Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Positivt rullende ønsker nye medlemmer velkommen!

I januar startet jeg og Anita Elisabeth Bjørklund gruppend "Positivt rullende på facebook. Jeg hadde aldri trodd den skulle bli så stor som den har blitt, men herregud så stolt jeg er av oss og hva vi har fått til. I dag kan man lese om gruppen i bladet Handikapnytt, og det strømmer på med nye medlemmer! Jeg har ikke hørt en eneste negativ kommentar om gruppen enda og alle sier de har savnet et fristed som gruppen vår har blitt. Åh, jeg er så glad at jeg snart sprekker. High five til oss Anita! Jeg håper gruppen vokser seg stor og sterk og at vi når ut til mange mange flere med den, for det er utrolig mange som trenger et slikt sted å henvende seg til. Både rullende og de som har mye med oss å gjøre. Det er så mye å lære og hente av hverandre at det er synd ingen har laget noe lignende før.

Kjenner du noen i rullestol? Del tipset videre, Positivt rullende tar imot de som ønsker å være en del av oss! :)

http://www.handikapnytt.no/index.asp?id=84202




  • I'm in it for the parking

    Jeg har de siste seks årene møtt på utrolig mange mennesker som er nysgjerrig på hvorfor jeg sitter i rullestol.
    80% av svarene jeg får når jeg sier at jeg har vært i en trafikkulykke er negative. Det lyser "det er så synd i deg"  allerede før det  kommer ut i ordform.

    Jeg har snakket med flere andre hjulbente og spurt hva som er positivt ved å være lam! Under ser du svarene jeg fikk .

     

    •  Man har alltid med sin egen stol
    • Ekstra støtte til klær pga høy slitasje
    • Slippe å gjøre husarbeid (for de ekstra late :D )
    • Støtte til handikapbil
    • Handikapbevis
    • Ledsagerbevis. Et bevis man får for at man trenger assistanse, som gjør det enten gratis eller billigere for den som er med. For eks på konserter.
    • Man kommer alltid inn først på fly
    • For oss jenter : Vi kan ha på oss de høyeste hælene på sko uten  å være redd for å gå på trynet
    • Det å kunne delta i idrett på forskjellige nivå,.Blant annet Sitski, som er ski tilpasset oss rullende
    • Først i kø på karuseller og lignende
    • Vi har verdens tørreste og beste selvironi /galgenhumor
    • Skoene våre ser like bra ut etter 10 år
    • TT-kort / Taxi kort, som gjør det mulig  å dra ut på ting
    • Alltid ha muligheten til å sitte om man blir sliten
    • Eget toalett



     

    I tillegg til dette  var det veldig mange som nevnte at uten sin funksjonsnedsettelse  hadde de ikke fått de mulighetene i livet som de har hatt. Jobbmuligheter, bekjentskaper, idrett, trening, osv. De sier rett å slett at de ikke ville vært i en annen situasjon fordi de da hadde gått glipp av mye av det de får oppleve med funksjonsnedsettelser.

    Selv har jeg blitt en ny og bedre person, samtidig som jeg priser meg lykkelig over at jeg verken klør eller svetter på 80% av kroppen.

    Syns på oss nei! Vi har det jo som plommen i egget!

    Er du rullestolbruker eller kjenner noen som er det? Ta en titt på linken under og meld deg inn / del videre ! :)

    https://www.facebook.com/groups/1544313965824505/

  • Facebookgruppen Positivt rullende

    Noe av det jeg husker jeg savnet mest når jeg gikk fra gående til rullende var at det ikke var noen steder jeg kunne prate med andre i lignende situasjon. Jeg ble kjent med noen her og der, men det var ikke et opplegg som gjorde det enkelt å få tak i noen når jeg trengte det. Det å ha noen rundt seg som faktisk forstår er utrolig viktig, uansett hva det måtte være.

    Opp gjennom årene har jeg blitt kjent med mange fantastiske mennesker som også er rullende. De bor spredt ut over hele landet og det er ikke alltid like enkelt å holde kontakten.
    Det gjorde at jeg for noen dager siden skrev en melding til min kjære medrullende, Anita Elisabeth Bjørklund og lurte på om hun ville være med å lage en gruppe på facebook for å samle oss som er rullende. Hun sa ja med en gang og dermed ble facebookgruppen "Positivt rullende" dannet.

    Når man er i en ellers vanskelig situasjon er det viktig å få støtte og ikke minst trenger man positivitet når det negative sniker på. Hos Positivt rullende får man et nærmere forhold til andre rullende mennesker som ønsker deg alt godt og som vil bidra med at du skal få noe å smile av. Kjenner du noen som sitter i rullestol? Tips dem om siden, og er du det selv er du hjertelig velkommen.

     

    https://www.facebook.com/groups/1544313965824505/






  • Skrivetrangen førte til avisinnlegg

    For en ukes tid siden fikk jeg et sammenbrudd fordi ting er vanskelig for tiden, og det kommer slettes ikke til å bli bedre med det først heller. Etter slike knekk får jeg en voldsom skrivetrang , noe som denne gangen resulterte i at det jeg skrev havnet i avisen. Kjøp Stavanger Aftenblad i dag!
    Her er ordene :

    Ikke syns synd i meg

    «Du er lam, og kommer ikke til å kunne gå igjen»

    Dette var beskjeden jeg fikk av legene 6 uker etter at bilen jeg satt i ble påkjørt av en lastebil.
    Skadene på kroppen min var så store at det ble avgjort at jeg skulle legges i kunstig koma for at kroppen skulle få hvile. En måned senere våknet jeg opp til en kropp som ikke fungerte slik den hadde gjort de siste 19 årene.

    Skuffelsen av ordene til legen kommer jeg aldri til å glemme. Hun kunne like godt ha sparket meg hardt i ansiktet, for det var slik det føltes. Likevel var ikke tanken på å ikke kunne gå igjen det verste, det var alt rundt det som jeg visste så altfor lite om. Hva innebar det egentlig å være lam? Hvordan ville kroppen fungere i forhold til før? Hva kom jeg til å trenge hjelp til ? Hvordan blir livet? Kan noen elske meg selv om jeg lam, og hvordan blir det å være avhengig av rullestol?
       Det å være lam er ikke bare å sitte i en stol med hjul på fordi beina ikke fungerer. Kroppen forandrer seg gradvis den første tiden og man må lære seg kroppen å kjenne på nytt. Det er litt som å få utdelt en ny kropp som fungerer veldig mye dårligere enn den man hadde før. Det man kunne gjøre før er plutselig veldig vanskelig, eller til og med helt umulig. Hadde man ikke nok å tenke på før, så har man det i hvert fall etter å ha fått en slik skade. I en slik sitasjon er det utrolig viktig å ha et ekstra sett med ører tilstede , for det er så å si umulig å få med seg alle detaljene.

    Det verste i starten er alle følelsene, frustrasjonen, sinnet, følelsen av urettferdighet, og ikke minst misunnelsen på alle rundt som har en «normal» kropp. Det er en sorgprosess, akkurat som om man skulle mistet noen man elsker. Man får aldri kroppen tilbake og man må leve livet uten den tryggheten man en gang hadde.  Men i en sorgprosess er det flere faser, og med hjelp av tiden vil man lære seg å leve og sette pris på det man har.

    Jeg opplevde at jeg ble sterkere for hver dag. For hver nye ting jeg lærte ble mestringsfølelsen bare større og større. Tankene om at ting ville bli umulig ble mindre for hver dag som gikk fordi det hele tiden ble enklere  å mestre hverdagen.  Jeg lærte meg å sette pris på hver eneste ting jeg klarte å gjøre selv, og med hjelp av stahet kom jeg meg lenger enn jeg trodde var mulig.

    I dag har jeg vært «paraplegiker» som det så fint heter på legespråket, i snart seks år. Jeg kan ikke lenger stå  , gå eller løpe som før, men jeg er en racer på rullestolen og kommer meg rundt på steder man ikke forventer å se en rullestolbruker.  Jeg har gått gjennom så altfor mye mer enn jeg burde, men det har gjort meg sterk, synlig og stolt.

    Jeg var så heldig at jeg fikk snudd livet totalt opp ned. Nei, jeg manglet ikke en «U» foran heldig, for synet mitt på livet er  utrolig mye bedre enn før. Det har gjort meg til en person jeg kan være stolt av å være, noe jeg setter uendelig pris på. Det å bli lam er ikke verdens undergang . Faktisk kan det være det stikk motsatte. Det er noe jeg vil nå frem med, for det finnes så altfor mange som ser på meg å tenker « stakkars jente, hun sitter i rullestol». Ingenting får meg til å føle meg mindre enn når noen synes synd på meg. Dagens samfunn vet så altfor lite om mennesker i slike situasjoner.

    Mitt tips til deg som er usikker er rett å slett så enkelt som at du behandler meg som hvilken som helst annen person. Jeg er ikke verken døv , blind eller dum, jeg har rett å slett bare ubrukelige bein.

    Det er ikke så ille å være hjulbent, egentlig.

     

    Cecilie Bjørndal

     

  • Lik bloggen på facebook:)

    Hei:)

     

    Jeg kan nesten ikke tro det jeg... det er Juli, og likevel kan det vært sånn som det er nå? Noen som vet når fineværet kommer?

     

    I går forandret jeg endel på blogg siden min på facebook. Jeg har nå fått header og nytt bilde, og har sendt invitasjon til de som ikke er medlem fra før.



    Jeg har mange som følger bloggen ved å lke bloggen på facebook. Da er det enklere å se når jeg oppdatterer bloggen.

    Hadde vært kult om jeg fikk opp liker-tallet! Gå inn å lik da vel;)

    Trykk på linken under for å komme til siden.

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

     

    Ha en fortsatt fin helg!




  • hits