde. Hun er et stort forbilde for mange,inkludert meg.

    Gjr som meg og bestill denne tskjorten for sttte henne!

    http://teespring.com/get-support-anitasfight
    Idag har jeg bakt, s da passet det bra pynte den dem med dette for Anitas skyld :)






  • Snart operasjon

    Det er n minst to r siden jeg bestemte meg for legge ut tarmen. Siden den gang har det blitt mye venting, planlegging, sykehusavtaler og mye mer. Henvisninger har blitt borte, operasjonen har blitt utsatt. Av flere grunner har det ikke blitt gjort enda.

    21 mai er det meningen at jeg skal ligge p operasjonsbordet,- og gudene skal vite at jeg gruer meg. Det jeg trodde skulle bli en operasjon,, ble plutselig til to. N har det blitt til tre p grunn av nye ting som har dukket opp. Frste operasjon er fjerning av overfldig hud etter at jeg har gtt s mye ned i vekt, og flytting/bytting av backlofenpumpen i magen. Huden m taes vekk for f magen stram nok til at det er mulig legge ut tarmen nr den tid kommer. Pumpen fungerer ikke p grunn av feil p slangen som frer medisinen dit den skal,pluss at den ligger i veien for hvor tarmen skal ut.




    I dag har jeg vrt p sykehuset og gjort ndvendige tiltak fr operasjonen. Det innebar forandre p rutiner jeg har hatt helt siden ulykken. Det fles veldig rart, og frst n gr det opp for meg at jeg snart skal opereres. Jeg har snakket om det s lenge uten at det har skjedd noe at det ikke har sunket helt inn.-fr i dag.
    8 Mai er dermed starten p en lang og smertefull reise jeg ikke gleder meg til. Flelsene rundt det er en rar miks av glede, sorg, nysgjerrighet, bekymring og ikke minst frykt.<
    Jeg fler meg veldig alene, til tross for jeg vet at jeg har flere som tenker p meg.

    Dette er det tyngste jeg har vrt med p siden ulykken. Det er som bli lam p nytt, bare at det ender godt til slutt.

    Bloggen var en stor trst for meg etter ulykken, og det vil den nok bli fremover ogs,



    Mlet var bli ferdig med ryggtatoveringen fr operasjonen. P tirsdag satt jeg fem timer, men jeg mangler likvel fortsatt cirka 4 timer som skal gjres i Juli nr alt har grodd.Jeg er veldig fornyd med den! Hva syns du?

  • Hagestell

    Stort hus med stor hage krever mye stell. I dag har vi med litt hjelp ftt klippet planen, alle hekker, luket alle blomsterbed og ftt vasket mose av taket p huset :)!










  • Tatoveringen er snart ferdig.

    Tatovering er nok ikke for alle, men jeg tok min frste nr jeg var 16 og har vrt hektet siden.
    Jeg fant dessverre fort ut at jeg ikke ville ha en katt p skulderen nr jeg blir gammel, s jeg er lykkelig over at det er mulig dekke over. Hittil har jeg blitt tatovert i 15 timer fordelt over 5 ganger, og tatovren mente jeg hadde ca 10 igjen. P tirsdag og onsdag skal jeg tilbake for gjre den ferdig.

    Tilstanden til kroppen for tiden gjr det vanskelig sitte i rullestolen lenge, men jeg har heldigvis en forstelsesfull tatovr som lar meg sitte s lenge jeg orker.

    Gleder meg til bli ferdig!




  • #Wheelchairsaresexy

    Av og til er man s heldig at man mter fantastiske mennesker man klaffer helt med.
    Jeg har vrt s heldig at jeg har mtt flere slike de siste rene, og hver enkelt er personer jeg holder nrt og som jeg har blitt veldig glad i,

    For noen r siden ble jeg kjent med Anita. Hun er ei jente jeg virkelig beundrer og som jeg ser opp til.
    Vi har pratet en del p nett, og for noen mneder siden laget vi gruppen "Positivt rullende" p facebook, som er en gruppe for andre i rullestol , der vi fokuserer p det positive.
    For to uker siden bestemte jeg meg for at det var p tide at vi mtte hveranandre for frste gang. I gr kjrte jeg derfor en liten time i nydelig vrvr fr jeg kom frem og s ei nydelig jente sitte utenfor vente p meg. Som forventet gikk skravla i ett fra begynnelse til slutt.
    Jeg gleder meg allerede til neste gang!






    Hvordan fotflrte nr man er rullestolbruker? Vi har lsningen!

    Har du truffet venner via internett?

  • Ikea og lampeskjermene

    Det er ren glede at vren endelig har kommet. Jeg har tatt frem bde vrskjerf, jakke og sko!
    Det er utrolig deilig kunne komme seg ut alene uten vre avhengig av andre m hjelpe meg. Ikke det at jeg drar ut alene, for her henger assistentene seg p enten jeg vil det eller ikke, heldigvis!
    Ikea, assistentkjrlighet og selvflgelig, lampeskjermer,- en perfekt tidlig vrdag vil jeg si! :)





  • Pskekos og blekk

    De fleste som har kommet i voksen alder kan se tilbake p ungdomstiden og tenke at man har gjort noe man ikke hadde gjort den dag i dag.
    Jeg er absolutt en av dem. Nr jeg var 16 r (og dum) hadde jeg ftt for meg at det kom til bli kult om jeg fikk min frste tatovering. Ikke hvilken som helst tatovering heller, jeg ville nemlig ha Sylvester fra tegneserien Sylvester og Piip. Jeg fikk dessverre overtalt mamma til la meg f lov.
    I rene som fulgte tok jeg enda flere dumme valg, blant annet en stjerne i nakken som ble tatt p den rlige tattoo convention i Stavanger i 2010.

    I dag har jeg ikke mindre enn 7 tatoveringer, to av dem store og resten sm. Jeg har for lengst funnet ut at jeg ikke vil ha en katt p skulderen nr jeg blir gammel, s n er jeg atter en gang under nlen for fylle p med mer blekk. Jeg har funnet en tatovr i Oslo som er veldig flink og som vet hva han driver med. Sammen kom vi frem til en skisse som dekker bde katt og stjerne. Tatoveringen blir den strste hittil, og jeg gleder meg maks til se det endelige resultatet. Hittil har jeg bare 4 timer med tatovering p ryggen, men det blir mange flere fr den blir helt ferdig. I psken fikk jeg gjort litt, og n p tirsdag skal jeg gjre mer!

    Ellers i psken har jeg hatt besk av gode venner, slappet av og ellers kost meg masse. Oslo var s heldig f skikkelig pskevr i r! Jeg har vknet hver dag til strlende sol og fine temperaturer! :)

    Ryggen per dags dato, bare rot inntil videre!



    My homie, THE nordlending, The best, og litt "mannshit". Takk for ei fin pske ! <3



    Har du tatoveringer?

  • Paniske tilstander og undvendige hinderlyper

    Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg tenker svrt lite p hvordan livet mitt som gende var. Jeg har nettopp startet p det 7 ret som paraplegiker, og har for lengst vent meg til tanken p at jeg sitter istedenfor g. Det var en fjern og vanskelig tanke tenke at jeg kom til bli komfortabel med hjelpen jeg trenger, men det gikk heldigvis fortere enn forventet. Jeg har vrt veldig heldig med assistentene (merk: slavene) mine og dagen gr sin vante gang. Ihvertfall 99 % av tiden.

    Noen ganger, som for eksempel nr himmelen pner seg og finner ut at den skal slippe ut enorme mengder vske i fast form, da er det ikke s kult lenger.

    Jeg har absolutt ingenting i mot snen,- s lenge jeg slipper se den, fle den og ikke minst bli s idiotisk hjelpesls av den. Jeg syns det er tragisk gjort av vren lure oss til tro at den endelig har kommet, for s snu ryggen til og rope edda bdda i form av gi oss et hav av den skalte "snen". (Jeg kaller det himmelavfall).

    Rullestolen min er like allergisk mot snen som det jeg er. Jeg tenker derfor at det beste er lytte til hjulene og holde seg inne, istedenfor dra ut og oppdage at den ikke har blitt mindre allergisk siden sist.

    Det vre innesndd er egentlig ikke et problem lenger. Jeg har det mer enn nok fint i et varmt hus , under dynen og med mine elskede varmeflasker.
    Problemet starter nr det jeg er innesndd, -og assistentene utesndd. bo i Norges strste by hvor man har kollektivtrafikk uansett hvor man snur hodet er fantastisk, -helt til det hersens himmelavfallet tar helt over og lammer (ironisk nok) hele systemet. Jeg tror ogs at det ligger en forhekselse over det bo p samme sted som etternavnet lyder. Her trenger man ikke komme lenger enn et par meter forbi Bjrndal-skiltet fr man fler man har kommet til winter wonderland nr det frst snr.

    Nr man er avhengig av hjelp blir det fort paniske tilstander i hodet nr vret lager undvendige hinderlyper for assistentene nr de skal p jobb.
    Heldigvis har jeg fantastiske jenter som stiller opp og gjr det de kan for at panikken skal roe seg. Hva skulle jeg ha gjort uten dem?

    Jeg sier som den nye wallstickeren min, "Livet er som en trapp, det gr opp og ned".
    Heisen har vrt i hus i litt over en uke og har blitt flittig brukt allerede. Den kan for eksempel brukes som stillas!
















  • Huset har vokst!

    I 2012 kjpte jeg huset i stavanger og hadde store planer om f heis slik at jeg kunne bruke bde frste og andre etasje. Til tross for at jeg bodde der i 2,5 r og hadde en god sknad og godt grunnlag for f heis .- ble det aldri noe av. Jeg bodde derfor bare i 1 etasje og var aldri i 2 etasje. 2 etasje ble brukt som gjesterom og oppbevaring og jeg hadde stlkontroll p hvor ting var, til tross for at jeg aldri var der.

    Nr huset i oslo skulle velges hadde jeg hpt at det ble et med ett plan, men det er like enkelt finne som det er finne skyskraper i bolighusformat! Heldigvis falt valget p et hus der det ikke var tvil om at jeg kom til f innvilget, og at det var mulig f innstallert en heis.

    Jeg visste det kom til ta litt tid, s jeg har prvd ikke tenke srlig p det at det er en etasje til p huset. Heisen skulle egentlig vre p plass fr jul, men pga justeringer ble det utsatt. Fr helgen fikk jeg endelig beskjed om at den hadde kommet! Mandag og tirsdag var de her og satt den opp, s n kan jeg endelig komme meg opp!

    Selve heisen er veldig mye mindre enn jeg hadde sett for meg.

    Jeg har en plattformheis. Det vil si at jeg kjrer rullestolen opp p en liten plattform som tar meg opp trappen. Heisen er koblet p to tre stolper som er boltet fast i gulvet og i trappen. P stolen gr det et "rekkverk", og det er det plattformen er koblet til. Den flger rekkverket hele veien opp og stopper slik at jeg kan kjre rett ut p gulvet i andre etasje. Nr jeg skal ned igjen rygger jeg p plattformen og bruker fjernkontrollen til ta meg ned p samme mte som opp. Plattformen kan klappes sammen bde oppe og nede slik at den ikke er i veien p noen mte og tar derfor veldig liten plass.

    Det komme opp i 2 etasje var som komme til et helt nytt hus! Etasjen har bare blitt brukt til oppbevaring , s det er mildt sagt kaos der. 2 hobbyrom, 1 gjesterom og et hovedsoverom skal lages til fr operasjonen om 20 dager. I dag har vi ordnet slik at det bare er pakke ut av eskene med hobbyting, s har jeg hobbyrom igjen etter 10 mneders venting! Hobbyen er terapi p veldig mange mter, s det vil hjelpe stort n nr jeg gr inn i en periode med mye vondt.

    Glede, ren glede!

  • Vrflelse!

    Sndag betyr sndagsvask her i hus! Den siste uken har det vrt nydelig vrlig vr i hovedstaden, s i dag har vi hentet frem hagemblene!
    Vi hper for alt i verden at fuglekvitter og nye spirer tyder p at snen har planer om ikke vende tilbake fr neste vinter.
    I dag blir det bare et enkelt bildedryss fra en herlig dag med dyrene i hagen.












  • Hils p Bob, 5 r

    Sol, fuglekvitter og vrtegn p alle kanter!
    I dag skulle jeg egentlig tatovere meg, men siden tegningen ikke var klar enda ble det utsatt til tirsdag.
    Vi fant derfor ut at vi heller skulle finne p noe annet morsomt, og valget ble Oslo Reptilpark!
    Nr sant skal sies s er jeg verken fan av slanger eller edderkopper, men det er bare en enda strre grunn til dra nettopp dit.
    Dessverre s fikk vi ikke se s mye som vi ville, for nr vi kom dit viste det seg at de holdt til i kjelleren og trappen ned dit var s bratt at det ikke var verdt ofre livet for, uansett hvor mange som hadde vrt med lftet. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville holde en slange fr jeg kom dit, s jeg spurte pent om det var mulig gjre det likevel, og det fikk jeg! Heldigvis (eller dessverre , jeg er usikker ) kom hun med en liten st en ved navn Bob p fem r.
    Bob var en st liten kar som oppfrte seg fint, s da gikk det egentlig helt greit!

    Den stakkars bilen min har samlet stv og skitt siden i sommer, s jeg kostet p den en skikkelig vask med polering og det hele etter turen til Oslo! Vi ryddet den litt inni og vasket litt, s var nesten s jeg flte jeg hadde ftt ny bil etterp. Med helt nydelig vr har det vrt helt fantastisk vre ute i dag. Jeg merker jeg virkelig trenger det.
    P mandag kommer endelig heisen opp til 2 etasje p plass her i huset, s da skal jeg endelig lage hobbyrom igjen!











  • Funksjonsfriskes tanker om seksualitet og funksjonsnedsettelser

    Hva tenker funksjonsfriske om seksualitet og funksjonsnedsettelser?


    Seksualitet er spennende, det er unikt og interessant, enten det er alene eller med en eller flere partnere.
    Nr noe er nytt og ukjent, kan det vre bde skummelt, spennende, interessant, og pirrende alt ettersom hva det er.Ingen mennesker er like og alle har forskjellige reaksjoner , behov .nsker og lyster.

    I Juni 2013 laget jeg en profil p et nettsted hvor man kan vre seg selv uansett hvordan man tenker eller hva man liker. Mlet mitt var finne ut hva funksjonsfriske mennesker egentlig tenker om seksualitet og funksjonsnedsettelser.

    Sprsmlet ld : Hva tenker du om sex og handikap?

    I 1,5 r har det rent inn med meldinger fra bde menn og kvinner i aldersgruppen 16-80 r. Svarene har vrt varierte, spennende, lrerike, overraskende og ikke minst reflekterte. Jeg som mange andre med funksjonsnedsettelser tenkte at det var mye negativitet rundt dette, men jeg kan utrolig nok telle p under 10 fingre hvor mange som har svart noe annet enn positivt. Jeg har ftt til sammen hundrevis av meldinger, kanskje mer.

    De vanligste svarene er Hvorfor spr du om det egentlig, det er vel ikke et problem?, Det er personen man er intim med som har noe si, ikke handikappet, og utfordringer er til for lses!





    Noen av de svarene jeg liker best er nr det tikker inn meldinger fra funksjonsfriske mennesker som har erfaring med vre seksuell med en person som har funksjonsnedsettelser. Veldig mange av dem sier at det har vrt en av de beste opplevelsene de har hatt fordi man m tenke annerledes og bruke fantasien.

    Menneskene jeg har pratet med har ogs vrt veldig nysgjerrige og har takket meg for at jeg har vrt pen og svart p det de har lurt p. Det er dessverre mye uvitenhet rundt dette, og de blir oppriktig takknemlig nr jeg kan svare p ting de gjerne har lurt p lenge.

    De fleste syns det hres spennende ut og noen rett slett tenner p det. Spesielt de som driver med Bdsm..BDSM er en utvidet forkortelse for sadomasochisme og str helt konkret for: Bondage & Discipline, Dominance& Submission, Sadism & Masochism. Det er rett slett en lek med roller og maktforskjeller.Det at en person er hjelpesls eller ikke kan gjre like mye motstand er derfor et pluss i leken.

    Etter alle meldingene og alle samtalene jeg har hatt om dette kan jeg konkludere med at det er veldig lite negativitet rundt det. Det er dessverre ikke et tema som blir snakket veldig mye om, og det gr fortsatt under det som er tabu.

    Det er mange som automatisk tror at andre tenker negativt om det, og nettopp derfor har jeg gjort dette. Ingen personer er like, ei heller funksjonsnedsettelser og kropper. Svarene jeg har ftt har vrt p generelt grunnlag.

    Under ser du noen av de siste svarene jeg har ftt.

    Mann 25:

    • Selvflgelig gr det ha sex om man er handikap. De er like mye sexlyste som andre. Ingen problem det :)

    Mann 42:

    • Jeg tenker vel det at har du frst mtt en som ser forbi det at du sitter i rullestol, s er det meste mulig.

    Mann 21:

    • tenker ganske enkelt at finner man noen man blir glad i er det p tross av handikapp og utsenende eller vekt elelr hva det mtte vre :) har aldri hatt sex med noen som har vrt handikappet men er ikke en veldig seksull person snn i utgangspuktet :P men jeg tror hadde jeg funnet en/ei som var handikappet eller noe snnt s hadde ikke det brydd meg detgrann, jeg blir liksom tent av mennesket og personligheten ikke ndvendigvis utseende/ handikapp...

    Mann 34:

    • Hei! Litt svar ang det du lurer p i teksta, har endel erfaring med sex med jente i rullestol, du er jo ikke en annen person for at du er blitt s (u)heldig og havnet i rullestol, man m da bruke fantasien og hjelpemidler, sexhuske hjalp oss veldi, da fikk vi mye variasjon i sex. Oral sex var heller ikke no problem, brukte ogs sexmbler sp vi fikk drevet med doggy og anal p tilnrmet normal mte. Bdsm var heller ikke no problem for oss! Ja dette krever endel av mannen fysisk men det er s verdt det!

    Dame 31:

    • Skulle det vre et hinder? Kan ikke forestille meg det, s lenge begge nyter sex s er det vel bare kjre p :) Sikkert veldig spennende vil jeg tro :)

    Mann 35:

    • Sex og handikap er ikke noe problem. Det er personen som en er sammen med dens personlighet som teller og ikke handikappet, det er bonuset

    Dame 28:

    • Sex and handicap, certainly there is no boundary when it comes to making love!!
      it is purely mental block on the physical disability or looks or features

    Mann 35:

    • Har kun veldig grunnleggende erfaring med sex hvor partner er i en rullestol, men det var kanskje min beste opplevelse s langt.

    Ingen personer er like, ei heller funksjonsnedsettelser og kropper. Svarene jeg har ftt har vrt p generelt grunnlag.

  • Ut p tur, aldri sur :)

    I dag er det 30 dager igjen til frste operasjon, og jeg gruer meg bare mer for hver dag som gr.
    Forrige helg dro vi til Kongsberg for beske familien til Glenn, og denne helgen har jeg vrt i Trondheim p jentetur med assistentene.
    Helgebesket i Kongsberg var utrolig koselig, og vi fikk ogs med oss en liten bit av et tivoli frste kvelden vi kom dit!

    P torsdag satt vi oss i fullpakket bil og kjrte av grde til Trondheim. Klokken 21.00 kunne jeg prise meg lykkelig over ha truffet hotellsengen. Samme kvelden fikk jeg besk av en av de gamle assistentene mine fra Stavanger som n studerer der. Vi skravlet i en god stund og det var uendelig godt se henne igjen. Forholdene mellom assistent og arbeidsleder er virkelig helt unikt. Gjensynsglede til de 1000! Et bilde sier mer enn 1000 ord:



    Det har vrt et par velfortjente og ikke minst hyst ndvendige dager i Trondheim. Jeg har virkelig storkost meg og hadde nesten ikke lyst dra. Det aller beste med helgen er at jeg ikke har tatt en eneste smertestillende tablett og har hatt en helt fantastisk kropp i et par dager. Det var derfor stor bummer nr jeg kom hjem og fikk sterke smerter etter bare en time i egen seng.

    Det er mange som reagerer p at jeg har kjrt s mange langturer de siste rene, men for meg er det ikke annet enn utrolig gy. Jeg har helt siden jeg var liten vrt godt vant med sitte lenge i bil. Jeg syns det er en helt egen sjarm med det. For ikke snakke om hvor utrolig god kjretrening det er! P de snart 3 rene jeg har vrt sjfr, 1 r som elev og 2 r med lappen, har jeg lagt 25 000 km bak meg. Mesteparten av det har vrt langturer. Jeg har kjrt mange turer tur-retur Stavanger-Oslo, flere ganger til Sverige, og Stavanger -Bergen, Oslo-lesund, og n Oslo-Trondheim. P helgens tur kjrte vi over Dovrefjell i strlende sol. Nydelig var det!






  • Oslotur og ny tatovering

    Mission "gjre mest mulig fr operasjonen" er i gang!

    I dag tok vi turen til et tatoveringsstudio i Oslo for planlegge min neste tatovering. Tatoveringen skal dekke over to jeg tok nr jeg var 16 r (min frste) og 21 r. Begge ble tatt i ren spontanitet, s det skal bli godt dekke over de med noe som er mer planlagt og mer min stil. 12 mars har jeg frste tatoveringstime!

    Videre denne uken blir det besk, pfylling av backlofenpumpen og kongsbergtur til helgen.

  • Jeg er redd.

    Jeg er redd.

    Ikke bare litt redd, men kjemperedd, livredd.

    Nr jeg tenker tilbake p alt jeg har vrt gjennom fra start til slutt, s er det mange ting som str hyt p listen over ting som har vrt ubehagelig og skremmende.Ulykken, operasjoner, opptrening, P ett eller annet punkt slutter man bli redd fordi man har vrt gjennom s mye fr. Etter 6 r hadde jeg virkelig trodd at jeg var ferdig med slike store ting, men n viser det seg atjeg skal gjennom det som for meg kommer til vre det verste hittil.

    Jeg har hele tiden vrt opptatt av at jeg skal vre s "normal" som mulig. Ikke det at jeg er unormal p noen mte, men jeg har hatt store nsker om bevare kroppen s naturlig som mulig, uten for mye modifisering eller forandringer. Jeg har alltid hatt problemer med mitt eget selvbilde, og det ble langt i fra bedre nr jeg ble lam. Jeg har alltid vrt "stor", men n har jeg endelig klart g ned i vekt og er fornyd med hvordan jeg ser ut. Jeg er p et punkt hvor selvtilliten min er p topp i forhold til hva denvar fr,,og jeg kan ikke f beskrevet godt nok hvor deilig den flelsen er.

    Om en mned skal jeg gjennom frste steg i en prosess som dessverre kommer til delegge det. Det at jeg om noen mneder skal ha utlagt tarm og nytt blresystem fr meg til grsse. Jeg sitter med en ubeskrivelig flelse av smertelig uro som ikke vil bort. Jeg vet at lsningen er det beste for meg, men jeg sliter med godta det.

    Ved tidligere operasjoner har jeg ikke vrt bekymret, men denne gangen vet jeg ikke hva jeg gr til og hva resultatet blir. Jeg gruer meg til sovne p operasjonsbordet .- og senere vkne med 5 store operasjonsarr. Jeg eraltfor klar over at den frste tiden kommer til vre veldig vanskelig bde for hode og kropp , noe som gjr at jeg gruer meg ekstra mye. Tanken p at jeg skal g gjennom en enda strre operasjon bare mneder etter den frste kan jeg ikke tillate meg selv tenke p.

    Jeg har en mned igjen som meg , -hvordan jeg kjenner meg, og jeg kommer til gjre det beste jeg kan ut av det.

    Jeg har folk som er glad i meg og som er der for meg, men jeg kan med hnden p hjertet si at jeg samtidig aldri har flt meg s alene om noe som n.Jeg er sliten, emosjonell og jeg som vanligvis er en rolig sjel som tar alt veldig kuli,- reagerer sterkt p ting jeg ikke kunne brydd meg mindre om fr. Jeg fr daglig flere knekk hvor jeg reagerer p noe eller blir s emosjonell at jeg tyr til trene. Det er uvant og ekkelt, rett og slett.

    Livredd..

  • Vr i luften!

    God sndag!

    I dag vknet jeg til strlende sol og bl himmel s langt yet kunne se. Det frste jeg gjorde nr jeg hadde satt meg i rullestolen var trille rett ut i frisk luft. Snen og isen har forsvunnet i rekordfart de siste dagene, til min store glede! Fuglene kvitrer og det er nesten s man kan ta og fle p vrflelsen.

    For noen dager siden fikk jeg vite at jeg skal ha frste operasjon 9 April. Da skal jeg ha full bukplastikk for fjerne overfldig hud etter vekttapet, og de skal flytte og bytte baklofenpumpen jeg har i magen. Dette gjres for gjre klart til neste operasjon , som blir utlagt tarm og urostomi. Neste operasjon gjres 3-4 mneder etter den frste slik at magen og arrene fr gro.

    Jeg er smertelig klar over at det neste halve ret (++) kommer til bli veldig vanskelig. Smerter, sykehusopphold, arr, mye sengeliggende og garantert en ekstremt stor dose rastlshet.Derforhar jeggjort det til mitt ml gjre s mye som mulig fr den tid. Neste helg skal vi derfor til Kongsberg, og helgen etter det drar jeg med meg to assistenter til Trondheim. Jeg har aldri vrt i Trondheim fr, utenom to uker etter ulykken nr jeg l i koma, men da s jeg ikke stort mer enn baksiden av yelokkene mine. Jeg gleder meg til roadtrip med jentene mine, falsk synging ogmye moro!

    Etter en tur ut i garasjen i dag fant jeg ut at det var p tide grave frem stbordet. En god dose latskap har gjort at jeg ikke har brukt det siden vi flyttet hit. I dag har jeg sttt p beina for frste gang p 8 mneder. Fles utrolig deilig!




  • Man er rutinert pasient nr..

    Som ryggmargsskadd og rullestolbruker har jeg en kropp som naturlig nok trenger ekstra vedlikehold. Det innebrer mange sykehusbesk -og opphold.
    Til slutt blir man s vant med det at man begynner gjre ting p ren rutine.

    Man er rutinert pasient nr..

    • Man forteller de som skal ta blodprve hvilke rer som er best og hvilken nl de skal bruke
    • Over halvparten av det man har pakket med seg er en eller annen slags underholdning man kan kose seg med nr ingenting skjer (85% av tiden med andre ord)
    • Man kan utstyret bedre enn de som jobber der
    • Man vet nyaktig nr det er pause og vaktskifte
    • Man kan alle de medisinske store ordene som legene bruker, og de blir overrasket nr man faktisk svarer istedenfor se ut som et sprsmlstegn.
    • Svarene kommer fr man har ftt sprsmlene
    • Man fjerner venefloner selv
    • Man setter spryter selv
    • Man er p hils med bde leger,sykepleiere, ambulansearbeidere, vaktmestere, pasienttransport, resepsjonister og gudene vet hvem
    • Det frste man gjr er bestille alternativ mat fra kjkkenet pga allergier
    • Man fr beskjed om at "legen kommer snart", og blir positivt overrasket nr han kommer to timer senere.
    • Man slutter ta med underty fordi man fr der.
    • Man avbryter narkoselegen min i forklaringen p hva som skal gjres ogfullfrer det selv.
    • Man kan lese rntgenbilder selv
    • Har s stor kunnskap om sin egen kropp at man forteller legene hva som er galt fr de har ftt tid til sette en diagnose
    • Man blir lykkelig nr man fr en student fordi det alltid er like gy lure de trill rundt
    • Man m fortelle de ansatte hvor p avdelingen ting ligger


    "Du m bruke butterflynlen p meg, det er det eneste som funker"

    Standard setning fra meg p sykehuset nr jeg skal ta blodprver .

  • Svipptur til Sverige

    En av de store fordelene med bo i Oslo er at det er veldig enkelt ta en svipptur til Sverige! :D

    Det endte med 14 esker med Capri sonne , et hav av poser og to slitne frkner , men ellers var det en topp dag!:)



  • Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker


    Gratis blogg
    bilde



    hits