Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Sjarmerende med skjerf

I forrige uke fant vi en kul på halsen til lillegull som ikke burde vært der. Vi dro til dyrlegen et par dager etter dette og fikk den heldigvis operert bort samme dagen. Leah har vært så utrolig flink og tatt det hele veldig fint hele tiden, og klumpen er ute av tankene. Det er utrolig skummelt med slike kuler, spesielt på hunder. Leah har virkelig ikke hatt flaksen på sin side i de fire årene hun har levd.  Hun er en allergihund, det vil si at hun har lett for å få allergier, har svak hud, får lett øyebetennelse, ørebetennelse, mageproblemer, osv . I tillegg har vært uheldig flere ganger og blant annet dratt av seg negler og kuttet opp potene sine.
Hun hadde veldig angst før, men dette har heldigvis så å si gått over nå. Likevel var det ikke snakk om å sette på henne noe krage når vi fikk beskjed om det, for det hadde hun ikke taklet. Derfor har hun gått rundt her den siste uken med skjerf rundt halsen (uten å protestere), og vært utrolig sjarmerende.

I helgen som var hadde jeg besøk av kjæresten, og neste helg setter jeg nesen mot Kongsberg.  Nå nærmer det seg snart overtakelse på det nye huset og vi gleder oss fantastisk mye!
Jeg er utrolig spent på hvordan ting kommer til å bli i hovedstaden. 

Dessverre blir lykken kortvarig når vi har fått nøklene, for 1 juli skal jeg legges inn på sykehuset. 2 Juli skal jeg nok en gang opereres, noe jeg absolutt ikke ser frem til. Jeg gruer meg ikke til selve operasjonen,men til tiden etter. Denne gangen skal pumpen jeg har i magen flyttes, pluss at de skal bytte ut den jeg har nå med en som rommer dobbelt så mye, men som likevel ikke er særlig mye større. 
Det at den har plass til mer medisin er fantastisk, for da slipper jeg å fylle på så ofte.
Det skumle er at kroppen min er vandt med den pumpen jeg har nå, så det kommer til å bli vanskelig når kroppen får noe nytt å jobb med.  

 

Som med alt annet  : Alt ordner seg på en vis ,





 

  • Videoblogg- Rosa med stil

    For et par uker siden ble jeg kjent med ei fantatisk jente på skype, som jeg rett å slett har blitt glad i på kort tid. 
    Hun blogger også her på blogg.no, Hun skriver om sin historie med rus, hvordan hun har kommet seg ut av det og hvordan hun har det nå.

    Begge to skriver om seriøse temaer, men syns det er viktig med selvironi.

    Derfor har vi laget videoblogger til hverandre!

    Her er Jannicke sin video til meg.

    For å se bloggen hennes og min video til henne kan du gå inn på denne linken :

     http://janniii1990.blogg.no/

  • Stå på!

    Jeg føler meg så lat når jeg sitter dag inn og dag ut, så i går fant jeg ut at det var på tide å komme seg opp på beina litt! :)

    Det er først når  jeg ståe slik dere kan si Stå på! til meg :P

     

    Mine kjære assistenter vet å ha det gøy på jobb.. :P

     




    ha en fortsatt fin dag!

  • Gjesteinnlegg




     NEI! ØYVIND! DU ER EN BÆSJ! 

    Alle som har møtt Cile vet at det alltid er mye kjærlighet i ordene som ramler ut av henne, men denne gangen har jeg en uggen følelse av at det ligger mer enn kjærlighet bak. Anledningen er at hun er på tur til hovedstaden, og at jeg har en arbeidsledig brannbil til overs. En rød brannbil. Med stige. En sånn sak hvor man kan kan se mange kilometer i hver retning bare man heiser kurven høyt nok. Nettopp. En sånn brannbil. Arbeidsledig. Ingen brann. Ensom og forlatt. Trenger å strekke på stigen.

    Nevnte jeg at Cile har høydeskrekk? 

    Til venstre ser du Cile og Lene. De ser på brannbilen. Det er jo litt rart at de ser opp i været. Men, det har en helt naturlig forklaring, nemlig at brannbilen kan bli 30 meter høy. Sånn ca. Cile vil ikke vite hvor høyt det egentlig er, for hun har skjønt at det finnes bare en måte å avslutte dagen med stil; nemlig å bli med opp. Ja, høydeskrekk. 

    Jeg trøster henne med at uansett hvor høyt oppe hun er, så er det alltid kortere ned enn opp. Og hvis man skulle få motorstopp og ikke orke å manuelt sveive ned stigen igjen, så har de en lift i Moss, og den er her på bare 20 minutter om det skulle haste. Så hun vil nesten ikke rekke å fryse en gang!

    Men, brannfolk i Follo er proffe karer. Og tro ikke at de ligger på latsiden når Cile er på vei. Neida,  på bildet under ser du 13 staute kvinner og menn som med all sin mentale kraft sender gode tanker til Cile som snart skal i kurven. De hadde "tilfeldigvis" lunsjpausepause (altså, de hadde pause i lunsjpausen) i det Cile kom rullende. Og etter en kort introduksjon og CV av selveste brannmester Sigde, var det ikke tvil: Cile skal opp. Hun Cile med høydeskrekk altså. 

    Cile får på en skikkelig brannmannshjelm (pulesveisgenerator) med lommelykt, Lene lurer på hvorfor Cile trenger en skikkelig brannmannshjelm (PSG) med lommelykt, jeg forsøker å overbevise henne om at det skyldes høyden; så mange kilometer over bakken som Cile skal, så er det alltid mørkt og fare for å bli truffet av satelitter. 

    Cile er ikke noe roligere av den grunn. Det er vel sånn ca nå at kjærlighetserklæringen om både lyn, torden, bæsj og hva verre er, kommer.  

    Hun setter seg i kurven som med sikker fart skal føre henne et skritt nærmere sin skaper. Med på ferden er nevnte brannmester Sigde og liftoperatør Sagerud. Flotte fyrer begge to, med ei flott jente i kurven. 

    Ja, her var bildet av de brannmennene som ser på Cile. Ska'kke si noe på oppmøtet! 

     

    Her er the Sky Team. Fra høyre ser vi heismann Sagerud, brannmester Sigde, og fantastiske Cecilie, som i tillegg til høydeskrekken nettopp har utviklet en meget alvorlig brannmannsallergi, brannbileksem og tilværs-fobi. Ja, og så et hater-Øyvind-intenst-syndrom. 

    Så står jeg der da, og nynner på You Lift Me Up, mens Cile er i full fart oppover mot himmelen.  Her er et bilde av Cile som forstyrrer flytrafikken: 

     

    Jeg gjør oppmerksom på at bildet er forstørret ca 350-360 ganger, og at den røde pilen ble lagt til i etterkant for å vise hvor på bildet du kan se Cile (om du har supergodt syn). Det var altså ingen rød pil til stede på brannstasjonen eller i områdene over. 

    Vi avslutter med et bilde av ei fantastisk jente Cecilie og en fantastisk brannmann Runar, som sammen nettopp har blitt medlem av 30-meters-klubben.  

     

    PS: Ideelt sett burde også gjestebloggeren blitt fotografert og publisert i innlegget, men så lenge Cile ikke har bestemt seg om jeg fremdeles er en bæsj, eller om jeg er snill igjen, tar vi ingen sjanser. Ingen vil vel ha bilder av sånt på bloggen?
     



     



  • Kontakt :)

    Om du har spørsmål eller vil ta kontakt med meg kan du sende meg en mail på Cile@live.no  :)

    Det er også mulig å sende meg en melding på facebook! :)



     

     

     

     

  • Velkommen til bloggen min :)

    Hei og velkommen til bloggen min ! :)

     20 Juni 1989 kom jeg sprellende til verden og fikk navnet Cecilie.
    Jeg vokste opp i Ålesund, og bodde en periode i Førde, men endte til slutt opp her jeg har bodd de siste fem årene, i vakre Stavanger.

    I 19 år kunne jeg både stå, gå ,løpe, spurte, hoppe og danse. På trafikkofrenes dag ,  08.01.2009, ble livet snudd på hodet når jeg og mamma var med i en stor og krafig bilulykke der en lastebil kjørte over bilen vi satt i. Begge fikk mange og store skader, men verst gikk det med meg som  våknet opp fra koma en måned senere, lam fra livet og ned.

    Jeg har nå vært rullestolbruker i over 5 år og har vent meg til livet som rullende. De siste fem årene har jeg  skrevet blogg om hvordan det nye livet er, om utfordringer, glede, kroppen og helsen, hvordan det er å være lam, hjelpearbeid, media, om trafikksikkerhet , dyrene mine og mye mer.

    Lik gjerne siden min på facebook


    https://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536















     

     

     

  • Kan noen hjelpe meg med bloggdesign og header?

    Jeg har lyst tïl å gjøre bloggen så fin som den fortjener å være, men trenger litt hjelp med bloggdesign og header.

    Jeg har hatt bloggen i tre år nå, og den har egentlig aldri vært slik jeg vil den skal være. Delvis fordi jeg hadde den på Sol bloggen og det var noe begrenset hva jeg kunne gjøre, men også fordi jeg aldri har satt meg skikkelig inn i det. Jeg er ikke så veldig kresen, men jeg vet sånn ca hvordan jeg vil den skal være.

     

    Det hadde vært veldig fint om noen kan hjelpe meg med dette, slik at den blir fin og kanskje det til og med gir meg en ekstra glede ved å blogge?

    Bloggen handler om meg og det nye livet mitt som rullestolbruker, og jeg har lyst til at bloggen skal gjenspeile at jeg er tøffere enn toget og at jeg klarer det jeg vil.
    Litt sånn at folk tenker åh, her vil jeg lese videre!

     

    Jeg trenger altså både nytt design og ny header. Når det gjelder headeren så har jeg bilder jeg vil bruke til den. Jeg har lagt den ut på headerplease.com, men hittil ingenting:(

     

    Om noen melder seg frivillig til å hjelpe meg hadde jeg blitt veldig glad!

     

     

     

  • Frøken flass

    Nå er jeg i full gang med å finne nye assistenter som kan steppe inn når svenskene mine drar hjem 1 juni.
    Jeg har hatt en hver dag siden søndag, og skal ha ihvertfall en til på fredag før jeg bestemmer meg. Det å ha personlig assistent når man har en funksjonshemning som gjør at du trenger såpass mye hjelp, gjør livet så utrolig mye lettere. Derfor syns jeg det er kjempe gøy at så mange har et ønske om å jobbe med dette!
    Har fått inn drøssevis med søknader, noen er kanksje ikke like bra , men det er nesten sånn at det er vanskelig å velge ut hvem jeg skal la komme for en prat.

    For meg er det kjemien og magefølelsen alt avhenger av når jeg skal ansette nye assistenter. De skal fungere som "meg", så da hjelper det ikke om vi ikke kan prate sammen. Mine assistenter er mine venner,- samtidig som de vet at jeg er den som bestemmer. Det er sånn jeg liker å ha det.

    Det kommer til å bli kjempetrist når svenskene mine drar hjem..Jeg har hatt dem i 11 og 9 månder nå.. Det var først når jeg fikk dem at jeg virkelig kunne begynne å klare meg selv, lære nye ting og bli såpass selvstendig som jeg er nå. Blæ..orker ikke tenke på det engang. Ingen av oss liker å prate om det, så vi prøver å nye de to siste ukene sammen.

     

       Her en dag nevnte jeg til den ene av de at jeg føler folk på en måte "overser" det jeg sier når jeg har med meg assistentene. (vel egentlig til vanlig og..). Det er noe som får dem til å tenke at det er lettere å snakke med assistenten enn med meg, fordi jeg sitter i rullestol og sikkert ikke skjønner det de sier. Jeg trodde først det var noe jeg bare trodde, men hun sa hun hadde merket det flere ganger selv. I noen tilfeller kan jeg si omtrent hva jeg vil uten at personen jeg snakker med oppfatter noe av det fordi de rett å slett bare overser det. Jeg er ikke smart nok liksom:S? Å forklare noe for en sånn person er umulig, for de hører ikke på meg likevel.

    "ÅÅ deer fløy det inn det ene øret, ååå deeer fløy det ut det andre. Fly fly"

    Får en til å føle seg litt mindre verdt for å være ærlig..

     

    Men vi henger oss ikke opp i det!

     

    Solbrentheten min holder i det minste på å gro! Andre grads forbrenning av solen er jo alltid like kult, ikke sant?
    Nå er skuldrene mine uber tørre, jeg flasser så mye at jeg like gjerne kunne hatt psoriasis( noe jeg faktisk har noen plasser..), og jeg holder på å forandre farge der fra RØD til brun. Win! Min måte å bli brun på`?   Never again.

    Deilig.

     

    I dag måtte jeg leke mekaniker med stolen min. Av og til må man rense ut hår og diverse drit fra hjulene, så da satt jeg meg på kanten av sengen og gjorde det som måtte gjøres.

    Jeg blir like forundret hver gang jeg ser bilder av meg nå for tiden..Jeg forventer ei svær huldra å får .. ei jente som er normalvektig?
    What happened?

    Er helt rart å se bilder av seg selv for tiden. Jeg ser så...normal ut? Jeg ser ikke ut som jeg er lammet og ikke har noe funksjon fra rett under puppene å ned, gjør jeg?

     

    Og forresten, i dag ringte lillebror meg med såkalt "facetime" .Begge to har iphone 4, så da kan man ringe hverandre å faktisk se hverandre og snakke samtidig. Har hatt tlf i evigheter men aldri prøvd det før. Å da fikk jeg se de andre søskene mine også! Er evigheter siden jeg har sett noen av dem, så det var kjempekoselig.
    Jeg har en lillebror på 14, to lillesøstre på 11 og 3, og nå denne mnd skal jeg jaggu få ei lillesøster til! Stolt storesøster!

     

    Gå inn å like facebook siden min!

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536?ref=ts

  • Bryllup i går!

    Vet dere..det er sol ute,og klokken er halv 7:D:D

     

    Det var ganske mye bedre i går når det plutselig var vinter igjen med både snø og haggel..

    I går var dagen vi har ventet spent på endelig her. Våre kjære venner skulle gifte seg! Å gifte seg er ingen liten ting, og de to der har virkelig funnet sjelevennen sin i hverandre.
    Nydelig brud, kjempefin dag!

    Jeg var så heldig at jeg fikk æren av å lage brudebuketten hennes.Her er resultatet:

    Elisabeth lagde krøller på meg om morgenen, noe jeg ikke skjønner at jeg gidder å bruke tid på, for håret mitt er like glatt som isen er om vinteren.. Det varer en liten stund før det bare sier swooosh, åsså er det like glatt igjen. Tror ikke det er mulig å få på mer gel og gele i håret jeg.. Var til å med litt redd for å sitte ved siden av peisen når vi var ferdig !



    Jeg husker når jeg var liten å skulle være brudepike..Jeg skulle liksom ha krøller i håret, men ingenting fungerte jo , så jeg måtte ligge hele natten med sånne der fæle bøyelige-papp-greier . Måtte sikkert ei bøtte med hårspray til der og.
    Bare for å ha noe å referere til:

    Jeg hadde til å med klipt luggen min en uke i forveien,- helt selv! Tipper mamma var happy:D

     

     

    Vi hadde ihvertfall en koselig dag og kveld, og våre kjære venner fikk sitt ja!
    Hipp Hipp!

    Vi tok bilder der, men de ble så mørke at vi måtte ta bilde når vi kom hjem. Etter et par mislykkede "nå-prøver-vi-å-ta-et-fint-bilde-av-oss-med-kjøkken-veggen-som-bakgrunn-bilder", fikk vi noen fine og!

      ------->


    Han er forresten KJEKK i dress!

     

    Rødheten fra solbrentheten min ble i det minste til brunt dagen før. Følte meg bokstavelig talt som en hummer.. Nå gjenstår det bare på skuldrene, som har fått seg en skikkelig forbrenning! Har områder med vannblemmer under huden som nå har bestemt seg for å komme frem, så jeg føler meg litt barhudet!

    Jeg hater sol:(...Eller så er det solen som hater meg=/

    I morgen er en ny uke dere...tiden går så fort!

     

  • Hummeren Cecilie

    Jeg brenner:(

     

    Gårsdagens soltabbe med å sitte ute hele dagen i solen har gått fra ille til verre..

    Men! Jeg kom plutselig på noe i går kveld... Du skjønner.. jeg har jo pumpe i magen som skal gjøre at jeg ikke får så mye spasmer..Og i fjor ble jeg fortalt at man må være litt forsiktig med solen når man bruker dette,fordi det kan gjøre at man blir lett solbrent (no shit sherlock..)
    Så det må ha vært noen hjerneceller som har gjemt det bort, for deet hadde jeg helt glemt!

     



    Dere kan tro det var deilig å dusje i dag tidlig.. (Ja, det var ironisk ment)

    I tillegg er jeg så heldig at dette skjer bare dager før jeg skal i bryllup... jeg fant en nydelig kjole i dag som jeg vil bruke, men jeg kommer jo til å se tåpelig med en kropp som ligner på en hummer! Har kjøpt after sun i det minste... Chris kom med en fin en om lukten på den. : " It smells kinda nice in a weird way"

     

    I dag har jeg vært med tannlegen ... Paaaaaaaain!
    Jeg har to midlertidige fyllinger, en på hver side oppe i samme tann. Begge to har egentlig så å si fallt ut, og den ene siden gjorde vondt, så da måtte jeg gjøre noe med det. For noen månder siden når jeg var til tannlegen for første gang etter ulykken skreiv jeg et innlegg om at jeg hadde satt meg over i stolen og var stolt. Jeg fikk ganske mye hjelp å lite selv. Dette gangen derimot gikk alt av seg selv og jeg var halveis over på stolen før jeg skjønte at jeg ¨gjorde de alene. Stolt!

     

    Jaja, Nå har min kjære laget middag, så nå er det sweet and sour tid!

  • Jeg blir jo aldri solbrent!:(

    FOR en start på mai måned!

     

    I dag har vi tilbrakt enda en hel dag utendørs, og det var virkelig herlig:D

    Jeg og assistenten min har ordnet i hagen og i blomsterbeddene, og har rasket vekk masse stygge blomster slik at jeg har plass til det jeg vil ha der selv.
    Rex har jaget alt av krypdyr ut av hagen, gjerne spist noen , og leah har vært litt i hagen med oss.

    Leah måtte ha besøk av dyrelegen i går etter at hun klarte å rive av seg ene kloen på frempoten på rampen.. Stakkars lille jenta mi:( Hun måtte bli dopet ned med beroligende for at han skulle få gjøre det han måtte.. Det er jo som om du eller jeg hadde fått revet av oss hele neglen, å så skal noen ta borti det åpne såret. AU!! Nå går hun rundt her med krage å er IKKE fornøyd! Hello 3 uker med sur hund..

    Det er faktisk så varmt ute i dag at jeg, (JEG, som fyrer i peisen å sitter klistret inntil den uansett hvor varmt det er), satt ute med buksene brettet opp uten støttestrømåer, og med singlet! Dette resulterte selvfølgelig i det uunngåelige...



    Jepp...jeg er visst solbrent! Jeg blir jo aldri solbrent!! Kanksje derfor jeg ikke gidder bruke solkrem og.. jeg er så SMART.

    Når jeg var liten var jeg så brun at jeg så skitten ut..

     

    Har forresten lagt ut stillingsannonse på Finn.no nå for nye assistenter siden svenskene mine reiser tilbake:(

    http://www.finn.no/finn/job/parttime/object?finnkode=34646912

     

    I moregen er det tannlegetime hos tannlegen min som jeg ikke liker...jippii!

     

     

    Gå inn å lik facebooksiden min "What doesn't kill you makes you stronger"!

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536?ref=ts

     

     

     

     

  • Mat hjelp!!!

    Jeg trenger all den hjelp jeg kan få i dette innlegget, og har hatt et større ønske for at dere kommenterer og hjelper meg!

     

    De som leser bloggen min vet jeg har gått ned 40 kg. Helt sikkert mer på de siste tre ukene etter operasjonen også desverre.. Nå har det seg sånn at jeg ikke KAN gå ned mer, og sliter meg i hjel for å få i meg nok mat og drikke for at jeg ikke skal holde meg der jeg er. I og med at det er snakk om så mye , og fordi jeg sitter i rullestol gjør det alt så komplisert. Faren for sittesår for eksempel, står virkelig i fokus nå. Jeg har ikke mye fett igjen på rumpa, faktisk under en cm igjen.. Får jeg sår der pga for mye vekt på overkroppen, vil jeg bli liggende flere år i sengen..
    Hadde det vært jeg som hadde gått inn for å gå ned i vekt hadde jeg kanksje klart å stoppe det for å stabilisere det, men nå har jeg gått ned uten å gå inn for det i det hele tatt, så da er det vanskeligere å stoppe det.

    Maten er uansett hoved problemet, og det er der jeg trenger hjelp.

    1. Jeg har cøliaki, og tåler veldig lite mat. Magen har rett å slett blitt kjempestressa og vil ikke ha noe som helst. Gluten, melkeprodukter, egg, omtrent alt av erstatninger (soya),bønner.. Endel ting. Ikke liker jeg fisk heller, så det begrenser det ganske.

    2. Jeg får ikke lov til å spise mye fett. Faktisk skal jeg helst ha ingenting. Dette fordi jeg nå har tatt bort galleblæren, så istedenfor at leveren lagrer gallen i galleblæren å gir meg det når jeg trenger det for å bryte ned fett, får jeg det hele tiden rett fra leveren og ned i tarmen. Det vil si at det vil bli veldig vanskelig for meg å fordøye alt som heter fett. Jeg skal heller ikke ha mye stekt mat, og ikke veldig krydret mat.

     

    Det jeg derimot spiser mye , (og som jeg overlever på), er følgende:

     

    • Kylling (eventuelt veldig magert kjøtt)
    • Poteter
    • Ris
    • Grønnsaker, både kokt og ukokt , og gjerne som wok
    • Glutenfri pasta
    • Glutenfri knekkebrød
    • Magert pålegg
    • Salat

     

    I dag hadde jeg lapskaussuppe med kylling..

    Når jeg sier jeg spiser det mye så er vel egentlig sannheten at dette så å si ER det jeg spiser.. Jeg bare prøver å gjøre det annerledes fra gang til gang.. Nå har jeg derimot snart gitt opp å finne flere måter , for jeg har vært innom de fleste..

    Så nå trenger jeg hjelp av dere! hoved saklig middagstips , men også frokost, og/ eller mellommåltid, for det spiser jeg ingenting av..

    Problemet er at jeg må få i meg mest mulig kalorier slik at jeg holder vekten stabilt.. Dilemma?

    Jeg drikker forresten ikke brus lenger, og vil helst holde meg unna det også , men jeg har begynt å spise godteri igjen bare for å få i meg litt sukker.

    Måtte forresten kjøpe ny jakke her en dag, åsså fant jeg de røde skoene mine! Matching på gang!



     Og kan dere ikke gjøre meg en tjeneste til? Gå inn å lik på *What doesn't kill you makes you stronger* på facebook!

    http://www.facebook.com/#!/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

  • Arr i sjelen

    Her en dag når jeg og assistenten min var på vei til sykehuset, fortalte jeg henne noe jeg ikke har fortalt til noen, (og ikke trodd var noe spesielt heller egentlig).

    Når man har vært i en kraftig bilulykke får man som oftest noen arr. Jeg har massevis utvendig på kroppen, men de man ikke ser er inni meg, i hodet, i hjertet, og i sinnet.

    Helt siden ulykken har jeg hatt angst for store biler. Spesielt lastebiler, og blå lastebiler med lasteplan på får hjertet mitt til å hoppe over ikke bare 1, men 5 slag.
    Kanskje ikke så rart kanskje, men så utrolig ekkelt. Ser jeg en lastebil kan jeg se for meg hvordan det hadde vært om vi hadde kollidert med den, i detaljer. Det går som oftest greit om lastebilen er et stykke unna og kommer mot oss, men dukker den plutselig opp i en sving eller lignende får jeg rett å slett panikk. En gang fikk jeg et skikkelig nervøst sammenbrudd i taxien å kom meg ikke utav det før en halvtime senere når jeg hadde fått "landet" og hadde kommet meg ut av bilen.

    En annen ting er når jeg sitter i taxiene. Jeg sitter i rullestolen min, så er ikke sånn kjempetrygg, uansett hvor mye de spenner meg fast.  De fester meg i stropper på ihvertfall tre av hjulene, men tar jeg av bremsene på stolen kan jeg som oftest flytte litt på stolen likevel. (Tenk hvordan det blir i en ulykke). Jeg får belte rundt magen, men om vi kræsjer glir jeg lett under beltet.
    Det jeg fortalte assistenten var måten jeg tenker på når jeg sitter i taxien. Jeg holder meg fast i stolen, men ikke sånn at hendene mine brekker om vi krasjer. Jeg holder alltid i beltet, men jeg holder alltid håndleddet på, slik at jeg ikke river av meg tommelen om vi krasjer.  Jeg holder aldri armen på setet ved siden av meg, for da kan hånden min gå ut av ledd, og det har skjedd en gang for mye allerede. jeg passer alltid på hvordan beina mine står på fotbrettet for at det skal holde meg oppe om jeg glir under beltet, og jeg har alltid øyenene godt plantet på veiene rundt meg slik at jeg har fullt overblikk.
    Jeg tenker alltid 50 meter frem og ser jeg farer  spenner jeg alt av muskler for å gjøre meg "klar".

     

    Sånn er det hver eneste gang jeg sitter i bil. Alltid.

    Har egentlig ikke tenkt over at  jeg har tenkt sånn, før jeg fortalte det til assistenten og hun så på meg med et sånt "cecilie da.." blikk.

     

    =/ Dumme bilulykke

  • Blås|stopp

    Da er vi igang på den nye bloggen!

     

    Jeg har kommet meg utrolig godt etter operasjonen. Sårene ser fine å tørre ut, jeg kan bevege meg så å si fritt i sengen og til og fra stolen uten problemer og for mye smerte, luftsmertene er borte, så det ser veldig mye lysere ut! Det eneste problemet nå er at jeg har noen kramper der galleblæren en gang  var en stund etter at jeg har fått i meg mat og drikke. Jeg er vant med å drikke veldig mye av gangen for å få i meg nok drikke, og det kan jeg ikke nå så jeg sliter litt med urinen. Men det ser ut til at jeg kan drikke mer å mer for hver dag som går så satser på det ordner seg etterhvert.

    Har nå startet enda et nytt kosthold..Et kosthold uten fett pga galleblæren som er borte. Gallen som leveren min lager renner rett i tarmene mine nå, så istedenfor å gi meg det når jeg trenger det så får jeg det hele tiden. Spiser jeg mye fett vil jeg ende opp med diare fordi gallen ikke kan bryte det ned, og det vil jeg helst unngå. i dag lagde jeg :

    Villris
    Paprika- gul,grønn og rød
    Gulrot
    Kjøttet fra grillet kyllinglår, uten skinnet.

    Ikke brukte jeg verken olje eller smør når jeg stekte det heller, så jeg kan ikke se mye fett der, utenom det lille som kanskje satt igjen fra kyllingskinnet.

    Det bekymrer meg egentlig litt, for nå kan og burde jeg ikke gå ned mer. Og det er jo en selvfølgelighet at jeg kommer til å gå ned når jeg ikke kan få i meg fett! Jeg får vondt når jeg spiser mye , så jeg får ikke i meg så mye i løpet av dagen. I tillegg har jeg cøliaki, så jeg spiser ikke melkeprodukter og ting med gluten i, ikke egg eller noe(tåler det ikke).

    Hva står igjen da?

    Rent kjøtt, (kylling, kalkun , svinekjøtt),  grønnsaker, poteter, ris, pasta(glutenfri), og... knekkebrød!

    Kom gjerne med tips til middag om dere har det.. Jeg trenger det sårt!

     

       Var til legen i dag. Jeg har hatt samme to legene siden jeg flyttet til Stavanger for snart 4 år siden. Den første er en eldre mann som sa jeg var fet på første besøk, og jeg husker jeg tenkte gud for en drittsekk, du kan ta det LITT forsiktig på måten du sier det. For et år siden hjalp han meg med å søke på slankeoperasjon, og siden har jeg ikke sett ham.
    I dag når jeg kom dit var det første han sa: Du, slankeoperasjon? pfff!
    Trodde han skulle gå i bakken når jeg fortalte at det var 40 kg på under året. Han sa han ikke hadde kjent meg igjen hadde det ikke vært for rullestolen!

    I dag fikk jeg målt lungekapasiteten min igjen- tre år siden sist! Har ikke blitt så mye bedre. Det var 45% før, og har nå gått opp til 50%. Det gjør ikke så mye skilnad , for jeg har ikke like mye rundt midjen som jeg hadde før, så jeg har ikke like mye støtte som holder meg oppe, og da blir det vanskeligere å puste. Puster skikkelig tungt, men jeg er vant til det. Når man tester kapasiteten skal man blåse inn i et rør og holde det så lenge som mulig. Litt sånn her:

    BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅS.

    Jeg er mer:

    blås| stopp.

    Det er faktisk så ille at han lo når han så resultatet fordi det var så dårlig.
    Det samme gjorde han når han skulle sjekke blodtrykket mitt. Det har vært sånn den siste tiden at jeg har svimlet når jeg har løftet meg opp på hendene på hjulene, så jeg sa jeg mistenkte at jeg har lavt blodtrykk, å det hadde jeg visst. Når jeg sa det aldri har vært sånn før argumenterte han med at jeg heller aldri har vært så liten som jeg er nå.

    Betennelse i skuldrene har jeg også=/ Det har jeg strengt tatt bare ventet på, i og med at det tar på å kjøre rullestol hele tiden. De er bena mine. Skal få ordnet fysioterapi så jeg i det minste har kontroll på det så det ikke blir verre.

    Oh well. det er bare å sette det på listen og fordøye det sakte men sikkert. Er det ikke det ene så er det det andre. Blir ikke forundret eller overrasket om det kommer nye ting lenger. Det er som det er og det er desverre ikke så mye å gjøre med det.

     

    Det var kjekt å møte ham i dag faktisk.. Jeg fikk høre at jeg var en annen jente enn jeg var i fjor, og at jeg var en av de han virkelig husket pga humøret mitt og pågangsmotet. Han spurte hva som hadde gjort forskjellen siden jeg har det så bra, og jeg hadde ikke annet svar enn Christopher. Han har virkelig forandret meg og hvordan jeg vil leve livet mitt, tror ikke han vet hvor mye han har gjort for meg.
    I dag har vi vært sammen i 11 månder, snart et år! Tenk det da.. Egentlig ganske sykt. Og det beste er at vi har det akkurat like bra som vi hadde det de første måndene. Vi pratet om det i går kveld når vi skulle legge oss, hvor godt vi likte det vi har sammen. Trodde ikke at sånn kjærlighet fantes engang før jeg møtte ham.
    Herlig!

    I dag gikk det forresten en mann forbi meg og assistenten min. Han smilte å sa hei, og før han forsvant sa han: God bedring!
    Jeg tenkte oj det var koselig sagt av ham! Men så kom jeg på at han visste jo ikke at jeg var nyoperert, så det eneste han kan ha ment var rullestolen. Haha, måtte le litt der.

    Hadde en fin taxisjafør på vei hjem og, han hørte på Aqua han! Polsk litt eldre sjåfør som kjører meg hjem ganske ofte, satt der å sang til Freaky Friday og koste seg. He made my day!
    Han var veldig snill , jeg spurte om han kunne ta det litt rolig i kjøringen siden alle humper gjør vondt i sårene. Greit nok at man tar det rolig, men han tok det hele til et nytt nivå! Sneglekjøring.
    Kjekt da, at de faktisk hører på ønskene til passasjerene sine.

     

    Da var det finito for denne gangen! Middagen er fortært, jeg sitter i sengen og ser på tv med solen stående rett på vinduet. Varmt og deilig!
    Avslutter med et bilde fra i forgårs når vi hadde Rex ute for første gang. Han skal få gå ut når vi har fått halsbånd på ham, men til da må vi bruke selen så han ikke stikker av. Hadde et gammelt tau som lå igjen fra de gamle eierne som vi bare festet på ham, og han storkoste seg!



    Og forresten, til dere som har prøvd å kommentere på den gamle bloggen, det kommer opp, men jeg må godkjenne det før det vises.

    Og takk til dere som fortsetter å følge meg!

    Minner om facebook gruppen, gå inn å lik!!

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

     




  • hits