Nyskadet- den vanskelige tiden (Cilejentii)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Nyskadet- den vanskelige tiden

For rundt 40 minutter siden fikk jeg plutselig or meg at jeg måtte google "Paraplegiker". ( En paraplegiker er en person som har skade på ryggmargen under halsdelen, tetraplegiker er over )
Jeg fikk opp mye bilder, blant annet et bilde av Carine Ødegaard. Bildet førte til en artikkel om henne som  hadde link til bloggen hennes.  

http://plutseligrullestol.blogg.no/

Hun ble skadet i fjor sommer og har en litt høyere skade enn meg. Likevel sliter vi med mye av de samme tingene. Carine er fortsatt nyskadet og har mye å lære i årene som kommer. Utfordringene står i kø, både fysisk og psykisk. Jeg følte ikke at tiden som nyskadet var ferdig før det hadde gått 5 år, og jeg er fortsatt ikke utlært.

På bloggen hennes og i artikkelen står det at hun har vært lenge på sykehus og på opptrening. Det tok 7 måneder før jeg kom helt ut av opptreningen. Når jeg forteller dette til andre får jeg alltid samme reaksjon :  "huffda, det kan ikke ha vært kjekt å være på sykehus så lenge!"

Det er helt sant. Det er som man sier, borte bra men hjemme best. Det å være tvunget til å være borte fra det man kaller hjemme over så lang tid er alt annet enn kjekt. Men er det det som er verst?
Jeg tror ikke det er mange som forstår  hvor mye en nyskadd person må gjennom før man i det hele tatt kan tenke på å komme til noe som kan kalles hjemme.

Under har jeg skrevet i stikkord hvordan de forskjellige stadiene er etter at man blir skadet..Jeg kan love deg at det er mange av punktene du ikke har tenkt på.

Skadetidspunkt

  • Undersøkelser av hele kroppen. 
  • Uendelig med inntrykk. 
  • Følelsesmessig berg og dalbane 
  • Smerter
  • Ukjente mennesker
  • Føle seg hjelpesløs
  • Redsel
  • Uvisshet
  • Spørsmålskaos
  • Tankekaos 
  • Diagnose(r)
  • Forvirrelse
  • Sorg
  • Miste verdigheten
  • Operasjoner
  • Støtte

 

I det øyeblikket kroppen blir skadet snur hele verden seg opp - ned på sekundet. Alt som en gang var enkelt og normalt er plutselig så vanskelig at man nesten ikke ser lyset i enden av tunellen.
Man blir fratatt kontrollen over kroppen og kan ikke gjøre noe annet enn å bare ligge der og stole på at menneskene rundt deg vet hva de skal gjøre for at du skal ha det best mulig. Du har et tonn med spørsmål, du er redd, føler deg mer hjelpesløs enn noen gang. Forvirrelsen står deg opp etter ørene samtidig som det er mange inntrykk som vil ha plass i deg . Det er helt umulig å tenke klart. 
Smertene skjærer i deg fra alle kanter og det som føles som et helt lass med mennesker gjør ting med deg uten at du får forklaring på hvordan og hvorfor. DU må kanskje gjennom både omfattende undersøkelser og operasjoner for at legene skal vite eksakt hva som er galt med deg og hva som kan gjøre ting bedre for deg. Følelsesmessig er du både høyt og lavt og det at du mister verdigheten på så mange måter er mildt sagt forferdelig. Påkjenningen kroppen får er massiv. Ikke bare på grunn av skadene , men også for alt som blir gjort med den etterpå.Hver skade er forskjellig , så alt som er skrevet over kan skje både i løpet av timer, og uker . For meg skjedde alt dette på en og samme dag.

 
(Hånden min en måned etter skaden og operasjon)

Opptreningen

  • Mestring
  • Lære alt på nytt
    - Hvordan : kle på seg, gå på do, lage sin egen mat, forflyttning, sitte i rullestol og mye mer
  • Styrke
  • Stahet/bestemt
  • Viljestyrke
  •  Stolthet
  • Lykke 
  • Lærevillig                
  • Trening
    -Balansetrening, muskeltrening, styrketrening, forflyttningstrening, ståtrening, tøying , bassengtrening, med mer
  • Lære å kjenne kroppen på nytt
    -hvordan kroppen fungerer, toalettbesøk, spasmer, tolke signaler kroppen gir, passe på trykksår og at man ikke skader seg selv
  •   Kroppen leges fortsatt
  • Begynne tenke på neste steg
  • Søknader
  • Tilpassing og utprøving av hjelpemidler
  • Vurdering av hjelpebehov

Du har fått en diagnose, du vet at det bare er deg selv det står på fra nå av. DU må kjempe, trene, arbeide deg opp til å bli så god som  mulig. Hindringene står i kø og vil bryte deg ned. Du må være lærevillig, sta , viljestyrken må settes på max. Alt som skjer fremover kommer til  å være helt nytt og ukjent.  Informasjonen blir kastet på deg. For å få kroppen så god som mulig er det også viktig å vite mest mulig om hvordan den fungerer etter at du ble skadet. Det føles nesten som å være tilbake på skolebenken igjen, bare at lærestoffet er livsviktig.. Det som derimot er utrolig fint i denne prosessen er den vanvittige mestringsfølelsen og stoltheten som skyller over deg når du får til noe du ikke trodde du kom til å klare. Forbauselse og ren lykke vil slå deg gang på gang.  
Trening er en vesentlig del av denne prosessen. Kroppen skal trenes opp igjen etter å ha vært gjennom påkjenning etter påkjenning. Ståtrening (i stativ),bassengtrening, tøying og bøying, styrketrening, you name it.  Det er slitsomt, tungt og vondt. Når det begynner  å nærme seg slutten av oppholdet må du begynne å tenke på hva man skal gjøre når du kommer hjem
Sliten, er et godt samlebegrep på dette avsnittet. 

(Bildet viser første gang jeg satt i normal bil igjen etter at jeg ble lam, Fysioterapauten sa det var for tidlig, jeg motbeviste henne. 
Mestringsfølelsen har aldri vært så stor som den gangen) 

Komme hjem

  • Tilpasse bolig
    - Ramper, kjøkkentilpassing, baderomstilgjengelighet, terskler og dørbredde, spesialseng/madrass, småhjelpemidler
  • Hjelp og assistansebehov
  • Jobb og utdanning
  • Førerkort
  • Overgang fra sykehus til eget hjem
  • Bo alene eller sammen med noen?
  • Komme seg ut
  • Venner og familie
  •  Likemann
  • LIVET

 

Tiden går sakte når man er midt i de to første periodene, men plutselig har månedene gått og det er tid for den siste perioden - resten av livet ditt. På ett eller annet tidspunkt vil det gå opp for deg at dette er varig. Man skal tilbake til livet, man skal leve på en helt annen måte enn før. 
Søknader skal skrives, utprøvinger og tilpasninger må gjennomføres. Hodet er fylt til randen med ting som må tenkes på. Kan du dra hjem til din tidligere bolig eller må du finne noe nytt? Hvilke løsninger må til for at du skal klare deg best mulig? trenger du hjelp, isåfall hvor mye/ ofte og av hvem? Skal du jobbe eller studere,? Det du har øvd på i så lang tid blir plutselig til virkeligheten.
Gjennom alt dette er det EKSTREMT viktig å ha noen å prate med. Hvem som helst egentlig, men kanskje aller mest noen som vet hvordan det er å gå gjennom det du har gått gjennom .
Kroppen er ikke det den en gang var og man kan ikke leve etter hva den var før. Forhold, sex, barn,? Mye er fortsatt uvisst, og du kommer til å ha mange tanker.
LIVET, starter  på nytt og det er bare DU  som kan gjøre det beste ut av det.


Er du en av oss som har gått gjennom dette skal du være STOLT av deg selv!

Når jeg leser gjennom det jeg nettopp har skrevet er jeg stolt over at jeg klarte meg så bra gjennom hele prosessen.  

Hva tenker du når du leser dette?
                                                                                                                                           

 


  • 19.04.2014 kl.13:29
    Et nydelig, kunnskapsrikt og svært reflektert innlegg!


    Skriv en ny kommentar

    hits