Cilejentii

På de 19 årene jeg hadde en kropp som fungerte normalt hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kom til å leve resten av livet rullendes rundt i en stol.
Hadde du fortalt meg at jeg kom til å si følgende setninger på daglig basis, hadde jeg trodd det hadde rablet for deg.

1.Vent litt, jeg skal bare skylle nyren min først.( fra i sommer når jeg hadde dren i nyren som måtte skylles)

2.Se! Nå har jeg drukket så mye at tisset mitt er helt blankt. (mens jeg stolt  peker på kateterslangen og gliser fra øre til øre)

3. Jeg skal fylle på pumpen i magen min   ( jeg er egentlig halvt menneske, halvt robot )

4.Hør! Magen min piper! (Når pumpen nesten er tom går alarmen, ett pip i timen. Som jeg sa, robot)

5.Det er bare metallet som knirker. (Hånden min rister , og det føles ut som det "knirker" inni håndleddet på grunn av metall)

6.Kan du flytte på foten min? (Latskapen lenge leve)

7.Ikke legg deg på urinposen min. ( Ikke enkelt å sove ved siden av meg gitt)

8.Fordelen er at jeg ikke kjenner noe (Hver gang jeg skader kroppen ved kjøre i veggen eller lignende)

9.Jeg kan også skrive navnet mitt i snøen, akkurat som guttene! ( Nei, jeg har ikke prøvd, og kommer heller aldri til å gjøre det., men jeg kan!)

10.Kan du heise meg opp fra gulvet? (Når jeg faller på gulvet og  må heises opp igjen med personløfteren)

11.Magen min tikker, vil du høre ? (alle blir like skeptisk hver gang, men overraskelsen stor når de finner ut at det faktisk stemmer. Robot!)

12.AU! Neida, jeg bare tuller. Jeg kjenner ingenting. ( Sykehus, blodprøver, studenter <3)

13. Kan du gi meg en dytt slik at jeg kommer over kanten ?  (rallykjøring med litt hjelp)

Hverdagsunderholdning kaller jeg det !

I dag har jeg vært på sykehuset  for å fylle på pumpen min ( <.--- enda et godt eksempel). Jeg er evig glad for at jeg har bil, for det hadde vært et evig ork om jeg og Bjartleif ( rullestolen), skulle brukt kollektivtrafikken i Oslo. Påfyllingen ble vanskelig som sist. Overflødig hud og en pumpe som leker gjemsel er ikke en god kombinasjon , til legens store frustrasjon.  Jeg tror nesten at hun gleder seg mer til at pumpen min skal flyttes enn det jeg gjør.  Jeg måtte igjen gjøre som sist å øke dosen enda mer, (9%), så nå er dosen min 1300 mikrogram i døgnet.Det begynner å bli latterlig høyt!

Dagens selfie av magen.

Og dagens selfie av rullestoljenta

Ha en fortsatt fin dag!