Cilejentii

Hei lesere! :D

I mandag var jeg på sykehuset for å fylle på pumpen jeg har i magen med medisin, som jeg gjør hver sjette uke. Det var også på tide å veie seg igjen , så jeg gjorde det i samme slengen. 

Jeg har lenge slitt med at jeg ikke klarer å stoppe vektnedgangen, så når vekten veide 2,2 kg mer enn for tre uker siden var jeg mildt sagt overlykkelig! Nå kan jeg senke skuldrene og heller fokusere på å spise enn å bekymre meg. Så lenge jeg holder meg stabilt istedenfor å gå mer ned er jeg fornøyd !

I går var jeg hos legen for sjekk, som jeg gjør ca en gang i måneden. Alt såg veldig bra ut, helt til legen målte blodtrykket mitt til 90/45, som er mye lavere enn det jeg bruker å ha. Jeg har alltid lavt, men nå sa legen av jeg virkelig ikke kunne gå særlig mye lavere. Jeg fikk beskjed om å spise mer salt, og  han sa at jeg burde stå mer. Jeg har ikke brukt ståbordet mitt på over et år! Det første vi gjorde i dag tidlig var dermed å finne frem bordet. Legen sa jeg måtte passe på å ha noen i nærheten i tilfelle jeg besvimte. Vi tok det derfor veldig rolig . Resultatet ble veldig bra! Jeg kunne kjenne at kroppen hadde godt av det. Når jeg satt meg ned igjen derimot, kunne jeg forstå hvorfor jeg har så utrolig vondt i ribbeina. Når jeg sitter presser de innover på det som finnes der. 

Enkelte dager er jeg ekstremt spontan, sånn jeg må gjøre ett eller annet sprøtt eller nytt.  For et par dager siden reiste jeg til Sandnes , og kom tilbake med ny piercing i øret!
Det kjekkeste med å være spontan, er når jeg finner ut at jeg SKAL klare noe. Staheten kicker inn og nekter å skru seg av før jeg har gjort det jeg vil. Etter å ha stått og vært på butikken i dag fant jeg ut at jeg ville sitte i sofaen, noe jeg aldri gjør. Leah som egentlig ikke har lov til å være i sofaen hoppet oppi og la seg inntil meg:)! Jeg får ikke være så nær henne til vanlig, så det var igrunn helt greit.¨:)
Jeg får som oftest hjelp til å forflytte meg når det er høydeforskjell på stolen og det jeg sitter på. Å flytte seg til sofaen er null problem, men tilbake er litt som å klatre uten bein som fungerer.  Jeg sa til assistenten at jeg skulle klare det likevel, og det gjorde jeg! Det høres gjerne ut som en bagatell for alle andre, men for meg er det alltid like stort å klare noe jeg ikke har klart før.

Bilder følger under :)

Jeg kan ikke veie meg på en vanlig vekt siden jeg ikke kan gå, så da må jeg gjøre det på en stolvekt. Det gjøres ved at jeg først veier meg og rullestolen på en vekt som har plass til hele stolen.Deretter flytter jeg meg over i en vanlig stol mens assistenten veier bare stolen. Et regnestykke senere vet vi hvor mye jeg veier.

Vi tok det sakte og gradvis slik at jeg ikke besvimte på vei opp. :)

 

Dager som dette, når jeg klarer / gjør ting jeg ikke normal gjør, er utrolig herlig for meg.

Håper dere har hatt en fin dag  også!