Jeg er redd. (Cilejentii)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Jeg er redd.

Jeg er redd.

Ikke bare litt redd, men kjemperedd, livredd.

Når jeg tenker tilbake på alt jeg har vært gjennom fra start til slutt, så er det mange ting som står høyt på listen over ting som har vært ubehagelig og skremmende. Ulykken, operasjoner, opptrening, På ett eller annet punkt slutter man å bli redd fordi  man har vært gjennom så mye før. Etter 6 år hadde jeg virkelig trodd at jeg var ferdig med slike store ting, men nå viser det seg at jeg skal gjennom det som for meg kommer til å være det verste hittil.

Jeg har hele tiden vært opptatt av at jeg skal være så "normal" som mulig. Ikke det at jeg er unormal på noen måte, men jeg har hatt store ønsker om å bevare kroppen så naturlig som mulig, uten for mye modifisering eller forandringer. Jeg har alltid hatt problemer med mitt eget selvbilde, og det ble langt i fra bedre når jeg ble lam. Jeg har alltid vært "stor", men nå har jeg endelig klart å gå ned i vekt og er fornøyd med hvordan jeg ser ut.  Jeg er på et punkt hvor selvtilliten min er på topp i forhold til hva den var før,,og jeg kan ikke få beskrevet godt nok hvor deilig den følelsen er.

Om en måned skal jeg gjennom første steg i en prosess som dessverre kommer til å ødelegge det.  Det at jeg om noen måneder skal ha utlagt tarm og nytt blæresystem får meg til å grøsse. Jeg sitter med en ubeskrivelig følelse av smertelig uro som ikke vil bort. Jeg vet at løsningen er det beste for meg, men jeg sliter med å godta det.

Ved tidligere operasjoner har jeg ikke vært bekymret, men denne gangen vet jeg ikke hva jeg går til og hva resultatet blir. Jeg gruer meg til å sovne på operasjonsbordet .- og senere våkne med 5 store operasjonsarr.  Jeg er altfor klar over at den første tiden kommer til å være veldig vanskelig både for hode og kropp , noe som gjør at jeg gruer meg ekstra mye. Tanken på at jeg skal gå gjennom en enda større operasjon bare måneder etter den første kan jeg ikke tillate meg selv å tenke på.

Jeg har en måned igjen som meg , -hvordan jeg kjenner meg, og jeg kommer til å gjøre det beste jeg kan ut av det.

Jeg har folk som er glad i meg og som er der for meg, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg samtidig aldri har følt meg så alene om noe som nå.Jeg er sliten, emosjonell og jeg som vanligvis er en rolig sjel som tar alt veldig kuli,- reagerer sterkt på ting jeg ikke kunne brydd meg mindre om før. Jeg får daglig flere knekk hvor jeg reagerer på noe eller blir så emosjonell at jeg tyr til tårene. Det er uvant og ekkelt, rett og slett.

Livredd..


  • Britt

    24.02.2015 kl.06:29
    Huff, slitsomt å grue seg sånn. Masse lykke til. Det kommer til å bli helt topp ;-)
    24.02.2015 kl.10:02
    Uff...føler med deg, det er ikke greit å være redd :-( Men det kommer til å gå fint og du får det vel bedre med utlagt tarm kanskje?

    Lykke til :-)
    24.02.2015 kl.13:09
    Jeg tror du kommer til å få det veldig bra etterhvert. Har selv blindtarmstomi og ville virkelig ikke ha det når jeg ble tilbudt det, men ble fort vant til det. Ikke gru deg unødvendig for det vil nok bare hjelpe deg til et bedre liv og bedre hverdag. Du klarer dette helt sikkert! <3
    24.02.2015 kl.21:09
    Jeg kan se hvorfor du er redd. Det hadde jeg selv vært. Men jeg tror du kommer til å takle det! Du har taklet så mye som man tenker man aldri ville klart å takle selv, og akkurat sånn tror jeg det blir denne gangen også! Har du lest om Ingrid Anette Hoff Melkersen? Kanskje dette kan gi deg trøst: http://www.nrk.no/trondelag/stomi-stoppet-ikke-modellkarrieren-1.8329567
    25.02.2015 kl.02:29
    Sandra - mental helse og personlig utvikling: hei du! Jeg vil nok takle det, men det er vanvittig mye å forholde seg til. Har lest om henne ja :) jeg har selv valgt å få stomien , så jeg vet jeg kommer til å bli fornøyd , men det er.. Mye:/

    Anne

    25.02.2015 kl.17:19
    Forstår dig. Jeg har en medfødt rygmarvsskade og en stomi vil nok også være den bedste løsning for mig, men jeg synes det er et stort skridt. Jeg føler mig ikke klar til det. Synes det er sejt, at du har taget beslutningen om at få det lavet. Håber du bliver glad for det.
    25.02.2015 kl.17:36
    Anne: Skjønner at du syns det er skremmende! Jeg hadde nok ikke tatt det valget hadde det ikke vært for at jeg rett å slett må:/
    08.02.2016 kl.08:22
    :-)


    Skriv en ny kommentar

    hits