Storbyweekend med NHFU (Cilejentii)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Storbyweekend med NHFU

I dag er det akkurat en mned til jeg skal legges inn for opereres. Colostomi og urostomi skal p plass i en ganske stor operasjon. Jeg kan ikke skryte p meg at jeg gleder meg noe srlig til hele prosessen , men jeg er fantastisk spent p hvordan livet kommer til forandre seg etter operasjonen. Jeg vil for frste gang p nesten 7 r ha kontroll p min egen kropp igjen, - uten trenge hjelp fra noen andre. Det er en helt fantastisk tanke og egentlig kan ikke tiden g fort nok fremover. Likevel er jeg for frste gang livredd fr en operasjon og hodet er mildt sagt kokt av alle tankene som virrer rundt. Bde kropp og psyke har vrt gjennom mye de siste 4 mnedene, og det blir dessverre ikke bedre med det frste. Akkurat n er jeg besatt av tanken p lyset i enden av tunnelen for holde motet oppe.

Nr det hoper seg opp med tanker og man ikke lenger vet hvor man skal gjre av seg er det deilig kunne ta seg en pause. Jeg dro derfor med meg en assistent p roadtrip og langtur til Bergen i helgen som var. P torsdag satte vi oss i bilen og satte kursen over fjellet. Grunnet omkjring mtte vi kjre over Hardangervidda begge veier, en nydelig tur men med drlige veier. Jeg har heldigvis vokst opp med langturer og koser meg bak rattet.
P hotellet var vi en hel haug rullestolbrukere fra NHFU (Norges Handikapforbund ungdom.) fra forskjellige steder i landet. Vi var alle der for delta p Funkisdagen som ble holdt p festplassen i Bergen p lrdag. Hele helgen var full av aktiviteter som alle kunne delta p. Alt fra tur til flien, shopping med stylist, standup/sitting down , intimkonsert med Casa Murilo , og mye mer. Jeg var s skutt av kjre s langt at jeg ikke orket s mye de frste dagene, men det jeg var med p var utrolig hyggelig.

P fredag dro jeg innom Spinalenheten en liten tur sa hei til gamle kjente slik jeg alltid gjr nr jeg er i Bergen. Til tross for at det snart er syv r siden jeg var der jobber de fleste der enda. Det sier litt om plassen og miljet. Spinalenheten vil alltid vre spesielt for meg uansett hvor mange r det gr. Det var tross alt der jeg startet det nye livet som hjulbeint. Som alltid var det veldig koselig se dem igjen og minnene strmmet tilbake.

Gruppen til meg og Anita, Positivt rullende, vokser daglig og det er godt med liv i den. De fleste av de jeg mtte i helgen var ogs medlemmer der, s det var artig mte mennesker man bare har sett bilder av. Det var ogs noen kjentfolk som jeg ikke har sett p revis. Ingenting slr det vre sosial og komme seg ut litt nr man til vanlig bare ligger i sengen. . Jeg har frem til nylig holdt meg unna andre i rullestol fordi jeg ikke ville bli satt i bs eller fordi jeg ikke klarte identifisere meg med dem. N er jeg glad for at jeg har kommet over den kneiken slik at jeg ikke gr glipp av alle de fantastiske menneskene. Jeg har flt meg veldig alene fordi det er vanskelig for andre sette seg inn i situasjonen der kroppen ikke spiller p samme lag som meg, s det var veldig deilig vite at jeg fikk forstelse uten at jeg trengte forklare s veldig nr jeg var der. Er kroppen drlig s er den det og det blir ikke satt noen sprsmlstegn med det.




















  • 26.08.2015 kl.10:51
    Hei!

    S fin/inspirerende blogg!

    Ha en fin dag/uke videre :D

    Klem


    Skriv en ny kommentar

    hits