Vivalrus-blogging fra sykesengen (Cilejentii)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Vivalrus-blogging fra sykesengen

21 mai ble jeg operert for å fjerne overflødig hud på magen og for å bytte backlofenpumpe. En av kirurgene klarte å kutte kateteret som skulle festes til den nye pumpen, så den fikk de ikke byttet.22 mai ble jeg kastet tilbake på bordet med stor blødning i magen etter operasjonen dagen etter. I to uker etterpå hadde jeg dren i magen for å få ut sårvæsken fra magen.. Det ene ble fjernet fordi det ikke kom noe på det, men det andre kunne det komme opp til 800 ml på et døgn og ingen skjønte hvorfor. Det ble til slutt bestemt at vi skulle ta ut drenet for å se om det  var det som trigget det til å komme så mye væske. Resultatet ble heller at magen fylte seg med væske som måtte tappes nesten daglig fordi det ble så høyt press i magen. Etter bukplastikk der man fjerner hud skal man ha på seg et brokkbind, eller et såkalt komprisjonsbelte for å holde såret sammen, men ikke engang det holdt væsken borte. Kirurgene tappet gang på gang magen min for væske og kunne ikke skjønne hvorfor det kom så mye. Her en kveld ble det tappet 600 ml! De valgte å ta prøver for å være helt sikker på at det ikke var sårvæske slik de hadde trodd hele tiden. Tidlig på torsdag kommer kirurgen min leende inn på rommet mitt å ber meg gjette hva jeg hadde i magen. Etter å ha gjettet tre ganger og han ikke ga seg ba jeg ham om å slutte å være teit å heller bare si det.. Spinalvæske,, var det jeg hadde i magen, utrolig nok. Verken han eller noen andre kunne på noen måte forstå at det var mulig, men prøvene viste tydelig at det var hundre prosent spinalvæske.

Når pumpen ikke lenger pumpet medisin inn i slangen bak i ryggen å ga mottrykk, lekket det istedenfor spinalvæske fra kateteret og ut i magen hvor kateteret var kuttet. Et vanlig menneske produserer rundt 500 ml spinalvæske i døgnet som sirkulerer mellom hjernen og ryggmargen,, så at så mye har havnet i magen min har vært helt HELT utrolig. Legene klødde seg i hodet og hadde aldri vært borti lignende før. Jeg har jo sagt jeg er unik :D

Bildet viser litt av spinalvæsken vi tappet fra magen.




Han sa jeg måtte opereres for å få ut slangen, og at jeg måtte begynne fasting med en gang. Klokken var 11. Klokken 23.45 kom han inn å sa jeg kunne bli operert halv 1 på natten,men da var jeg så sulten , lei og sur at jeg takket nei og sa jeg heller ville prøve dagen etter. Jeg fikk derfor mat og fikk sove. Jeg skulle opereres dagen etter, så jeg fastet og ble lovd at jeg skulle bli operert snart. 01.00 på natten fikk jeg beskjed om at det ikke ble noe, men at jeg var satt opp som nummer en dagen etter, så jeg måtte fortsette fastingen.Jeg var på det punktet så lei at jeg ikke orket å bli sint engang,, men var glad jeg i det minste hadde et tidspunkt å forholde meg til dagen etter. MEN, så heldig som jeg er så fikk jeg selvfølgelig ikke komme inn først på grunn av andre hasteoperasjoner. Halv 2 ble jeg kjørt opp på operasjonsstuen, men ble like fort kjørt ned igjen pga enda en ny operasjon. En halvtime etter ble jeg igjen kjørt opp, og denne gangen var det heldigvis min tur. Da var jeg så sint, lei, sulten  etter 40 timers fasting og i fullstendig PMS modus (fikk mensen tidligere på dagen i tillegg selvfølgelig) at jeg sa klart ifra at jeg ikke var tilsnakkendes. Jeg ramset derfor opp alt jeg visste de kom til å spørre meg om siden jeg tross alt har blitt  operert 12 ganger før. "Jeg har aldri reagert på narkose, jeg skal love dere at vekten dere har skrevet opp er feil, ja jeg kan si AAAA og hodet mitt kan tiltes bakover så dere klarer å intubere meg, jeg reagerer ikke på noe medisin og dere må stikke i høyre arm for å klare å sette veneflon. Jeg er så sint på kirurgen nå at jeg ikke vil se ham, så bare kom med masken så sier jeg natta!". De bare så på meg med store øyene, nikket og kom med masken.

35 minutter senere hadde de dratt ut slangen og sydd meg igjen. Jeg våknet med intuberingen fortsatt i, fikk den dratt ut og begynte å prate med en gang. Jeg er alltid overraskende våken når jeg våkner av narkose. Når jeg kom på oppvåkningen fikk jeg is, og jeg er ganske sikker på at det var kun for å få meg til å holde kjeft en liten stund. det fungerte i ca 10 min. Når jeg kom opp på avdelingen en time senere hadde  jeg fått besøk av samboer, mormor og søskenbarnet til mamma. Jeg fikk vival for å stoppe spasmene. Vival er himmelsk. Ikke bare stopper det spasmene, man blir også i veldig godt humør og lltt smårusa. Såpass at mormor sa " Det var godt å se deg, i rusa tilstand", når hun gikk. Jeg skjønner ikke, jeg var jo bare i godt humør :D

Siden det har jeg vært i telefonen konstant og pratet høl i hue på folk, i vivallrus.. Klarte til og med 40 minutter med engelskprating!
Nesten rart å tenke på at jeg er nyoperert med all denne energien, men jeg har en stor mistanke om at det er vivalen som gjør det. Jeg fikk nettopp en ny, så jeg syns synd på nattevaktene. Sykepleierene mente det kanskje ikke var lurt å skrive blogg i denne tilstanden, men jeg fyrer på likevel. Så mye energi er det lenge siden jeg har hatt!
I morgen tømmes forhåpentligvis magen min for resten av spinalvæsken, og på mandag får jeg dra hjem for noen uker før jeg skal inn for å få ny pumpe. Med en hel haug vival, så jeg ikke spasmer ihjel. Kondolerer på forhånd til dere som må være rundt meg de neste ukene. Etter snart en måned på sykehus og tre operasjoner er det på tide å dra hjem litt. Heldigvis har jeg fått besøk av både venner og familie, og har fantastiske sykepleiere!

Bilde tatt i går, sur og gretten for at jeg måtte vente så lenge.



Nå er jeg så høy på vival at jeg sikkert har skrevet masse feil, men det er litt av sjarmen med sykehusblogging.
Håper alle har hatt en fin dag, nå skal jeg sove! :D

 


  • 14.06.2015 kl.09:00
    God bedring!


    Skriv en ny kommentar

    hits