Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Tatoveringen er ferdig

Det er en kjent sak at man ofte angrer på tatoveringer. Spesielt når man er ung, dum og gjerne ikke tenker lenger enn til nesetippen.
Jeg har i mange år angret på to av mine tatoveringer som jeg tok når jeg var 16 og 20. Begge spontane og helt uten mening. 
I mars startet jeg et tatoveringsprosjekt som i prinsippet skulle bli ferdig veldig fort, men som endte opp med å vare i 6 måneder. 
I går, etter til sammen 20 timer under nålen har jeg endelig noe jeg kan være stolt av, og jeg er kvitt de jeg angret på. Jeg elsker den!
Tatoveringen symboliserer kreativiteten min, og tre generasjoner familie. Oldemor, mormor og mamma.
Det er nå jeg skal tenke at det blir lenge til neste gang, men kjenner jeg meg selv rett så tar det ikke mange årene før det kommer flere,- forhåpentligvis mer gjennomtenkt.

Hva syns dere?







 

  • Hagestell

    Stort hus med stor hage krever mye stell. I dag har vi med litt hjelp fått klippet planen, alle hekker, luket alle blomsterbed og fått vasket mose av taket på huset :)!

     










  • Tatoveringen er snart ferdig.

    Tatovering er nok ikke for alle, men jeg tok min første når jeg var 16 og har vært hektet siden.
    Jeg fant dessverre fort ut at jeg ikke ville ha en katt på skulderen når jeg blir gammel, så jeg er lykkelig over at det er mulig å dekke over. Hittil har jeg blitt tatovert i 15 timer fordelt over 5 ganger, og tatovøren mente jeg hadde ca 10 igjen. På tirsdag og onsdag skal jeg tilbake for å gjøre den ferdig.

    Tilstanden til kroppen for tiden gjør det vanskelig å sitte i rullestolen lenge, men jeg har heldigvis en forståelsesfull tatovør som lar meg sitte så lenge jeg orker.

    Gleder meg til å bli ferdig!




  • Huset har vokst!

    I 2012 kjøpte jeg huset i stavanger og hadde store planer om å få heis slik at jeg kunne bruke både første og andre etasje. Til tross for at jeg bodde der i 2,5 år og hadde en god søknad og godt grunnlag for å få heis .- ble det aldri noe av. Jeg bodde derfor bare i 1 etasje og var aldri i 2 etasje. 2 etasje ble brukt som gjesterom og oppbevaring og jeg hadde stålkontroll på hvor ting var, til tross for at jeg aldri var der.

    Når huset i oslo skulle velges hadde jeg håpt at det ble et med ett plan, men det er like enkelt å finne som det er å finne skyskraper i bolighusformat! Heldigvis falt valget på et hus der det ikke var tvil om at jeg kom til å få innvilget, og at det var mulig å få innstallert en heis.

    Jeg visste det kom til å ta litt tid, så jeg har prøvd å ikke tenke særlig på det at det er en etasje til på huset. Heisen skulle egentlig være på plass før jul, men pga justeringer ble det utsatt. Før helgen fikk jeg endelig beskjed om at den hadde kommet! Mandag og tirsdag var de her og satt den opp, så nå kan jeg endelig komme meg opp!

    Selve heisen er veldig mye mindre enn jeg hadde sett for meg.

    Jeg har en plattformheis. Det vil si at jeg kjører rullestolen opp på en liten plattform som tar meg opp trappen. Heisen er koblet på to tre stolper som er boltet fast i gulvet og i trappen. På stolen går det et "rekkverk", og det er det plattformen er koblet til. Den følger rekkverket hele veien opp og stopper slik at jeg kan kjøre rett ut på gulvet i andre etasje. Når jeg skal ned igjen rygger jeg på plattformen og bruker fjernkontrollen til å ta meg ned på samme måte som opp. Plattformen kan klappes sammen både oppe og nede slik at den ikke er i veien på noen måte og tar derfor veldig liten plass.

    Det å komme opp i 2 etasje var som å komme til et helt nytt hus! Etasjen har bare blitt brukt til oppbevaring , så det er mildt sagt kaos der. 2 hobbyrom, 1 gjesterom og et hovedsoverom skal lages til før operasjonen om 20 dager. I dag har vi ordnet slik at det bare er å pakke ut av eskene med hobbyting, så har jeg hobbyrom igjen etter 10 måneders venting! Hobbyen er terapi på veldig mange måter, så det vil hjelpe stort nå når jeg går inn i en periode med mye vondt.

    Glede, ren glede!

  • Vårfølelse!

    Søndag betyr søndagsvask her i hus! Den siste uken har det vært nydelig vårlig vær i hovedstaden, så i dag har vi hentet frem hagemøblene!
    Vi håper for alt i verden at fuglekvitter og nye spirer tyder på at snøen har planer om å ikke vende tilbake før neste vinter.
    I dag blir det bare et enkelt bildedryss fra en herlig dag med dyrene  i hagen.

     












  • Nydelig vintersol

     

    I dag var det strålende sol her for første gang på mange dager, så da tok jeg og Leahmor oss en tur ut i hagen for å få litt frisk luft.
    Leah syns det er kjempegøy med snø!




  • 13 ting jeg trodde jeg aldri kom til å si

    På de 19 årene jeg hadde en kropp som fungerte normalt hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kom til å leve resten av livet rullendes rundt i en stol.
    Hadde du fortalt meg at jeg kom til å si følgende setninger på daglig basis, hadde jeg trodd det hadde rablet for deg.

     

    1.Vent litt, jeg skal bare skylle nyren min først.( fra i sommer når jeg hadde dren i nyren som måtte skylles)

    2.Se! Nå har jeg drukket så mye at tisset mitt er helt blankt. (mens jeg stolt  peker på kateterslangen og gliser fra øre til øre)

    3. Jeg skal fylle på pumpen i magen min   ( jeg er egentlig halvt menneske, halvt robot )

    4.Hør! Magen min piper! (Når pumpen nesten er tom går alarmen, ett pip i timen. Som jeg sa, robot)

    5.Det er bare metallet som knirker. (Hånden min rister , og det føles ut som det "knirker" inni håndleddet på grunn av metall)

    6.Kan du flytte på foten min? (Latskapen lenge leve)

    7.Ikke legg deg på urinposen min. ( Ikke enkelt å sove ved siden av meg gitt)

    8.Fordelen er at jeg ikke kjenner noe (Hver gang jeg skader kroppen ved kjøre i veggen eller lignende)

    9.Jeg kan også skrive navnet mitt i snøen, akkurat som guttene! ( Nei, jeg har ikke prøvd, og kommer heller aldri til å gjøre det., men jeg kan!)

    10.Kan du heise meg opp fra gulvet? (Når jeg faller på gulvet og  må heises opp igjen med personløfteren)

    11.Magen min tikker, vil du høre ? (alle blir like skeptisk hver gang, men overraskelsen stor når de finner ut at det faktisk stemmer. Robot!)

    12.AU! Neida, jeg bare tuller. Jeg kjenner ingenting. ( Sykehus, blodprøver, studenter <3)

    13. Kan du gi meg en dytt slik at jeg kommer over kanten ?  (rallykjøring med litt hjelp)

     

    Hverdagsunderholdning kaller jeg det !

     

    I dag har jeg vært på sykehuset  for å fylle på pumpen min ( <.--- enda et godt eksempel). Jeg er evig glad for at jeg har bil, for det hadde vært et evig ork om jeg og Bjartleif ( rullestolen), skulle brukt kollektivtrafikken i Oslo. Påfyllingen ble vanskelig som sist. Overflødig hud og en pumpe som leker gjemsel er ikke en god kombinasjon , til legens store frustrasjon.  Jeg tror nesten at hun gleder seg mer til at pumpen min skal flyttes enn det jeg gjør.  Jeg måtte igjen gjøre som sist å øke dosen enda mer, (9%), så nå er dosen min 1300 mikrogram i døgnet.Det begynner å bli latterlig høyt!

    Dagens selfie av magen.

    Og dagens selfie av rullestoljenta




     

    Ha en fortsatt fin dag!

     

     

     

  • Overraskelsesbesøk i Ålesund !

    God kveld!

    Alle som kjenner meg vet hvor glad jeg er i småsøskene mine. Jeg har ikke mindre enn 4 søsken, 1 gutt og 3 jenter. Det å bo langt unna de fire hjertene mine er ikke alltid like enkelt dessverre. Som storesøster vil man være der for dem til alle tider, støtte dem og vise dem hvor mye de betyr. Jeg har tatovert navnene til alle 4 på underarmen, så jeg har dem heldigvis alltid med meg på den måten. I helgen som var skulle det være et familiemøte i Ålesund hvor store deler av familien min skulle være. Familien min er spredt i hele landet så det kan dessverre til tider gå år før man ser hverandre igjen. Jeg hadde egentlig sagt at jeg ikke kunne komme, men på fredag kveld satt jeg meg likevel i bilen sammen med assistenten min og kjørte avgårde til Ålesund. Klokken 3  var vi endelig fremme på hotellet, og klokken 10 på lørdag møtte jeg opp på møtet til stor overraskelse for hele familien. Min eldste lillesøster tok til tårene, noe som selvfølgelig rørte storesøsterhjertet stort. 
    Før jeg kom til Ålesund på fredag natt hadde jeg ikke vært i byen på over 2,5 år.  Det gjorde oppholdet ekstra spesielt fordi min yngste lillesøster ikke var født enda sist jeg var der, så jeg fikk ikke møtt henne for første gang før denne helgen. Jeg har sett masse bilder av henne og sett henne på skype, men ingenting slår det å kunne se å ta på henne, og ikke minst kunne gi henne en skikkelig storesøster klem.

    Når jeg likevel var i Ålesund kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg,  Bestevennn og en av mine aller beste samtalepartnere ,Kim, slapp  heller ikke unna å møte meg.. Sammen kjørte vi blant annet forbi ulykkestedet, noe som var veldig spesielt fordi det er første gang jeg kjørte alene i hjembyen. Det var derfor veldig godt å ha en der som skjønte hvordan jeg hadde det og hvor viktig det var for meg. Kim forstår meg på et plan få andre gjør, noe som gjør det ekstra godt å være i nærheten av ham.
    Å være i Ålesund etter ulykken har vært veldig vondt. Tre dager i Ålesund har tidligere vært tre dager for mye, noe som har gjort at jeg har sett negativt på byen. For første gang etter ulykken fikk jeg ikke samme følelsen, takket være menneskene rundt meg. Det har lettet en stor byrde fra skuldrene mine

    Kroppen er sliten etter full rulle i helgen, men det var utrolig verdt det. Ingenting slår følelsen av å se igjen mennesker man er uendelig glad i.
    Å kjøre fra Ålesund til Oslo tar ikke mindre enn 8 timer, men det gikk heldigvis relativt fort. På slutten så jeg så mye rart at jeg trodde det hadde rablet fullstendig for meg- Det var derfor ekstra  godt å komme seg hjem til egen deilig seng, kjæresten og dyrene.

    Fjellstuen med bestis og assistent Linda:)

    Family <3Like Branches On A Tree, We May Grow In Different Directions, Yet Our Roots Remain As One.

    Første møte med minste lillesøster, og første gang alle fem i søskenflokken er samlet :)



    Vakre Ålesund og omegn :)



    Håper alle har hatt en like fantastisk helg som det jeg har hatt ! :)

  • Flyttelass på roadtrip

     

    På lørdag  var det fullstendig (kontrollert) kaos utenfor (og i) huset mitt. Flyttebilen sto klar til å spise alle møblene mine en etter en.
    Det tok hele 5 timer før lastebilen var helt pakket og klar til å ta fatt på den lange turen til Oslo.  Glenn og en kompis pakket som helter og det er helt utrolig at de fikk plass til alt.

    Nå står alle tingene mine trygt i det nye huset og venter på meg. Neste mandag setter jeg nesen mot Oslo sammen med to assistenter som skal være med i noen dager.
    Nå begynner realiteten å gå opp for meg og jeg vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg. Det blir helt uvirkelig å sette seg i bilen på mandag å vite at jeg kjører til Oslo uten noen form for returplan.

    Nå er det absolutt ingenting igjen i huset bortsett fra et helt lass med søppel som skal kastes de neste dagene, og sengen min. Jeg har solgt den , så den blir hentet før jeg drar.
    Alt av biter i dette svære puslespillet faller sakte men sikker på plass, men det er sinnsykt mye å tenke på.

    Flere bilder kommer nok etter hvert!

     




  • Raseparade :)

    For litt over en uke siden var jeg hos dyrlegen med Leah som hadde fått øyebetennelse.  De opplyste om at de skulle ha nyåpning av klinikken snart som vi var hjertelig velkommen til.
    I helgen har jeg hatt besøk av kjæresten,  så han ble med på nyåpningen som var på lørdag. Vi fikk se agility hundeshow, sett litt rundt på klinikken, og ikke minst var vi med på raseparade! Det vil si jeg fikk vise frem Leah som eneste golden retriever med riktig farge. Kan tro matmor var stolt av henne!

     



    Forrige uke var jeg hos legen for å få en eller annen form for smertelindring. Nå er det kommet til et punkt der jeg ikke takler smerten lenger, så noe måtte gjøres.
    Jeg fikk resept på smerteplaster som skal skiftes en gang i uken. Jeg har ikke brukt verken smertestillende eller annen type medisin på mange år, så når plasteret kom på tok det ikke lang tid før jeg både følte meg og oppførte meg som om jeg var dopet . Det tok noen dager før det gikk over, å på de dagene var jeg helt borte  i hodet. Nå har det heldigvis gått over og jeg føler meg normal igjen. Den gode nyheten er at plasteret fungerer og at jeg nesten ikke har hatt vondt på over en uke! Endelig noe som fungerer mot smertene.!

    I morgen starter en ny uke,så vi får se hva den bringer :) Ha en flott kveld videre kjære lesere :)!

  • Leah har vært hos dyrlegen

    Min kjære søte snille og verdens beste lille Leah har alltid vært en spesiell hund. Ikke bare fordi hun er som hun er og fordi hun har en helt unik personlighet, men også fordi hun har og har hatt sitt å slite med.

    Leah er en såkalt allergiker hund. Helt siden hun var liten har hun hatt mye hun har slitt med. Det begynte med mageproblemer, deretter øyebetennelser, ørebetennelser og hudinfeksjoner.
    Hun er veldig skjør og det skal lite til før hun blir "syk". Når hun er i "barnehagen"(doggy day care) to dager i uken må hun helst ha på seg et regntrekk slik at huden hennes ikke blir for våt. Om den blir våt kan hun store svarte skorper på ryggen som ikke ser bra ut. Hun får veldig lett både øre og øyeinfeksjoner. Hun var den største i et kull på 10 valper og kom til verden med både bollemage og et søtt lite underbitt.




    I dag har vi vært hos dyrlegen, noe Leah var langt fra fornøyd med. Når vi er der forvandles hun til verdens største baby og søker nærkontakt med flokken (meg). Når hun var liten brukte hun å stå med forlabbene på fotbrettet mitt og med hodet i fanget mitt. Når hun er hos dyrlegen er det rett opp på fotbrettet igjen til min store fornøyelse.









    I dag var det behandling av øyeinfeksjon og kloklipping som sto på planen. Kloklippingen forvandlet henne til en kengru med adhd og vi måtte være hele fire personer for å holde henne fast.
    En ting er ihvertfall sikkert, dyrlegen er IKKE gøy!

    Neste lørdag skal de ha dyrenes dag på Stavanger smådyrklinikk.  Der skal de blant annet vise frem forskjellige raser , så de spurte om jeg ville komme for å vise frem Leah. Det er sjelden man ser ekte Golden Retrievere, ( de fleste er hvite)så de ville veldig gjerne ha henne med. Det blir spennende å ta henne med dit og vise henne frem! :)

     

     




  • Konsert og kos i hovedstaden

    Hei hopp :)

     

    Torsdag morgen kjørte jeg med assistent til hovedstaden igjen, bare to uker siden sist Denne gangen var det fordi min kjære bestevenn Øyvind og bandet han spiller i, Glory Days ,skulle ha  konsert på lørdagskvelden! John Dee i Oslo ble fylt med 80 talls musikk til glede for alle som var til stede. Ta en titt innom facebooksiden deres her : Glory days
    Det ikke alltid like kjekt når gode venner bor langt unna, så det var utrolig godt å se ham selv om det ikke var så lenge. You don't know how much you mean to me boy <3 

    Jeg fikk også tid til å møte litt familie, samt at jeg hadde en time på sykehuset som var grei å få med seg.  I går kom vi tilbake til Stavanger etter 8 timers kjøring. Neste gang jeg skal ut på tur er det Kongsberg som står for tur, noe jeg gleder meg veldig til!

    Jeg er ikke sikker på om Oslo liker meg eller omvendt enda, men under ser dere bilder av en vellykket kveld i hovedstaden.
    Jeg og min kjære var på konsert, jeg fant parkeringsplass og alt i alt var det veldig hyggelig! :)




     Når jeg kom hjem var det fult kaos i gaten min. Skifting av vannrør er både kostbart og tidskrevende, for å ikke snakke om rotete og høylydt.
    Veldig typisk rett før man skal selge huset...



     Håper alle har hatt en fin helg og får en fantastisk uke! :)

  • Sykling med rullestol !

    I 2009 ble det bestemt at jeg skulle få en såkalt <sykkelfront> . Det sier seg selv at man ikke kan sykle på normal måte når beina streiker, så da må man være fantasifull og finne løsninger.
    Derfor har de laget en sykkelfront, som rett å slett består av en stang med et hjul på, to stenger som festes på rullestolen og som også løfter de små hjulene på rullestolen fra bakken. Måten man kommer seg frem på er at man bruker armene til å trø med . Pedalene sitter øverst på stangen. Den har også hjelpemotor for de som sliter med armstyrke, slik som meg.

     

    Jeg fikk prøve ut en slik sykkel i 2009 og fikk den kort tid etterpå. Dessverre har den så å si ikke blitt brukt på grunn av plassmangel. I dag ble den tatt frem og prøvd ut, dog uten motor fordi det er kluss med laderen.

    Bildene under viser utprøvingen i 2009, (når jeg var betraktelig mye større, jeg kan nesten ikke tro det selv når jeg ser bildene!), Det siste bildet er fra i dag..


     

    Fra i dag, 5 år senere:




  • Solastranden, -Norges fineste strand

    Mens andre har feiret påsken på fjellet og på hytten , har jeg tilbragt mesteparten av tiden godt under dynen med varmeflasker og musikk.
    Når kroppen ikke er helt i form er det ingenting som er bedre enn å legge seg godt til rette med varmeflasker og bare slappe av.

    I går hadde jeg besøk av Hjemmesykepleien fordi jeg ikke hadde assistenter som kunne jobbe på grunn av påsken.  Når man er vant til å være heldig nok til å kunne ha assistenter er det utrolig vanskelig å få Hjemmesykepleien i hus igjen. Den eneste fordelen med å ha dem på besøk noen ganger i året er at jeg setter enda mer pris på at jeg lever i et land som gjør det mulig for meg å styre mitt eget liv med brukerstyrt personlig assistanse.
    Det gikk heldigvis veldig greit siden hun som kom har vært hos meg før.  Likevel er hjemmesykepleien= null verdighet, så jeg priste meg lykkelig når assistenten kom på jobb i dag tidlig.

    Med godt humør og utrolig fint vær dro jeg med meg både assistenten og hundene våre ut i bilen og kjørte oss til Norges fineste strand, Solastranden!

    I dag var andre gang jeg har vært på Solastranden. Noe av det jeg savner mest fra før jeg ble lam er å sitte på stranden og føle sanden på føttene. Det er derfor naturlig nok vanskelig og sårt og bli mint på at jeg ikke kan det lenger. Jeg trosset det og dro likevel.
    Hundene storkoste seg  og Leah fikk sprunget av seg litt energi i sanden.

    Hva har du gjort i dag?

  • Bildedryss, Golden retriever'n <3

     

    14 Mars ble Leah hele 4 år!  Jeg fikk henne 5 mai 2010 og har aldri vært så glad som når jeg fikk ta henne med meg hjem.
    Hun er verdens beste lille (store) pelsdott, og vi har laget mange fine minner sammen. Bildene fra sofaen ble tatt i går, resten har blitt tatt i løpet av
    de siste 4 årene. Det nederste bildet er fra den dagen hun ble hentet fra kennelen .

    Er hun ikke NYDELIG? 







  • Date med speilreflekskamera

    God lørdag )

    I dag har jeg hatt date med speilreflekskameraet mitt . Under teksten ser du litt av resultatet :)

     

     














  • Ferdig tatovering!

    For 5 måneder siden var jeg hos kirurg for å prate om hva vi kunne gjøre for å fjerne arr jeg har på overarmen.
    Arrene ble laget med selvskading når jeg var yngre, og er noe som  har fulgt meg siden. Jeg merker at folk fort legger merke til dem og jeg føler meg kanskje litt dømt ut ifra dem.
    Derfor bestemte jeg meg forå gjøre noe med det. Legen mente at det var enklere å utvide tatoveringen jeg allerede hadde på underarmen, istedenfor å prøve å fjerne dem med laser.
    Valget ble enkelt og jeg bestilte tatoveringstime. Det tok 4 mnd før jeg fikk time, som var 7 mars. Vi fikk gjort mye, men ikke alt. I dag var jeg der for å gjøre resten!

    Her kommer de endelige bildene av tatoveringen ferdig.!

    What doesn't kill you makes you stronger, er mottoet mitt. 08.01.09 er datoen for ulykken.
    Klokken viser klokkeslettet når ulykken skjedde. Navnene er søskene mine.
    Cile som står under er en gammel tatoering som jeg egentlig vil dekke over, men vi valgte å gjøre det beste utav det.





    Alt det nye er tatovert av flinke Jeanette Fjelldahl ! Hun har brukt til sammen 7 timer på meg , og er kjempeflink!

  • Oppdatering og bildedryss

    God natt/morgen kjære lesere :)

    Kom plutselig på at det er lenge siden jeg har skrevet blogg, så da må det en liten oppdatering til :)

     

    Siden sist har det skjedd litt av hvert.
    For to uker siden hadde jeg besøk av den aller første assistenten min i et par dager. Det var ufattelig godt å se henne igjen. Hun var med meg på den viktigste tiden etter ulykken, der jeg lærte meg alt som gjør at jeg klarer meg såpass godt alene i dag . Forholdet arbeidsleder-assistent er alltid spesielt, men med henne er det mer enn spesielt.
        Forrige helg dro jeg med meg en av assistentene mine og dro til oslo fra torsdag-søndag.   Det ble en utrolig givende tur på mange måter. Jeg fikk blant annet tid til å møte fem fantastiske mennesker jeg snakker mye med via internett som jeg ikke hadde truffet før.  Det er alltid like kjekt å komme dit til kjæreste og venner, og alltid like trist når man vender nesetippen hjemover igjen.
    Jeg føler jeg har blitt en mye bedre sjåfør etter å ha kjørt tur-retur Stavanger -Oslo noen ganger nå, så jeg er veldig glad for at jeg får den erfaringen allerde første året jeg har lappen ! .

    Jeg har som dere kanskje har fått med dere blitt medlem av ungdomsredaksjonen til Norges Handikapforbund. Jeg har skrevet en spalte for dem som kommer i bladet deres om ikke lenge. I forbindelse med dette kom det fotograf hjem til meg for å ta bilde til spalten . Hele stuen min ble gjort om til studio på null komma niks! Spalten er et humoristisk innslag , der jeg blant annet skriver om fordelen med å være rullestolbruker når det gjelder sko. Utrolig morsomt å få være med på, og bildene ble kule!

    I forrige uke hadde jeg nok en forestilling med Trygg Trafikk.  Nå er det dessverre bare to igjen i år  :/

    Andre store ting som har skjedd er at jeg har fått ny tatovering! For 5 år siden avsluttet jeg selvskading etter 6 lange år med det. Det medførte arr på store deler av kroppen, noe som har plaget meg lenge. Jeg vil ikke bli definert eller stemplet når folk ser arrene. Det er lenge siden og jeg hadde mine grunner i en vanskelig tid. Den plassen jeg har slitt mest med er på oversiden av underarmen . Jeg dro til hudlege som mente at det ville være enklere å utvide tatoveringen jeg har på underarmen enn å fjerne det med laser eller lignende. Etter å ha tenkt på det bestilte jeg tatoveringstime. Nå på fredag, fire måneder etter at jeg bestilte time, var jeg klar ! Tatoveringen jeg har på underarmen fra før er en tatovering som symboliserer ulykken. En lilje og teksten " What doesn't kill you makes you stronger", samt dato for ulykken.
    Det er et ganske stort område arrene sitter på, så tatoveringen ble fort stor.  Vi utvidet med flere liljer i forskjellige former og navnene til alle søskene mine. Om tre uker skal jeg tilbake å fylle inn skygge rundt for å få samlet tatoveringen til en stor, samt få inn en antikk klokke som skal stå på 12.44, som er klokkeslettet når ulykken smalt. Jeg er veldig fornøyd!

    Legger ved bilder fra den siste tiden ! :) Gi gjerne en kommentar ! :)

     

    Meg og Elisabeth , min aller første assistent. Her står jeg i ståbordet.

    Med tillatelse til å bruke et av bildene valgte jeg dette. Alle bildene ble utrolig kule!

    Utsikten fra hotellrommet dagen vi dro. Mørkt og trist, sikkert fordi jeg måtte dra ! ;)

     

    Dette er Fant, en av rakker jeg må innom hver gang jeg er i hovedstaden.

    Fra forestillingen med Trygg trafikki i forrige uke. rundt 70 elever denne gangen .

    Under ser dere den nye tatoveringen. Hva syns du :D ?










  • Opp og stå Cecilie!

     

    For 4 år siden fikk jeg et ståstativ som fungerte greit på det tidspunktet og til hvordan kroppen min var da.
    Etterhvert som kroppen forandret seg kunne jeg ikke lenger bruke det og for noen månder siden hadde jeg utprøving på et annet ståstativ som ville fungere bedre for meg.
    I går fikk jeg det endelig hjem, og i dag var jeg raskt oppe for å stå! 
    Det forrige bordet kunne jeg ikke betjene alene, men dette derimot kan jeg  gjøre helt alene, så ofte som jeg vil.
    Det er enkelt å forflytte seg til, og enkelt å komme seg opp. (elektrisk).

    Det beste med bordet er at det er superbehagelig å stå i det. Kroppen reagerer bare så vidt i det jeg kommer helt opp. Jeg kjenner ellers ikke noe ubehag og det er rett å slett behagelig å stå.
    Med min skade skal man stå ca 30 minutter hver dag for å bedre blodsirkulasjonen, for å forhindre benskjørhet, for fordøyelsen osv +++
    Nå gleder jeg meg til å stå mer! 

    Be meg gjerne om å stå på, for det har jeg store planer om å gjøre :)!











  • Dyreglad

    Her i huset har vi for tiden ofte besøk av en liten kjekkas med navn Iso.
    Han er en litt eldre kar som fremdeles har mye futt i seg, og som jeg har falt pladask for. Kristina, en av assistntene mine, tar med seg Iso de dagene hun jobber, slik at hundene får sosialisere seg. Iso er like stor som tjukkefanten her i huset (katten), så det er ikke store karen.  Overraskende nok er alle tre like gode venner.

    Det midterste bildet er av meg og Kristina, en av jentene mine i super assistent crewet :D








  • God Morsdag <3

    I dag er det morsdag. En dag for alle mødre, der vi hyller dem og takker dem for at de har gitt oss livet og for at de er som de er.

    Jeg vil helst være der sammen med mamma , lage frokost på sengen til henne, finne på teite små ting for å gjøre henne glad og ikke minst gi henne en god klem å fortelle henne hvor fantastisk hun er.
    Det kan jeg dessverre ikke , så jeg skal heller skrive dette innlegget til ære for henne.

    Mamma.

    Mamma er ei dame med bein i nesa, med ståpåvilje, sta som et esel , humoren er på plass (selv om den til tider kan være litt vel tørr), og hun er en god mamma til 3 litt mindre stabeist.
    Jeg har ikke alltid vært den enkleste å ha med å gjøre. Gjennom barndommen min var jeg ingen englebarn, og med mammas stahet i genene var jeg sikkert ikke den letteste å snakke til heller.
    Jeg flyttet hjemmefra veldig tidlig, og hadde sterke meninger om det meste. 
    Jeg bestemte meg for å flytte vekk fra Ålesund for 6 år siden etter mange turbulente år. Jeg kan tenke meg at det ikke er ønskelig fra en mors side at ungen flytter 60 mil unna.
    Det har nok heller ikke vært enkelt for henne å se at jenta hun fødte og så vokse opp som en vanlig unge, plutselig ikke kan gå lenger. Hun så meg ta mine første skritt, så meg løpe, hoppe, og bevege kroppen slik man normalt sett skal . Nå er situasjonen endret og jeg kan ikke lenger gjøre de tingene. 
    Jeg kommer aldri til å glemme mamma sine ord i ulykken, " Unnskyld jenta mi, jeg elsker deg".  Det gjør fortsatt vondt langt inn i hjerteroten å tenke fem år tilbake når vi satt hjelpesløse i ulykkesbilen og ikke visste hva som var opp og ned på verden .   Vi har vært gjennom vanskelige tider sammen og kommer nok alltid til å ha et spesielt bånd på grunn av det.

    Vi har en lang og tøff historie bak oss som ikke kan forklares med ord. Vi har kjent og følt på mange ulike ting som har formet oss. 

    Vit at både jeg, Stefan og Amalie er uendelig glad i deg. 

    God morsdag <3

    Under ser dere bilde av mamma sin tatovering  med navnene til meg og søskene mine.


    Jeg vil også si God morsdag til min fantastiske mormor, som har vært der for meg helt siden jeg kom sprellende ut av mamma. 
    Hun aner virkelig ikke hvor mye hun betyr for meg og hvor mye hun har vært med å forme meg opp gjennom årene. Uten mormor vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
    Det å alltid vite at man har noen som man kan snakke med om absolutt alt og som ikke dømmer deg er en utrolig god følelse.
    Veldig glad i deg mormor, du er best! <3 

  • Matlaging!

    God dag :)

    Jeg har fått helt dilla på matlaging! Det var en stund etter at jeg fant ut at jeg hadde Cøliaki  jeg så for meg et svært kjedelig matutvalg. Nå har jeg derimot funnet mange varierte middagsretter, og endel småretter som fungerer veldig bra. 

    I går lagde jeg glutenfrie knekkebrød, og en laktosefri potetsalat.
    I dag har dagen gått med på å lage glutenfrie kokosboller og havrekjeks med peanøtter og sjokoladebiter.  Jeg har også laget biffsnadder med sopp, løk og rødløk, potetstaver i ovnen med forskjellig krydder og saus til. Jeg har en lang liste med mat jeg vil lage fremover, så det blir kjekt å kunne nyte god mat. Spesielt etter å ha spist kylling og ris i nesten to år. Vekten har gått fra 124 til 63 kilo, men jeg er nå altfor tynn med tanke på økte smerter og fare for trykksår. Dermed må jeg ha i meg mat slik at jeg går litt opp igjen i vekt. 

     

    Bilder følger under :)







  • Ny roadtrip til hovedstaden!

    God kveld  :)

     

    For rundt 6 uker siden hadde jeg min første langtur siden jeg fikk førerkortet i Juni. Sammen med en assistent og hennes venninne dro jeg til hovedstaden for en langhelg, og jeg var sta nok til å kjøre hele veien selv. I morgen er det duket for nok en roadtrip!  Forhåpentligvis klarer assistenten seg uten å få for mange arr i sjelen , etter 8 timer i bilen med meg. ( Kan ikke gjøre annet enn å krysse fingrene for henne). Kjenner jeg meg selv rett er jeg sta nok til å kjøre hele veien denne gangen også. Bilder kommer når vi er hjemme igjen.

     

    Under følger et lite bildedryss :)!

     

    Jeg har fått fullstendig dilla på strikking igjen, så på et par dager har jeg strikket et rundskjerf, en lue med dusk, et pannebånd, og her er resultatet etter 1,5 time med strikking på noe som i morgen vil være en ferdig lue.

    I går var Leah på dyrlegen med mange svarte klumper på ryggen. Matmor var selvsagt veldig bekymret for hva dette var for noe, men det viste seg at hun bare har en hudinfeksjon. Lillemor har vært våt i underhuden over lengre tid, sannsynligvis etter å ha vært i "hundebarnehagen", så det har dannet seg en infeksjon. 16 dager med antibiotika og vask med en spesiell sjampo vil forhåpentligvis løse problemet. Hun fikk også være med på dyrebutikken for å få seg ny sele og regntrekk, så det var en fornøyd hund som fikk valse gjennom kjøpesenteret med meg. Kan tro folk så rart på meg der jeg kom trillende, med en svær hund ! :)

    Setter på meg et smil og gleder meg til i morgen !!:D


     

  • Google it, Topp 10.

    Det er ingen tvil om at Google er en hjelpende hånd og til tider verdens beste venn.  Bestevenner kommer med gode ord, hjelper deg når du trenger det og ikke minst får deg til å le!
     Noen ganger når jeg kjeder meg går jeg på Google og finner på noe random å søke på bare for å se hvor mye rart som kommer opp.

    I dag har jeg googlet Rullestol og Wheelchair.

    Dette er topp 10 av resultatene :

    På 1.plass har vi dette fantastiske bildet av selveste meg. Lam- i rullestol.  Et blikk sier mer enn 1000 ord sies det, i dette tilfellet sier bildet mer enn 1000 ord.

    Andreplassen går til denne fantastiske fyren som tydeligvis ble født med en god dose guts,eller som eventuelt har misforstått ordet Farlig. 
    Uansett utrolig bra gjort av ham ! ( og idiotisk, jeg klarer ikke helt å bestemme meg) 




    På tredjeplass finner vi denne "rulle"stolen. Ser dere hva den er laget av?
    Jepp, du ser rett, den er laget av lego! Awesome-skalaen hadde gått rett til himmels om jeg hadde fått rullet rundt i denne!
     

    Videre nedover på listen finner vi tidenes søteste rullestol. Denne søte greia er en rullestol for bamser! Mamma, pappa, hvorfor hadde ikke mine bamser rullestol når jeg var liten?

    ¨

    Femteplassen får det til å klø såpass i fingrene at jeg må holde meg fra å rulle inn i boden for å finne frem bildekkene. Er det dette man kaller hell on wheels?

    På sjetteplass finner vi noe jeg egentlig ikke helt hva er, men det ser kult ut! Tror det kanskje kan være en hestehengerting , men det sier jeg ikke høyt i fare for at de hestegærne vennene mine skal få ideer. 

    Dette bildet fikk meg til å tenke på hvordan det hadde vært om Leah også hadde egen rullestol. Da kunne vi vært rullebestiser som rullet rulletur på rullestoler sammen. En fin sjuendeplass!


     

    Åttendeplassen kan ikke fylles ut bedre enn med dette fantastiske bildet ,som er veldig forklarende på hvordan man noen ganger føler seg når man er rullestolbruker. Hvorfor er dere så redd for rullestolen? Oh right, det var det monsteret ja..


     

    Jeg hater rosa, og jeg er fysisk allergisk mot elektriske rullestoler, men denne var så fancy at den fortjener niendeplassen.

    På 10ende plass finner vi et klassisk eksempel på at de som designer hus tydeligvis tror at rullestolbrukere ikke har behov for å gå på do. 






    Helt på slutten legger jeg ved et bilde som har blitt lagt ut på bloggen før, men som i dette tilfellet fortjener å bli tatt frem igjen. Dette er en tegning av meg som en venn av meg har tegnet for en stund tilbake. Jeg bare elsker denne tegningen!



    Ha en fortsatt fin tirsdagskveld ! :)

  • Cecilie- nå også i butikkene

     

    Jeg blir helt lamslått jeg! 






    Dere kan tro jeg lo godt når jeg kom inn på Meny i dag og fikk se plakat etter plakat med dette. 
    Jeg kommer aldri til å bli lei av lammevitser.

  • Bæ bæ lille lam

     

    I dag blir det et rent bildeinnlegg på dere for å oppsummere de siste dagene :)!

     

    Jeg har slappet av i sofaen. Forflyttningen til og fra sofaen på egenhånd blir bare enklere!

     

     

    Vår og sommer betyr blomster! Vi har kjøpt ny vannfontene også sien en gamle ble ødelagt :) 

    Assistenten løp inn på butikken for meg og kom ut med Cola med teksten "Fineste" på. Så søt!

    Leah har fått ny kompis.Som dere ser er hun mer enn fornøyd. 

    I dag tidlig satt jeg på sengekanten å "dinglet" med beina mens jeg sang "Bæ bæ lille lam", ( lam..) 



    Håper alle får en fin helg ! :)



     

  • Vil jeg klare noe, skal jeg klare det.


    Hei lesere! :D

    I mandag var jeg på sykehuset for å fylle på pumpen jeg har i magen med medisin, som jeg gjør hver sjette uke. Det var også på tide å veie seg igjen , så jeg gjorde det i samme slengen. 

    Jeg har lenge slitt med at jeg ikke klarer å stoppe vektnedgangen, så når vekten veide 2,2 kg mer enn for tre uker siden var jeg mildt sagt overlykkelig! Nå kan jeg senke skuldrene og heller fokusere på å spise enn å bekymre meg. Så lenge jeg holder meg stabilt istedenfor å gå mer ned er jeg fornøyd !

     

    I går var jeg hos legen for sjekk, som jeg gjør ca en gang i måneden. Alt såg veldig bra ut, helt til legen målte blodtrykket mitt til 90/45, som er mye lavere enn det jeg bruker å ha. Jeg har alltid lavt, men nå sa legen av jeg virkelig ikke kunne gå særlig mye lavere. Jeg fikk beskjed om å spise mer salt, og  han sa at jeg burde stå mer. Jeg har ikke brukt ståbordet mitt på over et år! Det første vi gjorde i dag tidlig var dermed å finne frem bordet. Legen sa jeg måtte passe på å ha noen i nærheten i tilfelle jeg besvimte. Vi tok det derfor veldig rolig . Resultatet ble veldig bra! Jeg kunne kjenne at kroppen hadde godt av det. Når jeg satt meg ned igjen derimot, kunne jeg forstå hvorfor jeg har så utrolig vondt i ribbeina. Når jeg sitter presser de innover på det som finnes der. 

    Enkelte dager er jeg ekstremt spontan, sånn jeg må gjøre ett eller annet sprøtt eller nytt.  For et par dager siden reiste jeg til Sandnes , og kom tilbake med ny piercing i øret!
    Det kjekkeste med å være spontan, er når jeg finner ut at jeg SKAL klare noe. Staheten kicker inn og nekter å skru seg av før jeg har gjort det jeg vil. Etter å ha stått og vært på butikken i dag fant jeg ut at jeg ville sitte i sofaen, noe jeg aldri gjør. Leah som egentlig ikke har lov til å være i sofaen hoppet oppi og la seg inntil meg:)! Jeg får ikke være så nær henne til vanlig, så det var igrunn helt greit.¨:)
    Jeg får som oftest hjelp til å forflytte meg når det er høydeforskjell på stolen og det jeg sitter på. Å flytte seg til sofaen er null problem, men tilbake er litt som å klatre uten bein som fungerer.  Jeg sa til assistenten at jeg skulle klare det likevel, og det gjorde jeg! Det høres gjerne ut som en bagatell for alle andre, men for meg er det alltid like stort å klare noe jeg ikke har klart før.

    Bilder følger under :)

     

    Jeg kan ikke veie meg på en vanlig vekt siden jeg ikke kan gå, så da må jeg gjøre det på en stolvekt. Det gjøres ved at jeg først veier meg og rullestolen på en vekt som har plass til hele stolen.Deretter flytter jeg meg over i en vanlig stol mens assistenten veier bare stolen. Et regnestykke senere vet vi hvor mye jeg veier.

     

    Vi tok det sakte og gradvis slik at jeg ikke besvimte på vei opp. :)

     




     

     



     


    Dager som dette, når jeg klarer / gjør ting jeg ikke normal gjør, er utrolig herlig for meg.

    Håper dere har hatt en fin dag  også!
     

  • Menneskets beste venn :)

    Sitter å ser gjennom bilder og fant masse bilder av meg og Leah fra de tre siste årene.
    Det er helt klart noe i det de sier om at hunden er menneskets beste venn, for hun betyr alt for meg.

    Hun leker og tuller, kommer til meg for kos, er lydig (når hun vil), søker trøst når hun trenger det og er verdens herligste hund.

    5 mai må feires, da har jeg hatt henne i tre fantasiske år! 

    Jeg kunne virkelig ikke hatt en bedre bestevenn :) 

     

     




     








     

     



     


     



     

     



     





     

  • "Sånn, da er du oppe og går"

    God kveld!

     

    De siste fire årene har jeg hørt mange "gullkorn" om det å sitte i rullestol, mange har sagt ting før de har tenkt seg om og det har blitt en del latterkuler:
    Ofte sier man noe uten å tenke seg om, spesielt på grunn av hvordan vi formulerer oss i det norske språket. Personlig syns jeg bare at det er morsomt og bruker det som humor gjennom dagen, i tillegg til at jeg sier mye rart selv.

    Sier du " Hvordan går det?" til meg, svarer jeg alltid : Tja, det går ikke, men det ruller fint!".  

    En annen ting jeg har nevnt her før er når dere skriver " Stå på!" til meg. Det er også bare talemåte, men for meg som ikke har sjans til å stå blir det bare morsomt.

    I dag var det utrolig kaldt etter at jeg kom ut av dusjen, så jeg satt helt i ro og hadde ikke lyst til å røre på så mye som en finger. Jeg åpner munnen å sier " Herregud, man blir jo helt lammet!". I det jeg var halveis inn i setningen skjønte jeg hva jeg sa og begynte å le.

    Litt senere hadde vi to montører her som måtte skru av internettet vårt litt for å fikse noe. Når hun er ferdig og skal til å gå ut døren sier hun " Sånn, da er du oppe å går igjen!",( for å fortelle meg at jeg var på nett igjen ).Heldigvis var hun på vei ut døren, så jeg klarte akkurat å kvele latteren lenge nok til jeg fikk snudd ryggen til. Der sto assistenten min og kjempet samme kampen mot latteren som jeg gjorde, så da var kampen tapt for oss begge. Jeg at damen hørte selv hva hun sa, så jeg lurer på hva hun tenkte når hun gikk ut døren.I

    I går var jeg med assistenten min på en gård med hester. Jeg syns hester er fantastiske dyr sånn egentlig, men når jeg sitter i rullestolen blir det noe helt annet med hvor nært jeg vil nærme meg. Både fordi det er et massivt dyr, men også fordi jeg ikke vet hvordan den vil reagere på rullestolen. Det var første gang jeg har vært så nær en hest etter ulykken, så det ble fra en helt annen synsvinkel (bokstavelig talt)
    Som de fleste staller hadde også denne en katt. Katten har flyttet inn selv, og vaar ekstremt kosesyk. Det var så ille at det var like før den adopterte meg. Den hoppet opp på fanget mitt og flyttet seg ikke annet når den tvangskoste på meg . Jeg så ikke ut når jeg kom hjem! Leah likte godt den nye "parfymen" (Hesteduft) 

     

    I forgårs var jeg på shopping , og kjøpte like godt 2  jeans ! Jeg må ha klær som er myke og behagelige slik at jeg ikke får sår , pluss at det er ekstremt vanskelig å få på seg stive klær. I går prøvde jeg de på meg og ble positivt overrasket når de satt som støpt !

     

    Under følger bilder fra både i dag, i går og litt diverse.

     

    Leah og jeg satt å såg på Chris som byttet dekk på bilen min

    Rex lurer på hva Chris gjør med bilen

    "Hva gjør du mamma?"

    Tvangskosing!

     

    Når man sitter i rullestol får man se ting fra helt andre vinkler!

    I jeans for første gang på over fire år!

    Håper alle får en fantastisk helg!

    Gå gjerne inn å lik facebooksiden min på linken under :

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

     

     

     

  • Sjokolade fikser alt

    Torsdag. Nydelig vær. ny assistent på opplæring.

     

    Å jobbe som personlig assistent er både personlig og spesielt. Når man ikke har erfaring med dette på forhånd er det vanskelig å vite hva man skal forvente seg på sin aller første dag. Derfor har jeg gjort det til vane å alltid dra dem med meg ut en eller annen plass når de kommer , og sammen med en av de faste assistentene slik at de kan se hvordan vi oppfører oss sammen. Vi diskuterte litt hvor vi skulle dra i dag tidlig før hun kom. Vi kom frem til at det ble Ikea siden jeg trengte et par ting. Men vi har vært på Ikea før vi og jeg vet godt at et par ting alltid ender opp med veldig mange ting.Bildet under poengterer dette.Dere kan tenke dere hvordan vi var i England når vi var der i September i fjor! ( 19.7 kg av lovlige  20 kg  i baggen sier alt)
    Det er umulig å være med meg når det er store flater, og kanskje spesielt Ikea .De kaller meg ikke speedy for ingenting, og det gjør det ikke lettere når jeg ikke er høyere enn 1.30 sittende i stolen! Jeg er nok ikke den mest normale personen du kan finne og heller ikke den med minst energi så jeg skjønner ikke hvordan assistentene orker å springe etter meg.

    I dag har det vært strålende sol , og ikke minst varmt! For første gang siden i fjor har jeg dratt ut uten jakke (uten å dø av kuldesjokk). Mercedesen fikk luftet seg litt og jeg gjorde veiene utrygge for alle innen 55445 mils rekkevidde.

    Nå har lykken sluttet å jeg ligger strak ut i sengen og lurer på når jeg skal få et lite tegn på at kroppen min faktisk ER glad i meg, men så langt er det bare motsatt respons.  Det er da det er positivt at jeg har hele nattbordsskuffen min stappfull i sjokolade ( <3 !!) , godteri, chips og nøtter. Litt god nakkemassasje hadde derimot ikke vært feil, så om du melder deg frivillig er du hjertelig velkommen. Jeg betaler tilbake i luftklemmer.

    I morgen skal jeg tvinge assistentene til å tvinge meg til å ta bilteorien slik at jeg får rumpa i gir snart. Kjenner litt mer på savnet etter billappen etter hver gang jeg har vært ute på veien.

     







  • Oppgradering av stuen!

     

    God kveld kjære lesere!

    Nå virker det som formen i det minste er god nok til at jeg kan gjøre noe annet enn å ligge strak ut i sengen.  Jeg var ganske lat før ulykken og hadde nok syns det hadde vært helt TOPP om jeg kunne tilbringe resten av livet sittende på ræva eller liggende i sengen, men når man først gjør det er det ikke like kult likevel.. Ingenting er bedre enn  sengen min, don't get me wrong, men etter en stund blir man så rastløs at det er like før man går på veggene.

     

    Onsdag var en trist dag da min kjære svenske assistent, Linda, flyttet tilbake til Svenskelandet! Hun er allerede høyt savnet både av  meg og resten av befolkningen i huset. Hvordan jeg skal klare meg uten henne er spørsmålet, hvem skal nå massere bakhodet mitt når jeg minst venter det, eller synge sammen med meg når jeg er hekta på sanger!

     

    Når vi flyttet til huset fant jeg av en eller annen mystefistisk grunn ut at jeg skulle male ene stueveggen rød. Ikke bare rød, men RØD.



    Så ville jeg ha vekk alle de svarte møblene mine som hang igjen fra stilen jeg hadde når jeg flyttet hjemmefra som 16 åring. Alt av svart ble til hvitt, og da passet ikke den røde veggen inn lenger.  (og var vel egentlig ikke  særlig fin når jeg tenker meg om ), så da måtte den forandres også. For et par uker siden malte vi den grå, som gjorde stuen helt fantastisk fin! Men da passet det ikke med røde detaljer i stuen heller, så da måtte vi ta vekk det store London bildet vi hadde over sofaen. Vi kjøpte en wallsticker i fjor som var ganke mye større enn den egentlig skulle være, så jeg overtalte Chris til å tro at den ville se fin ut på den veggen.

     




    Wallstickeren lyder slik :

     

    Family.
    Like branches on a tre,
    we all grow in a different direction
    yet our roots still remain as one

    Jeg tvang Chris og assistenten til å å den opp på veggen for meg, og jeg må si at jeg er VELDIG fornøyd. Stuen ser ren, minimalistisk og gjennomført ut, akkurat slik jeg ville ha det !
    Hadde de forrige eierne sett hvordan huset ser ut nå hadde de fått sjokk. Vi har gjort så utrolig mye på det for å få det akkurat slik vi vil ha det. Under ser du bilde av hvordan det så ut før.(i en litt annen vinkel)

     

    Det neste som står på planen er hagen, hvor vi skal grave opp alt i det store blomsterbeddet som ligger helt i bunnen av hagen og lage det minimalistisk og lettstelt.

     




    Hva syns du ?

  • Ut på tur med speilreflekskamera!

    Kjøre kjøre kjøre kjøre kjøre kjøre kjøre... snart Lappen ?

     

    Siden juli har jeg holdt på med kjøretimer. I starten gikk det veldig sakte og jeg hadde ikke timer så ofte som jeg ønsket.
    Jeg med vilje latt det gå lang tid fordi jeg har så mye annet som skjer at jeg står i fare for å bli utbrent med den helsen jeg har. Underernæringen har vært som verst siden juni, så konsentrasjonen har heller ikke vært på topp.

    Nå har jeg blitt såpass god til å kjøre at jeg føler meg trygg og selvsikker.Det er utrolig herlig å sitte bak rattet nå og føle at jeg har  kontroll. Det er ikke mye som skremmer meg lenger, og det er spesielt godt at jeg har kommet over lastebilskrekken min. Jeg føler kanskje et snev av stikk i hjertet når jeg ser blå lastebiler ( lastebilen i ulykken var blå), men utenom det går det veldig bra.

    Nå har jeg kommet så langt at jeg  bare har en oppsummering igjen i morgen,  så er jeg ferdig med alle de tingene som må gjøres utenom teoritesten og selve førerprøven. Glattkjøringen hadde jeg i desember, i forrige uke hadde jeg langkjøringen der turen gikk til Egersund, i går hadde jeg mørkekjøring, og i dag har jeg vært på planleggingstur/kartkjøring. Jeg har hatt så utrolig mye de siste ukene at jeg føler meg kjørt over, så sengen er gull verdt nå. I skrivende stund har jeg lagt meg godt tilrette under dynen og har absolutt ingen planer om å bevege på så mye som en tå.Noen ganger er det litt godt å være lam , det gjør det så sinnsykt mye lettere å være lat ! Det eneste jeg skal gjøre i dag er å produsere litt smykker til nettbutikken, men smart (og lat) som jeg er har jeg likegodt tatt det med meg i sengen!

         I og med at jeg har gått ned så mye har jeg lenge hatt lyst til å ta nye bilder jeg kan bruke blant annet her på bloggen  som header og profilbilde. Under ser du noen av bildene vi tok ! :) Gi gjerne tilbakemeldinger.!






     

    Hvilket likte du best ?

     

  • Dagens bilder av Leah i hagen

    Jeg er så mye inne for tiden at jeg sårt trengte å komme meg ut litt med Leah. 
    Vi tok oss en liten tur i hagen, og jeg tok litt bilder med speilreflekskameraet mitt.

    Når vi kom inn igjen hadde hun gravd sånn i gjørme at hele henne var skitten så da bar det rett i dusjen.

    Er hun ikke nydelig?

     

     

     

     

     

  • Lightbox

    Hei hopp :)

     Jeg slår to fluer i en smekk å poster et innlegg fra hobbybloggen her også .

     

    I det siste har jeg blitt veldig glad i å ta bilder med speilreflekskameraet mitt. Nå har jeg fått to nye linser, så nå leker jeg meg med kameraet og motiver hele tiden.

    I og med at jeg har nettbutikken og må ta bidler til det tenkte jeg det kunne være lurt å lage en såkalt Lightbox. Med den har jeg mulighet til å ta detaljerte  bilder av for eksempel smykkene på hvit bakgrunn uten forstyrrelser og med godt lys.

     

    Jeg startet med en gammel boks jeg fant, og kuttet ut tre "vinduer" . Deretter klippet jeeg opp hvitt stoff som jeg festet over vinduene. Jeg malte innsiden av  boksen hvit, og festet store hvite ark inni. Når jeg skal ta bilder av noe setter jeg et lys på utsiden av hvert vindu for å lyse opp motivet.

    For å gjøre det enda litt kulere var jeg på Ikea i går å kjøpte inn diodelys som jeg festet på innsiden. Her ser du resultatet:

     




     










    Hva syns dere ? Jeg ble kjempe fornøyd!

    Nå er det smykkelaging for alle penga :D !

  • Ny stue etter Ikea shopping.

    Etter at vi flyttet til dette huset har vi gjort mye på huset for at det skulle bli akkurat sånn som vi vil ha det. Jeg er var og er fast bestemt på å gjøre det til et fint hjem der vi kan kose oss. Vi har fått gjort veldig mye men det er nok fremdeles litt igjen. Helt siden jeg flyttet hjemmefra for snart 8 år siden har jeg hatt en  veldig mørk periode der alle møblene mine har vært svarte. Istedenfor å bytte ut alle møblene når vi flyttet hit malte vi ene veggen i stuen rød og hadde røde detaljer rundt om kring. Etter å ha bodd her i over et halv år å sett hvor mye hundehår og støv svart tiltrekker seg (hvit hårete hund + svarte møbler = ukult), bestemte vi  at vi skulle bytte ut alt med hvitt i stuen.(det vil si jeg, og deretter Chris etter litt overtalelse)  I går var vi på Ikea og fikk fylt opp bilen til det ikke var plass til en eneste ting til. Vi priser oss lykkelig over at vi har stor bil!


     Ser dere rullestolen ?

    Dagen i dag har blitt brukt til å montere alt vi kjøpte i går.



     Leah syns det var kjedelig, så hun satt i sin egen verden å tittet ut av vinduet.

    Nytt spisebord + stoler. Ny lysekrone som jeg er veldig fornøyd med, hjemmelagde lys på bordet samt nye C'er .





    Nytt stuebord og sidebord + nytt teppe

    Leah har fått sengen sin på plass slik at vi kan venne henne av å gå på sofaen.

    Gammelt bilde av peisen. Vi har nå fått nye hvite greiner til den gjennomsiktige store vasen.





    Slik så det ut før vi fikk det hvite:





     Den videre planen er at vi skal ha et teppe under spisebordet, samme type som under stuebordet. Vi har kjøpt hvitt tv bord som er helt make det svarte på bildet over. De svarte bokhyllene skal byttes ut med hvite, og i dag har jeg overtalt Chris til at den røde veggen skal bli grå istedenfor rød.

    Håper det blir bra ! :D

    Hva syns dere?

  • Bildedryss fra hagen

    Det er ikke ofte jeg skriver to innlegg på en dag, men i dag får dere en ekstra dose av meg.

     

    Akkurat nå ligger jeg i sengen med åpent vindu og hører på Leah som ligger i hagen og lager lyder som minner mest om en ku som føder.
    Hun er godt på vei inn i nok en løpetidsperiode med blod og klaging og gudene vet hva. Vi gleder oss like mye hver gang.
    Hun snakker noe fælt med ene bamsen sin, slikker på den og klagde faktisk såpass masse at vi bare måtte sleppe henne ut i hagen, og hva var der? Bamsen hennes selvfølgelig.
    Tror hun tror det er ungen hennes. Hun har i såfall bommet kraftig. Bamsen heter Gregor , er en ku , og lager til og med ku lyder.

    I dag våknet jeg med det som føltes som en ball på ene siden av fjeset mitt. Jeg har fått en infeksjon av ett eller annet slag , mest sannsynlig fordi jeg har mistet en fylling i en tann. I hele dag har jeg følt meg beglodd og det føles litt som om noen har tråkket på meg gjentatte ganger. Jeg prøvde febrilsk å finne en Hitler, um...jeg mener tannlege, men uten hell. Jeg skal til legen min i morgen uansett, så får vi se hva han sir.

    Jeg har verdens kuleste lege. Har hatt ham siden før ulykken faktisk, og det første han sa til meg var at jeg var feit.  For et år siden hjalp han meg å søke på slankeoperasjon, og neste gang jeg kom dit slo han meg i hodet og sa "slankeoperasjon du liksom". Han elsker rullestolhjulene mine fordi det er motor i dem og fordi lysene mine er "kule" som han sier.

    I morgen skal jeg sjekke hva jeg mangler av vitaminer og annet, for å se hvor ille det står til med meg. Jeg sendte en liste til ernæringsfysiologen min med hva jeg spiste fire dager på rad, og hun kunne konkludere med at jeg ikke får i meg halvparten av det jeg skal i løpet av et døgn. I underkant av 1000 kalorier i gjennomsnitt pr dag, nesten ingenting av vitaminer jeg trenger, og 33 gram fett i gjennomsnitt..
    Sånt er litt skummelt å høre, men også veldig bra fordi det gir meg guts og vilje til å prøve hardere. Legen kommer nok til å kverke meg i morgen når han ser jeg har gått ned enda mer, men jeg får klamre meg fast og håpe jeg overlever.

    Jeg har tatt bilder i dag sammen med assistenten min, så her får dere bildedrysset:













    og sist men ikke minst:

     



    Jordbærene er fra hagen:D

     

    Hva syns dere?

  • Bildedryss 0-23 år.

    Dere som har lest bloggen lenge har fått sett utallige bilder av meg, venner, assistenter , familie, ting jeg har gjort, forskjellige ting jeg har vært med på osv.
    Jeg tar bilder av alt det går an å ta bilder av , så datan min er full av bilder. Her en dag satt jeg meg ned å ryddet litt i filene mine og fant mange bilder fra mine "yngre" dager. De fleste kjenner meg som Cile, rullestolbrukeren, men dere vet ikke så mye om livet mitt før rullestolen ble bena mine.Jeg har funnet noen bilder fra mine tidligere år og frem til i dag som jeg vil vise dere! Jeg syns jeg var litt søt når jeg var mini!

    0-15 år

    Førsteklassebilde med meg i rødt.
    17 Mai når jeg var 14 og spilte i korps
    Konfirmasjonen min når jeg var 15.


    15-20 år

    Jeg passer ikke blondt hår..

    20-21 år

    Bildet med meg i blå genser er tatt fra når jeg var i Stavanger aftenbland når kommunen ville ha meg på sykehjem.
    Bilde to er fra sandvolleyballen i Stavanger 2008 rett etter at jeg flyttet hit.
    Bilde tre er fra båten over til Danmark i 2008
    Det siste bildet med lue er fra reportasjen Det Nye hadde om meg i september 2010.

    Dette er bilder fra i år/siste året. det nederste midterste er fotografbilde.

     

    Jeg har sett ganske lik ut de siste årene, men vekten har gått som en jo-jo. Nå håper jeg at jeg kan holde meg på det jeg er nå.

    I dag skulle jeg måle leggene på forskjellige steder slik at jeg kan bestille nye støttestrømper. De jeg har hatt de siste årene passer meg ikke i det hele tatt lenger, og det er tross alt veldig viktig at jeg har dem på meg når jeg er i stolen for å unngå blodpropp. Jeg har målene fra de andre gangene jeg har bestilt, så jeg ble meget overrasket når jeg fant ut at til ¨å med leggen er 5 cm mindre i omkrets.

    Jeg har i tillegg gått ned 40 cm rundt midjen, 12 rundt armen, og 18 rundt låret, noe som da vil si hele 78 cm mindre alt i alt! Det er ganske sykt at det går an. Hvor  blir huden av? Kunne godt tenke meg å gatt noe som veier 50 kg på fanget for å se hvor mye vaskeligere det hadde vært å kjøre rullestol!

     

    I dag fikk jeg forresten enda en mail av Utrykningspolitiet, som kunne fortelle meg at jeg er på "topp" hos dem! Vel over 70.000 personer har sett videoen av meg, over 54.000 har lest innlegget som hører med, og det er over 700 likes på facebook!  Av alle de personene håper jeg at det setter nok inntrykk til at de tenker seg mer om i trafikken.

    Gå inn å lik facebooksiden min da vel!:  What doesn't kill you makes you stronger

    Håper alle har en fortsatt fin helg!

     

  • Bildedryss!

    Nå er søndagen snart over og en ny uke starter om bare timer.

    Dagen startet med at Chris måtte redde en hund som ikke fant veien hjem! Han var ute å kjørte og så plutselig en hund som lå i veibanen og som nektet å flytte seg. Han prøvde å flytte den men den fulgte bare etter den, så da startet jakten på eierne. Heldigvis etter litt kjøring og endel telefoner fant han dem og de var overlykkelige over at noen tok seg tid til å hjelpe den hjem. Faktisk så glad at vi er to vinflasker rikere!

    Etter dette har vi ryddet litt for å få stuen klar og ryddig siden resten av listene kom opp i går. Syns den røde veggen ble bra jeg, hva syns dere?
    Her har dere resultatet:





    Nå ser stuen vår litt bedre ut, og passer bra til oss "ungdommer".

    På onsdag når jeg hadde bursdag fikk jeg blomster på døren fra mamma, og fra mormor og besta. :




    Legger ved noen bilder av trøttingene mine, og av søtingene , nemlig oss!







    Håper dere får en super uke!

     

     

     

  • Vi kidnappet en trestamme!

    Til tross for at jeg ikke jobber så altfor mye i ukedagene, har jeg likevel fullt opp på timeplanen!
    Når helgen kommer har vi som oftest alltid noe vi skal på lørdagen, så den absolutt beste dagen i uken for meg er Søndagen.

    Det har vært en nydelig dag i dag, sol, blå himmel, og ikke minst varmt!

    Jeg og frøken nydelig vesen på to bein ( Camilla),  har satt sammen den nye vannfontenen, som alle sammen ble veldig fornøyd med.

    Vi har noen trestubber på terassen som vi har planter på, så når vi prøvde å finne en plass å ha fontenen på fant vi ut at vi trengte en til! 100 meter fra huset har de hugget vekk endel trær, så jeg og Chris tok med oss Leah ut på tur for å lete etter en perfekt en. Det tok ikke mer enn et kikk over veien før vi så en som hadde passet, men den var svær! Mann som han er tok Chris utfordringen på strak arm og tok den med seg. Han måtte derimot feige ut etter 20 meter å hentet bilen. Rett å slett en liten kidnapping av en svær vedstubbe. Totally verdt det vel å merke.



    Jeg trodde gjerne lyden fra fontenen kom til å bli irriterende, men istedenfor var det ganske beroligende å høre på.
    Syns terassen ble ekstra fin jeg.



    Det var så varmt i dag at Leah gjorde sitt aller beste for å finne den kaldeste plassen i hagen. Under stikkelsbær busken, og under et annet tre, - I blomsterbedet ble de to beste plassene.



    Vi kan leke "finn 5 feil"
    Feil nummer 1: Det ligger en hund i blomsterbedet, under et tre"

     

    Nå ligger jeg som et slakt i sengen å prøver å ikke tenke på hvor stressende denne uken blir..

    Timeplanen er som følgende:

    Mandag: Fysioterapi klokken 11. Deretter skal vi ut å kjøpe maling både til innvendig og utvendig. Klokken 5 skal jeg på siste del av trafikalt grunnkurs som varer fra 5 til 9.

    Tirsdag: Kanksje finne listverk til både tak og gulv i hele stuen og gangen

    Onsdag: Hente hagebordet

    Torsdag: To sykehus avtaler. Skifte kateteret pluss mammografi

    Fredag : Ut å kjøpe toalett!

    I tillegg holder vi på med ny tapet i hele stuen og gangen, og må deretter male alt sammen og!.

     

    Dette høres kanskje ikke så ille ut, men det er vanskelig for meg å flytte meg frem å tilbake i bilen så mye, så tanken på å reise ut så mye og vite at jeg må forflytte meg frister ikke så mye. Kroppen er sliten nok som den er.Men jeg klarer det jeg, det gjør jeg alltid.

    Vi skal forresten ut å kjøpe whiteboard også en eller annen gang, rett å slett fordi begge to har verdens dårligste hukommelse, så det må til for at vi skal huske alt. Snart glemmer vi hva vi heter!

     

    Noe sier meg at denne uken kommer til å gå fort. Kan det ikke bli helg snart?

     

    Dagens bilde:




     

  • "Click click click"

    Enda en dag med sol, enda en dag med kamera klistret til meg.

    Jeg kan ikke få sagt hvor gøy jeg syns det er å ta bilder!  Jeg var ute i en time alene i dag å bare knipset.



    I morgen er det grillfest! 

    I dag har jeg og Elisabeth kjøpt ballonger og har handlet inn mat å alt vi trenger, så nå kan morgendagen bare komme.
    Gleder oss !

     

    Her er dagens outfit forresten, føler meg meget fornøyd når jeg ser på før og etter bilder nå.

     

    Ha en fin uke med forhåpentligvis godt vær!

  • Sol inne , sol ute, sol i hjertet!



    Hei hå og god søndag!

     

    I dag var det meldt fint vær , så jeg og ene assistenten min fant ut at vi kunne ta turen ned til bukten 50 meter fra huset å være litt der.
    Så da hentet hun mann og barn og vi tok med oss Leah. Hadde det kjempekoselig i nydelig sommervær! Til tross for at det er langs selve havet var det faktisk ikke særlig kaldt, og jeg kunne
    etterhvert kaste jakken. 

    Etter at de hadde dratt hjem grillet jeg og Chris grillspyd! Jeg ga offisielt opp mission impossible med å få av alt fra den dumme grillristen, så vi brukte en liten camping grill som jeg har hatt liggende i mange år.
    (Jeg har gjort alt som er mulig å gjøre ... skrubbet med svint, skrubb, sandpapir, osv, lagt den ligge i trillebår i vann i to dager for å se om det hjalp- ingenting fungerer!!)
    Camping grillen fungerte utmerket og vi fikk årets første grillopplevelse sammen!

    På tirsdag skal vi ha grill party her hjemme med alle assistentene mine, både nye og "gamle", så det gleder vi oss til!

     Kameraet er som klistret til både meg og Chris, så det ble mange fine bilder i dag ögså! Nå har jeg oppdaget at jeg kan ta litt mer avanserte bilder, så fra nå av vil det nok komme endel bilder.

     

    Følte meg bra flink i dag når jeg smørte meg inn med solkrem for den store gullmedaljen i dag , så nå står dere fritt til å gi meg applaus! Tenkte jeg skulle ordne skillet mitt fra forrige brenning, så da fant jeg frem en av de nye klesplaggene å brettet ned bhstroppene! Håper på heldekkende farge i slutten av uken, siden det skal bli kjempevær hele uken!

     

     







     

    Minner på facebook gruppen!
    http://www.facebook.com/#!/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

     

     

    Håper alle får en FANTASTISK uke!

     

     

  • Speilreflekskamera!

    Dette blir et rent bilde innlegg!

     

    Vi har kjøpt oss speilreflekskamera som ettårs gave til oss selv, så nå storkoser vi oss!

     

     Bildene av hus og leah er tatt av meg, Chris har tatt av Rex!

     











    Og nam nam! Gårsdagens middag!



    Fortsatt god helg!

  • For en nydelig dag!!

    I dag har vært en nydelig dag!
    Det vil si... ikke i morges i halv 6 tiden når det virket som alle fuglene i hele norge var samlet for sang utenfor vinduet mitt..

    Vi dro opp gardinene når assistenten kom og inn skinte solen!

    Vi bor 50 meter fra havet her vi bor nå. Det finnes fantastiske turområder 50 meter fra huset vårt , helt perfekt!!


    Vi tok like gjerne med oss Leah ned til en liten bukt vi har like i nærheten, og hadde med oss et treningsbånd vi har til henne på 15 meter så hun fikk gå ut i vannet.
    Hun storkoste seg!!

    Er det ikke nydelig!?










    I morgen skal jeg ta med meg Chris å se bilen! Den er neeeeesten klar!

     

    Og igjen . LIK LIK LIK på facebook!

    http://www.facebook.com/Ciile#!/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

     




  • hits