Endelig venn med den elektriske rullestolen (Cilejentii)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Endelig venn med den elektriske rullestolen

I dag hadde jeg en opplevelse jeg har ventet lenge p.

Nr jeg var ferdig med opptreningen etter ulykken i 2009 fikk jeg utdelt en elektrisk rullestol til min store skrekk. Jeg var , er og har alltid vrt veldig sta, s jeg slo meg vrang nektet bruke den. Jeg var fast bestemt p at jeg klarte meg fint i den manuelle rullestolen og at jeg aldri kom til bruke elektrisk. Det var ikke meg sitte i en stol hvor man trykker p en knapp for komme seg fremover. Og ikke minst- jeg ville ikke fle meg handikappet.

Opp gjennom rene har jeg slitt mye med nettopp det , fle meg handikappet. Jeg har ftt tilbud om vre med p diverse rullestolsport, mter, samlinger, etc. Jeg har alltid sagt nei fordi jeg har tenkt " hvorfor skal jeg menge meg med rullestolbrukere bare fordi jeg er en selv?". For all del, jeg har mange venner som sitter i rullestol, men jeg skjnte ikke behovet for menge meg bare fordi alle satt i stol. Jeg har blitt bde sint, lei og frustrert fordi folk ikke tenkte som meg, og jeg flte p mange mter at jeg ble satt i bs. Faktisk s unngikk jeg andre i rullestol i mange r av samme grunnen. Var jeg ute og mtte p rullestolbrukere gikk blikket mitt automatisk en annen vei i redsel for f et smil eller nikk som sa " jeg vet hvordan det er, vi er i samme bs".

Det er selvflgelig en vond tanke, men det har bare vrt vondt ment mot meg selv. Jeg har ikke hatt lyst til innse realiteten. Og ikke minst har jeg vrt redd for at det innse det ville innebre at jeg mistet meg selv til noe jeg ikke visste hva var. For meg var den elektriske rullestolen den store stygge ulven som jeg helst ikke ville se. Derfor har den sttt samlet stv siden den gang. Rett fr jeg flyttet til oslo tok jeg kontakt med ergoterapaut her angende tilpasse stolen p nytt i og med at jeg har gtt ned s mye. Jeg tenkte som s at det gjerne var p tide at jeg bet i det sure eplet. Frst for en uke siden, over et r senere.- fikk jeg den tilbake. Nytt sete, ny motor, ny lader, og en skikkelig vask kom ut av det, og n ser den ut som ny.

I dag ble den prvd for frste gang p snart 6 r. Stolen passer meg perfekt og er god sitte i. Den store bonusen er stfunksjonen. Nr jeg fikk stolen var jeg godt over grensen p hvor mye vekt den tlte nr man bruker stfunksjonen. N er jeg langt under grensen og det er helt trygt bruke den.



Det er godt endelig ha kommet til det punktet hvor jeg bare kan vre stolt av meg selv istedenfor tenke slik jeg har gjort fr. Det vil komme godt med , for det nye store i livet mitt er at jeg skal rulle nordover p nyret en gang, - og bli der. Jeg har ikke annet valg enn f polstret kroppen og gjre meg klar til kampen mot vinteren, men jeg gleder meg s mye at det ikke kan skje fort nok! :)


  • A

    18.09.2015 kl.11:27
    Hvor skal du flytte? Skal Glenn flytte med deg?

    Hemmelig

    28.10.2015 kl.23:10
    Hm. Jeg har aldri kommentert p en blogg fr men m nesten n for det var som lese om meg selv. Mtte le nr jeg leste om dine holdninger til andre i rullestol og elektrisk stol. Jeg har ikke elektrisk stol, men jeg hadde en permobil engang for mange r siden og det tok meg lang tid fr jeg ville ned i den.

    Og det der med tilfeldigvis mte andre i rullestol p f.eks byen, syntes jeg var skikkelig kjipt. Om de i tillegg ble sittende p samme bord som meg ville jeg bare dra umiddelbart. Jeg fikk flelsen av at alle tenkte at "N er institusjonen ute p tur og fr lufta seg litt. Det er hyggelig for dem det!". Jeg er redd jeg fortsatt lider litt under slike tanker om at jeg ikke gidder menge meg med andre rullestolbrukere og har fortsatt bare funksjonsfriske venner. Nr det er sagt har jeg nok blitt mer avslappet med rene. Og jeg har iallfall ikke noe problemer med innse realiteten om mitt eget handikap. Jeg har tross alt sittet her siden jeg var 12 r. Grunnen til at jeg ikke har andre venner i rullestol er vel rett og slett at jeg har hatt nok med de vennene jeg har og det har aldri falt seg naturlig for meg oppske noe slags milj med andre rullestolbrukere. S m jeg nesten legge til at de f mtene jeg har hatt med andre rullestolbrukere dessverre ikke alltid har vrt noen positiv opplevelse. Det har enten vrt noen krampepositive personer som insisterer p vre morsom p egen bekostning hele tiden eller har sitt eget handikap som hobby og alt kretser rundt det. Jeg har rett og slett mtt for f "alminnelige" folk i rullestol som har fokus et annet sted enn sin egen funksjonshemming. Men jeg har nok bare vrt litt uheldig. Du virker jo som en kul dame ;)

    Hemmelig

    28.10.2015 kl.23:50
    M forresten komme med en liten tilfyelse. Jeg sier ikke at selvironi over egen situasjon er noe negativt. Tvert imot. Men det gr en grense hvor det bikker over og fremstr som krampeaktig, og det er blir bare stusselig.


    Skriv en ny kommentar

    hits