Varme, min beste venn, (og fiende) (Cilejentii)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Varme, min beste venn, (og fiende)

Om det er en ting folk vet om meg, så er det at jeg er en skikkelig kald person. Med det mener jeg ikke personligheten, men kroppen.
   Før ulykken var jeg håpløs. Jeg visste så vidt hva en jakke var på vinteren, og jeg fikk hele tiden påpek om at jeg måtte kle på meg eller  ende opp med å bli syk.
Nå derimot er det en helt annen historie. Man finner ikke meg utendørs uten tjukke lag med klær og ull, skjerf, lue og hansker.  På sommeren kan jeg bare glemme å bli brun, med mindre det er over 25 grader ute. Bare en liten bris kan få meg til  å hutre.

Varmeflasken er min beste venn og det er sjelden de ikke blir brukt. På det aller varmeste om sommeren kan jeg til nød klare meg uten, men ellers er det fast inventar så nær meg som mulig. Grunnen er fordi jeg ikke har muskler i kroppen som en normal fungerende person har, og dermed er det ingenting som holder meg varm. Jeg sliter spesielt etter å ha spist. Da bruker kroppen all energi på å fordøye maten og ingenting på å holde meg varm. Jeg blir kald omtrent øyeblikkelig etter at maten er spist opp.

Problemet med å ha et stort behov for varme og det å ha en kropp uten følelse på store deler av kroppen, er at det ofte er lett å brenne seg.
I det siste har overarmene og brystkassen min blitt veldig rød når jeg har dusjet. Det varme vannet får huden min til å reagere og gjør at huden gløder. Grunnen til dette fant jeg ut først nå, etter at jeg tok vekk en  varmeflaskene  fra overarmen min.

Jeg må ha skadet huden etter år med varme flasker som har lagt på armer og brystkasse. Det er ikke før i det siste jeg har merket hvor ille det blir når huden min blir utsatt for varme. Til tross for at vi har kokende vann i flaskene (blandet med varmt vann), blir det ikke varmt nok for meg og jeg merker ikke at jeg brenner huden. I går fant jeg en vannblemme etter at huden har blitt utsatt for varme.

 

Noen år tilbake klarte jeg å miste en nykokt boil-in-bag pose på låret som lagde andregrads forbrenning på et lite område. Jeg kjente ikke at jeg ble brent, men kroppen reagerte med ekstreme spasmer som holdt på å kaste meg ut av stolen.
For en måneds tid tilbake skulle jeg stryke skjorten til Glenn og hadde et lite ministrykebrett på fanget. Det har jeg gjort før og det har aldri vært noe problem, men denne gangen lå det feil. Jeg endte dermed opp med å stryke både skjorte, strykebrett og meg selv gjennom strykebrettet, som igjen ga masseive spasmer. Jeg skjønte det først etter å ha gjort det 4-5 ganger. Resultatet ble igjen 2 gradsforbrenning.

Det er ikke allitd like lett å passe på en kropp som ikke har normale funksjoner.

Det ser ut som jeg må passe litt mer på varme fremover  om jeg ikke vil ende opp med flere arr og sår :(

 


  • Britt

    27.10.2014 kl.18:18
    Beklager, men syns det var så moro å høre flere som fryser etter å ha spist. Jeg er også rullestolbruker, lam fra brystet og ned. Det er nesten så jeg gruer meg til å spise. Til og med 3 ruter av melkesjokolade fryser jeg av. Jeg har lagt merke til at desto sunnere maten er, jo greiere går det. Salat er gull, som om kroppen ikke trenger å jobbe for mye med det. Men middag eller sjokolade eller boller eller suppe.. eller, you name it. Egentlig skulle jeg vært slank som bare rakkarn, men man tenker ikke på frysinga etter maten når man er sulten ;-)

    har du prøvd hvete pute (usikker på om det er hvete, men noe i den kategorien) som man får kjøpt hos Life å helsekost å greier. Det er min "must" etter mat, sjøl om nakken blir veldig rød. Men den varmer godt og holder nakken myk ;-)

    ha en strålende dag :-)
    04.11.2014 kl.15:09
    Britt: Hehe, morsom å se at det er flere i samme båt! Jeg har ikke prøvd hvetepute nei, men jeg har alt annet som kan kalles varmt. Varmelaken, varmeteppe, varmepute, varme til nakken , varmehansker, varmeskjerf, varmeflasker og gudene vet hva annet som er varmt :P Utrolig slitsomt i lengden!


    Skriv en ny kommentar

    hits