Et uheldig møte med gulvet (Cilejentii)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Et uheldig møte med gulvet

Det som er så fint med livet, er  at man ikke kan vite hva som skjer fra dg tilf dag.

I dag dro jeg til tannlegen med assistent på slep. Ingen liker tannlegen, meg inkludert. Jeg er alltid litt nervøs når jeg skal til tannlegen, fordi jeg ikke aner hvor vondt jeg vil ha det i etterkant.
Heldigvis har jeg verdens beste tannlege som virkelig kan å ta  vare på pasintene sine.  På tapeten i dag sto det trekking av visdomstann. Ikke noe jeg har gledet meg til med andre ord.
   Overraskende nok trillet jeg ut en halv time senere og en smule mindre vis.  Bedøvelsen har gått ut for evigheter siden, men jeg kjenner fortsatt absolutt ingenting. 



Men det stoppet ikke der!  På vei opp rampen hjemme sier jeg til assistenten at det er mye lettere å rulle fremover opp bakker med den nye stolen, på grunn av god stabilitet.Det første jeg gjør i det jeg kommer inn døren er å rulle bort til peisen for å få fyr i den. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte det, men plutselig lå jeg helt lamslått (høhø) på gulvet og lurte på hvordan jeg hadde klart å komme meg ned dit.   I og med at jeg ikke kjenner om noe er galt i kroppen min er det veldig viktig at jeg går over alt og passer på at ingenting er brukket osv. Assistenten hjalp meg med dette. 

Men hva gjør man når man ligger der paddeflat på gulvet og ikke har en sjans til å komme seg opp igjen på egen hånd?  I kjent stil begynte jeg å le å ba assistenten ta bilde, det er jo ikke ofte jeg ligger på gulvet helt uten grunn!  Man må se på det positive, jeg fikk i det minste testet kvaliteten på gulvet. Kan ikke si annet enn at det funker, dog litt hardt. Tror kanskje jeg snakket litt for tidlig om at stabiliteten på stolen var så bra, jeg klarte ihvertfall fint å motbevise det.


Jeg har ihvertfall fått konstantert at jeg ikke hadde fungert som sirkusartist, da jeg tydeligvis ikke er den beste akrobaten. Ikke kan jeg fly heller, og ihvertfall ikke gå. 
Jeg er derimot meget imponert over meg selv som klarte 1783 dager som rullestolbruker før jeg falt ut av stolen for første gang. 
Om dere lurte på hvorfor jeg ligger så nært peisen så har det den enkle forklaringen at jeg rett å slett elsker den og ikke får nok av den. 

 

Det er forresten ikke lov å le av stilen min (sokkene), jeg bor på nordpolen, jeg må gjøre noe for å holde på varmen.

 




  • Skriv en ny kommentar

    hits