Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Paniske tilstander og unødvendige hinderløyper

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg tenker svært lite på hvordan livet mitt som gående var. Jeg har nettopp startet på det 7 året som paraplegiker, og har for lengst vent meg til tanken på at jeg sitter istedenfor  å gå. Det var en fjern og vanskelig tanke å tenke at jeg kom til  å bli komfortabel med hjelpen jeg trenger, men det gikk heldigvis fortere enn forventet.  Jeg har vært veldig heldig med assistentene (merk: slavene) mine og dagen går sin vante gang. Ihvertfall 99 % av tiden.
 

Noen ganger,  som  for eksempel når himmelen åpner seg og finner ut at den skal slippe ut  enorme mengder væske i fast form, da er det ikke så kult lenger.

 Jeg har absolutt ingenting i mot snøen,- så lenge jeg slipper  å se den, føle den og ikke minst bli så idiotisk hjelpesløs av den.  Jeg syns det er tragisk gjort av våren å lure oss til å tro at den endelig har kommet, for å så snu ryggen til og rope edda bædda i form av  å gi oss et hav av den såkalte "snøen". (Jeg kaller det himmelavfall).

Rullestolen min er like allergisk mot snøen som det jeg er. Jeg tenker derfor at det beste er å lytte til hjulene og holde seg inne, istedenfor å dra ut og oppdage at den ikke har blitt mindre allergisk siden sist. 

Det å være innesnødd er  egentlig ikke et problem lenger. Jeg har det mer enn nok fint i et varmt hus , under dynen og med mine elskede varmeflasker.
Problemet starter når det jeg er innesnødd, -og assistentene utesnødd.   Å bo i Norges største by hvor man har kollektivtrafikk uansett hvor man snur hodet er fantastisk, -helt til det hersens himmelavfallet tar helt over og lammer (ironisk nok) hele systemet.  Jeg tror også at det ligger en forhekselse over det å bo på samme sted som etternavnet lyder. Her trenger man ikke komme lenger enn et par meter forbi Bjørndal-skiltet før man føler man har kommet til winter wonderland når det først snør. 

Når man er avhengig av hjelp blir det fort paniske tilstander i hodet når været lager unødvendige hinderløyper for assistentene når de skal på jobb.
Heldigvis  har jeg fantastiske jenter som stiller opp og gjør det de kan for at panikken skal roe seg. Hva skulle jeg ha gjort uten dem?

 Jeg sier som den nye wallstickeren min, "Livet er som en trapp, det går opp og ned". 
 Heisen har vært i hus  i litt over en uke og har blitt flittig brukt allerede. Den kan for eksempel brukes som stillas!

 




 













 

  • Ut på tur, aldri sur :)

    I dag er det 30 dager igjen til første operasjon, og jeg gruer meg bare mer for hver dag som går.
    Forrige helg dro vi til Kongsberg for å besøke familien til Glenn, og denne helgen har jeg vært i Trondheim på jentetur med assistentene.
    Helgebesøket i Kongsberg var utrolig koselig, og vi fikk også med oss en liten bit av et tivoli første kvelden vi kom dit!

    På torsdag satt vi oss i fullpakket bil og kjørte av gårde til Trondheim. Klokken 21.00 kunne jeg prise meg lykkelig over å ha truffet hotellsengen. Samme kvelden fikk jeg besøk av en av de gamle assistentene mine fra Stavanger som nå studerer der.  Vi skravlet i en god stund og det var uendelig godt  se henne igjen. Forholdene mellom assistent og arbeidsleder er virkelig helt unikt. Gjensynsglede til de 1000! Et bilde sier mer enn 1000 ord:



    Det har vært et par velfortjente og ikke minst høyst nødvendige dager i Trondheim. Jeg har virkelig storkost meg og hadde nesten ikke lyst å dra. Det aller beste med helgen er at jeg ikke har tatt en eneste smertestillende tablett og har hatt en helt fantastisk kropp i  et par dager. Det var derfor stor bummer når jeg kom hjem og fikk sterke smerter etter bare en time i egen seng.

    Det er mange som reagerer på at jeg har kjørt så mange langturer de siste årene, men for meg er det ikke annet enn utrolig gøy. Jeg har helt siden jeg var liten vært godt vant med å sitte lenge i bil. Jeg syns det er en helt egen sjarm med det. For å ikke snakke om hvor utrolig god kjøretrening det er! På de snart 3 årene jeg har vært sjåfør, 1 år som elev og 2 år med lappen, har jeg lagt 25 000 km bak meg. Mesteparten av det har vært langturer. Jeg har kjørt mange turer tur-retur Stavanger-Oslo, flere ganger til Sverige, og Stavanger -Bergen, Oslo-Ålesund, og nå Oslo-Trondheim. På helgens tur kjørte vi over Dovrefjell i strålende sol. Nydelig var det!






  • Oslotur og ny tatovering

    Mission "gjøre mest mulig før operasjonen" er i gang!

    I dag tok vi turen til et tatoveringsstudio i Oslo for å planlegge min neste tatovering. Tatoveringen skal dekke over to jeg tok når jeg var 16 år (min første) og 21 år. Begge ble tatt i ren spontanitet, så det skal bli godt å dekke over de med noe som er mer planlagt og mer min stil. 12 mars har jeg første tatoveringstime!

    Videre denne uken blir det besøk, påfylling av backlofenpumpen og kongsbergtur til helgen.

  • Vår i luften!

    God søndag!

     

    I dag våknet jeg til strålende sol og blå himmel så langt øyet kunne se. Det første jeg gjorde når jeg hadde satt meg i rullestolen var å trille rett ut i frisk luft. Snøen og isen har forsvunnet i rekordfart de siste dagene, til min store glede! Fuglene kvitrer og det er nesten så man kan ta og føle på vårfølelsen.

    For noen dager siden fikk jeg vite at jeg skal ha første operasjon 9 April. Da skal jeg ha full bukplastikk for å fjerne overflødig hud etter vekttapet, og de skal flytte og bytte baklofenpumpen jeg har i magen. Dette gjøres for å gjøre klart til neste operasjon , som blir utlagt tarm og urostomi. Neste operasjon gjøres 3-4 måneder etter den første slik at magen og arrene får gro.

    Jeg er smertelig klar over at det neste halve året (++) kommer til å bli veldig vanskelig. Smerter, sykehusopphold, arr, mye sengeliggende og garantert en ekstremt stor dose rastløshet.Derfor har jeg gjort det til mitt mål å gjøre så mye som mulig før den tid.  Neste helg skal vi derfor til Kongsberg, og helgen etter det drar jeg med meg to assistenter til Trondheim. Jeg har aldri vært i Trondheim før, utenom to uker etter ulykken når jeg lå i koma, men da så jeg ikke stort mer enn baksiden av øyelokkene mine. Jeg gleder meg til roadtrip med jentene mine, falsk synging og mye  moro!

    Etter en tur ut i garasjen i dag fant jeg ut at det var på tide å grave frem ståbordet.  En god dose latskap har gjort at jeg ikke har brukt det siden vi flyttet hit. I dag har jeg stått på beina for første gang på 8 måneder. Føles utrolig deilig!




  • Svipptur til Sverige

    En av de store fordelene med å bo i Oslo er at det er veldig enkelt å ta en svipptur til Sverige! :D

    Det endte med 14 esker med Capri sonne , et hav av poser og to slitne frøkner , men ellers var det en topp dag!:)

     



  • Jentehelg i winter wonderland.

    Ingenting slår følelsen av å ha mennesker man virkelig klikker helt med, som forstår og som er der uansett hva.
    Jeg er så heldig at jeg har noen slike i livet mitt, men den eneste som virkelig kjenner meg inn -ut, opp ned og til siden og tilbake er min kjære venninne gjennom snart 10 år, Susanne.
    I helgen kom hun helt fra Bergen for å tilbringe helgen med meg. Samboer og hund rømte til Kongsberg, så vi hadde en etterlengtet jentehelg. Alltid koselig!

    Susanne sendte meg melding når hun satt på toget hit :

    Hun : Det er frost her, liker det ikke.
    Jeg: Det er i hvert fall ikke snø her.
    Hun: Sant!

    Vi sovnet til bar bakke og våknet opp i Winter Wonderland.
    Det kom helt utrolig mye snø på kort tid, og det var bare så vidt jeg klarte kjøre bilen på trygg måte.
    Nå er det virkelig Holmenkollen 2 utenfor inngangsdøren min!

    Jeg følte jeg måtte vise at jeg gjør noe annet enn å ligge i sengen, så jeg kom meg ut for å nyte synet av assistenten som måkte snø,
    og tok meg også friheten til å leke plog selv, Se video nederst :)







     

     

  • "Hva gjør du om dagene?"

     

    Et spørsmål jeg virkelig ikke liker for tiden er " Så, hva driver du med ellers da?".

    Enkelt og greit fordi jeg ikke har et godt svar på det. Jeg verken jobber eller studerer. Det blir fort til at jeg smådiller med ting i huset, før jeg overgir meg til seng, behagelige liggestillinger, varmeflaske, hveteposer, varmeputer og serier. Svaret blir dermed som oftest " Ingenting".

     

    Ta for eksempel i dag:

     

    Jeg våknet, dusjet og kledde på meg. Tanken på å gjøre <ingenting> var nok til at jeg egentlig bare ville bli i sengen.
    Stolen som sto på siden av sengen var mer klar for en start på dagen enn hva jeg var.

    Likevel er jeg såpass glad i mine rullende bein at jeg kastet kroppen over i stolen, etter litt om og men.

    Jeg har hørt at kvinner er flink til å multitaske, men det kan umulig stemme med meg.
    Enten så er jeg mann tvers gjennom, eller så er den myten feil.
    Jeg klarte bare så vidt å ikke spidde mitt eget øye med maskaraen når jeg skulle ta dette bildet.

    Etter at ansiktet var sparklet og selvtilliten et hakk bedre, satte jeg på en vaskemaskin.
    Vaskemaskinen har vært ved min side de siste 5 årene, og jeg har blitt ganske glad i den.

    Rutiner er et must i min hverdag. Jeg setter alltid på ovnen slik at jeg kan sitte ved siden av den når jeg blir kald.
    Med andre ord sitter jeg alltid der. Virkelig,- alltid.

    Jeg tvang samboeren til å være med på en selfie sammen med meg. Vi har nemlig bestemt (merk: jeg ) at vi skal ta et bilde av oss hver dag i ett år.
    2 Down, 363 to go!


    Jeg har forstått at det er lurt å ha mat i magen, så jeg lagde en av  Cile's speciale.
    I dag ble det en frisk rissalat som vi skal fortære senere i dag. Selvfølgelig lages maten ved siden av ovnen, i varmen.

    Rex er godtroende som alltid. Han har fortsatt ikke skjønt at han egentlig burde gå på slankekur.
    Et blikk sier mer enn 1000 ord, sies det. Det blikket der sier " Gi meg mat, or i'll kill you". Han er egentlig ganske skummel.
    For en ukes tid siden kom han hjem med krigsmaling i ansiktet.

    Det tok timer å lage pepperkakebyen, og ca 30 sekunder på å rive det i stykker.

    Jeg pynter alltid huset til jul 1 desember. 1 januar kaster jeg den ut igjen. Det ble en dag på overtid i år, men nå
    er julen borte og det er heldigvis et år til neste gang.

    Leah fikk være med ut på tur med naboen og deres Golden retriever Wilma i dag. Når hun kom hjem igjen
    var hun like gretten som jeg er når jeg har mensen. Hun la seg derfor i gangen i påvente og håp om å få være med på mer tur, og
    gadd bare så vidt å løfte på hodet for å være med på selfie.

    Så hva gjør man når man har gjort alt man skal gjøre for dagen? Jeg fant frem varmeflasken og var like kjapt
    tilbake i sengen som jeg kom ut av den.

     

    Jeg klager ikke , for jeg er helt sikker på at jeg ble valgt ut til å bli lam nettopp fordi jeg er så lat.

  • Julefeiring i nytt hus

    God lille julaften! :)

     

    Jeg er  inne i en liten bloggtørke for tiden , rett å slett fordi jeg ikke har noe å skrive om.
    Nå som nyåret kommer vil det bli flust i ting å skrive om, så det kommer snart mer! :)

     

    Siden sist har det skjedd relativt lite.Vi har pyntet til jul, ryddet og prøvd å gjøre det klart til i morgen. 
    Det har vært veldig stille og rolig og jeg har for det meste tilbrakt tiden min under dynen og sett episode etter episode med forskjellige tvserier for å få tiden til å gå.
    I helgen hadde vi en av de beste vennene mine på besøk, noe som selvfølgelig alltid er veldig koselig og som gir meg et lite avbrekk fra de daglige rutinene. 2 av tre nære venner bor mange timer unna, så da setter man ekstra pris på hver gang man treffes. Om et par uker kommer min eneste venninne, som har kjent meg i snart 10 år. Gleder meg til skikkelig jentehelg!

    I år er første gang på 4 år jeg feirer skikkelig jul. I morgen fylles huset med foreldre , søsken og besteforeldre fra Glenn sin side. Blir stas å feire skikkelig jul i nytt hus! Vi har pyntet og laget det så fint som mulig her til de kommer. Den tradisjonelle pepperkakebyen jeg lager hvert år har kommet på plass og pakkene er under treet.

    Kakeboksene har gradvis blitt fylt opp med kjeks, pepperkaker og nøttetopper, og i dag har jeg laget ristopper og delfiakake. Kakeboksene er mistenksomt nok bare halvfulle etter å ha fått besøk av både Glenn og assistentene.

    Nå er både tobeinte, hjulbeinte og firbente klar for julen! :)










  • Hvordan går det i Oslo?

     

    Etter 6 lange år i Stavanger hadde jeg aldri trodd at det ville bli så enkelt å flytte fra byen.
    Jeg så for meg det ene problemet etter det andre og gruet meg veldig for alt det nye. Nye mennesker, nytt hus,nye assistenter, nytt nabolag, ny by, og ikke minst nye sykehus og folk jeg skulle forholde meg til. Å dra fra alt det trygge var langt fra godt.

    Så hvordan går det egentlig i den nye tilværelsen?

    Huset  er fantastisk! Vi har en stor stue med peis og et tilhørende rom med glassdører(som brukes midlertidig som soverom).
    Stort nytt kjøkken. Flott vaskerom som står i stil med kjøkkenet og et stort kjølerom som er ypperlig etter storshopping i Sverige.
    Huset inneholder 2 bad, og ikke mindre enn 4 soverom. Vi har også to pittesmå rom i tillegg. Stor dobbelgarasje med bod, masse lagringsplass på loftet i huset, og en stor terrasse utenfor stuen. Best av alt har vi en fantastisk hage med både plommer, moreller, stikkelsbær, rips, blåbær og epler! Lekehytte har vi også.

    Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med valg av hus. Trappeheisen inne blir laget i utlandet as we speak, og er på plass innen en 6 ukers tid.
    Ute blir det løfteplattform, men det må vi vente litt med. I mellomtiden har jeg Holmenkollen 2 i innkjørselen. Jeg trenger ikke akebrett, jeg har rullestolen og utforbakke når snøen kommer!



    I går kom de nye rampene inne og ute endelig på plass. Nå kan jeg enklere komme meg over kanter inne i huset, og lettere inn og ut av huset.

    Nabolaget  er utrolig rolig til å være så nærme storbyen. Naboene er veldig hyggelige og har sagt flere ganger at det bare er å si ifra om vi trenger hjelp til noe. Bonusen må være at Leah har fått seg en lekebuddy som bor i gaten som er omtrent like gammel , og samme rase! Veldig greit å bare kunne lukke opp døren å la henne springe fra seg litt energi iblant, og i tillegg la henne sosialisere seg med andre hunder. Det er mange hunder her, men veldig lite katter. Rex har dermed et stor område han kan boltre seg på og sjefe over.
      Vi har kort avstand til det meste.  Både Kolbotn, Holmlia,Mortensrud og Ski har kjøpesenter med alt man kan tenke seg av butikker og ligger svært nært oss. På selve Bjørndal hvor vi bor har vi 2 nærbutikker, fotobutikk, trevarebutikk, Kebab og Pizza, gatekjøkken med mer.Det er også idrettsparker, barne og ungdomsskoler og mye mer.

     

    Oslo  var ikke i min villeste fantasi når jeg har tenkt på hvor jeg skal leve livet. Når jeg først bestemte meg for å flytte var jeg livredd storbyen, trafikken , alle menneskene og alt som følger med. Jeg trodde aldri i verden at jeg skulle klare å komme meg rundt på egen hånd. Etter bare tre måneder her føler jeg meg trygg når jeg er ute å kjører alene. Jeg har klart å orientere meg såpass at jeg vet sånn ca hvor de forskjellige plassene er og er ikke lenger redd for å kjøre meg vill. Jeg trodde aldri at jeg kom til å bli vant med den travle trafikken, køene og det som følger med, men nå går det veldig fint!

    Sykehusene var det jeg gruet meg mest til, men som også har overrasket meg mest. Jeg har blitt tatt veldig godt imot på både Rikshospitalet, Aker og Ullevål. På urologisk får jeg det akkurat som jeg vil og har mulighet til å få hjelp når som helst på døgnet på et eget akuttmottak de har. På rikshospitalet får jeg god hjelp når det kommer til påfylling av baklofenpumpen.  Rikshospitalet og Ullevål samarbeider rundt operasjonene som skal utføres om ubestemt tid. Alt i alt er jeg meget fornøyd og kan puste lettet ut nå når jeg vet at jeg alltid får den hjelpen jeg trenger.

    Assistentene er endelig på plass og jeg gleder meg til opplæringen starter i neste uke. Endelig kan ting bli litt mer stabilt rundt meg. 5 jenter i alderen 19-25 er med i superteamet som skal jobbe for meg i tiden fremover.Jeg har en kamp med kommunen som ikke gir meg nok timer enda, men jeg skal nok få dem på gli.

    Ting faller stadig mer på plass, men alt i alt har vi det veldig fint i ny by, nytt hus og endelig som samboere.



    Alt i alt går ting dermed veldig mye bedre enn vi kanskje hadde trodd, og har det veldig bra.

     

  • En innholdsrik uke

    Er det torsdag allerede?

    I minst fire år har jeg slitt med smerter i høyre "flanke"  som legene så fint kaller det. I de første årene kom det i perioder på 2-4 dager der jeg ble satt kraftig tilbake og sleit med det meste.  Forflyttning var et mareritt, enten det bare var å snu seg i sengen eller om det var å flyttte seg inn å ut av stolen.
    Jeg har vært opp til flere ganger hos både legen, legevakten og akutten med intense smerter og enda mer frustrasjon når de ikke har klart å gi meg noe svar på hvorfor jeg hadde vondt. Desto mer jeg har gått ned i vekt, jo mer vondt har det gjort.

    På mandag hadde jeg hatt vondt i rundt to uker. Den lengste perioden hittil. Opptil flere ganger har jeg vurdert å ringe til ambulanse fordi smerten har vært intens. Jeg var hos fastlegen på fredag, men fordi jeg ikke klarer å forklare smerten og dermed gjør det veldig vanskelig for legen å gi meg en diagnose, kunne han ikke gjøre annet enn å henvise meg videre. Mandag morgen hadde jeg så vondt at jeg ikke kom meg ut av sengen. Etter å ha gått mange runder med meg selv endte jeg med å ringe legevakten.
       På grunn av smerten og tilstanden min valgte de å sende en ambulanse. Etter en lang samtale med de der de blant annet tok EKG av meg, bestemte vi at det var enklere om legen kom på hjemmebesøk til meg i løpet av dagen slik at jeg skulle slippe å dra inn på legevakten unødig. Klokken 8 på kvelden kom endelig legen, og kunne overraskende fort konkludere med at det smertene var bevegelsesutløst. Mest sannsynlig gnager det nederste ribbeinet mitt på musklene på høyre side av magen, som gjør musklene der betente.og veldig ømme. Han ga meg betennelsesdempende medisiner som jeg skal ta i en uke. Jeg håper for alt i verden at det vil fungere, for smerten den gir meg er helt ekstrem.   Jeg kan telle på en hånd hvor mange smertestillende tabletter jeg har tatt de siste tre årene, men den siste uken har jeg tygget det som om det var godteri!




    På tirsdag måtte jeg avgåde til sykehuset. Jeg tenkte som så at om jeg dro tidlig ville jeg være tidlig hjemme. Jeg kunne ikke tatt mer feil!
    Jeg parkerte utenfor Aker sykehus  og trillet inn til timen min. En halvtime senere triller jeg bort til bilen, setter meg i førersetet og lukker bakluken.
    Plutselig kommer det en mann bort og åpner døren til bilen min. Han forteller meg at det er lite luft i hjulet mitt på bilen og at jeg må kjøre til nærmeste bensinstasjon for å fylle det. Jeg spør om det er veldig lite og han smiler før han sier " ja, det er veldig farlig å kjøre.(likevel ba han meg om å kjøre).

    Jeg ringte til Falken som kom 10 minutter senere. Dekket mitt var helt flatt , men vi prøvde å fylle det bare for å se hvor det lakk. Overraskende nok var dekket helt fint, så han trengte ikke gjøre stort annet enn å fylle det . Bare for å være på den sikre siden guidet han meg til et verksted for å sjekket hjulet nærmere.
    Til sammen 3 personer sjekket hjulet på alle tenkelige måter, men de fant ingenting. Når jeg senere tenker tilbake på det finnes det bare en løsning. Mannen som sa ifra til meg om hjulet satt parkert i en bil bak min når jeg parkerte. Han fulgte med på meg fra jeg gikk ut av bilen til jeg var inne på sykehuset, og det samme på tilbakeveien. Han ventet også til jeg var helt inne og bilen var lukket før han kom bort for å si fira. Han ba meg kjøre til tross for at det var veldig farlig som han selv sa, og han satt i bilen og fulgte med hele tiden når Falken var der for å hjelpe meg. Jeg kjente ingenting unormalt med bilen før jeg parkerte, og var heller aldri borti noe med hjulet.

    Kan han ha tappet hjulet for luft, og isåfall, hvorfor?  Merkelig opplevelse!




     

    I dag har jeg vært på sykehuset for påfylling av backlofenpumpen min :) I dag var det alarmdato, så pumpen min pep en gang i timen. Kommer aldri til å bli vant med en kropp som både piper og kan bli avlest som du ser på bildet :P




  • Natt nummer 2109

    Jeg våkner brått, åpner sakte øynene og myser ut i det mørke rommet. Fingrene leter under puten etter telefonen, finner den og drar den frem for å se hva klokken er. Med øyne som ikke er klar for lys ser jeg at displayet viser 03.47. Jeg lar lungene fylle seg så godt som det lar seg gjøre og puster sakte ut. En rask hoderegning senere kan jeg konkludere med at jeg har lagt i samme stilling i 3 timer og 20 minutter. Den klamme hodeputen og lakenet under skuldrene bekrefter dette. Kroppen har prøvd å si ifra om at det er på tide å snu seg. Over tre timer er uakseptabelt. Det er altfor lett  å få liggesår når man har en kropp som består av hud og bein uten muskler som beskytter.   Regelen er at jeg skal snu meg etter 2, maks tre timer. Jeg prøver å kjenne etter til tross for at jeg egentlig ikke kjenner noe. Jeg ligger på siden og kan ense at det presser på både hoftekam og sitteknute. Enda et langt sukk, på tide å få kroppen over på andre siden.

       Jeg er lam fra midjen , jeg må snu kroppen ved hjelp av hendene.

     

    Jeg tar tak i sengekanten med hånden jeg ikke ligger på, drar overkroppen fremover og prøver å få skulderen jeg ligger på lenger bak slik at jeg får brukt armen jeg ligger på til å dytte meg opp i sittende. Den klamme madrassen gjør det nermest umulig å flytte på skulderen, men etter tredje forsøk går det. Jeg kommer meg opp på albuen og skal til å dytte meg opp i det jeg husker at jeg må få av meg dynen. Jeg kaster den bak meg i en bevegelse og håper at jeg ikke vekker kjæresten min.  Puten jeg har mellom knærne blir sakte dratt bort og lagt på samme sted som dynen. Jeg vet godt hva som kommer nå og stålsetter meg for det i det jeg løfter det øverste beinet opp og over det andre. 1 av 10 ganger går det uten problem, men denne gangen er jeg ikke like heldig. Beinet har ingen planer om å strekke seg ut etter å ha lagt bøyd i over tre timer. Jeg har bare meg selv å takke.Jeg faller nesten tilbake, men har heldigvis lært meg teknikker som holder meg oppe når det skjer. På andre forsøk går det bedre og beinet strekker seg ut. Problemet er at når beinet strekker seg ut følger det med en serie av spasmer som er alt annet enn gode. Også denne gangen klarer jeg å holde meg oppe,heldigvis. Med hånden som holder kroppen oppe får jeg dyttet meg opp i sittende stilling hvor jeg igjen får spasmer. Denne gangen i magen som deretter forplanter seg ut i beina som strekker seg ut og prøver å få resten av kroppen til  å gjøre det samme. Jeg setter begge knyttnevene i den klamme madrassen bak meg og prøver å holde kroppen oppe. Seriespasmene er så sterke at det bare er så vidt jeg klarer å holde meg der.
        Enda et langt sukk. Jeg er fremdeles bare halveis.

    Med begge knyttnevene fortsatt i madrassen prøver jeg å flytte kroppen ut mot sengekanten slik at jeg kan snu meg mot høyre. Etter tre "hopp" har jeg kroppen i den stillingen jeg vil. Jeg skal over på høyre side, så det høyre beinet legges på en pute.. Det er veldig viktig å passe på at hælen er fri for trykk for å unngå sår. Å få trykksår der er alt annet enn fint.  Jeg legger en  pute  på det høyre kneet og løfter det venstre litt  samtidig som jeg lener kroppen mot høyre. Med den venstre håndflaten dytter jeg hoften bakover samtidig som jeg lener meg mer mot høyre. Det føles ikke ut som kroppen er komfortabel, men med et dytt til i hoften løser det seg. Rommet er mørkt, men ut ifra det jeg kan se virker det som beina ligger fritt og uten trykk.

     Jeg kaster dynen over meg så godt det lar seg gjøre men bommer på føttene. Likevel orker jeg ikke rette på det. Jeg er lam og kjenner det ikke uansett, hører jeg meg selv tenke.

    Endelig i rett stilling og under dynen kan jeg puste lettet ut. Jeg klarte det i natt og. En kjapp titt på telefonen viser 03.52. Fem minuttter har føltes som en evighet. Jeg ser etter tegn på at kjæresten har våknet, men heldigvis har han blitt så vant med mine nattlige snuinger at det er sjelden han våkner lenger. Jeg priser meg lykkelig over at han har et godt sovehjerte. Det er nok at jeg er våken.

    Etter fem minutter med slit er jeg ikke lenger trøtt. Kroppen verker, hodet er slitent og tankene svirrer. Med ett får jeg et typisk " jeg er ikke lam" øyeblikk, hvor jeg tenker at jeg abre kan reise meg opp å gå ut på kjøkkenet en liten stund. Like raskt innser jeg at jeg faktisk er lam og at det ikke er mulig. Jeg blir sint. Sint på kroppen og sint på meg selv om glemte at jeg har en kropp som ikke fungerer som den andres. Frustrasjonen bygger seg opp og jeg har behov for å få det ut på en eller annen måte.
    Hva gjør jeg?

     

    Jeg skriver dette.
    Dette er natt 2109 etter ulykken. Hver natt snur jeg meg 2-3 ganger. Kalkulatoren på telefonen forteller meg at jeg snur meg 1095 ganger i året på natten.

    De som trodde det å være lam bare var at man ikke kunne gå tar ufattelig feil.

     

     




  • Håpløshet

    I dag er jeg sint.

    Sint på verden, sint på samfunnet, sint på idiotiske regler. Jeg er også sint på familie, på venner, på meg selv, og ikke minst på kroppen min.

    Kroppen prøver stadig å overraske meg med forskjellige ting fra uke til uke, det ene mer ekstremt enn det andre.  Mang en gang innser jeg at det alltid kan bli verre, til tross for at jeg til tider er overbevist om at det ikke kan bli det.   Alt som er galt kan også bli verre enn det egentlig er fordi det påvirker noe annet i kroppen.

    Over en periode på to år spiste jeg svært lite fordi jeg ikke tålte mye mat. Det har gjort at magen min blir illsint hver gang jeg får i meg mat, som igjen gjør at det er vanskelig å holde vekten. Jeg gikk ned nesten 70 kg til sammen, og med det fulgte  mye overflødig hud. Fordi jeg er lam har jeg ikke muskler i magen, som da gjør at det ikke er noe som beskytter organer og skjelett. Jeg har heller ikke særlig balanse fordi skaden min er så høy, så da resulterer det i at jeg synker sammen når jeg sitter. Med mye overflødig hud, ingenting som beskytter organer og skjelett, at jeg synker sammen og en situasjon der jeg må sitte når jeg skal komme meg rundt, medfører dette en komplisert situasjon der jeg må leve med konstante smerter. 
      I det siste har jeg gått ned i vekt uten å merke det. Jeg ser ikke mindre ut, men det  er fordi jeg har så mye overflødig hud som skjuler det. Huden blir ikke mindre fordi jeg går ned i vekt, den blir heller større fordi den ikke strammer seg som den ville gjort om jeg hadde magemuskler og kunne trene dem. I skrivende stund har jeg 6-7 cm overheng på magen. Det vil si hvor mye magen henger ned når jeg står/sitter. Når jeg kjenner på magen og områdene rundt kan jeg ta og kjenne på detaljer på skjelette mitt.  Strammer jeg et belte rundt magen min blir midjen min minimal.  Jeg er rett å slett bare skjelett og hud.  Når jeg sitter kan jeg bruke hoftekammen min som armlen. Nederste ribbein gnisser mot hoftekammen, og det er alt annet enn godt.   I en uke har det vært så ille at jeg har vurdert å ringe til ambulanse så mange ganger at jeg ikke kan telle det på fingrene lenger, på grunn av det jeg vil kalle ekstreme smerter. Jeg har ikke klart å sitte, ligge på siden, kle på meg eller noe av det jeg gjør til vanlig.

     

    Situasjonen gjør at jeg ikke klarer å sitte i stolen lenger enn et par timer. Resten av tiden ligger jeg i sengen.  Sengen har blitt til både min beste venn og verste fiende.
    Varmeflaske, dyne og internett gjør at dagene sakte men sikkert går fremover. Det verste er at  jeg ikke får muligheten til å være sosial, for om det er noe jeg trenger nå så er det nettopp det.

     

    Sinnatrynet er på plass, for å illustrere følelsen av urettferdighet, håpløshet og frustrasjon.
    Jeg kunne ønske jeg kunne se på forhånd hvor liten jeg kommer til å bli når de har tatt vekk den overflødige huden om noen uker.. Kommer det til å være noe igjen av meg?




     

     

     

  • Kreativiteten blomstrer

    Søndager skal nytes, så i dag koser jeg med det jeg liker best.

    Hobbyrommet kommer ikke opp før trappeheisen er på plass og jeg kommer meg opp  i andre etasje. Det stopper ikke meg fra å være kreativ!

     

     
















    Sofa fikk vi i forrige uke, men det var ikke før i dag at jeg krasjlandet i den for første gang. Jeg er meget fornøyd med valg av sofa :)

     


    Ha en fortsatt fin søndag lesere :)

  • Bob-William og den flygende sauen

    God morgen!

     

    Phew, de siste ukene har vært hektiske!

    En helt vanlig kveld etter siste blogginnlegg la jeg meg til rette i den fantastiske sengen min og hadde ingen bekymringer i verden.
    Jeg aner ikke hvor lenge jeg var i drømmeverden (med enhjørninger, krokodillegriser og flygende maistortillas), men jeg våknet av at det plutselig var veldig mye kaldere enn det vanligvis er. Det var ikke før jeg åpnet øynene at sjokket kom. De smakfulle flygende maistortillaene jeg hadde drømt om bare sekunder før var byttet ut med en kjempeørn som så alt annet enn koselig ut. Hvordan den fikk det til vet jeg ikke, men den klarte på et eller annet vis å røske meg ut vinduet som står bak sengen. Kjempeørnen, (la oss kalle ham Bob-William for å gjøre det enklere). var ikke den mest erfarne ørnen. Han krasjet meg inn i både tretopper, skyskrapere og gudene vet hva. Etter det som føles som en halv evighet i luften ankom jeg og Bob-William villaen hans. Bob-William slapp meg nedi med et brak og jeg var et sekund redd for at jeg kom til å knekke nakken. Jeg trenger jo ikke bli mer lam  enn jeg allerede er! Det første som slo meg var at Bob-William umulig kunne komme fra et særlig ryddig hjem. Det var busker, greiner, mose og noe vått greier jeg ikke vil vite hva var , overalt! Jeg kom frem til at den eneste grunnen til at Bob-William ville bo akkurat der var den fantastiske utsikten. Jeg tror nesten jeg så til verdens ende, (jorden er flat, ikke sant?)

    Dagene hos Bob-William var lange og krevende. Bob-William hadde dessuten en rar matstil som jeg aldri kommer til å forstå meg på. Jeg har hørt at snegler er sånn fancy mat, men hva larver, meitemarker og det som verre var  har i et normalt kosthold å gjøre, kommer jeg alltid til å lure på. Bob-William kom nok fra en meget fattig familie. Etter dager i villaen hans hadde jeg nesten gitt opp. Plutselig kommer det en flygende sau forbi , med rosa kappe! Tror det må ha vært noe magisk med den kappen, for sist jeg sjekket kunne ikke sauer fly. Sauen breket noe voldsomt, men jeg skjønte det sånn at den var der for å redde meg og at jeg måtte være rask. Sauen parkerte utenfor villaen og jeg kom meg til slutt bort til ham. Til tross for at jeg er lam kan jeg ikke bræke-språket, men jeg skjønte såpass at jeg skulle hive meg på ryggen hans. 
       Etter lange timer på saueryggen med både bæ, bæbæ og bæææ (jeg skjønte ingenting, bare nikket og smilte), ankom vi Villa Bjørndal sent på natten. Sauen åpnet døren og fikk meg helt til sengs. Sengen har aldri føltes SÅ herlig ut før, og jeg var endelig hjemme i trygge omgivelser. Hvor det ble av sauen vet jeg ikke, men han var tydeligvis et multitalent, for alt jeg så var en rosa-brun røyksky før han plutselig var borte.

     

    Neida, egentlig prøvde jeg bare å finne på en god unnskyldning på hvorfor jeg ikke har blogget på nesten to uker.
    Egentlig har jeg bare lagt i sengen og hatt interessante samtaler med veggene mine.

    "Ahaaa, det hadde jeg ikke trodd Vegg 1. Nei hysj nå Vegg 2, jeg prater med Vegg 1!"

     

    Cecilie, Cile, Wheels og Lambi. Rullestol er awesome og du er lige så!

     

     



  • Jeg må lære meg å fly!

     




    God søndag alle!

    Etter 6 lange ukers venting og en feillevering fikk vi endelig ny seng på fredag. Litt frustrasjon var det når det viste seg at de klarte å levere den uten bein slik at vi måtte bruke lørdagen i kø på Skeidar sitt lager i Oslo, men når sengen endelig var på plass var det glemt. Det å ha en skikkelig seng er for meg gull verdt. Det er ekstra mye å tenke på når man er lam, og da spesielt dette med trykkavlastning. Jeg har en overmadrass til min side av sengen som er trykkavlastende og som gjør at det er trygt for meg å ligge i den. Ligger jeg på vanlig madrass er det stor fare for at jeg kan få trykksår om jeg ikke snur meg ofte nok. Denne sengen er nøye valgt ut med tanke på madrassen som ligger under overmadrassen,, for om den ikke er slik den skal være hjelper ikke overmadrassen stort heller. Det dumme med sengen er at den er så høy at jeg enten må lære meg å fly eller få meg vinger.  Det er selvfølgelig en vanesak, men inntil videre kommer det til å bli slitsomt å flytte seg opp i sengen. Jeg bruker et forflyttningsbrett man sklir på, men å skli i oppoverbakke er langt ifra så enkelt som i nedoverbakke. Det gode er at det nesten som å ha egen lekeplass når jeg flytter meg fra sengen til stolen. Jeg bare setter rumpa på brettet og sklir ned i stolen!

    Leah tar det som en selvfølge at hun må prøveligge alt som kan kalles mykt.

    Jeg er mildt sagt overlykkelig for at min kjære svenske Linda, endelig er tilbake hos meg <3 Det er alltid vanskelig når assistentene slutter, men da er det ekstra kos når de vil komme tilbake ! Hun er uendelig snill som vil hjelpe meg nå når kommunen ikke vil gi meg den hjelpen jeg trenger. Det er ufattelig godt å ha noen hos seg som kjenner meg så godt og som kan alle rutiner . Da blir det med en gang veldig mye bedre og situasjonen føles ikke like håpløs ! :)



    Håper alle har en fortsatt fin søndag! Jeg skal nå skrive klage til søknadskontoret i bydelen jeg bor i, for at de nekter å gi meg den hjelpen jeg trenger. GLEDER meg til å sende inn klagen.

     

  • Brostein- fare for innvendig milkshake

    God onsdag!

    I dag har jeg vært på CT for å sjekke om jeg fremdeles har nyrestein, eller om de fikk ut alt under operasjonen. Om det fortsatt er noe der må jeg operere igjen, men om det ikke er det kan jeg endelig få ut nyredrenet og kroppen kan få fungere som normalt igjen. Jeg satser på det siste, men med min flaks kan jeg garantere at det blir førstnevnte.

    Det viste seg i dag at jeg ikke trengte å lære å fly for å komme over på CT benken likevel. Benken kunne senkes veldig lavt, så da var det bare å kaste seg over på den og legge seg godt til rette. Det hele tok 7 minutter fra jeg kom inn døren til jeg rullet ut igjen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tatt CT, men det er langt over 20 ganger.

    Nå er det bare å vente på resultatene, som kommer om en ukes tid.



    Plassen jeg var i dag ligger midt i Stavanger by. Med nydelig vær og deilig varme kan man ikke la være å legge merke til alle detaljene rundt om kring. Denne sommeren minner meg om den aller første sommeren jeg hadde i byen i 2008 når jeg flyttet hit. Da  var det så varmt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Lite visste jeg om at jeg ville være her fremdeles, 6 år senere. Jeg kommer til å savne byen, tryggheten, folkene, og stedene.

    MEN, det som ikke er så bra, er all den helsikkes brosteinen noen har bestemt seg for å spre i byen.  Går man i utkantene av byen går det helt fint, men vil man inn i kjernen er det stor fare for innvendig milkshake, strekkmerker og ufrivillig puppemassasje. Er man uheldig å flytter blikket vekk fra bakken kan man dessuten ende opp med hjul som flyr både hit og dit. Eventuelt at brosteinen hopper opp å slår  kroppen din både gul og blå.  I dag var destinasjonen Mcdonalds, og McFlurry skulle stå på menyen. I det jeg ser Mcdonalds skiltet lyser hele meg opp, jeg kom nemlig på at jeg har hørt (og gledet meg stort over det), at de har glutenfri cheeseburger.  Jeg har ikke spist verken McFlurry eller noe annet på McDonalds på flere år, bortsett fra pomfri. Brosteinsproblematikken var for lengst ute av tankene, jeg skulle fylle magen!
    10 Minutter senere, 3 tabletter Kerutabs(For å kunne tåle laktose), og med et smil som strakk seg fra øre til øre var jeg i himmelen og vel så det.

    Helt utrolig hvor godt usunn mat er noen ganger. Bare for å toppe det skal jeg kjøre løpet helt ut å ha glutenfri Grandiosa til middag i dag.






    Gresset hjemme i hagen har den siste tiden fått boltre seg og gjøre som det vil. Faktisk var det  så ille at det hadde begynt å vokse små trær midt ute på plenen. Jeg fikset det ved å piske igang superassistent Siri med den magiske elektriske gressklipperen min. Nå er gresset stusset og klart for å vokse seg høyt igjen.




    Både voksne og dyr har kost seg i hagen i dag. Leah og Rex har prøvd å søke skygge så godt som mulig, men jeg kan tenke meg det ikke hjelper særlig når gradestokken står på nær 30 grader og pelsen vokser tjukt på dem. Nesten så jeg har lyst å barbere hele katten, men da er jeg redd jeg skal innse hvor feit han egentlig er, så jeg tror jeg lar være.


    I går var det forresten noen som brøt seg inn i bilen min mens jeg var hos tannlegen. Når jeg kom ut i bilen 35 minutter etter at jeg forlot den sto bakluken åpen og dørene var ulåst . Bakluken går opp uten at resten av dørene låser seg opp, så noen må ha vært inni bilen å åpnet en dør fra innsiden slik at resten av dørene låste seg opp. Det er tydeligvis en fordel å ha handikap bil, for de hadde verken tatt noe eller stjelt bilen. Meget mulig fordi det er komplisert for den som ikke vet hvordan ting fungerer. Jeg er fornøyd jeg, det hadde vært lite kjekt å stå uten bil nå !


    Resten av dagen skal jeg være latere enn latest, det er nemlig lov når man heter Cecilie.
    Håper alle har en fin dag i varmen :)!

     

  • Håpløst hvite legger

    God kveld kjære lesere !

    Hele Norge klager over at det er for varmt ute, mens jeg syns det er helt perfekt.
    Etter at jeg ble lam har kroppen min vært svært forvirret når det gjelder varmereguleringen. Jeg kan være iskald når solen steiker og  varm når det er iskaldt. For det meste er jeg veldig kald, og mine to beste venner er sengekameratene mine, varmeflaske1 og varmeflaske2. Vinteren er derfor en selvskreven fiende, og sommeren favoritten. Jo varmere- desto bedre. Blir det for varmt løser jeg det med aircondition fra varmepumpen eller den fantastiske viften jeg har på soverommet.

    Det siste døgnet har det vært vanskelig å ligge på venstre side, på samme side som drenet sitter. Heldigvis har jeg ordnet slik at jeg får CT time allerede i morgen, så da håper jeg at bildene viser at steinen er helt borte. Jeg skal visst lære å fly i morgen, for plassen jeg skal på har verken heis eller plass til heis. Jeg blir ofte kalt for Supercile , og har til og med egen superkappe , men jeg har fortsatt ikke lært meg å fly dessverre. Hvordan de har tenkt å løse det må gudene vite, men jeg gleder meg til å se hvilken fantastisk løsning de kommer frem til.

    I helgen har jeg hatt besøk av Glenn, som forresten syns viften min er like fantastisk som jeg syns når det blir for varmt.
    Jeg er så matglad for tiden at jeg henger på nettet konstant for å finne nye og spennende oppskrifter jeg kan prøve. laktose og gluten allergien var før en stopper for matinntak, men nå har jeg funnet så mye godt å lage at det er stor fare for at vekten kommer til å øke sakte men sikkert.

    I helgen ble det tacosalat med egen dressing, hjemmelaget Club Sandwich og fiskeboller i hvit saus med poteter og revet gulrot. Sistnevnte har jeg ikke spist på årevis, noe som gjorde en svært enkel middag himmelsk god. Såpass god at det var det jeg hadde i middag i dag også.

     

    Sol, sommer, solbriller, håpløst hvite legger ,dren i nyren og Beach Boys i ørene fra Spotifyen.
    Sommeren er fin så langt om man ser bort i fra sykehusinnleggelser og drenet !

     

  • Hvilken tann skal du pusse i dag da Cecilie ?

    Hei lesere!

    I skrivende stund spilles det Michael Buble fra Spotifyen min, Leah ligger ved siden av meg i sengen å snorker og nyredrenet ligger fint ved siden av meg.
    Jeg skulle til å skrive at jeg var i dårlig humør, men så fikk jeg en telefon som gjorde dagen så veldig mye bedre. Gode venner er fantastiske, det er det i hvert fall igjen tvil om.

     

    Jeg er helt ekstrem på datoer som betyr noe for meg. I går var en sånn dag. 16 juli 2012 fikk jeg en venneforespørsel på facebook av en fyr jeg ikke ante hvem var.
    Jeg godtok, til tross for at jeg sjelden gjør det når jeg ikke vet hvem vedkommende er. I dag er jeg sjeleglad for det, for nettopp den fyren kan jeg i dag kalle en av mine nærmeste venner, som betyr så uendelig mye for meg. 2 år har gått og vi har hatt kontakt _hver_ eneste dag. Det aller beste er at vi startet vennskapet med 60 mil mellom oss ., nå blir det kanskje ikke mer enn 15 minutter med bil! Det vil si at han  nå må  bli vant med at jeg skittner til gulvet hans så ofte jeg vil, og tro meg, det blir ofte. Dessuten gleder jeg meg til at hans to rare små firbente skal bli kjent med min veldig mye større firbent.

    Min firbent har forresten vært til dyrlegen i dag for å sjekke nok en kul vi fant på ryggen hennes. Heldigvis var det bare en talgkjertel. Hun er ikke så glad i dyrlegen lenger, så hun måtte få en sprøyte i rumpa som fikk henne til å sove før jeg rakk å si natta til henne. Når hun våknet hadde hun fått stelt neglene og dyrlegen hadde gått amok med barbermaskin på flokene hun hadde mellom tærne. Kan tenke meg det føltes herlig å få dem bort.

     

    Det er litt hips om haps når det kommer nye innlegg fra meg her, men grunnen til at det har vært stille denne uken er fordi jeg har hatt besøk av en annen som har klart å lure seg inn på "De som betyr mye for meg "- listen min, til tross for at han er sunnmøring. Han må forresten også være min sjelevenn, for etter årevis som mobbeoffer og tanker om at det bare er jeg som sier " pusse tanna" , så har jeg endelig funnet en annen som gjør det samme! 

    Jeg : Går å pusser tanna jeg!
    Mamma: Hvilken tann skal du pusse i dag da Cecilie?

    Kim er en av mine aller beste samtalepartnere, og de kan man jo aldri få nok av? Vi har brukt den lille tiden vi hadde på masse prating, sightseeing i Stavanger by, spist taco og pratet litt til. Jeg fant ut at den lille byen faktisk har ganske mye å tilby, og at jeg har visst om det hele tiden uten å benytte meg av det.
    Det var faktisk første gang vi møtte hverandre, men absolutt ikke siste!
    Vi måtte selvfølgelig følge moten og ta en selfie før han dro tilbake til ålesund-landet i går.

    For et par timer siden måtte jeg dra opp kameraet og ta nok et selfie , som jeg syns ble usedvanlig pent, hva syns dere?

    I morgen er nemlig Kristina sin siste dag hos meg som super assistent, men siden det ikke blir tid i morgen måtte vi ta tradisjons-spylingen i dag.
    Hun var ikke fornøyd, men kom seg gjennom det likevel.
    Hun fant i samme slengen ut at buksen hennes farger av , så nå har hun både rosa truse og sokker, mens jeg har lilla vann ut over hele badet.




    JEG, hadde det i hvert fall veldig fint. Det er generelt veldig fint å være sjef, men det er verst når assistentene slutter. Kristina har jobbet for meg i nesten et år og vært med på mye morro. Osloturer, shopping, roadtrip, og jeg skal love dere at jeg har brukt henne flittig til husarbeid !
    Jeg kommer til å savne å våkne til henne og hunden hennes hver morgen, og det tror jeg nok både katt og hund her i huset vil også.
    Ikke vanskelig å bli glad i denne jenta i hvert fall, snarere tvert imot.

    Nå har Michael Buble gått til hodet på meg, så nå må jeg skru ham av før det er fare for at jeg får dilla.

    Ha en fortsatt fin kveld folkens!

     

  • Not really, just lazy!

     

    For noen dager siden fikk jeg pakke i posten! Innholdet besto av to gensere og et klistremerke til bilen.

    Jeg er meget fornøyd med klistremerket etter å ha fått det på bilen, hva syns du :D ? Jeg er ikke særlig fan av sånt på biler og sverget at jeg ikke skulle ha noe på bilen, men her kunne jeg faktisk ikke dy meg.
    Det er ca 15x15 stort, og heldigvis svart slik at det egentlig ikke er veldig synlig.  Likevel kult for de som vil legge merke til det!

    Den ene genseren ser du på bildet under. På den andre er det samme rullestolsymbolet , men med teksten  : Are you staring because you think I'm sexy?

    Jeg er vanligvis ikke sånn som annonserer så veldig mye at jeg er handikappet,  spesielt ikke på denne måten, men i disse tilfellene er det bare morsomt.




  • Svarene på spørsmålsrunden !

     

    Svar på spørsmålsrunden:


     

    ·         Hvordan ser du for deg fremtiden din?
    - Et spørsmål jeg syns er vanskelig å svare på. Om det er en ting jeg har lært så er det at ting kan snu veldig fort.

    ·         Tror du at du kommer til å ta utdannelse og jobbe senere, deltid eller fulltid?

    -          En utdannelse kan jeg nesten med sikkerhet si at jeg aldri kommer til å få. Både fordi skole ikke er noe for meg, og fordi jeg føler jeg ikke trenger det for å gjøre det jeg vil. Jeg vil derimot jobbe innen trafikksikkherhet, og jeg vil gjøre det i stor nok grad til at det blir en del av hverdagen min. Jeg håper dessuten at jeg får holde foredrag i årene som kommer, da det er noe som virkelig gir meg mye.

    ·         Hvilket område av Oslo skal du flytte til?

    -          Bjørndal., Søndre nordstrand

    ·         Er det trapp inn til huset?
    - I skrivende stund er det det, men vi må bygge om slik at det enten blir rampe eller løfteplattform.

    ·         Hva liker du å drive med på fritiden?
    - Jeg er den kreative sjelen i familien. Jeg har eget hobbyrom i huset jeg bor i nå  og har store planer om å lage det i det nye huset også. Gleder meg til å gå i gang med alle de forskjellige hobbyene mine igjen.

        Kan leah noen lure triks?
    -Hun kan alle de vanlige triksene( sitt, ligg, gi labb osv), men hun kan også «give me 5», som på bildet under.

    Hun er dessuten ekspert på rare utrykk når hun sover, går det som et triks?(underbittet gjør det ekstra sjarmerende, ikke sant :D ? )




    ·         Syns du det tar mye tid å organisere hverdagen med assistenter osv?

    -          Jeg har hatt assistenter i tre år til sommeren og har blitt så drillet i hvordan hverdagen skal settes sammen at det ikke er et problem. Assistentene har faste arbeidstider, det vil si at jeg gjør de tingene jeg trenger hjelp til når de er på jobb. Hva som gjøres er veldig forskjellig fra dag til dag, akkurat som livet før jeg trengte hjelp var.

    ·         Er det mulig for deg å bli gravid, og er det noe du ønsker senere i livet?
    - Det er fullt mulig, og noe jeg absolutt ser for meg når tiden er inne for det.

    ·         Har du et ønske om å gifte deg?
    - Det er ikke noe jeg tenker så mye på, men det er klart at det hadde vært koselig , også dette når tiden er inne for det og det føles rett.

    ·         Hva er du mest fornøyd med i livet ditt?
    - At jeg har mange mennesker rundt meg som betyr mye for meg og som alltid er der for meg. Både av veldig gode venner, kjæreste og familie.

    ·         Hvordan klarte du å bytte de negative tankene med positive tanker?
    - Det er selvfølgelig veldig trist at jeg ikke kan gå, men det blir ikke bedre uansett hvor mye jeg klager på det, så da vil jeg heller gjøre det beste ut av det. Det blir ikke bedre om man skal tenke negativt om det, så da fokuserer jeg heller på det positive.

    ·         Ble du veldig deprimert etter ulykken (hvordan greide du å bli bedre, hva hjalp deg?)
    - Jeg hadde en liten periode rett etter ulykken når jeg våknet og når jeg fikk beskjed om at jeg ikke kom til å kunne gå igjen, men uten det har jeg ikke vært deprimert. Det samme svaret som på spørsmålet over gjelder egentlig på dette også.

    ·         Hvordan går det med skifte av kosthold, har det vært til noe hjelp?
    - Det har hjulpet på den måten at magen ikke er så vrang lenger. Jeg kan spiser mer og oftere. Etter hvert som tiden har gått har jeg også funnet mer varierende mat, noe som hjelper veldig på livskvaliteten. Jeg slipper å hele tiden måtte være nervøs for mat også. Men  mye av smertene er der dessverre enda. Om det har med mat eller noe annet å gjøre det vet jeg ikke enda.

    ·         Hvem er den nye kjæresten din?
    - Kjæresten min heter Glenn, er 27 år og bor i Oslo. Han er ikke  bare kjæreste, men også min aller beste venn.

    ·     

    ·         Kan du lage en video som viser hvordan du kjører bilen din?
    -Det ble ikke så god kvalitet, men her ser dere en liten demonstrasjon på hvordan jeg kjører bilen min med hendene.

     

    .

  • Langhelg i Bergen

    Når man er rullestolbruker har man et tonn med muligheter, og det er mye man får utrettet. Dessverre er det slik at   verden i dag ikke er tilrettelagt for oss.
    Derfor er det veldig fint å ha muligheten til å gjøre de tingene man må og vil selvom man ikke klarer alt selv. Jeg har personlige assistenter som hjelper meg hver dag.
    Jeg er arbeidslederen deres og må få ting til å gå rundt. Men det å være arbeidsleder er ikke bare bare, så nå i helgen har jeg vært på et kurs jeg egentlig skulle vært på for tre år siden når jeg fikk assistentene.

    Som arbeidsleder får jeg utdelt et antall timer pr uke som jeg må fordele på assistentene. Jeg må selv utlyse stillinger, intervjue, ansette, skrive kontrakter, ordne ferie, fri, med mer. Jeg må også sørge for at det er trygt på jobb for dem, og at arbeidsmiljøet er trivelig. For å få kabalen til å gå opp er det viktig å ha god grunnkunnskap på hvordan ting fungerer. Kurset tok oss gjennom alle de viktigste punktene.
    Jeg har allerede gjort dette i tre år, men det var likevel lærerikt og jeg tok med meg mye som kan være til nytte videre.

    Kurset holdt til i Bergen,  så da måtte jeg kjøre til Bergen på torsdagsmorgenen.

    Jeg ble glad når jeg fant ut at det var kjentskap på kurset, og ikke minst ble jeg kjent med nye mennesker. Overraskende nok hadde en av dem lest bloggen min siden 2010 ! Utrolig hyggelig å vite at jeg faktisk har noen faste lesere. Er aldri feil med tilbakemeldiger !  Creds til dere som faktisk orker å følge med på meg!( this one goes out to you ,Charlotte ;) )
       Jeg hadde med meg både assistent og kjæreste til Bergen, så alt i alt med godt selskap , både kjente og ukjente, og ikke minst god mat, ble det en fin langhelg.


    På lørdag sluttet kurset  , så etter å ha avsluttet det tok jeg med meg kjæresten og kjørte til sykehuset i Bergen. Det har seg nemlig slik at jeg alltid prøver å stikke innom Spinalenheten hver gang jeg er i Bergen. (avdelingen jeg var på etter ulykken) Jeg fikk møte igjen gamle kjente, blant annet hun som var kontaktsykepleieren min når jeg var der.   Det er helt utrolig å tenke på at det er fem år siden jeg var pasient der. Jeg gir gledelig en klapp på skuldere til meg selv som har kommet så langt som jeg har gjort på de årene. Det var en stolt Cecilie som satt der å fortatle dem hvordan livet er nå, fem år etter at jeg kom dit og nettopp hadde fått vite at jeg aldri kom til å gå igjen.




    Senere på kvelden kom bestevenninnen min som bor i Bergen på besøk på hotellet ! Vi har kjent hverandre i 9 år  og det er absolutt ingen som kjenner meg så godt som det hun gjør. Vi ser hverandre altfor sjelden, men når vi først gjør det er det ufattelig godt å se henne.




    Jeg vet ikke om det er helgen som har tatt knekken på meg eller om det er noe annet, men i dag har jeg så store smerter at jeg har vurdert opp til flere ganger å dra på legevakten. I skrivende  stund ligger jeg i sengen med varmeflaske, så vi får se hvordan det går utover dagen.

    Håper dere har hatt og får en fin dag videre :)! 

  • Spørsmålsrunde! Kom med spørsmålene :)

    Hei! :)

     

    I det siste er det flere som har spurt om jeg kan ha spørsmålsrunde, så her kommer det !
    Send meg spørsmål i kommentarfeltet i dette innlegget, så skal jeg samle sammen alle spørsmålene jeg får og svare så godt jeg kan i et eget innlegg.

    Jeg vet jeg har mange lesere som leser oppholdsvis, da er det kanksje ikke så enkelt og følge med på alt som skjer. Det har gått fem år siden jeg ble lam og det har skjedd sinnsykt mye på de årene.
    Det er bare så vidt jeg klarer å følge med selv ! :P

    Spør meg om hva som helst, om det har med hvordan det er å være lam, kjøre rullestol, smerter, hverdagen, hjelp, hus, hvordan jeg kjører, hva planer jeg har, osv osv., det har ingenitng å si, ingenting er for dumt å spørre om. Jeg svarer så godt jeg kan :)!



    Helt utrolig at Leah har rukket å bli 4 år, jeg er så heldig som har henne <3

  • Himmelen er blå, fiskene blåser bobler osv

    Hei hopp!(rull)

    Stuen, høy gladmusikk, smil, positive tanker , fyr i peisen og et par gode rull, rai rai!

    Jeg har en av mine kjente "Cecilie-er-full-av-energi" øyeblikk. Der livet ikke kunne vært bedre,  himmelen er blå, stjernene surrer rundt hodet, fiskene blåser bobler og alt det der.
    Dette til tross for at det står 5 utlendinger i hagen min og klør seg i hodet. Hvorfor tørr jeg ikke lure på engang, men jeg håper det er fordi de er forvirret fordi de har blitt ferdig med taket fortere enn forventet, og at det ikke er fordi  de har gjort noe feil. Etter 6 dager med banking fra 7 om morgenen (bank i bordet, i dag kom de halv 7) til 6 på kvelden er jeg overrasket over at jeg har flere hjerneceller igjen. Den vanvittige gleden over at de snart er ferdig med  å skifte taket mitt gjør at jeg nesten klarer å glemme at jeg koste litt på postkassen med bilen for noen dager siden.(Postkassen slengte seg inn i bilen, lover)
    Etter to månder med utett tak kan himmelen pøse på så mye den bare vil, jeg og huset er klar til å ta imot! Det ser ut som Byggmester Bob har gjort en god jobb!




    I dag har matet den lokale Fretex butikken med ting de aldri kommer til å få solgt, nok en gang vært på mitt andre hjem, sykehuset, hatt opplæring på nok en slave, eeh..assistent, og laget dobbel dose sjokoladescones! Leah har vært i hundebarnehagen i dag og er langt ifra glad for at jeg har så mye energi når hun ligger sånn passe halvdød på sofaen for å slappe av.




    Og sånn forresten, Morten er kul! :D   <--- dedikert setning til Morten.

  • Ønsker alle en riktig god jul :)

    Nå er det julaften, maten skal spises, pakkene skal åpnes, julesangene skal nynnes til og klemmene skal deles.

    Jeg var så heldig at jeg fikk denne svære bamsen som har fått navnet Bjarte,  i julegave med en av assistentene mine. Han har til å med sin egen kappe med "SuperCile" på! :)

    Når man er så heldig å ha en kosebamse må man gjøre som navnet tilsier, nemlig å kose masse!

    Siden det er julaften deler vi masse klemmer med dere og ønsker dere en riktig god julefeiring :)






  • Et uheldig møte med gulvet

    Det som er så fint med livet, er  at man ikke kan vite hva som skjer fra dg tilf dag.

    I dag dro jeg til tannlegen med assistent på slep. Ingen liker tannlegen, meg inkludert. Jeg er alltid litt nervøs når jeg skal til tannlegen, fordi jeg ikke aner hvor vondt jeg vil ha det i etterkant.
    Heldigvis har jeg verdens beste tannlege som virkelig kan å ta  vare på pasintene sine.  På tapeten i dag sto det trekking av visdomstann. Ikke noe jeg har gledet meg til med andre ord.
       Overraskende nok trillet jeg ut en halv time senere og en smule mindre vis.  Bedøvelsen har gått ut for evigheter siden, men jeg kjenner fortsatt absolutt ingenting. 



    Men det stoppet ikke der!  På vei opp rampen hjemme sier jeg til assistenten at det er mye lettere å rulle fremover opp bakker med den nye stolen, på grunn av god stabilitet.Det første jeg gjør i det jeg kommer inn døren er å rulle bort til peisen for å få fyr i den. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte det, men plutselig lå jeg helt lamslått (høhø) på gulvet og lurte på hvordan jeg hadde klart å komme meg ned dit.   I og med at jeg ikke kjenner om noe er galt i kroppen min er det veldig viktig at jeg går over alt og passer på at ingenting er brukket osv. Assistenten hjalp meg med dette. 

    Men hva gjør man når man ligger der paddeflat på gulvet og ikke har en sjans til å komme seg opp igjen på egen hånd?  I kjent stil begynte jeg å le å ba assistenten ta bilde, det er jo ikke ofte jeg ligger på gulvet helt uten grunn!  Man må se på det positive, jeg fikk i det minste testet kvaliteten på gulvet. Kan ikke si annet enn at det funker, dog litt hardt. Tror kanskje jeg snakket litt for tidlig om at stabiliteten på stolen var så bra, jeg klarte ihvertfall fint å motbevise det.


    Jeg har ihvertfall fått konstantert at jeg ikke hadde fungert som sirkusartist, da jeg tydeligvis ikke er den beste akrobaten. Ikke kan jeg fly heller, og ihvertfall ikke gå. 
    Jeg er derimot meget imponert over meg selv som klarte 1783 dager som rullestolbruker før jeg falt ut av stolen for første gang. 
    Om dere lurte på hvorfor jeg ligger så nært peisen så har det den enkle forklaringen at jeg rett å slett elsker den og ikke får nok av den. 

     

    Det er forresten ikke lov å le av stilen min (sokkene), jeg bor på nordpolen, jeg må gjøre noe for å holde på varmen.

     

  • Følelsen av å være på camping på nordpolen

    God kveld alle ! :)

     

    I skrivende stund ligger jeg i sengen min og fryser meg halvt ihjel. Jeg har alltid trodd at jeg er en varm person, men der må jeg ha tatt grådig feil.(Eventuelt har kroppen misforstått)
    Jeg føler meg ikke direkte smart her jeg ligger ,fult påkledt og med dynen godt trukket opp over hodet. Det er nesten som å komme tilbake til barndommen når man lagde telt midt i stua og lekte at man var på camping. ( jeg er isåfall på camping på nordpolen). Min aller beste venn, varmeflasken, ligger godt plassert under hodet mitt , og et herlig varmeteppe ligger på ispinnene mine ( kan også kalles bein).

    Jeg  bruker å si at jeg er allergisk mot to ting. Matte, og kulde. Matte sier seg selv, jeg er ikke skapt til at det skal fungere i hodet mitt. Kulde er bare unødvendig.Ihvertfall de gangene jeg vil ha det varmt. (med andre ord, alltid.)   Hadde det vært sånn at vinteren var varm  hadde jeg vært en meget lykkelig jente.! Jeg kan gjerne dagdrømme, men realiteten har en tendens til å klaske meg i trynet før jeg vet ordet av det. Det er nesten deprimerende at det snart er klart for at snøen skal komme. 

    Det hjelper heller ikke at kroppen min tydeligvis tiltrekkes av det. Jeg er helt sikker på at jeg har en kuldemagnet innebygd i kroppen. 

    Selvportrett, hva syns dere?

     

    Jeg vurderte å skrive en liste over negative ting om kulde, men det hadde vært   evig lang, så jeg avslutter med å konkludere med at jeg elsker varme, og at kulde er en unødvendig greie




     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Selvportrett, hva syns dere?

     

     

  • Søndag,- feeling it

    God Søndag :)!

    Dette må være den første søndagen på lenge der jeg faktisk føler og nyter at det er søndag og det at det er lov å slappe av. 
    Morgenen startet med  husarbeid og en 40 minutters morgentur med Leah.  Nå slappes det av på høyt nivå i heimen :D

    Søndagsfølelse, hvorfor får jeg deg ikke oftere?

    Hun ER så nydelig!







  • Lam humor!

    Veldig mange mennesker tror at de må være veldig forsiktig rundt meg, at de må tenke over alt de sier for å ikke såre meg på noen måte fordi jeg er "annerledes".
    Det de ikke vet er at jeg setter utrolig pris på når mennesker rundt meg klarer å slappe av og ikke tenke så mye. 

    Jeg har en  fantastisk selvironi og jeg storkoser meg jo lengre jeg kan dra spøken.  Dette har heldigvis mange av de rundt meg skjønt og jeg ler meg ihjel av alle morsomhetene de kommer med når de først setter i gang. I det siste har jeg samlet sammen noen setninger , fraser og vitser som jeg nå skal dele med dere! Noe av det kan virke ekstremt, men jeg digger det og tar meg ikke nær av det.

     

     

     Vi begynner med random setninger som har blitt sagt til eller om meg:

     

    • Tro om Cile har et plettfritt rulleblad
    • Tror Cile foretrekker sjokoladesvissrull
    • Foretrekker du sigaretter eller rullings? (jeg røyker ikke)
    • Cile har en sånn animatronisk gripearm på rullestolen hun fanger folk med
    • Du er snacks on wheels!
    • Hell on wheels!
    • Cile har lam humor
    • Hjulene på Cile de går rundt og rundt, rundt og rundt, rundt og rundt... 
    • Haha, awww, that was LAME!
    • Cupid on wheels!
    • Nå er du helt ute å ruller Cile
    • Vil jeg ha lammelår inviterer jeg bare Cile på middag
    • Jeg bestilte et kg lammeribber i går. Jeg fikk ikke det jeg forventet meg
    • God hjul!
    • Vi må lage olabilhenger til Cile, så kan alle sitte på!
    • Jeg blir helt lamslått av deg Cile
    • Du er lammende vakker!

     

    Så har vi forskjellige "lammevitser" som er dedikert til meg :

     

    1. Hva er forskjellen på Cile og en sau?
      - Sauen blir voksen mens Cile forbli lam
    2.  To sauer gikk over en vei, og så ble den ene påkjørt. Da sa den andre, come on Lambi! (her kan eventuelt Cile brukes istedenfor lambi)
    3. Hvordan slår man opp med en rullestolbruker? Man sier " Du..det er bare det at... jeg føler meg som det femte hjulet på vognen.."

     

    Her er korte utdrag fra samtaler jeg har hatt med venner.

    Meg: Det er lov å klage litt når livmoren finner ut at den skal ut i krig!
    Venn: Så de smertene kjenner du, så lamt! 

    Meg: Jeg skal ikke på noe fest
    Venn: Da må jeg komme å hjulnappe deg!

     

    Venn: Det er vel beina dine som er lam, ikke kjeften:P!

    Meg: Tråkket jeg i salaten nå? Oh wait, det går jo ikke.
    Venn: Nå er du helt ute å kjører

    Meg : Hadde en klem vært en ulldott hadde jeg kastet en sau på deg, eventuelt meg selv.

     

    I tillegg har jeg jeg fått fantastisk mange kallenavn. Alt fra Rullefantomet, Hot wheels, Rullebabe, SuperCile, Hjulet, Speedy, Lammerull, Rullekebab og mye annet.

     

    I dag har jeg vært en tur på kjøpesenteret her, og kom over dette skiltet:

    Fantastisk bra!

     

    Håper alle har det så bra som de kan få det :)!

     

     

     

     

     

     

  • Rullestolbrukere kan brukes til så mangt..

    Som for eksempel pakk esel! 



    Toalettpapir kan anbefales om man trenger en god klem !

  • Vasking og grilling i sommervarmen

    Det å se at noen sitter i rullestol og tenke at det er vanskelig er en ting , men når man prøver det får man en helt annen forståelse for det.
    Derfor tok jeg med meg assistenten på trilletur til butikken i dag, slik at hun kunne se hvordan det er for meg. 
    Tror jeg rett å slett skal gjøre sånn med alle assistentene fra nå av!

    Tror hun syns det var en grei opplevelse, men det var ikke like kult å reise seg opp for å hente  noe i butikken når folk så på!

    Siden været har vært på topp de siste dagene brukte vi sjansen til å vaske bilen, både innvendig og utvendig! Nå er James , som han heter, ren og pen og gliser fra hjul til hjul.






     

    Vi har til og med grillet i dag, og fylt magen med pølser og grillspyd av kylling.
    Jeg heiv meg over i den andre rullestolen min med vanlige hjul og fikk lekt litt med å vippe stolen på to hjul.
    På opptreningen  etter ulykken måtte vi lære fra scratch hvordan man bruker rullestol. Det å kunne vippe er spesielt viktig når man skal opp og ned fra kanter og lignende.
    Når jeg skulle lære det bandt de et tau til ryggen på rullestolen som de holdt fast i når jeg vippet, slik at jeg hadde en sikkerhet om jeg vippet for langt bakover.

     

     

     

    I går ble jeg forresten intervjuet av en koselig journalist som skal skrive en artikkel om meg til bladet Hjemmet! Jeg vet ikke når den kommer på trykk enda, men jeg skriver nok om det når det er å få kjøpt i butikkene! :)

    Ha en fortsatt fin kveld!

  • Følelsen av å faktisk stå opp om morgenen.

     

     

     I dag har jeg i ren frustrasjon snakket til beina mine i håp om at de skal høre på meg når jeg sier de skal fungere igjen. 

    I over to år nå har jeg hatt så mye problem med magen at jeg ikke   vet hva som er  opp og ned på verden lenger.  Etter en ekstrem vektnedgang, samtaler med x antall leger, ernæringsfysiolog, tips og råd fra alle kanter, testing av grenser, utprøving av mat, besøk på både legevakt og akutten,  og ikke minst intense smerter og gudene vet hvor mange timer liggende i sengen,  har jeg nå gitt opp magen totalt.

    Det eneste jeg har funnet ut som virkelig hjelper og som tar vekk smertene er rett å slett å stå oppreist, noe som ikke er det enkleste for meg når beina nekter å svare med noe annet enn bææ. (lam)..Skulle tro det hjalp å ligge utstrekt på ryggen og, men det er ikke det samme. Når jeg står i ståstativet  letter alt av smerter og jeg kan puste skikkelig igjen. I det  rumpa treffer sengen igjen er det som å få et dusin mursteiner kastet i magen. Smertene forsvinner aldri så lenge jeg sitter, men kan variere fra å være moderate til ekstreme. I en kombinasjon av at jeg har gått ned så mye og at jeg ikke har fungerende muskler i over 80 % av kroppen, er det bare hud og ben som er igjen av meg. Jeg kjenner alle deler av skjelettet og huden som krangler om plassen inni meg ved hver minste bevegelse. 

    Det  verste med alt dette er at det får meg til å gjøre nettopp det jeg hater, nemlig å klage over at jeg ikke kan gå lenger. Om det er en ting jeg hater så er det når andre syns synd på meg på grunn av det.  Jeg har hele tiden hatt den innstillingen at  jeg vil gjøre det beste av det å heller se fremover. Dette og smertene vipper meg av pinnen og gjør at jeg ikke gjør annet enn å sutre og syte.  

    Det er svært sjelden jeg tenker over det jeg ikke kan gjøre som jeg gjorde før, men i dag har det vært helt ekstremt... Tidligere i dag satt jeg på terassen i varmen og tenkte følgende:

    "Nå er jeg varm, skikkelig varm! Men jeg kan ikke sitte i kortbukse fordi jeg har støttestrømper. Tar jeg av meg dem synker blodtrykket" , 
    Deretter blir jeg sittende å se på alle de forskjellige plassene i hagen..

    "Jeg kan ikke...

    • Gå å legge meg på gresset sammen med Leah
    • Luke i blomsterbeddet
    • Leke med Leah
    • Åpne parasollen
    • Plukke blomstrene bak gjerdet
    • Gå opp trappen
    • Sette meg i stolen som hører til hagemøblene
    • Sette meg ned på terassen
    • Danse til musikken
    • Slå hjul på gresset
    • Klippe plenen

    Og sånn holdt jeg på. Hodet mitt går i spinn til tider når jeg er frustrert og jeg hater det. Jeg nekter å være en av dem som kaster bort tid på å tenke på hvordan det kunne vært. Det kommer bare til å gjøre meg deprimert og lei, noe jeg absolutt ikke trenger. Det er som det er og jeg kommer ikke til å kunne gjøre mer av det jeg savner av å tenke på det.Da er det best å prøve tenke på noe annet.  Jeg kan tross alt gjøre mye mer enn jeg hadde gjort om jeg var død eller hadde en høyere skade.

    Det var dagens utblåsning!

    I går hadde vi besøk og koste oss med årets første grillmat i stekende sol og 28 varmegrader! I samme stil som iden første skikkelige sommerdagen i fjor klarte jeg å bli solbrent på skulderene. I år var jeg til å med så flink at jeg husket solkremmen !  

     

    I dag tidlig fikk jeg for første gang på lenge følelsen av å bokstavelig talt stå opp på morgenen, når assistenten foreslo at jeg skulle stå i ståbordet..Leah skjønte svært lite av at jeg var så høyt oppe. Stakkaren har mensen, så det er ikke rart hun er forvirret<3




     

     Jeg har forresten glemt å skrive at jeg og Chris hadde toårsdag den 16 mai! Flinke søte oss<3

     

     

  • Besto kjøretentamen !

    Hei hopp og god fredag!

     

    I dag har jeg hatt en utrolig god dag i forhold til hvordan det bruker å være.
    Kroppen har for en gangs skyld vært snill mot meg og jeg har gjort mye mer enn jeg pleier.
    Det bruker som oftest å være sånn at det gjør vondt etter et par forflyttninger, men i dag har jeg hoppet fra det ene til det andre og inn og ut av bilen flere ganger helt uten at det har fått store følger.
    I tillegg har jeg både fått ryddet, vasket klær, og vært litt kreativ.

     

    På tirsdag hadde jeg kjøretentamen med en annen trafikklærer enn jeg pleier å ha. Kjøretentamen vil si testen før oppkjøringen, og foregår akkurat på samme måte som oppkjøringen gjør.
    Jeg besto med glans , så nå gleder jeg meg til oppkjøringen.  Forhåpentligvis vil 25 juni være dagen da alle rogalendinger bør rømme veiene for å holde seg trygge !



    Her er forresten noen av topp-10 fordelene ved å være lam. 

     :

     

    •   Det at jeg ikke kjenner noe er absolutt ikke feil i visse tilfeller. Det er for eksempel helt greit at jeg ikke kjenner smerten jeg pådrar meg når jeg er uheldig å kjører inn i en vegg.
    •  Det å være rullestolbruker og handikappet gir meg ofte muligheten til å være lat, uten at noen kommenterer det.
    •  Uansett hvor jeg skal så har jeg alltid med egen  stol
    •   Sko ser fortsatt ny ut etter tre år fordi jeg ikke sliter dem ut. + jeg får ikke gnagsår.
    • Jeg verken svetter eller klør på 85% av kroppen.
    •  Jeg kan dra på shopping uten å måtte bære handleposene selv. (alle jenters drøm)





     

  • Grublekveld

    God Søndag :)

     

    I skrivende stund ligger jeg i sengen , tenker og grubler litt.

    Det siste året har vært hardt for kroppen og jeg begynner å lure på når nok er nok.
    Med daglige smerter , lite inntak av mat, ekstremt lite søvn og lite aktivitet burde kroppen ha gått konkurs for lenge siden. Jeg må ha blitt født med superkrefter eller noe, for min kropp har ikke tenkt å bukke under for noe som helst virker det som. Den siste uken har vært helt rar når det gjelder søvn. De første fem dagene sov jeg til sammen 14 timer.Det vil si 21 timer mindre enn det kroppen gjennomsnittlig trenger. Jeg var likevel lys våken når jeg våknet og var ikke trøtt på dagtid. Den sjette dagen sov jeg 6 timer sammenhengende å var så trøtt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, og i natt sov jeg EN time og har likevel vært "oppegående" i hele dag uten problem. Jeg sovnet endelig når klokken var fem i natt og våknet en time senere-lys våken.

    I forrige uke var jeg på vekten igjen som viste 4,5 kg mindre enn for fire uker siden. Det vil si at jeg nå har gått ned til sammen 64 kg på litt under to år. For et år siden ble jeg operert for gallestein og var overlykkelig over å finne ut at jeg hadde gått ned 40 kilo. Siden den gang har jeg gått ned 24 kilo og har for lengst begynt å få angst hver gang jeg skal på vekten. Nå har jeg bikket under 60 kilo og vet at jeg ikke har flere kilo å miste, noe som gjør at jeg uroer meg veldig for hvordan kroppen takler dette. I prinsippet burde jeg være veldig syk nå, kroppen burde hatt store problemer og immunforsvaret mitt burde være svært svekket. Jeg føler meg helt fin  og det er absolutt ingenting som klarer å trenge gjennom immunforvaret mitt. Assistentene kommer snufsete og hostende på jobb , sitter en time i et tett rom sammen med meg og likevel blir jeg aldri syk. 

    Den eneste måten jeg merker det på er at jeg ikke består av annet enn hud og bein. Jeg kan kjenne absolutt alle detaljer på knoklene mine når jeg kjenner etter. Lårbeind, hoftebein, bekkenet, rumpa, ribbena.. Når jeg snur meg vrir jeg kroppen slik at ribbeina trykker innover på organene mine, og noen ganger hilser de på hoftebenet mitt.Utrolig smertefult, og desverre ingenting  jeg kan gjøre med . Jeg er 47 cm mindre rundt midjen, 14 cm mindre rundt overarmen, låret er like stort som overammen min var før og jeg kan ta rundt den. Til og med håndleddet har blitt 4 cm mindre.. Jeg syns det er helt utrolig at det er mulig,og det har nok ikke helt gått opp for meg enda..

     

    Jeg håper for all del at jeg snart får innkalling til å bli lagt inn slik vi at kan finne ut hvorfor jeg tåler så lite !

     




     

     

    Her i Stavanger har vi ikke hatt snø på over en måned. Se så nydelig vi har det bare 50 meter fra huset!





     

     

     

  • Nå finner jeg snart styrke til å gå !

    Lei lei lei lei lei lei lei lei lei LEI.

    For tiden har kroppen et hemmelig ønske om å drepe meg, så jeg priser meg lykkelig over at jeg er flink til å forsvare meg.

    Nå er virkelig alt galt, både blære som svir noe så inn i granskauen, rumpe som ikke liker at jeg sitter på den til tross for at jeg prøver å si at jeg ikke har noe valg, armer som har så mye senebetennelse at jeg håper de faller av snart, og ikke minst bein som stikker ut både her og der som gjør det vanskelig å både sitte og ligge behagelig. Det føles ut som jeg lever i en kropp som er et par størrelser for stor etter denne vektnedgangen. Nå består jeg av hud og bein som er der bare for å plage meg. Jeg fatter for eksempel ikke hvorfor ribbenet mitt hele tiden skal hilse på hoftebeinet. Noe så unødvendig!

    Jeg tilbringer så mye tid i denne sengen at det ikke er lenge før jeg finner styrke til å gå ut av den.
    Den grå veggen på soverommet blir bare gråere og gråere og pratebehovet er så stort at jeg snart har en samtale med putene mine.

    Hadde noen fortalt meg for 5 år siden at jeg kom til å være så tynn som jeg er nå hadde jeg ledd av dem og lurt på om de har slått panna i asfalten I det siste.Aldri i verden trodde jeg at jeg kom til å se ut som jeg gjør nå, og ihvertfall ikke at det skulle være et så stort problem.

    Jeg savner å kunne stappe innpå med alt jeg kan. Bacon, pølse, rødt kjøtt, gratenger, supper, sauser, , brød, melk, og alt det der som IKKE smaker glutenfri-papp.  Jeg har spist så mye kylling de to siste årene at jeg drømmer at jeg klukker. Snart kommer vel fjærende sprettende ut av stjerten på meg også.skal jeg tro på ordtaket om at man blir det man spiser. 

     

    Hiver med noen bilder fra de siste dagene:)








    Ha en fortsatt fin kveld :)!

  • Har fått to nye superassistenter !:)

    Hallo og god tirsdagskveld :)

     

    Har dere like fint vær som vi har her i Stavanger `?

    De siste dagene har det vært helt nydelig her med knall blå himmel og strålende sol ! Etter å ha vært sengeliggende i nesten to uker ser det ut til at det endelig er på bedringens vei, og jeg har klart å være oppe i noen dager nå.




    På mandag var det tid for å fylle på pumpen jeg har i magen , og jeg kunne for første gang siden i fjor sitte ute å nye det fine været når jeg ventet på taxi hjem! I taxien hadde jeg et ekkelt eksempel på det forrige innlegget jeg skreiv om rullestoltaxier, da han ikke festet meg skikkelig og jeg fløy vegg i mellom i bilen. Det gikk heldigvis bra, men jeg var temmelig forbannet når jeg endelig hadde hjulene plantet på jorden igjen !

    Denne uken er en trist uke, da assistenten min som jeg har hatt i 9 måneder skal flytte hjem til Sverige og har sin siste dag i morgen. Vi har laget mange gode minner sammen, og  hun har vært en av de som kjenner meg aller best. Her i huset har vi det såpas morsomt sammen at vi har laget en tradisjon som startet med første assistenten, som går ut på at de blir spylt ned i dusjen siste dagen, med klær! (selvfølgelig frivillig for dere som syns dette høres helt forferdelig ut)

    Det har blitt litt mye de to siste måndene der den ene flytter hjem og den andre trapper ned i stilling, men nå i dag ble kontrakt nummer to skrevet og jeg har fått to nye superassistenter i crewet, begge på min alder! Jeg vet ikke helt om de vet hva de har begitt seg ut på når de skal tilbringe såpass mye tid med...meg, det er godt mulig de blir like gærne etterhvert!  Jeg ser frem til enda flere gode opplevelser , og håper de trives hos oss her med galskapen.

    De neste dagene skal nytes sammen med min fantastiske kjæreste som har fri denne uken, og på fredag skal jeg ENDELIG få tatt bilteorien. Nå har jeg utsatt det så lenge at det er en skam.  Jeg er dømt til å stryke, men da har jeg ihvertfall prøvd. Kryss alt dere kan for meg, hender, fingrer, tær, albuer, alt !

  • Ut på tur i solen

    God kveld!

    Det skjer ikke så veldig mye hos meg for tiden, og det er jeg egentlig veldig glad for. Det har vært to stressende uker så nå er det bare å slappe helt av.

    Jeg og Leah har lekt masse, assistenten har malt en vegg i stuen, og jeg driver litt med smykkeproduksjonen til nettbutikken.<

    For noen dager siden var jeg og Leah ute på tur. Jeg tenkte ikke særlig over at det var slaps og mulig glatt ute før jeg nådde toppen av en liten bakke og ikke kom meg noen steder. Etter litt stressing og mye hjelp fra drakraften til Leah kom jeg med opp likevel!

     

     

    I dag har vi også vært ute på tur, og Leah koste seg minst like mye som meg i det jeg er bombesikker på er vårsolen som titter frrem.





    Er ikke huset vårt fint vel ? Det ble utrolig fint i grått! (før var det hvitt og blått)'

     

    Husk forresten at det er morsdag på søndag, og valentinsdag neste torsdag, er du rask til  å bestille kan jeg sende nå slik at det kommer frem i god tid !Ta en titt innom nettbutikken da vel :)

    Kreative.cile.no

  • Multitasking fra rullestolen

    Etter fire år i rullestol har jeg ikke tall på hvor mange ting jeg har ødelagt, kjørt over, dunket borti, mistet i gulvet etc.
    Det er en  naturlig del av rullestollivet og er en daglig greie som ikke overrasker noen lenger.

    Eksempel:

     

    Etter  å ha ufrivillig badet, kjørt over, og ikke minst mistet den stakkars telefonen min i gulvet 46873888886884858488486848 ganger  måtte jeg til slutt krype til korset og innse at den ikke kommer til å overleve stort lenger. Til tross for at den har hakket, låst seg, skrudd seg av og at jeg ikke har hørt noe når jeg snakker i telefonen har jeg trofast holdt fast ved den i mange månder nå. I dag har jeg endelig fått ny telefon så nå blir det spennende å se hvor lenge den varer.

     

    Pakker jeg den inn i et hav med bobleplast kan det hende jeg klarer å la være å knuse den nye også, men med min flaks hjelper nok ikke det heller. Her en dag laget jeg middag og presterte  å miste telefonen i bakken 12 ganger, samt at jeg kjørte over den en gang.

    Det vanligste er at jeg mister ting i bakken. Det er rett å slett ikke til å unngå når man bare har to hender og skal klare å rulle rullestolen rundt, samt gjøre de ørten andre tingene man gjør samtidig. Det er ingenting som heter å stoppe å gjøre en ting om gangen. Som kvinne er jeg ment å mulittaske! Laptoppen på fanget, en flaske i munnen, mat stablet oppå laptoppen, telefonen mellom beina og en veldig konsentrert meg som prøver å sjonglere og rulle samtidig.  Ikke et uvanlig syn! Det er et under at laptoppen fortsatt lever.

    Noe som heller ikke er til å unngå er når jeg til stadighet dulter borti ting. Man kan tydelig se i huset hvor jeg bruker å være mest, og hvor jeg har hatt litt for høy fart. Det er ikke tvil om at det er meg siden alt er i samme høyde. Dørene i huset bærer preg av at jeg ikke har orket å løfte på armen for å åpne dem. Istedenfor bruker jeg min helt spesielle teknikk der jeg bare tar fart og dulter opp døren med rullestolen, for å så håpe på det beste. I den gamle leiligheten klarte jeg på magisk vis å gjøre slik at hele baderomsdøren fallt av.
    På enkelte vegger, særlig i svinger, kan man se at jeg har sladdet forbi og etterlatt et lite svart merke( som etterhvert blir et stort svart merke avhengig av hvor mange ganger jeg har vært der ).

    Jeg kaller det kunst!

    Hvor lenge tror dere jeg klarer meg før den nye telefonen går i bakken ?

     

  • Hva er egentlig Kunstig Koma?

    Som de fleste av dere vet har jeg vært i ganske kraftig bilulykke. Ulykken satte sine spor i meg, og det ble bestemt etter ca et døgn at jeg skulle legges i såkalt kunstig koma.

    Legen som hadde ansvaret for meg kunne i ettertid fortelle meg at jeg hadde begynt å få panikk fordi jeg ikke fikk puste. Dette skyldes at lungene var hardt skadet. Morgenen etter ulykken, 9 januar 2009 ble jeg derfor lagt i kunstig koma.

    Av en eller annen grunn har jeg tenkt at koma er koma. Jeg har aldri søkt på det og aldri spurt hva det innebærer. Jeg ble liggende i en måned, og det er en mnd som ikke eksisterer i hodet mitt utenom endel drømmer jeg hadde som sitter som støpt. (Jeg drømte blant annet at jeg hadde vært i fyllearresten i Tromsø etter en bilulykke med gode venner. i hodet mitt er det som om det har skjedd)
    I kveld fant jeg et notat på harddisken min der det står hvordan jeg var de første dagene etter ulykken. Jeg ble mildt sagt forvirret .

     

    Dagen etter ulykken.9/1.2009:
    "Jeg sa "hei cecilie". da spratt øynene dine opp"

    10/1.2009:
    "Du hadde en del brekninger så de gav deg litt mer morfin, så sovnet du"
    "Ortopedene sier at etter de har operert deg og du har fått roet ned arrene på ryggen kan du forsette som normalt igjen."
    "Vi testet armen din idag også, for å se om du kunne bevege på den, det klarte du helt fint, du sa du hadde ingen smerter."

    11/1.2009:
    "Du har også begynt å puste imot respiratoren, det gjør at du begynner å hoste."

    12/1.2009:
    "Hun sykesøsteren din for natta fortalte meg en gledens nyhet, at du faktisk bare var nedsatt føling i beina og ikke at det var komplett."

     

    Alt dette gjorde at jeg ble veldig forvirret. Jeg hadde trodd at koma var koma, kunstig eller ikke. Jeg var helt sikker på at jeg bare hadde sovet meg gjennom den måneden jeg ble liggende , så jeg ringte til pappa som var der de dagene dette er skrevet samt at jeg leste litt grundigere om hva kunstig koma faktisk er.

     

    Kunstig koma er en ekstrem form for totalbedøvelse der legene i det store og hele setter hjernen ut av funksjon, slik at pasienten verken kan gjenvinne bevisstheten eller reagere på påvirkninger. Under kunstig koma må hjerte-rytmen, blodtrykket og åndedrettet holdes ved like mekanisk eller ved hjelp av medikamenter.



    Jeg ble fortalt at jeg var våken, kunne kommunisere til en viss grad (klemme hånden når jeg ble pratet til etc).

    Det forklarer egentlig veldig mye.Når man drømmer kan man ikke drømme om ansikter man ikke har sett før. Alle personene i drømmene jeg hadde mens jeg lå i komaen handlet om at pusten ble tatt fra meg ( veldig mye mulig fordi jeg kjempet mot respiratoren), og de som var med i drømmene var sykepleiere og leger som hadde med meg å gjøre..

     





     

    Jeg er veldig glad for at de rundt meg var flinke til å ta bilder underveis. Hadde jeg ikke hatt komabildene for eksempel hadde jeg lurt veldig på hvordan det egentlig var. Jeg har også vært i rommet jeg lå i tidligere, og kunne huske små biter av det. Selv om jeg var av og på bevisst og våken i komaen er det ikke rart jeg ikke husker det med all den medisinen jeg hadde. Jeg husker onkelen min fortalte meg at han hadde spurt legene om medisinene jeg fikk, som hadde sagt at han hadde gått rett i bakken hadde han fått 1/10 av det jeg hadde i meg.

    Som dere ser i setningene over var legene optimister for hvordan fremtiden ville se ut, om jeg kom til å bli værende lam eller ikke.

     

    Jeg har ihvertfall lært noe nytt i kveld, og føler meg litt mindre tung når det gjelder uvissheten. Jeg har fra dag en gjort mitt beste for å finne ut mest mulig om ulykken og alt rundt. Jeg har ringt rundt til første politi på stedet, brannvesen, leger og sykepleiere etc. For meg er det veldig viktig å vite mest mulig.

     

     Du kan lese mer om kunstig koma her :

    http://illvit.no/spor-oss/hva-er-kunstig-koma

     

  • En perfekt julaften <3

    I dag er den store dagen alle har ventet så lenge på !

    Jeg har laget julemiddag for første gang, for å se min fantastiske engelskmann sluke det <3

    Gavene er åpnet og vi har fått så utrolig mye fint fra mennesker som er glad i oss.

     

    Og ikke minst har vi fått tilbringe den sammen <3

    Dagen kunne ikke blitt bedre :D


     



    Hvordan har din dag vært?

  • Helsen skranter , vekten går ned

    God kveld alle !

    Det føles ut som det var i går jeg innså at det nærmet seg jul. For to månder siden startet jeg nedtelling på telefonen min til julaften, og kunne med glede våkne i dag å se at det sto at det bare var en dag igjen.  Tenk at det er lille julaften i dag !

    De to siste ukene har bare flydd av gårde, og jeg gleder meg veldig til å feire min andre jul sammen med Chris i morgen.

    I det siste har det blitt veldig lite blogging fra meg. Det skyldes at helsen skranter noe voldsomt for tiden. Magen min har vært veldig trøblete i over et år nå , som har gjort til at jeg har gått ned mye i vekt.Sjokket var ikke lite når jeg veide meg for en to ukers tid siden og resultatet ble 5,8 kg mindre...på bare 6 uker. Det vil si at jeg nå har gått ned 60 kg på 1,5 år.
    Det ikke bare høres mye ut, det ER mye. Jeg har halvert meg selv og kjemper for å ikke bli mindre. Jeg føler meg flott og har nok aldri sett bedre ut, men sånn som det er nå er det på ingen måte bra at jeg ikke klarer å få stoppet vekten. Hver dag har blitt en kamp for å få i seg nok kalorier, og jeg prøver nesten å ikke være for aktiv slik at jeg ikke brenner dem før jeg har fått dem inn.   Jeg er så matlei at jeg har lyst å stange hodet i veggen!

    Jeg aner ikke hva som er galt med magen, men noe må snart gjøres for det går ikke i lengden. Jeg blir isolert og asosial og ser ikke stort annet enn laptoppen og sengen min. 
    Heldigvis har jeg verdens beste venner som holder praten gående via nett ., noe som hjelper mye mer enn de tor.


    Tjukkrbollen Rex legger bare på seg, kanksje det er han som stikker av med kiloene mine?

     

    I morgen blir bra. Vi har en hel haug med gaver under treet og vi skal kose oss sammen. Jeg har lagt pinnekjøtt i vann i dag og skal lage julemiddag for første gang i morgen!

    Hva syns du er best med julen ?

  • Snart jul ! :)

    I dag er det EN uke til julaften, det er helt utrolig hvor fort tiden flyr.

    Alle julegaver er kjøpt, pakker er sendt over hele landet, og jeg er klar for jul og kos.

    I helgen har jeg og Chris pyntet juletre,og lagt klar pakkene under treet.

    I går var det alarmdato på pumpen jeg har i magen, så i dag har det pepet fra meg en gang i timen. Etter en kjapp tur på legen var jeg innom sykehuset for å fylle på den.
    Rett før jeg kom til sykehuset ringte de fra nevrokirurgisk og kunne fortelle meg at de hadde flyttet. Hjertet sank i brystet når de fortalte meg hvor de hadde flyttet til, det er nemlig vegg i vegg med stedet hvor jeg lå i koma i en mnd etter ulykken. Jeg har klart å holde meg unna den delen av sykehuset til nå, så når jeg kom ut av heisen og kjente meg igjen ble jeg så kvalm at det var overveldende. Når jeg var ferdig der trillet jeg ut til heisen igjen å ble sittende der å se rundt meg å bare føle på det. Det er vondt, og det er som om litt av realiteten treffer meg, men samtidig litt godt siden jeg har kommet så langt.

    Heldig som jeg er måtte jeg vente ikke mindre enn nesten 2 timer på   taxi hjem.. Jeg lurer litt på hvor mange timer jeg har brukt på å vente på taxi de siste fire årene.

    Da er det gull verdt at jeg er så tålmodig som jeg er.

     

    Rex har blitt så glad i meg i det siste og hopper opp på fanget mitt så snart han kan.


    Hvor jeg lå i koma..


    Gleder du deg til pakker?

  • Glattkjøring

    Klokken 06.45 i dag tidlig måtte jeg leke plog på vei til bilen.
    Det har snødd såpass mye de siste dagene at Rogaland ikke er ti å kjenne igjen.

    Ironisk nok skulle jeg ha glattkjøring i dag , og har aldri kjørt på glatt føre før jeg satt meg i bilen i dag tidlig.
    Det tok rundt en time å kjøre til banen, men jeg kom meg dit i god behold. På veiene lå det biler strødd både her og der. Det var så ille at folk satte seg fast i rundkjøringene og ble sittende bom fast. 

    Det var kjekt når vi først kom dit og jeg kunne leke meg og teste grensene til bilen.

    Nå er jeg derimot så skutt at jeg ligger rett ut uten så mye som litt energi til overs. 

     





    Meg og ene av mine fantastiske assistenter :)






  • Har laget pepperkakeby

    Verden gikk ikke under som forventet i dag, men til gjengjeld fikk vi et hav av snø her i Stavanger!

    Jeg har vært hos ernæringsfysiologen i dag, og måtte derfor ut i alt det hvite kalde greierne.  Heldigvis har jeg nettopp kjøpt meg en god og varm jakke som hjelper godt på.

     

    Jakken får meg til å se ut som en boble, men varm er den ihvertfall. Bildet er tatt it taxien.

    Jeg er litt som en unge. Her ser dere hvordan jeg plutselig ser et område med dyp snø .

    Som jeg selvfølgelig bare MÅ rulle i

    Til tross for at rullestolen ser ut som en rullestol-snømann etterpå.

    Winter wonderland i hagen.

     

    Vel hjemme ble det laget pepperkaker og resten av pepperkakebyen jeg lagde i går.

    Å lage pepperkakeby er tradisjon hvert år. Dette er tredje året på rad.

    Rullestol må selvfølgelig til. I år ble jeg en elefant, pga en intern vits mellom meg og Chris.



    Har det snødd hos dere i dag ?

  • Øredobber til salgs til støtte for Unicef

    Nå har jeg lagt ut øredobber som er til salgs til støtte for UNICEF i nettbutikken,

    UNICEF (the United Children?s Fund) er FNs eget barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. De arbeider i 190 land, på landkontorer og i nasjonale komiteer, for barns rettigheter.

    UNICEF har fem prioriterte innsatsområder:

    • BILDE Overlevelse og oppvekst: Barns overlevelse og utvikling; helse, ernæring, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold.
    • BILDE Utdanning: Grunnutdanning med vekt på lik rett til utdanning og kvalitetsskole til alle, med et spesielt fokus på jenters rettigheter til utdanning.
    • BILDE Barns rettigheter: Globalt og lokalt samarbeid for å styrke barns rettigheter
    • BILDE Beskyttelse: Beskyttelse av barn mot vold, utnytting og misbruk.
    • BILDE HIV/AIDS: Beskytte og hjelpe barn og mødre som er smittet og berørt av hiv/aids.

    Ved å kjøpe et par øredobber bidrar du med 50 kr til barn i nød. Målet er å selge 50 par innen 31.01.2013 slik at den totale summen vi sammen bidrar med blir 2500 kr.

    Spre det gjerne videre til venner og bekjente slik at vi når målet raskere.

    Gå gjerne inn på https://www.unicef.no for å lese om hvordan du kan bidra på flere måter

    Øredobbene er  100% nikkel fri

     

    Link til nettbutikken hvor øredobbene selges :  http://kreative.cile.no/index.php?route=product/product&product_id=110




  • IS- offroadkjøring med rullestolen

    For en uke siden kom snøen, og jeg har ikke orket tanken på å så mye som nærme meg utgangsdøren.

     

    I dag fant jeg ut at jeg hadde så lite mat i huset at butikken ikke kunne vente lenger, så da hadde jeg ikke noe annet valg enn å tre på meg ull fra topp til tå, lue , skjerf, hansker og alt annet som kan kalles kamuflasje for kulden.

    Døren ble åpnet og jeg trillet ut på rampen å kunne ikke dy meg fra å gi fra meg et lite gledespip når jeg så at det ikke var snø lenger, men IS!

    Til tross for at jeg har verdens dårligste hjul og dermed sklir ukontrollert av gårde syns jeg is er morsomt.  Jeg kjørte i slalom bortover gaten , sladdet litt, snurret og så virkelig frem til turen til butikken. Jeg kjørte opp på fortauet, rundet svingen, og ser fortvilet at det IKKE er snø på fortauet . Jeg ble såpass uoppmerksom  at jeg ikke så hundebæsjen som lå rett foran meg før det var for sent.. Jeg bannet og steiket og tenkte at jeg i det minste kom meg fortere til butikken.  Vel fremme måtte jeg over et isparti som var så humpete at det er første gang jeg har vært oppriktig glad for at jeg ikke har verken pupper eller fett igjen på kroppen som disser eller rister.  Det så ut som noen av de som gikk forbi meg hadde mest lyst til å springe bort til meg å tviholde i rullestolen for å være helt sikre på at dette kom til å gå bra.

    At jeg kom meg dit var ikke noen stor greie, men etter å ha handlet 354565 tonn med unødvendige ting måtte jeg komme meg tilbake også uten å møte asfalten face 2 asfalt.
    Med baktung sekk og isete bakke klarte jeg utrolig nok å komme meg over det humpete partiet uten for mye problemer. På vei tilbake levde jeg opp til kallenavnet mitt som Speedy.

    Når jeg kom til den delen der isen startet igjen var jeg igjen så glad for å se is igjen at jeg selvfølgelig kjørte rett i den samme hundebæsjen som på vei til butikken.

    Jeg fikk det for meg at jeg ville ta bilde av isen, men med fingre så kalde at jeg ikke kjente dem var ikke det en enkel sak . Fingrene mine trengte ikke bli mer følelsesløse, så jeg  fant frem telefonen, fikk åpnet den med haken, og tok bilde med tungen.  Ingen kan si at jeg ikke er kreativ.







    Og til dere som fortsatt tenker på hundebæsjen.. Ja, jeg vasket selvfølgelig dekkene når jeg kom inn

  • Hobbyholiker

    Jeg er så opptatt med hobbyen min for tiden at det bare er så vidt tid til å tenke på bloggingen.

    Jeg sitter konstant med smykkeverktøyene i hendene og vet snart ikke opp og ned på verden. Gøy er det uansett. Jeg har begynt å få teken på det nå, så nå blir produktene i nettbutikken bare bedre og bedre !

    I går lagde jeg over 30 par øredobber, og 20 par til blir det snart. Hele inntekten på øredobbene skal gå til Unicef.

    Under følger noen eksempler på hvordan de ser ut .





    Lagde disse søte engleanhengene også :


    Jeg legger de snart ut i nettbutikken ! :)

     

    Gå inn å ta en titt da vel, på denne linken : http://kreative.cile.no 

    Legg gjerne igjen en "Liker" på siden på facebook også ! :) https://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne?ref=hl

     

    Tilbakemeldinger ?

     

     

     

  • 1 desember betyr at huset må bli klart til jul <3

     

    1 Desember beyr at julen nærmer seg og det er på tide å pynte. 

    I  går kom snøen, så om vi er heldige får vi kanksje hvit jul i år (?). 
    Leah elsker snø og har sprunget noen runder i ring i hagen i dag. Rex derimot syns ikke snø var særlig kult og var mest opptatt av å riste det fæle våte greierne av labbene.
     Jeg har laget årets første snøengel ( Cecilie style)






    Kjøkkenvinduet ble dekorert med både stjerne og stake  og Chris sin bil har druknet i snøen.

    Den falske planten vår har blitt tvunget til å vike unna for staken

    Leah koste seg i snøen men syns sengen sin var best

    Felix passer på så Rex ikke spiser opp alle edderkoppene som gjemmer segi veden.

    Chris kom hjem fra England med disse kule adventskalenderene. The gruffalo er selvfølgelig min,  og sjokoladen inni er til min store lykke gluten fri :D

    Både jeg og Chris elsker lys. Pakkene gir meg så julestemning at jeg tror jeg sprekker snart . Jeg vil ha pakker ! Fred passer på så ingen åpner pakker fra pakkekalenderen før det er tid for det.

    Har du pyntet til jul ?

  • Makeover :hår

     

    Når kroppen opplever noe så massivt som ulykken jeg var i går den inn i et sjokk som påvirker forskjellig.

    Jeg fikk bobler under neglene, neglene sluttet å vokse på tærne en ganske lang periode, mensen forsvant , jeg fikk mer hår på kroppen, og ikke minst mistet jeg veldig mye hår fra hodet.

    Det var såpass ille at jeg kunne dra hånden gjennom håret etter dusjen 5-6 ganger og satt igjen med hånden like full i hår hver gang. Det endte opp med et veldig tynt og slitt hår som til slutt bare måtte klippes bort.

     

    I og med at jeg alltid har hatt langt tykt hår var det et sårt nederlag for meg å måtte klippe meg kort. Etter dette har jeg bare gått til frisør når håret var så slitt at jeg ikke hadde noe valg, og de fikk bare så vidt klippe vekk det som var verst. Håret mitt har vært hellig!

    Det vokste ut igjen, men det har ikke blitt like tykt som det var før. I det siste har jeg irritert meg over det håret som er lengst fordi det har vært så slitt og floket seg lett, så i går bestemte jeg meg for at det var på tide å klippe seg igjen.  Bare for å få det gjort skikkelig har jeg vært supertøff ( i følge meg selv), og tatt hele 15 cm av håret.  Frisøren sa at hun kunne se at jeg begynner å få igjen hår så det kommer til å bli tykkere med litt tid, heldigvis..

     

     

     

    Savner det lange håret allerede!

  • Kjærestehelg <3

    Her i huset betyr helgen kjærestetid ettersom Chris jobber i ukedagene. Da er det ekstra kos å ha litt tid sammen.

    Dagen i dag ble brukt til å dra på Plantasjen for å snope litt til jul.

    Jeg har en veldig forkjærlighet for nisser, så når det står 354565675 nisser foran meg har jeg null selvkontroll og det går ihvertfall ikke an å rulle videre.

    Resultatet ble vår nye venn nissen Fred.




     Fred liker seg i stuen vår og gleder seg like mye til jul som oss. Han ble enda litt finere etter at jeg satt lys i gavesekken hans, bare fordi jeg gleder meg ekstra til å åpne pakker .

    Plantasjen betyr blomster og blomster gjør meg glad. Kreativiteten fikk spire litt i dag også. Jeg har laget to kranser til å ha på begge inngangsdørene våre, samt et hjerte som jeg har stukket lys i for å gi det litt ekstra sjarm.



     

    I dag startet Mission Impossible med å få Leah til å holde seg unna sofaen og i forbindelse med det har hun fått seg både ny seng og ny leke. Leken heter John og hun er strålende fornøyd med den nye kompisen sin.



    Det blir ikke skikkelig kjærlighetshelg uten kjærlighetsbilde <3

    Nå er det bare en måned igjen til jul !!

  • Dagen i bilder.

    Det er mange som har spurt meg om jeg kan lage en video med hvordan jeg gjør ting i løpet av dagen. I dag har assistenten fotfølgt meg med kameraet.

    Det nærmer seg jul, som vil si at jeg storkoser meg på hobbyfronten.  I dag har jeg handlet inn det jeg trenger for de som har bestilt diverse av meg.

    Forflyttningen skjer på et forflyttningsbrett . Å flytte hele kroppen når 80 % ikke fungerer er ikke alltid så enkelt, derfor er jeg veldig glad for at slike hjelpemidler finnes. Som min kjære venn sier, jeg starter dagen på sklie!

    Legg merke til at jeg sitter midt i en svær dam av vann..Det er ikke mange som kan gjøre det helt uten å bli våt. Man må se fordelene ved alt

     

    På Søstrene Grene har de mye rart. Jeg syns denne hatten passer meg perfekt!

    En av mine store svakheter er å male på store lerret. Søstrene Grene har billige lerret til min store glede.



    En annen fordel når man er rullestolbruker er at man slipper å ta trappene.

    Når man er på brostein kan man like godt sitte stille slik at man ikke risikerer at stolen faller fra hverandre.


    Hvordan har din dag vært ?

  • Mennskets beste venn, Leah Isadora

    8 Mai 2010 fikk jeg lille Leah Isadora som var så liten å fluffy at man ikke kunne annet enn å si Nåååw uansett hva hun gjorde.
    Alle vet at hunder er menneskets beste venn og det stemmer virkelig.

    Her i huset er det Leah som styrer showet, med litt hjelp fra bestevennen sin  Mr Fluffy , aka Rex.

    Leah er en Golden Retriever, og lever godt opp til rasestandaren på mange måter. Hun er veldig snill, rolig og balansert, og elsker kos og lek. Hun er både lur og smart og vet å utnytte en hver situasjon til sitt eget beste. Klapper man henne på hodet tar det nøyaktig 3 sekunder før hånden din på magisk vis har havnet på enden av ryggen hennes der hun liker det best.  Rullestolen har alltid vært i livet hennes så det har aldri vært noe problem for oss , men det har også gjort til at hun vet når hun kan utnytte for fult at jeg ikke kan nå henne når hun har bestemt at det er hun som er sjefen. Å få henne ned fra sofaen er et mareritt uten like, hun vet nøyaktig hvor jeg ikke kan nå henne. Hun tror selv hun er verdensmester i å late som hun ikke ser meg eller hører hva jeg sier. Helt siden hun var liten har jeg sagt "pass pass" når hun har stått i veien, noe som gjør at hun spretter opp uansett hvilken situasjon jeg sier det i. (Veldig kjekt å si det når hun er i dyp søvn).

    I følge rasestandaren skal hun være veldig flink å svømme og å appotere. Leah er verdens største pingle så det er ikke snakk om at hun skal bevege seg ut på dypt vann der hun ikke har fotfeste lenger.  Når det gjelder appotering tror jeg en av oss har misforstått grundig. Jeg trodde at det var meningen at hun skulle komme tibake med det vi kaster, i følge Leah er det HELT feil.
    Det hun derimot er ekspert i er å finne den verste sølepytten / gjørmepytten  for å så gni seg så godt hun kan i den. Jeg er ganske sikker på at hun har et ønske om å bli svart.¨
    Hun er også i overkant glad i mat ,,,  så lenge det ikke er hennes mat...

    Desverre er det ikke så lett å holde en stor hund i så mye aktivitet som hun egentlig trenger, så i går han jeg opp en plakat på butikken om at vi søker lekekompis til henne.
    Det tok ikke lang tid før første melding tikket inn på telefonen, og i dag har vi hatt vår første play date !









    Hun måtte mildt sagt bades når vi kom inn igjen.

     

    Er hun ikke nydelig?

  • Forbikjøring og 1,5 års dag

    Er det ikke kveld snart?

    Dagen startet klokken 4 i dag når jeg irritert våknet etter å ha sovet i ikke mer enn 3 timer.

    4 og en halv time senere satt jeg i Mercedesen klar for å ha forbikjøring med kjørelæreren for første gang.
    Siden jeg kjører egen bil må han hente meg hjemme når vi skal ut å kjøre. De andre som også skulle ha forbikjøring hadde teori før de satt seg i bilene, mens jeg fikk VIP behandling med teori i bilen.
    Til sammen ble vi 5 biler på rad og rekke. Jeg fikk kjøre sist i køen og håpte det var en god ting, helt til kjørelæreren sier    "Jeg bestemte at vi skulle være bakerst , som vi si at DU må være førstemann ut til kjøre forbi de andre "

    Desverre for ham er det ikke mye som skremmer meg lenger så det var en oppgave jeg tok på strak arm.  Jeg følte kjøretimen i dag gikk bra, og kjenner litt på kroppen at det nærmer seg " frihetens tid" , som vil være når jeg endelig får lappen.  Det vil si at jeg må presse meg til å være lesehest på teorien fremover, (dere er hjertelig velkommen til å hjelpe meg ved å minne meg på hvor herlig det vil være å få lappen).

    Bildet er fra dagens "Senebetennelse- stopp".




    Når jeg kom hjem klokken 11 sto det en kasse med blomster til meg utenfor døren .




    Chris dro nemlig til England i går og i dag har vi vært sammen i 1.5 år. Det aller vakreste jeg vet er roser , noe han heldigvis har fått med seg. Det er helt utrolig at vi nå starter nedtellingen til 2 årsdagen i mai. Jeg tror vi er et sånt typisk par som klarer seg gjennom det mest utrolige. Det siste året har ikke vært lett for noen av oss. Vi er fortsatt like forelsket og vi gleder oss til å få flere fine år sammen.

    Ironisk nok tattoverte vi oss 22 juli i fjor, vi kommer ihverfall ikke til å glemme den datoen..

    Symbolet står for Infinity.(To infinity and beyond!)




  • Cecilie + Hobby= Amazing !

    Cecilie + Hobby =Amazing!

     

    Jeg storkoser meg nå som julen endelig er på vei. Chris var så søt at han kjøpte Allers til meg fordi de har mange gode juleideer.  Om jeg ikke hadde nok ideer i hodet før jeg leste bladet så har jeg det ihvertfall nå. Jeg er så utålmodig at hadde det vært opp til meg hadde jeg lagd alt på en gang. I går lagde jeg navnelapper til et julebord, og i dag har jeg laget pakkelapper til min kjære assistent.

    Hva syns dere?




    Det jeg trodde skulle bli en god start på uken ble alt annet. Jeg har lagt i sengen siden klokken 2 med vondt i magen. Ikke har jeg fått i meg noe annet mat enn glutenfrie havrekjeks og litt blåbær heller..
    Planen var egentlig at jeg skulle på teorikurs i kveld men det ble fort nedstemt.

    I helgen har vi tatt det i overkant med ro , så vi har rett å slett ikke gjort noe som helst annet enn å kose oss sammen som kjærester.



    Hvordan var din helg?

  • Andregrads forbrenning.

    "Kjenner du virkelig ingenting ?"

     

    Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har hørt det spørsmålet. Svaret er like mye nei hver gang, og ansiktene like overrasket.
    Noen klyper meg litt  i låret og sier", nå da, kjenner du dette?". Eller, "hva om noen sparker deg i foten, kjenner du det da?".

    I prinsippet nei, nei og atter nei. MEN, jeg har veldig kuldefølelse (om det blir kaldt nok), og litt varmefølelse.

    For tre år siden skulle jeg helle kokende vann fra en vannkoker opp i en kopp. Det endte med at jeg helte mest på meg selv, og i det det treffer låret mitt kjenner jeg at noe skjer med låret mitt. Jeg følte ikke smerten, men jeg følte noe. Jeg utbryter " Jeg kjente det!", som får alle til å snu seg for å se hva det var jeg kjente. I mitt overlykkelige øyeblikk glemte jeg helt at jeg nettopp hadde fått kokende vann over låret mitt. "Cecilie, du har brent deg jo!!". Heldigvis ble det ikke verre enn litt rød hud.

    I dag satt jeg på kjøkkenet å lagde middag. Jeg løftet Boil-in-bag risen ut av pannen med en gaffel og la den i en tallerken. Jeg hadde en grytevott i fanget så jeg satt tallerkenen på den for å kunne åpne risen lettere. Av en eller annen grunn endte risposen opp på låret mitt istedenfor på grytevotten uten at jeg tenkte meg om. Jeg fikk plutselig en voldsom spasme som lett kunne ha kastet meg på gulvet hadde jeg ikke holdt meg fast. Benet mitt begynte å riste noe voldsomt og jeg ble kastet bakover.  Jeg lurer på hva i all verden som skjer før jeg innser at kroppen reagerer på at risposen er for varm.  I det jeg tar den vekk slutter spasmene.
    Jeg tenkte at det kanskje ikke var så ille siden jeg fikk den vekk såpass fort så jeg la bare pittelitt papir med kaldt vann over.  Der tok jeg desverre veldig feil.  Det tok svært kort tid før det ble dannet vannblemmer og det ser bare ut til å bli verre. Jeg har fått annengrads forbrenning på både låret og på magen med det som nå er store blemmer.  Det er ikke mer enn 4-5 cm langt og 1 cm i bredde, men det er mer enn nok.
    Det gjør ikke direkte vondt men jeg kjenner at det er "noe" i området.

    Dette viser hvor forsiktig jeg må være, og ikke minst hvor lite jeg kjenner. Hadde jeg kjent noe hadde dette vært unngått, men på en annen side er det en fordel at når det først har skjedd så slipper jeg å kjenne smerten.

    Jeg finner ikke noe eksempelbilde på hvordan det er å ikke kjenne noe, og heller ikke hvordan det er å være lam, så da legger jeg heller ved et bilde av et lam !



    Bææ <3

     

  • Julebakst

    Etter enda en natt med veldig lite søvn kom det ikke overraskende på meg at jeg hadde svært lite energi. Planene om å dra på jobb til  Trygg Trafikk ble lagt til side, og den opprinnelige planen var å sette seg på hobbyrommet å bare slappe av. Istedenfor har vi kost oss med musikk og julebakst.  Karamell, nøtteroser, pepperkaker og risboller (remser). Av tidligere erfaringer vet jeg at det kommer til å være borte innen uken er over , men det betyr ikke annet enn at det jeg har laget er godt .






    Nom nom!

  • tobarnsbloggmor!

    Jeg har oppgradert meg til å være tobarnsbloggmor!

    Denne bloggen er nesten som barnet mitt, jeg tenker på den hele tiden, jeg forer den når jeg føler den trenger mer tekst, og kler den i fint design.

    Etter tre år som mamma til bare en bestemte jeg for å få en til. I går ble den til, herlig var det!

    Nå har jeg nettopp gitt den mer tekst og litt bilder slik at den er fornøyd og god og mett til i morgen.

    For å se det nye barnet mitt kan du trykke på lenken nederst i blogginnlegget.

     

    I går var en vond dag der jeg bare lå rett ut. Jeg kom meg aldri opp i stolen så jeg ble liggende i sengen i hele går. Det var litt godt å  slappe  av uten å tenke på alt jeg skal rekke. Til tross for at jeg er sliten og har vondt nekter kroppen å gi meg søvn. I det siste året har jeg klar meg på 3-4 timers søvn i døgnet. Den siste uken har det vært 2-3. Jeg sovnet ikke før 03.30 og våknet lys våken klokken 05.45. I prinsippet burde jeg være kjempetrøtt nå men jeg finnes ikke trøtt i det helet tatt. Denne insomniaen tar fullstendig knekken på både meg og energien.  Jeg gruer meg veldig til i morgen og begynnelsen på neste uke, men det skal vel gå på et vis.

    I mellomtiden kan dere le av Ikea tradisjonen min som går ut på at jeg aldri forlater Ikea uten å ha hatt en lampeskjerm på hodet først.




    Link til blogg nummer 2: http://cileskreative.blogg.no/

     

  • Ikea er ikke sunt for lommeboken min.

    Energi kom kom kom til meg!

    Jeg tror jeg er en av få som har vitaminbjørner, mulitvitamintabletter, b12 tabletter, sjokolade, smågodt og kjeks i nattbordsskuffen sin.
    Jeg gjør alt jeg kan for å få i meg nok energi til at jeg kan fungere i hverdagen. I det siste har jeg overrasket mange med at jeg til tross for underernæringen fortsatt smiler og er glad uten at man kan se på meg at jeg egentlig mangler det meste av det kroppen trenger for å fungere. Jeg har for det meste ledd det bort og ikke tenkt så mye over det, ihvertfall helt til denne uken startet. Det var som å gå på en vegg (eventuelt rulle), all energi forsvant ut i det blå, og jeg tror jeg aldri har vært så utmattet før. Først nå skjønner jeg hva de mener når de sier at underernæring ikke er noe man skal ta veldig veldig alvorlig.

    På torsdag hadde jeg 4 kjøretimer etter hverandre. 4 timer med fokusering og læring. Jeg var så sliten når jeg kom inn døren hjemme at det var på nippet til at jeg svimte av. Jeg har aldri besvimt, ikke engang i ulykken, noe som legene sa var et mirakel fordi det skulle skjedd pga adrenalinet og skadene.  I går kveld var jeg så sliten  etter å ha vært på Ikea at jeg lå i sengen å halvsov i flere timer. Når kvelden kom hadde jeg store problemer med å holde øyenene åpne, ikke fordi jeg var trøtt, men fordi hodet dunket og det føltes som dagen før, at jeg holdt på å svime av.

    I dag har vi droppet alt av avtaler og jeg ligger bokstavelig talt rett ut i sengen. Gi meg litt energi!

     

    Sånn ser det ut når jeg setter meg over til førersetet. Rullestolen blir festet i veggen etterpå som på bildet.

     

    Ikea er ikke sunt for lommeboken min, likevel går jeg på samme feilen hver gang.
    La meg understreke at det ikke bare er mine ting.


    Vel hjemme klødde det i hobbyfingrene, så jeg lagde disse lysene.


    Leah hadde vondt i magen i går, noe man kunne se på hele henne.


    Ikea hadde pepperkakedeig. Jeg klarte ikke motstå fristelsen av å lage søte små peppergriser!

    Hva syns du om Ikea?

  • Underernæring

    Nå har det gått snart to år siden vekten min sakte men sikkert begynte å minke. Til tross for at jeg sitter på rumpa, ikke trener og rett å slett er lat til tider har jeg mistet et helt menneske i vekt.
    I starten elsket jeg kommentarene og i det hele tatt å bli mindre. Det var ihvertfall slik til jeg hadde en legetime med en lege som ikke hadde sett meg på lang tid , noe som endte med at jeg ble mildt sagt bekymret etter å ha sett ansiktet hans. Han henviste meg til spiseforstyrrelse psykolog, noe jeg ikke kunne annet enn å le av, jeg har jo ingen spiseforstyrrelse.
    Når jeg for første gang fikk høre hvor mye jeg hadde gått ned i april i år holdt jeg på å falle av stolen. 40 kg mindre, hvordan kunne det stemme? Jeg fikk henne til å sjekke om maskinen var ødelagt, jeg hadde ingen tro på at 40 kg var riktig tall.

    6 uker etter dette var enda 6 kg borte, men tenkte at det ikke var så mye å si, det var enda mye å ta av.. Etterhvert kom første time med psykologen på avdeling for spiseforstyrrelser. Første gangen ble siste gangen. Jeg har en tendens til å se over psykologer når de gjør jobben sin. Jeg vet hva de skal si og hvorfor de sier det. Tanken på at de prater med meg fordi det er jobben deres gjør at ingenting av det de sier biter på meg så det ble den ene gangen. Jeg visste derimot at noe måtte gjøres så jeg takket ja til ernæringsfysiolog.
    Sjokket ble ikke mindre etterhvert som hun kunne fortelle meg at jeg var underernært og hva det innebærer. Nedsatt immunforsvar, nedsatt kroppstemperlatur, lettere å få sår, deprisjoner.. Jeg skjønte ikke alvoret i det før hun sa jeg ikke engang burde kjøre bil.

    Helt siden ulykken har jeg vært sterk. Jeg har ikke latt noe få knekke meg, og jeg har vært svært lite lei meg. I det siste derimot har jeg vært som en følelsesmessig jojo ut

    n å forstå hvorfor.  Jeg har fått sammenbrudd etter sammenbrudd, jeg har vært lei meg, syns synd i meg selv, alt det jeg til vanlig ikke merker noe av.

    I forrige uke var jeg til legen med en liste blodprøver ernæringsfysiologen ville jeg skulle ta. Fra de forrige testene kunne legen fortelle meg at blodprosenten min hadde blitt lavere.

    I dag ringte legen min og fortalte meg at jeg var veldig lav på B12 vitamin. Såpass lavt at han regnet med at jeg må ta sprøyter for det. Vi ble enig om at jeg skal prøve tabletter i en måneds tid før det fra og med i morgen.

    B12 vitaminet anvendes til produksjon av røde blodlegemer samt bidrar til nervesystemets funksjon. Langvarig underskudd av vitaminet i kroppen gir noe som heter megaloblastisk anemi, som er en blodmangelsykdom. Vitaminet er noe kroppen trenger, men som den ikke kan produsere selv. Man får det i seg ved å spise Lever,oksekjøtt, svinekjøtt, fisk, melk og ost. Altså alt det jeg ikke spiser og ikke har spist på snart to år. Det kan også oppstå psykiske reaksjoner, som blant annet depresjoner.

    Det var egentlig litt greit at legen ringte meg om dette i dag. Det er nemlig ikke meg å være lei og sint, og ihvertfall ikke at jeg syns synd på meg selv. Dette forklarer en hel del, samtidig som det viser at kroppen min ikke har det godt nå i det hele tatt. Noe må gjøres og det fort..hadde jeg bare visst hva..

    Jeg har forhåpentligvis klart å stabilisere vekten.  Det er som jeg har sagt før veldig deilig å være så liten som jeg er nå, og ikke minst godt å høre alle kommentarene. Men når jeg ser meg selv i speilet nå syns jeg at jeg ser mer syk og sliten ut enn frisk og sunn så jeg kan ikke annet enn krysse fingrene for at det vil hjelpe å få i seg b12, og at vi finner andre ting jeg kan spise før det går helt galt.

    I skrivende stund glafser jeg i meg godteri i håp om at det skal hjelpe litt, om ikke annet på humøret.

     

    Lever, oksekjøtt, svinekjøtt, fisk, melk og ost.S

    N

  • frøken hobby gal

    Jeg er som nevnt før en skikkelig hobby geek.

    Jeg har eget hobbyrom i huset,(dobbelt), og der stortrives jeg. Jeg har 949800204995 forskjellige hobbyer og like mye (om ikke mer) utstyr som jeg bruker til å lage de forskjellige tingene med. På grunn av ren giddalaushet ender det alltid opp med at rommet ser ut som Tyskland etter andre verdenskrig, Utålmodig som jeg er klarer jeg ikke alltid å vente til et prosjekt er over før jeg begynner på et nytt.

    .Av en eller annen merkelig grunn ser det ut til at jeg bare får mer å mer ting (noe som ihvertfall ikke skyldes at jeg har raidet en hobbybutikk...igjen). Av den grunn kjøpte jeg enda en skuffeseksjon til rommet på lørdag når vi var på ikea. I dag har vi satt den sammen og fylt den opp meg alt mulig av ting.(sikkert unødvendige hobbysaker).

    Etterpå hadde jeg et par timer til rådighet så da har jeg laget disse:







    Jeg har en salgsside på facebook der jeg selger det jeg lager. Ta en titt da vel, og ikke glem å lik siden!

     

    Trykk på linken for å komme til siden.

    Cile's kreative hjørne

    Hva syns dere?

  • Noen sladder med bilen, jeg sladder med rullestolen

    Det snør det snør, tiddli bom, det er det det gjør, tiddeli bom..

    I fire år på rad har jeg håpt at snøen skal la vente på seg og krysset fingrene for at vinteren skal bli kort.

    Å ha rullende bein når det er snø ute er nemlig ikke lett.  Så lenge snøen ikke er dypere enn hjulene på rullestolen går det bra, men så snart det blir dypere sliter jeg med å komme frem. Når det i tillegg legger seg is under snøen blir det et mareritt å manøvrere stolen.  Det blir litt som å kjempe seg gjennom et tykt lag med sand.  I tillegg til at det er vanskelig å komme seg frem innebærer det at alt blir vått når jeg først er ute. Hendene mine blir iskalde og våte i løpet av svært kort tid fordi drivhjulene hele tiden tar nedi snøen. Kroppen tar alltid til seg alt av kulde og det eneste som hjelper er timesvis forran peisen.

    Det eneste positive med snø er at det er morsomt å lage mønster i snøen med rullestolen. Du lager kanksje snøengler? Jeg lager sirkler og annet mønster!

    Is derimot er bare morsomt. Jeg kommer meg lettere frem med litt kontrollert manøvrering, og har det samtidig veldig gøy!

    Hvorfor ikke ha det gøy når man kan ? Noen sladder med bilen, jeg sladder med rullestolen.  Ingenting er som å stille seg i toppen av en bakke å bare seile ned. Jeg bruker å ta fart, sette utfor bakken ,før jeg midt i bakken låser hjulene å sklir videre. Jeg har hørt mer enn en gang at det er nervepirrende å se på.

    Selv om is er morsomt er det desverre svært kjip at vinteren varer så lenge. For det meste blir jeg sittende inne fordi det er så få muligheter til å komme seg ut. Det kan forståelig nok bli kjedelig i lengden. I 2o1o satt jeg inne i ikke mindre enn tre månder..

    I år ser det ut til at vinteren ikke lar vente på seg. De siste dagene har det både haglet og snødd tett , og i dag la det seg på veiene. Det er mulig det er på tide å innse at det er ingen vei tilbake..

     Etter å ha mistet telefonen 343576878 ganger i gulvet fant den i dag ut at det var på tide at skjermen knuste. Noe overraskende etter at jeg har både badet den og kjørt over den et par ganger tidligere. Heldigvis har jeg forsikring ( jeg lærte etter forrige knuste skjerm).



    Ble den ikke fin ?

     

    For å oppfylle noens ønske om å se meg med briller slår jeg to fluer i en smekk med dette bildet fra jobb hos Trygg Trafikk i forrige uke:





    Jeg føler nerdenivået når toppen når brillene er på, men det er egentlig helt greit.

  • Julemiddagsresterholiker Cile

    Det har skjedd et mirakel i år!

     

    I nesten ti år har jul bare vært jul. Jeg har ikke hatt julefølelse, ikke gledet meg noe spesielt og det har egentlig bare vært et ork med alle de gavene man må kjøpe.

    Jul har rett å slett bare vært jul, uten julefølelse, uten noen spesiell glede.

    Men i år derimot  blomstrer julefølelsen så mye at det snart bobler over ! Julesangene har festet seg på hjernen, jeg har tusen ideer for hvordan jeg skal pynte huset, gaveideene hopper rundt inni hodet mitt og jeg mimrer om hvordan vinduene mine brukte å se ut når jeg var barn.

    Rød tape som klistrer seg ujevnt til vinduet, snørspray som er et rent mareritt å få av, vinusklistremerker overalt  og ikke MINST de fantastiske papir lenkene som tar år å lage og som ser like stygge ut uansett hvor hardt man prøver.  Det er litt av sjarmen til julen.

    Og MAT!  Jeg kjøper fenalår hver eneste år til tross for at jeg aldri klarer å spise det opp. Ingenting er som å sitte med kniv og fenalår å bare stappe innpå.

    Av all julemiddagen er kålrabistappe og pinnekjøtt på topplisten. Vi har som oftest både det ene og det andre fordi vi er så sinnsykt mange som feirer sammen, men det er alltid rester!

    Julemiddagsresterholiker Cile!

    Riskrem er selvfølgelig et must, men mormors Delfiakake er livsviktig! Delfiakake og tropisk aroma er noe jeg kan tenke meg å leve på.

    Det eneste negative nå er at jeg ikke tåler mye av det lenger så da må jeg bare leve i eventyrverden og drømme at jeg bader i all denne maten.

    I år skal jeg til og med sende minst et julekort til en heldig sjel!

     

     I  dag er det 65 dager til jul

     

  • Cecilie aka paint - elskeren presenterer...

    Dagens kreative!




  • Hva tenker du når du ser en person i rullestol ?

    Overskriften sier alt .

    Jeg vil gjerne høre deres tanker rundt dette. Hva tenker du når du ser noen i rullestol, og / eller hører om noen uten at dere vet hvorfor vedkommende sitter der ?

    Håper det er mange som svarer!
  • På jobb hos Trygg trafikk!

    I går hadde jeg kjøretimer!

    2x dobbel kjøretimer er overstått  og jeg gleder meg allerede til neste!
    Gårsdagens kjøring har åpnet øyene mine på flere måter og jeg føler endelig at ting faller på plass. Nå har jeg tatt steget fra å være passasjer til å være fører av bilen, og ser alt det som er viktig som jeg kanskje ikke trodde var noe å tenke på før.  Jeg føler meg trygg bak rattet, men det er selvfølgelig enda en lang vei å gå før jeg har lappen i hånden. Jeg har heldigvis ikke noe hastverk, så jeg tar det i den hastigheten jeg trenger. Jeg vil heller bli en ansvarlig sjåfør enn å haste meg inn i noe som kanskje gjør at jeg går glipp av viktige detaljer.

       Etter kjøretimenn kom taxi å kjørte meg til sykehuset for å bytte kateteret.
    Når man er lam er også Tarm og Blære lammet. Dvs at man ikke selv kan styre når lukkemusklene skal åpne seg. For å løse dette med blæren har de laget et hull nederst i bukveggen min . Der setter de inn et kateter som går direkte inn i blæren min. Det vil si at jeg må ha en urinpose til alle tider. Selve kateteret er laget av silikon og er gjennomsiktig. På enden av kateteret sitter det en ballong som blir fylt med 10ml vann for å holde det på plass i blæren. Buken er en eneste stor muskel, så om kateteret faller ut og hullet inn til blæren lukker seg har jeg et veldig stort problem. Det har skjedd en gang at ballongen har sprukket. Da måtte vi haste av gårde til sykehuset. Når jeg kom på sykehuset i går å skulle skifte , fant vi fort ut at ballongen var tom. Ingen vet hvor lenge den har vært det, men jeg tipper et par dager.  ANGST!! Det har bare vært ren flaks at det ikke har falt ut. Hadde det gjort det hadde det betydd en ny operasjon..

       I dag har jeg vært på jobb hos Trygg trafikk, og det samme skal jeg i morgen. Jeg kan ikke få forklart nok hvor mye glede det gir meg å være der. Bare det å komme seg litt ut av huset gjør meg glad, men det å faktisk gjøre noe nyttig i Trygg trafikk gjør meg lykkelig. Jeg kan snu situasjonen til noe positivt når jeg får bruke det jeg har lært.

    Før ulykken var jeg veldig nervøs og sjenert for å prate forran store folkemengder, jeg ble veldig nervøs og følte ikke at det var noe jeg taklet i det hele tatt. Nå derimot drar jeg på forestillinger for 400 stk uten å tenke på det, jeg ringer rundt som om jeg har gjort det 1000 ganger før (noe jeg sikkert har...) og jeg blir rett og slett ikke nervøs for noe lenger. Jeg koser meg og syns det er gøy!

    På torsdag er det refleksdagen, så i dag fikk jeg med meg masse reflekser, samt Jentenes trafikkaksjon genser og tskjorte.



    En liten Fun fact om meg er at jeg elsker Capri sonne, så den som omtrent jublet når hun fant capri sonne KIRSEBÆR<3, var meg.



    Legg merke til ull på ull, hals og lue, og hansker. Kan ikke se at jeg fryser i det hele tatt.

  • Nytt design :)

    Enda en uke er over og vi har allerede kommet til midten av Oktober.

     Neste uke vil være alt annet enn rolig for meg, men jeg gleder meg likevel. Jeg har som oftest veldig rolige dager der det ikke skjer så mye, men denne uken har jeg noe hver eneste dag.
    Jeg har nemlig fått tilbud om å jobbe to dager i uken hos Trygg trafikk i noen uker, så det gleder jeg meg veldig til. Om det er en plass jeg virkelig liker å være så er det der. På torsdag er det refleksdagen, så da skal vi ut å levere ut reflekser til folk. I fjor hadde vi jenter som gikk rundt med englevinger med refleks på , men etter å ha blitt frelst av en dame som hadde drømt at hun skulle se engler og vært tilskuer til et munketog fant vi ut at vi måtte gjøre noe annet i år. Det kommer garantert bilder på torsdag.

    Jeg har også to trippeltimer med kjøretimer hver uke fremover, den første er allerede i morgen! Kjøringen går heldigvis veldig bra, så det blir spennende å se hvor lang tid det tar før jeg har lappen selv. Før nektet jeg for at jeg skulle ta lappen noen sinne, nå er det ren lykke når jeg sitter forran rattet. Sertifikatet kan virkelig ikke komme fort nok. Bare tanken på hvor mye bedre det blir når jeg kan hoppe i bilen istedenfor å vente på taxi gjør meg glad og spent.

    I morgen er det også tid for å skifte kateteret, og på onsdag skal jeg til ernæringsfysiologen igjen. Jeg har forresten glemt å nevne at jeg har vært på ultralyd for å finne ut hvorfor jeg har så vondt i magen, men de kunne ikke finne noe. Jeg hadde lite håp for at de kom til å finne noe, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble skuffet. Det hadde vært så mye bedre å vite hvorfor jeg har så vondt! Den eneste undersøkelsen som gjenstår nå er CT, så jeg får ringe legen min i morgen for å få en henvisning. Finner de ikke noe etter de vet jeg ikke hva jeg skal gjøre..
       Jeg veide meg samme dagen på stolvekt på sykehuset, og jeg har heldigvis ikke gått ned mer enn ca 250 gr på en mnd. Jeg var svært fornøyd ettersom jeg hadde forventet meg et mye høyere tall.

    Jeg ble også positivt overrasket når jeg skulle flytte meg over til benken når de skulle ta ultralyd. I fjor på denne tiden var jeg på samme plass og måtte ha hjelp opp på benken fordi den var litt høyere enn stolen. Denne gangen ble jeg  overrasket når jeg fant ut jeg klarte det alene! Når vi skulle veie meg innså jeg hvor lett det er å forflytte seg for tiden. Jeg dumpet ned i en vanlig stol når hun skulle veie stolen uten meg, helt uten å tenke at det var en utfordring !

    Noen bilder fra gårsdagen:








    Hva syns dere om det nye designet?

  • Besøk fra Ålesund



    Nå har det vært fem  dager uten blogging og jeg kjenner separasjonsangsten komme krypende.

    På mandag kom mamma, lillesøster og lillebror på besøk fra Ålesund . Jeg har ikke sett mamma på over et halvt år, så det er godt å ha henne her. Lillesøster har jeg ikke sett på over et år og lillebror var her sist i August. Det blir desverre slik når man bor 60 mil fra hjembyen sin.

    Nå har jeg bodd her i snart 4,5 år, noe som føles uvirkelig lenge! Det virker nesten som det var i går jeg dro fra hjembyen og hit til vindfulle Stavanger.
    Det er mange som lurer på om jeg noen gang vil flytte tilbake. Svaret er nei. Jeg brukte mine 19 år som gående i Ålesund. Å være i Ålesund etter ulykken er smertefullt, og også den eneste gangen jeg syns oppriktig synd på meg selv. Jeg har godt av Stavanger. Jeg koser meg her i den fanttastiske lille byen, og ikke minst er det godt å være rullestolbruker her. Jeg har alt av kontakter her, de som har med skaden og kroppen min er her (sykehuset), jeg vet hvem jeg skal ringe når jeg må osv. Stavanger gjør meg godt å gjør det hele enklere. Jeg var hjemme i Ålesund i tre dager i Mars.Til tross for at det var veldig godt å se familie og venner igjen ble det tre dager for mye. Tankene vandrer tilbake til minner som ikke gjør annet enn å bryte meg ned, som er det siste jeg trenger.

    Jeg kunne ønske jeg klarte å bevare  sunnmørsdialekten min , men med mamma fra Ålesund og Pappa fra Bergen / Førde, så har det desverre blitt altfor lett å bli påvirket her nede. Derfor har det vært nesten som en befrielse å kunne bli sunnmøring igjen nå når jeg endelig kan prate på dialekt igjen! Ikke minst fordi alt går på englsk her.

    Det første lillesøster sa når hun kom inn var " ååh, du er så liiiteeen !". Så jeg spurte om hun mente jeg ikke var tjukk lenger, å da kom det en voldsom "gå rundt grøten"- forklaring .

    I morgen drar de hjem igjen så da er det back to talking English with my amazing boyfriend :D!

    Noen bilder fra de siste dagene:

     





  • We can do more than imagine, we can create

    En av de negative tingene med å ha noe som føles som 100000 forskjellige hobbyer er at jeg alltid vil gjøre ALLE prosjektene mine på en gang. Det fungerer selvfølgelig veldig dårlig, så da må jeg bite tennene sammen  å ta det litt etter litt. I går fikk jeg en ide, å når jeg får en ide er det ikke annet å gjøre enn å "make it happen ".

    Jeg har :

    • Malt lerretet svart
    • Tegnet stensilene og kuttet dem ut med kniv
    • Festet dem på lerretet og beskyttet med plast
    • Brukt rød spray over stensilene.
    • Målt, og tegnet på Imagine og Creative, og deretter finmalt
    • Malt en hel haug med bobler på i forskjelige farger.

     





    Konklusjon:

    Det tar tid å male på en å en boble, minn meg på å aldri gjøre det igjen .

     

    Nå er ideen min ferdig laget, så nå skal det opp på hobbyrom veggen min.

    Det var ikke verdens enkleste sak å jobbe med et så stort lerret (60x100), Ikke overraskende nok viste det seg at jeg hadde fått noen blåmerker på lårene når jeg var ferdig.. Jeg gjør den samme feilen hver eneste gang jeg får et blåmerke.

    Tenker, "En blåkul jo! Lurer på om det gjør vondt når jeg trykker på den " 
    Trykker forsiktig på den ..før jeg innser at jeg ikke hadde kjent det om det så smalt.

    I går hadde jeg lagt på siden i sengen i tre timer før jeg snudde meg og innså at jeg hadde lagt på en ganske stor øredobb , med spissen opp!

    Det at jeg er lam og ikke kjenner noe kan til tider være ganske underholdene, men når man skal snu seg i sengen å ikke vet om knekket du nettopp hørte fra hoften er et  bra eller dårlig knekk, da er det litt kjipere..

     

     

    Hva syns dere om hva assistenten min kaller meg på tlf sin?

  • Flaks?

    Fredag!

     

     Jeg har fått ny kjørelærer og føler jeg har lært masse nytt den siste tiden. Jeg har mange timer med ham fremover og han gir meg masse skryt !   Jeg aner ikke når jeg kan forvente meg å ha lappen i baklommen, men han sier at det vil forhåpentligvis ikke ta like lang tid som jeg kanksje tror.  Jeg er nervøs før jeg setter meg i bilen, men så snart jeg er ute på veiene forsvinner all frykt og jeg stor koser meg.
    I går var det på tide at kjære James (bilen), måtte til "doktoren" med litt infeksjoner, så da var det jeg som kjørte den dit med assistenten . Øvelseskjøringen går kjempe bra !
    Jeg har verdens minste flaks, så den som kom over promillekontroll 4 (!!!!) minutter etter at vi kjørte hjemmefra det var meg.. Assistenten min har hatt lappen i gudene vet hvor mange år uten å ha blitt stoppet, å her kommer lille Cecilie å blir stoppet FØR jeg får den. ! Jeg har ikke flaks for fem flate øre!

    Jeg har ikke rørt en dråpe alkohol på 1 år og 4 mnd, så jeg hadde blitt overrasket om jeg ikke slapp gjennom.:D

    Jeg leverte bilen der den ble bygd om, og i dag fikk vi den igjen , uten infeksjoner! James er frisk :D




    På mandag kommer en tenåring (lillebror), en fjortis (lillesøster) og mamma på besøk :D

     

     

  • Jeg er lam..

    Etter snart 4 år i rullestol gikk det nettopp opp for meg at jeg ikke kan gå.

    Jeg kan verken gå,stå,hoppe,løpe,eller bevege på beina og underkroppen. Og,.. ikke kommer det til å skje igjen heller..

    Jeg er rett å slett .. Lam :S

     

    I skrivende stund er jeg forvirret.. Hvordan kan det være mulig at jeg ikke har tenkt på det på denne måten før, til tross for at det har gått så lang tid ? Etter å ha googlet søkeord som " muligheter for å kunne gå igjen", "spinalskader", "kan nerver gro sammen etter skade" og "jeg er lam" sitter jeg igjen med en rar følelse som jeg ikke klarer å sette ord på. Et spørsmål jeg alltid får er " er det noen muligheter for å kunne gå igjen ?". Jeg svarer alltid "Nei, men det går bra, jeg har det bra", for å unngå "stakkars deg" sukkene .Istedenfor får jeg " det er bra du klarer å være så sterk å se det positive i det". Har jeg vært så opptatt med å være sterk at jeg ikke har latt meg selv føle ?

    I dag sa assistenten min at hun ikke kunne se for seg at jeg er lei meg fordi jeg alltid er positiv. Det slo meg plutselig at jeg aldri lar meg være trist over skaden min. Jeg kan ikke huske å ha vært lei meg for at jeg ikke kan bruke kroppen som før.  Jeg har hele tiden tenkt at det bare er sånn det er. Og det er det jo også, men hvorfor føler jeg ikke `?

    Jeg tenker svært sjelden på tiden før ulykken fordi det er en person jeg ikke klarer å sammenligne meg med nå. Jeg har derfor lagt det under et teppe og der har det blitt.

    Jeg ble født med en kropp som fungerte, og  lærte å gå når jeg var gammel nok til det. Jeg lærte meg å krabbe, gå, løpe, og senere sykle og svømme. Jeg ble med tanter og onkler, besteforeldre og foreldre på turer på fjellet fra jeg var liten av, jeg har gått i korps,.. Jeg har brukt beina som de egentig skal fungere.
    Jeg har aldri tillatt meg å savne det å kunne gå. Nå gjør jeg det.

    En av de tingene jeg elsket å gjøre var å sitte langs vannkanten på bergene å bare la tankene vandre. Jeg hadde full kontroll når jeg gikk på steinene å kunne tilbringe timesvis der om sommeren. Det er det som gjør ekstra vondt når jeg ser sjøen , berg, og barn som leker. Jeg vil også ned der, jeg vil balansere og føle vinden i nakken.
    Jeg elsket også hagearbeid. Nei..jeg elsker hagearbeid. Vi har en stor hage nå, med et kjempestort blomsterbed. Det har gjort vondt i hele sommer at jeg ikke kan gjøre som jeg vil med det.

    Det som virkelig gnager på meg derimot,  er at jeg ikke kan stå oppreist å gi Chris en klem. Det er mitt absolutt høyeste ønske, som stikker dypest i meg.

     

    Snart 4 år og jeg har ikke en eneste gang tenkt på muligheter for å kunne gå igjen fordi det føles  bortkastet å tenke på det.  Det ville vært å håpe, noe som ville gjort meg alt annet enn sterk.

    Jeg vet at "it's just how it is". Men av og til trenger man kanskje å bare syns litt synd i seg selv. Jeg føler ikke at jeg kan gjøre det nå når jeg har vært så sterk. Det vil nok til å med skremme noen om jeg plutselig skulle bryte sammen..

     

    Jeg ble tankefull nå, og veldig ..reflektert.

    Det er viktig for meg å dele dette slik at jeg ikke føler meg alene med det, og for å få det ut av systemet.

    Jeg vil på ingen måte at noen skal si det er synd i meg , det er noe av det verste jeg vet, så vær så snill å ikke legg igjen en kommentar som antyder det..

     

  • En ekte blogger !

    For å være en ekte blogger må man "klippe og lime " fra andres blogger. I tillegg må man lage usakelige innlegg, så nå skal jeg gjøre to i en.
    Spørsmålene er tatt fra denne bloggen : http://fromworsetobetter.blogg.no/

    Før jeg starter må jeg fortelle at jeg hørte pumpen inni magen min pipe for første gang siden jeg fikk den for 2,5 år siden. Ingenting slår meg som sitter der i ekstase, glad som et lite barn som går amok i godteributikken, fordi det piper fra inni magen min. Priceless moment!

    1 . HAR DU VÆRT FORLOVET?

    Ja

    2. Lengste forhold?

    Har hatt to forhold på tre år.

    3. SISTE GAVE DU MOT TOK?

    En nydelig  ring fra Chris

     
    4. NOEN GANG MISTET EN TELEFON I GULVET?

    Spørsmålet burde være om jeg har klart å la være å miste en telefon i gulvet. Svaret er isåfall nei. Over and over and over again.

    5. NÅR ER SISTE GANG DU TRENTE?
    Trente med vekter før jeg var ute av sengen i dag tidlig

    6. TING DU BRUKER MYE PENGER PÅ?
    Hobbyene mine, uten tvil. Og litt til.

    7. SISTE MAT DU SPISTE
    Ris, en tomat, litt kruspersille og litt røkt kalkunfilet.

    8. FØRSTE TING DU LEGGER MERKE TIL VED DET MOTSATTE KJØNN?

    Om personen får meg til å le

    9. EN FAVORITTSANG
     En hemmelig sang, som får meg til å smile, gråte, og ikke minst føle.

    10. HVOR BOR DU?
    Stavanger

    11. UNGDOMSSKOLE DU HAR GÅTT PÅ:
    Blindheim Ungdomsskole

    12. CELL PHONE SERVICE PROVIDER:

    Telenor.  ( drittdekning)

    13. FAVORITT- KJØPESENTER?

    Jeg nekter for at det eksisterer kjøpesenter. De har en tendens til å dra meg mot dem med den gigantiske usynlige Cecilie- magneten sin som tapper meg for penger.

    14. LENGSTE JOBBEN DU HAR HATT?
    Rema 1000

    15. EIER DU ET PAR TERNINGER?
    Nei, eller..jeg eier en hel drøss om du regner med alle terningene på yatzy- appen på Iphonen !

    16. TULLERINGER DU FOLK?
    "Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg ". Med andre ord. nei.

    17. SISTE BRYLLUP DU VAR I:
    Var i bryllup i mai.

    18. DEN FØRSTE VENNEN DU HADDE RINGT HVIS DU HADDE VUNNET ET LOTTERI:
    Jeg ringer ikke.  jeg chatter , så da kommer det helt an hvem som er på facebook.

    19. SISTE GANGEN DU SÅ DIN BESTE VENN?
    Juni- juli :(

    20. FAVORITT FASTFOOD-RESTAURANT?
     MMmmmm Kinaresturangen i Ålesund

    21. STØRSTE LØGNEN DU NOEN GANG HAR HØRT?

    Historien om Rødhette og Ulven. Ulver kler seg ikke ut som bestemødre.

    23. HVOR ER DITT FAVORITTSTED Å SPISE MED VENNER?
    Gi meg kinamat og jeg har det som plommen i egget.

    24. KAN DU LAGE MAT?
     Jeg liker ihvertfall å tro det, å etter alt å dømme å hvordan Chris hiver innpå med middag vil jeg tro det ja.

    25. HVORDAN SLAGS BIL KJØRER DU?
     Mercedes Vito, (aka James Bond )

    26. BESTE KYSSER?
     Gjett da gjett da gjett da ! hihihihi, "fnis".

    27. SISTE GANG DU GRÅT?
     Jeg gråter ikke, jeg bare vanner puten min av og til. Dessuten er det veldig kjipt å vanne puten, for mascaraen min går bare av om det blir vått.  Dermed blir det våt pute med mascaramerker å det er egentlig ikke så veldig fint .

    28. VONDESTE MAT?
    Chris sin "Marmite" fra England. (Jeg kan IKKE skjønne at det går an å spise det der gugget )

    29. DET DU LIKER BEST VED DEG SELV ?
     Øynene mine.

    30. DET DU LIKER MINST VED DEG SELV?
    Magen min. ( Den er perfekt om jeg ligger på ryggen da!)

    32. LENGSTE SKIFT DU HAR JOBBET ?
    Hukommelsen min svarer at jeg ikke husker det.

    33. FAVORITTFILM?
    Love guru. (TM!)

    34. KAN DU SYNGE?
     NEI! Men jeg elsker det, så jeg råder alle til å ta med hørselsvern når de kommer på besøk.

    35. SISTE KONSERT DU VAR PÅ?

    Leah's bjeffekonsert i dag tidlig.

    36. SISTE KYSS?
    "hiiiiihihihihihi fnis knis". For ca 17 minutter siden

     37. SISTE FILM DU LEIDE?
    Er det fremdeles mulig å leie ?

    38. EN TING DU ALDRI FORLATER HUSET UTEN?

    Rullestolen

    39. BÆRBAR ELLER STASJONÆR PC?
     (Rosa )Bærbar 

    40. FAVORITTKOMIKER?
    Lillebror

    41. RØYKER DU?
    Aldri prøvd

    42. SOVER DU MED ELLER UTEN KLÆR?
    Jeg drar tilbake til Adam og Eva's tid hver kveld (minus  blader)

    43. HVEM SOVER MED DEG HVER NATT?
    Godteriboksen, chips, telefonen,åpen drikkeflaske, dynen, 4 puter, et teppe..og Chris da !

    44. FUNGERER AVSTANDS- FORHOLD?
    Kommer helt an på hvem det er. Er følelsene store nok er avstand det minste problemet

    45. HVOR MANGE GANGER ER DU BLITT STOPPET AV POLITIET?

    De siste 4 årene  :0

    46. PANNEKAKER ELLER FRENCH TOAST?
    Mormors pannekaker med grillpølse inni :D

    47. LIKER DU KAFFE?
    Aldri prøvd

    48. HVORDAN LIKER DU EGG?
    Uten skall

    49. TROR DU PÅ ASTROLOGI?

    Om man sier ordet ASTROLOGI mange nok ganger vil man til slutt ikke tro det er noe i dethele tatt.

    50. SISTE PERSON DU SNAKKET MED PÅ TELEFON?
    Urologisk poliklinikk

    51. SISTE PERSON PÅ DIN TAPTE ANROP- LISTE?
    Nevrokirurgisk avdeling

    52. HVA SIER DEN NYESTE MELDINGEN PÅ MOBILEN DIN?

    ":( jaja, fikk jo høre d på tlf da :) "

    53. ANTALL PUTER?
    4 i sengen. ( på min side )

    54. HVA HAR DU PÅ DEG AKKURAT NÅ?
     ULL!

    55. VELG EN SANGTEKST, OG SKRIV TEKSTEN FRA OG MED FØRSTE VERS OG TIL REFRENGET ER FERDIG
     Yummy yummy yummy I got love in my tummy , and I feel like loving you !

    56. HVA SLAGS SYLTETØY LIKER DU BEST?
    Jordbær

    57. KAN DU SPILLE BILJARD?
    Ingen problem. ( på tlf )

    58. KAN DU SVØMME
    På min helt egne og spesielle måte  , ja. Når beina går opp går hodet ned. # produktivt.

    59. FAVORITT-IS?
    Mmmm.. Sandwich is !

    60. LIKER DU KART? 

    Hva skal man med kart når man har GPS?

    61. FORTELL EN FAKTA OM DEG SELV:

    Jeg kan ikke gå

    62. NOEN GANG VÆRT PÅ TEMA-FEST?

    Nei. Eller.. var på skumparty en gang i tiden. Men alt jeg så var...skum

    63. HVA ER DIN FAVORITTSESONG?
    Sommer.

    64. SISTE GANG DU LO AV NOE DUMT?

     For to spørsmål siden

    65. NÅR VÅKNET DU OPP IDAG?
    05.25

    66. DET BESTE MED VINTEREN?
    Wilma. ( peisen )

    67. SISTE GANG DU FIKK EN BOT ?
     Det har jeg aldri fått

    68. NAVN PÅ DITT FØRSTE KJÆLEDYR?
    Jafs. En skilpadde som endte livet sitt i akvariumet under trappen etter å ha svelget en sten. "Rip"

    69. SYNS DU PIRATER ER KULE ELLER OVERVURDERTE?
    Pirater tror de er kule fordi de har lapp på øyet. Jeg har rullestol, JEG er kul !.

    70. HVA SKAL DU DENNE HELGEN?

    Gjemme meg under den fantastiske nye dynen min

    71. BURSDAG?
    20 juni ( 89)

    72. HVA VIL DU BLI?
    Barne og ungdomsarbeider.

    73. ER DU PÅ BÆRBAR PC NÅ?
    Ja

    74. SMILER DU?
    Jeg smiler alltid, av og til

    75. SAVNER DU NOEN AKKURAT NÅ?
    Ja

    76. HVIS DU KUNNE DRATT HVOR DU VILLE I VERDEN, HVOR?
    2 cm lenger ned i sengen

    77 . GÅR DU PÅ UNGDOMSKOLEN?
    SÅ ung er jeg heldigvis ikke

    78. ER DU BETATT?
    Ja

    79. HVA ER FAVORITTNAVNET DITT?
    Cile :D

    80. HVILKE FARGER HAR BIKINIEN DIN?
    Rosa, spygrønn, blodrød og gul, for gult er kult

    81. STARTER SKOLEÅRET DITT I AUGUST?
    Det gjorde det i fjor ja

    82. VAR DU PÅ FERIE FORRIGE MÅNED?
    Ja, i England

    83. NOEN GANG VÆRT PÅ CRUISE?
    Nei 

    84. HAR DU EN SØSTER?
     Ikke mindre enn tre

    85. ER DU I OVER-ETASJEN?
    Nei, og har aldri vært det, til tross for at jeg har en overetasje og har bodd her i over et halv år

    86. ER DU FORELSKET?
    Ja

    87. HAR DU NOEN GANG VÆRT PÅ SYKEHUSET , HVORFOR?

    Nei

    88. SKULLE DU ØNSKE DU KUNNE SE EN SPESIELL AKKURAT NÅ?
    Ja

    89. HVILKE SMYKKER HAR DU PÅ DEG NÅ?
    Øredobber, piercing øverst i øret. Smykke jeg fikk av Chris den dagen vi ble sammen ( tatt det av meg en gang pga operasjon ), ring som jeg fikk av Chris i London og en ring lillebror ga meg til bursdag i år

    90. HVA SKAL DU GJØRE NÅR DU ER FERDIG MED DENNE?
    Krype under dynen

  • Alt og ingenting , ingenting og alt

    Hei og vææælkommen te barnetv.. ( for dere som husker ...)

    Dette innlegget blir et eneste stort rot med alt stappet i ett!

     

    Assistenten min viste meg et bilde her en dag av et armbånd hun liker. Jeg har pittelitt ( merk: mye ) perler, verktøy og det jeg trenger til å lage noe sånt, så i går satte jeg igang med det jeg trodde skulle være det umulige, men som viste seg å være det stikk motsatte ! Jeg fikk laget et overraskende likt armbånd til henne, samt et perlearmbånd. Et eller annet må ha skjedd underveis, for nå er jeg så hekta at jeg ligger i sengen med en brødfjøl med masse perler på. Jeg koser meg max !  Jeg ser for meg at dette kan bli enda en dyr hobby.. MEN, hva skulle jeg gjort om jeg ikke fikk utfolde den kreative delen av meg?

    Her er noen bilder fra det jeg har laget siden i går :





    Så NÅ må dere gå inn på Cile'skreative hjørne på facebook å bestille  dine egne smykker, armbånd og øredobber :D

     

    Siden sist gang jeg blogget har vi vært ute på ull- shopping, så nå skal vi ihvertfall ikke bli kalde ! Chris labber rundt i sitt nye ullsett, og jeg har på meg en av de nye ulltrøyene, (som forresten er dødskul !)


    Wilma (peisen) har stått på i hele dag, så nå skal vi ihvertfall ikke fryse ! Jeg skulle til å skrive at vinteren bare kan komme nå når jeg har sikret meg varme, men når jeg tenker meg om hadde det vært greit om den aldri kom !

    I skrivende stund spiser jeg Sweet and Sour som Chris har laget, noe som gjør varmeopplevelsen enda bedre !

    For dere som ikke har skjønte det : Cecilie + varme = <3

     

    På torsdag tok jeg med meg assistenten inn på Statens vegvesen og der hvor jeg liker meg best, nemlig Trygg Trafikk! 18 oktober er det refleksdagen så nå har vi pakket ørten tusen reflekser i forskjellige farger og fasonger. Gjett om det er godt å komme seg ut av huset iblant, og ikke minst å være der igjen.!

    Når vi er i gang å skrive kan jeg like godt legge ut linken til når jeg var på TV Vest i forrige uke !

    PS: Se så FINT jeg sitter i sofaen ! Stolt :D

    http://www.tvvest.no/Video/serier/Arena/Ulykke-gjorde-Cecilie-lam1/

    Nå skal jeg ligge helt stille for å høre om jeg hører magen min pipe. Det er nemlig alarmdato i dag som vil si at pumpen inni magen min har lite medisin, og den skal pipe en gang i timen da. Jeg skal fylle på i morgen, så håper jeg får hørt det :D

     

  • Søkeord: Wheelchair

    Hola!

     

    Jeg har hatt trippel kjøretime i dag, med masse positiv tilbakemelding ! Jeg har sett for meg at dette kom til å ta lang tid og at jeg kom til å lære sakte ,men det har jeg heldigvis motbevist for lenge siden. Han sa til meg på slutten av kjøretimen at han syns det går kjempe bra og at han ikke trodde det ikke kom til å ta like lang tid som jeg kanskje ser for meg.  I dag fikk jeg tilbud om å lese teori på nettet istedenfor fra boken for å gjøre det enklere for meg, så nå har jeg brukt nesten tre timer på det. 

    Jeg våkner som oftest i 5-6-7 tiden om morgenen alt ettersom. I dag tidlig våknet jeg tidlig igjen å har saumfart en app jeg har på telefonen for bilder. På appen kan man søke på stikkord så jeg puttet inn "Wheelchair". Det ble mange morsomme treff som jeg tenkte jeg skulle dele med dere !(overse at bildene er tatt bilde av fra appen, så de er gjerne ikke supergode )

    Her er resultatene !:

     

    Finn en feil på bildet under..?

    Denne måtte jeg ha med fordi den var så utrolig søt !

    Noen har tydeligvis misforstått..

    WohooO!

    Det fungerer heldigvis ikke helt sånn..

    Da trenger jeg ikke bekymre meg for det ihvertfall!


    " vent litt, jeg skal bare ta rullestolen på ryggen, gå opp trappene, og så bli lam igjen "


    Dette hadde vært SÅ kult !

    Haha.


    Kan ikke ALLE ha på seg sånne t- skjorter !?

    Jeg kan parkere nært inngangen,kan du ? Nei :D

    I'm special :D

    Don't drink and drive

    "Våre åpningstider gjelder ikke for alle ", jøss...

     

    "If you are not disabled, and you park here, you soon will be "

     

    Jeg sparer det beste til sist. Dette bildet fant jeg i boken "Veien til førerkortet" i går.  Personen som tegnet dette tenkte ikke på tilrettelegging ihvertffall.

    Det var dagens ! Nå er det helg...og helg er godt !

  • Lesebriller

    Søndag er en dag jeg ikke helt skjønner meg på.

    Hele uken lengter man etter helg, etter fri og det at man ikke trenger å gjøre noen verdens ting.

    Fredag er lykkedagen som bekrefter at avslappingen kan begynne. Lørdagen brukes til å gjøre innkjøp man ikke får tid til i uken, problemet er bare at alle andre tenker det samme og man ender opp med å gjøre alt 10 ganger saktere enn forventet. Når søndagen endelig kommer skjer det som tidligere nevnt, ingen verdens ting. !

    Jeg er helt enig med at det er deilig å slappe av, men søndager er rett og slett kjedelige !

    Til tross for dette har jeg hatt en koselig dag. Det har ikke skjedd så mye, men jeg fikk litt tid på hobbyrommet sammen med 1000-vis av perler! Jeg har hatt liten tid til å holde på med andre hobbyer enn kortlaging, så i   dag var det godt å kunne gjøre noe annet.  Her har dere resultatene :





    I går var vi en kjapp tur ute i lørdagskaoset for å hente lesebrillene mine.
    Jeg har alltid trodd at synet mitt har vært perfekt. Det forandret seg når jeg for første gang tok på meg brillene forran laptopen og så hvor skitten skjermen min egentlig var.

    Fordelen med briller er jo det selvsagte - at man ser bedre (sist gang jeg sjekket var det en fordel ). Men det er noen negative sider også :

    1. Man føler man ser dårligere enn noen gang når man tar de av seg
    2. Man ser ut som en nerd ( jeg ser ut som en klovn som nettopp har stått opp )
    3. Man ser alt det man ikke vil se (laptop skjermen )

    Til den svimlende prisen jeg betalte for brillene skal jeg nok overleve de negative sidene.! Vanligvis kommer det bilde når noe nytt skjer, denne gangen skal jeg spare dere for synet.

     

    Ha en fin uke !

  • Hobbyholiker! Ta en titt innom salgssiden min !:)

    Som noen av dere har fått med dere er jeg en stor hobbyholiker.

    Det startet når jeg var 12 år og tanten min døde. Hun var veldig flink med hendene og hadde en del tegne og malesaker som jeg arvet etter henne.
    Etter dette har det bare blusset opp. Jeg malte litt, tegnet litt, etterhvert ble det sying, og etter det har det bare ballet på seg.

    Når jeg var ca 18 ble jeg kjent med en dame som dro meg med på scrappe- kvelder. Jeg var veldig skeptisk og hadde egentlig ikke lyst å bli med, men er i dag veldig glad for at jeg gjorde det.

    Jeg ble møtt av et langt bord med skravlende damer med stempelputer, tusjer, klistremerker og papir strødd utover.

    Det tok ikke lang tid før jeg var frelst i scrapbooking . Det "lille" lageret mitt var plutselig ikke så lite etter en liten stund.

    Det var ikke før første året etter ulykken at jeg fant ut at scrapbooking var noe jeg kunne bli flink til. Jeg hadde alle tingene mine på rehabiliteringen her i Stavanger, og lagde kort når jeg ikke hadde noe annet å foreta meg. Det tok ikke lang tid før sykepleierne fikk interesse for det jeg lagde, og jeg begynte å få inn bestillinger.

    Når jeg flyttet til leiligheten kunne jeg endelig utfolde meg med eget scrapperom, og brukte mesteparten av tiden min der. Jeg tror det aldri har vært så enkelt for venner og familie å kjøpe gaver til meg!
    Når jeg endelig hadde en plass å samle alt på gikk interessen over på andre hobbysaker også. Plutselig var det maling, strikking, perler, smykkelaging, dequpage, sying, brodering, blomsteroppsett og gudene vet hva !

    Jeg bestemte meg for å begynne på skole igjen etter ulykken for å ha noe å gjøre istedenfor å sitte hjemme. Valget var veldig enkelt. I fjor gikk jeg et år på Design og Håndverk. Jeg storkoste meg og klarte det meste uten å blunke. Jeg fikk gode karakterer og gikk ut med 4,5 i snitt og enda mer kunnskap om hobbyverden.Nå kan jeg lage en pute på øyemål på under 10 minutter , lage et ekte bilde av perler, dekorere det mest utrolige med litt lim og servietter, lage fantastiske lys, og lage store og flotte blomsteroppsatser.

    Og ikke minst kan jeg scrappe!  Nå har jeg nettopp fått meg hobbyrom vegg- i vegg med soverommet i huset. Det er et dobbelt rom, med tonnevis med skuffer.

    Nå er kortsalget i full gant igjen, og jeg kan ikke si annet enn at jeg storkoser meg.  Det er så GØY å gjøre noe jeg vet jeg er god til, og som andre setter pris på. Det beste jeg vet er å høre hvodan mottakeren har reagert på kortet de får.
    Her er noen eksempler på ting jeg lager :

     

    Og mye mye mye MYE mer !

    Jeg har laget en bestillingsside på facebook hvor man kan se  hva jeg har laget før og bestille om man ønsker det. 
    Jeg kan lage det meste, alt fra vanlige kort, bokser, barnevogner, barnesko, prinsesse/prinsekort, dåpskort, julekort osv, og samt at jeg lager spennende bordkort, invitasjoner, takkekort osv.  Jeg lager det slik du vil jeg skal lage det, med ønsket tekst,/bilde osv.

    Ta en titt da vel, og gi meg en tilbakemelding på hva dere syns om kortene !:)

    Link til siden er :

    Cile's kreative hjørne

     

    ( Ta forresten en tur innom denne linken også : Lykke og Leandro , som er en vennine av meg som lager og selger smokkepynt, vognpynt osv. Hun er kjempeflink ! )

     

     

     

  • Sol inne, sol ute..

    "Sol inne , sol ute, sol i hjertet...."

     

    Jeg så blå himmel som tittet frem fra grå skyer fra badet i dag, så jeg trykket meg inn på Iphonen på vær- appen jeg har å ble gledelig møtt av dette :

     

     

    Jeg og assistenten reiste til nærmeste kjøpesenter i solskinnet slik at jeg fikk hamstret glutenfri mat for et par uker.
    Når vi kom hjem var det sol ute og egentlig ikke så veldig kaldt heller. Jeg tok med meg Leah ut i hagen for å leke litt.


     Gress + rullestol = ukult

     

    Sol derimot, er ganske deilig for en frostpist som meg.

     

    Dagens morsomme :

    Pratet med bestemor i kveld, som kunne fortelle meg at store deler av familen ofte går i søvne.. Det syns jeg er veldig rart, jeg har liksom ikke det problemet jeg..!

  • Borte bra , hjemme best

    Etter 4 dager med varme, shopping og kjærlighet, kom vi i går kveld tilbake til kalde , våte Norge.

    Vi har shoppet så pengene har flagret, og stappet koffertene så godt at vi bare hadde et par hundre gram igjen før vi nådde vektgrensen på koffertene.

     

    For et år siden hadde jeg aldri trodd at  jeg kom til å dra til England. Nå er jeg vel hjemme etter en velykket reise , og er mer enn klar til å gjøre det igjen.  Jeg føler jeg har bevist for meg selv at jeg klarer om jeg vil klare , og ikke minst at jeg er sterk nok til det.

    En assistent oget forflyttningsbrett er alt som skal til for at jeg skal kunne klare meg utenlands. DET, er ganske utrolig.



     I England ringte en journalist fra VG, og i dag har det vært fotograf her, s¨å i morgen må dere lese avisen!!

  • I kveld reiser vi til ..

    ENGLAND :D!!

     

    Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri trodde jeg kom til å komme så langt som til at jeg faktisk ble med Chris til England.
    Jeg hadde ikke troen på at jeg kunne komme så langt at jeg kunne dra i det hele tatt, så det at jeg drar i kveld er helt fantastisk. Jeg tar med meg super assistent Camilla , som gleder seg minst like mye som meg til å shoppe til vi ikke klarer å gå/rulle en meter til. 

    Det er først når man skal reise bort at man skjønner hvor mye man trenger hver dag av hjelpemidler. Jeg sendte med en hel bag til England med foreldrene til Chris, og nå har jeg så å si fyllt opp en kjempestor koffert som jeg tar med i dag !  Godt at det ikke er mye som skal være med tilbake! (utenom klær da)

    Første gang jeg fløy etter ulykken var julen 2010, når jeg tok flyet til Ålesund alene. Jeg har også vært i Ålesund med assistent en gang senere, men mer i skyene har jeg ikke vært.
    Dette er sikkert ikke så veldig mye annerledes, sånn utenom at...det er ..ENGLAND ! :D 

     

    Jeg har troen på at jeg klarer det jeg vil klare, så da gjør jeg det ! :)

     

    Snakkes på onsdag i neste uke !:D

  • Jeg vil ha førerkortet!

    I går kveld sovnet jeg smilende til tanken om at jeg hadde kjøretime i dag. Jeg har ikke mer enn en dobbeltime i uken, så når dagen endelig kommer er jeg en stk lykkelig Cecilie.
     

    Halv 11 i dag satt jeg klar i bilen, - SÅ klar for å kjøre. En dobbeltime senere var smilet stort og egoet sikkert enda større. Jeg klarer meg mye bedre bak rattet enn jeg trodde jeg kom til å  klare! Når kjørelæreren hadde dratt fikk jeg kastet moren og  søsteren til Chris, samt  assistenten i bilen og kjørte til nærmeste kjøpesenter! Jeg parkerte bilen, hoppet ut av setet, gjorde all nødvendig shopping/ handling, rullet tilbake til bilen og kjørte hjem . Jeg prøver mitt beste å ikke drepe noen på ferden min, men til nå har det ihvertfall gått veldig bra . I morgen skal jeg kjøre til sykehuset , og jeg får forhåpentligvis noen ekstra sjanser til å kjøre litt før foreldrene hans drar hjem.

    Nå gleder jeg meg så mye til å få førerkortet at jeg har spurt om jeg kan få trippeltimer istedenfor dobbeltimer !

     

     

    I dag fikk jeg teoriboken , så fra nå av kan dere kalle meg Pugge-Cile !

     

    Dere må forresten gå inn på facebooksidene mine å like  dem! Nå har jeg en for kortene mine, og en for bloggen.

    Cile's kreative hjørne:

    https://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne?ref=hl



    Bloggen på facebook:

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

     

    Har dere førerkortet? Hvordan var det når dere skulle ta lappen?

  • Jeg gleder meg til å få førerkortet!

    Ut på tur , aldri sur!

     

    I dag har jeg øvelseskjørt igjen !

    Jeg har en dobbeltime i uken med kjørelæreren min,  noe som er langt fra nok.  Derfor er det supert når jeg kan øvelseskjøre med assistenten min når hun jobber.
    I dag dro jeg både henne og søsteren til Chris med meg ut på kjøretur i solen.

    Jeg har bare kjørt på landevei med læreren min til nå. I dag derimot har jeg utfordret meg skikkelig! Jeg begynte med å kjøre der jeg har kjørt både med læreren og assistenten før, og deretter ut på E39 før v i kjørte litt rundt omkring litt utenfor Stavanger. Jeg kjørte forbi den gamle leiligheten, forbi Sverd i Fjell (for dere som vet hva det er), og deretter hjem igjen. 
    Kjempe morsomt! I dag har jeg imponert meg selv med hva jeg tørr å gjøre, (ikke at jeg er veldig pysete altså ), og ikke minst hvor rolig jeg klarer å være til tross for  store lastebiler og trange veier.
    Nå føler jeg meg 110% sikker på bilen og meg selv, noe som er en herlig følelse.





    Jeg GLEDER meg til å få førerkortet! :D

  • Male male male

    Male male male maaale male male male!

     

    Gjett hva vi gjør?


    Hva syns dere om den gamle regnfrakken min som nå er omdøpt til malingsfrakk?

    I dag har jeg vært på sykehuset for å fylle på baklofenpumpen min. Pumpen forsvinner inn i magen min fordi kroppen har forandret seg sånn det siste året, så da har de ikke annet valg enn å bruke kraft for å få den frem igjen. Deretter skal de stikke en nål i magen min og inn i et lite hull i pumpen under huden, og DET er ikke lett. I dag ble det tre nåler, to av dem bøyde seg på metallet i pumpen.
    Jeg er glad jeg ikke trenger å dra dit mer enn hver 6 uke. Om 4-5 år må jeg bytte pumpen på grunn av batteriet, og da skal jeg få en som er en halv cm tykkere og som rommer dobbel så mye. Med andre ord, jeg trenger ikke gjøre det så ofte!

    Ryggen hater meg fortsatt. Jeg ligger i fosterstilling i sengen akkurat nå, og har planer om å ligge sånn til i morgen. DA er man lykkelig for at man har awesomme venner å prate med!

    Ha en flott mandagskveld videre!

  • Øvelseskjøring!

    Sol sol SOL! 

    Det første jeg gjorde i dag når jeg sto opp var å ta med meg assistenten rett til bilen.

    Jeg har ikke hatt så mange kjøretimer, og har heller ikke allverdens utvalg i andre jeg kan lærekjøre med, men Super assistent Camilla kan være med, så i dag kjørte jeg bilen for første gang uten kjørelæreren. Det gikk kjempe bra! Det var mye lettere å slappe av og faktisk gjøre det jeg skulle når kjørelæreren min IKKE var med. Hun fikk også forklart meg forskjellige ting som kjørelæreren bare vifter bort ,(for å så regne med at jeg vet alt).

    Når vi kom tilbake satte vi i gang malingen på huset. Foreldrene og søsteren til Christopher er på besøk i to uker fremover, så da blir det maling av hus. Fordelen med å sitte i rullestol er at jeg bare kan ta midten av huset, så jeg slipper billig unna:D  Litt kjipt egentlig, for jeg liker å male. Jeg kan kanskje bare sitte der å se pen ut?

    Etter en stund måtte jeg desverre gi opp... Ryggen mildt sagt dreper meg i disse dager. Jeg har ventet på at det skal gjøre vondt i to uker nå, for det er nok pga den nye stolen og at ryggen ikke er vant med den enda. Går seg nok til, men det hadde vært fint om det skjedde.i går..
    Litt kjipt å være sengeliggende når det er strålende sol ute.

     

    Jeg har forresten laget meg nettbutikk for kortene jeg lager nå! Gå inn å lik siden min på denne linken:  http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne

    Nå håper jeg at mange liker siden, og at jeg får masse bestillinger:D!

    Bilder fra kjøringen:









  • Alle prøvene ser fine ut!

     

    Jeg våknet 04.30 i dag med smerter å fikk rett å slett ikke til å sovne igjen. ( Det hjelper visst ikke å knipe igjen øynene, da får man vondt istedenfor)
    Når assistenten kom hadde jeg kastet bort noen timer på å spille Bubble Shooter, men det var SÅ verdt det,.

    Litt senere dro jeg til legen, som kunne fortelle meg at vitaminprøvene jeg tok for en mnd siden såg helt fine ut. Vi testet blodsukkeret og blodprosenten som begge var helt normale, og vi testet CRP'en (infeksjonsnivået), som overraskende nok var på under 5!!(må være under 10): Jeg kan ikke huske at det har vært så lavt på de tre årene jeg har hatt kateteret, så jeg rullet derfra som en meget glad jente!




    Det har lenge vært en bekymring at alt skulle være for lavt pga kostholdet mitt, så da er jeg ekstra glad for det.

    I dag blinket lyspæren litt ekstra over hodet mitt igjen når det gjelder vektnedgangen. Jeg har tatt ganske mye taxi de siste årene, og blitt kjent med veldig mange av sjåførene.  Den første sjåføren i dag sa at man så det veldig godt på meg at jeg har gått ned mye, og var veldig overrasket. Deretter kom jeg til legen, første gang etter at jeg fikk ny stol. Hun sa hun ikke hadde kjent meg igjen fra sist gang jeg så henne hadde jeg møtt henne på gaten. ( det er to mnd siden sist ). Når jeg skulle ta blodprøver fikk jeg høre "jøss, så slank du har blitt da!", På vei tilbake sa sjåføren " jøss, er det bare meg, eller har du blitt veldig mye mindre i løpet av sommeren?".

    Jeg er veldig stolt av at jeg er som jeg er nå, men jeg klarer ikke å fatte at jeg er mindre enda. Det gjør at jeg ikke klarer å fokusere på å finne mer mat jeg tåler, eller at jeg tenker at det ikke er så farlig enda. Men en eller annen gang må det si stopp, og jeg kan på ingen måte tenke at det kommer til å skje snart. Jeg vet hva jeg veide for tre månder siden, og jeg vet ca hvor mye jeg veier nå. Likevel nekter jeg å gå å veie meg fordi jeg er redd tallet er for lavt.. Jeg ble deprimert sist gang, og kan tenke meg det er mye verre denne gangen. Blæ..noe må skje, men hva skal til for at jeg skal få meg til å forstå hvor viktig det er ? Det er nesten 15 kg siden legen sa jeg ikke måtte gå ned mer:S Det aller aller verste er at jeg aldri har gått inn for å gå ned, og at jeg ikke har kontroll på det:S

       I kveld blir jeg engelsktalende på fulltid i to uker fremover. Foreldrene og søsteren til Chris kommer på besøk! Det er alltid kjekt å ha dem her så det har vi gledet oss til lenge. Når de to ukene er over er det bare fire dager til vi får se dem neste gang. I England!

     

    Min kjære søte engelskmann har bursdag i slutten av mnd, så jeg bestilte gaven hans for to uker siden og fikk den levert på døren i dag:



    En svær sakkosekk, eller såkalt Fatboy.

    Nå kan han slippe å sitte på harde stoler når han sitter med meg på hobbyrommet. Den fantes i mange forskjellige farger, men rød er favoritfargen hans, og den matcher i stuen også.

     

    Håper dere får en fantastisk kveld videre!

  • Mini oppdatering

    Minioppdattering:

     

    Like fint i dag som i går, og nesten  like vondt i ryggen. JIPPI!

     

    Er ikke mange som har det så fint på vei til butikken:

     




    Morsom fakta nummer 5:

    En undersøkelse i USA viser at halvparten av befolkningen er mer redd for edderkopper enn døden..

     

  • Som en full toåring med uendelig glede og energi.Hobbybutikken.

    Har alle sol i dag?

    Jeg har vært ute i solen i dag, i bare singlet! Jeg, som alltid bruker ull for å holde meg varm selv om det er sommer!
    Jeg føler meg som den smarteste i hele verden når jeg setter meg midt i solsteiken, når jeg vet veldig godt at jeg er i mye høyere fare for å bli skikkelig solbrent enn de fleste armer. Likevel gjør jeg det med glede.Hadde det vært opp til meg hadde jeg tatt med meg solen hvor enn jeg går, slik at jeg alltid kan være varm.  Solen og meg, vi er bff's vi.

    I dag  har jeg vært i godisbutikken! Ehm..jeg mener hobbybutikken..

    Jeg opp fører meg som en full toåring som har uendelig med glede og energi  når jeg triller inn inngangsdøren til butikken. Deretter får jeg stjerner i øyene(med glitter selvfølgelig), når jeg ser alt det er å velge mllom.
    Man kan aldri få nok hobbyting. Aldri! Det eneste problemet er at jeg aldri vet hva jeg skal starte med når jeg (endelig) er ferdig med et verk Jeg blir sittende der å gape og kanksje til og med sleve en dråpe eller to av alle mulighetene. Jeg er også veldig flink til å starte på noe og ende opp med å bli lei av det. Da finner jeg det et halvt år senere  og kanksje gjør det ferdig, eller eventuelt så gir jeg blanke og det havner  rett i søppeldunken.
    Nå ser dere at jeg prøver å snakke meg til at det var helt greit å gå amok i butikken i dag.  Jeg sa til Chris at jeg bare skulle inn å kjøpe noen blomster, og kom ut igjen med en tung pose 10 minutter senere.(jeg var i det minste rask)

    Nå har jeg blomster for en god stund fremover, OG alt mulig annet shit.
    Det vil si at nå må jeg selge masse kort, så...bestill!

    I dag startet jeg et nytt prosjekt som jeg ikke helt vet hva skal bli. Det innebar ihvertfall en tapetkniv og en bok..

     

    Under ser du bilder av Dagen i dag:

     





     Fra og med i dag skal jeg legge til en morsom fakta på slutten av hvert innlegg. Så her kommer det første!:

    Hvis du hyler konstant i 8 år, 7 mnd og 6 dager, har du produsert nok lydenergi til å varme en kaffekopp!

  • Ny frisyre:)

    Bloggoholiker sa du?

    Jeg har bloggen i bakhodet hele tiden når det går tid mellom hvert blogginnlegg.

    De to siste dagene har vi hatt besøk av bestefar og konen fra Tyskland. Da har det blitt lite datatid, noe som egentlig har vært litt deilig!

    Det har ikke skjedd så veldig mye nytt, så dette blir bare en liten oppdattering før det kommer et skikkelig innlegg i morgen.

    MEN! I går var jeg hos frisøren ! Jeg mistet mye hår etter ulykken, noe som gjorde at jeg måtte klippe det opp til litt over skuldrene.Jeg har alltid hatt langt hår, så for meg var det forferdelig. Det har gjort at jeg så å si nekter å klippe meg, å når jeg først gjør det er det minimalt. Jeg har faktisk ikke hatt en skikkelig frisyre siden før ulykken!

    Igår derimot fikk frisøren gjøre litt mer. Nå har jeg fått noe jeg kan jobbe med for å lage forskjellige frisyrer. De slitte tuppene er borte også:D

    Bildet er før og etter.

    Bildet under er når jeg har fiffet det litt:DHva syns dere?

     




  • Trenger hjelp og tips til hobbyrommet!

    Hobbyrommet tar form, men jeg føler enda at jeg vil gjøre rommet enda mer stilfult og trenger noen ideer fra dere!
    Jeg har brukt litt tid på å legge alt på riktig plass å få litt system på det. Hobbien min består nemlig ikke bare av en spesiell ting, men alt mulig rart.
    Dermed har jeg veldig mye forskjellig utstyr , og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få alt til å se bra og organisert ut.
    I går pakket vi ut over 10 banankasser med hobbyting!

    Chris skal etterhvert sette opp hyller til meg over arbeidsbenkene så jeg kan ha noen av tingene jeg lager der.

    Jeg prøver nå å finne en wallsticker til å ha over pulten å skal velge mellom de 11 nedenfor. Skal også ha annen wallsticker som går litt rundt den og oppover veggen. Kanskje blomster eller sommerfugler som flyr?
    Hele rommet og møblene er hvite, så det vil være mye farger utenom med alle sakene.
    1."Scrapbooking isn't just my hobby...It's an Obsession!!"
    2."There would be no universe without creativity and in my little world, it's a must"
    3."What is this world without creativity"

    4."We can do more than imagine, we can create."
    5. "Cleaning your scrapbooking room can almost be like hopping all over again!"
    6.Scrapbooking is cheaper than a therapist."
    7."Been there, done that, scrapped a page about it."

    8."life is like a scrapbook, creative and unique."

    9."A cluttered desk is a sign of genius.
    "
    10."Cleaning Your Scrapbooking Room Can

    11.?When a habit begins to cost money, it's called a hobby.?
    Håper rommet blir perfekt!
    Slik ser det ut i den ene halvdelen nå:


    Jeg blir veldig glad om dere har organiseringstips og om dere kan hjelpe meg å velge wallsticker!
  • Det er herlig å kjøre bil

    Jeg hadde aldri trodd jeg skulle tilpasse meg det å kjøre bil så enkelt som det jeg (selv) føler!

     

    I dag hadde jeg min tredje kjøretime. De to andre gangene har jeg fokusert på å bli kjent med bilen og hvordan det er å styre den. Passe på hvor jeg skal plassere den i veibanen osv.
    Nå når jeg føler jeg klarer dette kan jeg fokusere på alt det andre.

    De første gangene forran rattet ble vi kjørende frem og tilbake på en stor åpen plass, pluss bittelitt på en veldig rolig landevei med 30 sone.
    I dag derimot har jeg også vært på landevei, men med 80 sone , med store lastebiler, smale veier OG med Chris i baksetet!

    Jeg bruker min egen bil når jeg kjører med læreren fordi den er spesialtilpasset til mine behov. Derfor må Chris kjøre bilen til møtestedet med kjørelæreren. De andre gangene har han funnet på andre ting, men i dag fikk han lov til å bli sittende i bilen. Overraskende nok tenkte jeg ikke særlig over det, heldigvis!

    Vi øvde på selve kjøringen, blinking inn til siden, (og ut igjen), kjøre på smale veier, krypekjøring,stå stille i oppoverbakke på gassen, hard bremsing osv. På slutten når vi kom tilbake sa han: Nå kan du rygge tilbake der bilen opprinnelig sto. Å jeg bare ...um..hvordan? Jeg har vel aldri rygget en bil før! Men jeg gjorde det med glans! Med tanke på at bilen er såpass stor syns jeg at jeg gjør det bra, og kjørelæreren min virker fornøyd med meg. Til og med Chris sa jeg kjørte mye bedre enn han hadde trodd:D

    Ikke engang store lastebiler bak bilen skremte meg i dag, og det er det som skremmer meg mest pga ulykken.

     

    Jeg er flink! Gleder meg til jeg kan kjøre selv:D




     

  • Vi lager hobbyrom!

     

     

    Av og til føler jeg det er litt greit å ta en pause fra bloggen noen dager, men jeg må selvfølgelig innom for å se kommentarer. Når statistikken står å blinker i sidesynet og jeg ikke har flere enn 50 lesere slår panikken inn. Tror jeg offisielt er bloggoholiker jeg=/

     

    I forgårs kveld kommer plutselig Chris med en god ide. Han sa vi kunne bytte om på to rom i huset! Vi har tre soverom i andre etasje, og ett av dem er doble. Dette rommet var det meningen jeg skulle bruke som hobbyrom når heisen er på plass. Nede har vi et rom som er helt likt dobbelrommet i andre etasje, så vi har rett å slett bare flyttet hobbyrommet ned og gjesterommet opp!
    Dagen etter, altså i går, hastet vi avgårde til Ikea med assistent på slep.  1,5 time senere var vi ute med 1 full handlevogn med ting, pluss to bokhyller og en arbeidsbenk!
    Chris tømte rommene på raskere enn jeg kan si hobbyrom, og vips var benkene satt opp! I dag kom bokhyllene opp og jeg har pakket ut av posene.
    Nå gjenstår det jeg ikke helt vet om jeg gleder meg til, nemlig å sortere alle hobbytingene mine fra de ørten kassene jeg har.. Tror jeg har minst 10 banankasser stappfulle i forskjellige hobbyting!
    Scrapbooking er vel nummer 1 på hobbytoppen, men jeg lager det som er mulig å lage. Fra lys til såper, jeg strikker og syr, maler og tegner. Perler og pusler og gudene vet hva!

    Etterhvert skal jeg begynne med salg av kortene mine igjen, og håper det når nye høyder ! (Hint hint)

        I dag har jeg vært hos ernæringsfysiologen min å pratet om fremgangen min med maten. Jeg har blitt veldig flinkere til å få i meg fett, og utrolig nok har ikke kroppen reagert noe særlig enda! Lykke!
    Det forandrer desverre ikke at kroppen min ikke har det særlig bra. Jeg har veldig lavt blodtrykk /105/57), håret er tørt og slitent, neglene mine blir blå og på tærne knekker de lett. Jeg har ofte hodepine(som bare blir verre), og jeg svimler.  Hun viste meg en tegning av hva som skjer med kroppen når man har anorexia , og jeg har veldig mye av det samme. Ikke misforstå, jeg har ikke anorexia, men kroppen min har en kropp som tilsier hva det kan ende opp med etter å ha mistet såpass mye så fort.Mye av det er desverre en naturlig prosess for kroppen siden jeg er lam, som beinskjørhet og tap av muskelmasse, ,en de tingene som forstopelse, svimmelhet, nedsatt kroppstemperatur osv stemmer med meg.



    Det er desverre ikke så mye annet jeg kan gjøre enn å bare fortsette å spise og få i meg nok av alt jeg trenger. Det er visst ikke bare- bare å være underernært:(

     

    Som jeg har nevt før har vi både ripsbær og jordbær i hagen! I dag var dagen endelig inne for å trille ut i hagen å plukke med meg litt! Fantastisk gode jordbær, de smaker så utrolig mye mer enn de man kjøper på butikken! Nomnomnom


    Litt senere skriver jeg et innlegg om hvordan kjøretimen i dag gikk!:D

     

  • Kunstner Cecilie!

    Hei!

    Dere kan tro jeg ble overrasket i går når jeg så hvor mange som kommenterte innlegget mitt i går!
    Jeg følte kommentarene bare fosset inn, og jeg fikk ikke tid til å svare på alle før det kom inn 10000 nye!
    Neida... det er bare nytt for meg som ikke får så altfor mange kommentarer pr innlegg.
    Gøy var det uansett!

    Jeg ser tallene på bloggen sniker seg sakte oppover, noe jeg syns er veldig morsomt:D!

     

    I dag er det 1 år siden jeg og Chris tok den felles tattoveringen vår faktisk! Tenker jeg heller nevner det,istedenfor den egentlige ett års markeringen i dag..

    Symbolet står for Infinity, og begge har den på høyre håndledd.

     

    Jeg tror kroppen min har begynt å lide litt etter vekttapet nå.. Jeg vet jeg er underernært og at jeg mangler vitaminer jeg trenger. Jeg trodde likevel ikke at det var noe jeg trengte bekymre meg særlig over, men nå ser jeg det på flere deler av kroppen.
    Neglene mine er veldig skjøre og knekker lett, særlig på beina. Blodtrykket mitt er veldig lavt (57/105). Jeg har ikke mye fett igjen på kroppen, så jeg fryser absolutt hele tiden. Jeg går til og med med ull , i Juli! Jeg tilbringer veldig mye tid  i sengen, under dynen. Bokstavelig talt under dynen,med alle kroppsdeler inkludert hodet. Og gjerne med både ull og sokker og hele sulamitten. Likevel kan jeg fryse!
    Chris sier alltid at jeg er så kald når han holder meg i hendene, og senest i dag sa lillebror " oj, du er kald du!" når han ga meg en klem.
    I tillegg er jeg veldig sliten. Ikke nødvendigvis trøtt, bare veldig sliten. Jeg orker ikke mye, og er mer irritabel enn jeg vanligvis er. Sovingen er bare rar. Jeg trenger ikke sove mer enn 3-4 timer for å føle meg i god nok form. Jeg er likevel lys våken hele dagen!
    Kroppen er et snodig fenomen.. 
       I tillegg syns jeg det blir litt vanskeligere å puste til tider. Jeg har under halv lungekapasitet som fungerer, noe som selvsagt plager meg. Etter ulykken har det alltid fungert best å puste om jeg biter sammen tennene å puster gjennom nesen. Nå er det nesten sånn at det er vanskeligere å puste sånn.

    Men, alt ordner seg. Jeg får i meg mer fett, mer vitaminer, flere næringsstoffer osv, så det må jo bare gå en vei?

    I dag har jeg malt på lerret! Hva syns dere?




     

  • "Gjør det vondt nå?"

    Man vet at man er avhengig av bloggen når man følger med på antall lesere som er innom hver dag, og får panikk når det antallet i dag står på bare 25 stk!

    Det må vi ordne opp i!

     

    Jeg har verdens kuleste lege. Var der i går for å få tak i en del forskjellige legeærklæringer og for å sjekke hva jeg mangler av vitaminer og diverse.
    Legen min har en ting for hjulene på rullestolen min og blir like begeistret hver gang jeg kommer tid. Nå når jeg går så mye ned i vekt sier han alltid "Hadde det ikke vært for stolen hadde jeg ikke kjent deg igjen!".
    Første gang jeg var hos ham var for fire år siden når jeg flyttet til Stavanger, og omtrent det første han sa til meg var at jeg var for feit.  Jeg hadde en liten hat- periode, men den har heldigvis gått over nå.
    Han er veldig snill og rolig og bryr seg veldig om meg og hvordan jeg har det. Han sier alltid " du har vært veldig positiv fra starten av, hele du gløder hver gang du er her, MEN du har lov å være lei deg du å!". Egentlig tror jeg han bare venter på at det skal gå nedover med meg,men jeg er sterk, jeg skal klare å holde motet oppe.

    Jeg er fortsatt opphovnet på venstre side av kinnet, så jeg spurte ham hva jeg skulle gjøre med det. Jeg har en stor kul inni der, så han ville kjenne på utsiden.

    Legen: Gjør dette vondt? (trykker lett på utsiden)
    Jeg: "rister på hodet"
    Legen: Hva med dette? (trykker litt hardere samt gnir litt)
    Jeg: Egentlig ikke..
    Legen: Hmm.. dette da??( trykker noe voldsomt , gnir og drar litt i kinnet)
    Jeg: Nope!

    Legen min klødde seg litt i hodet før han sa "Men..det var jo litt snålt syns du ikke?".

    I guess im just lucky.

    Han ba meg vente noen dager for å se om hevelsen gikk ned, og deretter gå til legen. I dag er ansiktet mitt tilnærmet normalt, men jeg kjenner at kulen er der når jeg smiler. Så da blir det nok tannlegen på mandag eller tirsdag.

     

    I dag har vi vært i hundeparken med Leah igjen, som har kost seg sammen med andre hunder. Hun storkoser seg!


    Assistenten tok fint bilde av meg i dag og!:)




  • Bildedryss fra hundeparken i dag.

    Det å ha hund kan forandre hele livet ditt.
    Leah kom inn i mitt liv når hun var 8 uker, (dødssøt!), og har siden da smeltet mange hjerter.
    Hun er så herlig, å har så utrolig mye kjærlighet å gi at man ikke kan annet enn å smile.

    Etter at vi fikk bilen har vi tatt med oss Leah i hundeparken her i Stavanger, som er en liten inngjerdet park der man kan slippe løs hundene sine.
    Det er så å si alltid hunder der, å om det ikke er det så kommer det rett rundt hjørnet. Det er deilig å se henne springe av seg energien med andre hunder, og i tillegg se at
    det hjelper henne i veien mot å overkomme angsten hennes. Hun har det SÅ gøy!





    De siste gangene har hundene på bildene vært der også. Den svarte er en herlig blandingshund på 14 mnd med navnet Uno,som rett å slett elsker mennesker. Han elsker kos og er faktisk litt sånn at han holder seg i bakgrunnen, samtidig som han har veldig lyst til å leke. Han og Leah er veldig like og begge er rolige hunder så de har blitt bestevenner. Leah føler seg trygg rundt ham, så det er bra. Heldigvis er han der hver dag med eieren sin fordi det ikke er nok å gå tur med ham, han må få sprunget fra seg.
    Den andre hunden heter Lurven og er veldig kosete og snill, og går også veldig greit sammen med Leah.

    Før vi dro dit i dag var Leah veldig trøtt, og vi tror hun kanksje nærmer seg en ny løpetid periode fordi hun hele tiden slikker sånn på bamsene sine. (hun elsker bamser, har en hel haug!)
    Når vi kom hjem var hun kake! Jeg tok disse bildene før vi dro:

    Bamsen hun bruker som pute heter Gregor , og er en ku som også lager kulyd om man trykker på den. Hun elsker den!

    Leah må ha angsttablett hver dag og leverpostei er den eneste måten å få den i henne på,.Rex er veldig nysgjerrig.



    Nydelig hva? Det må desverre til når det pøsregner. Blir i det minste ikke våt da!

     

    I dag har vært en fin dag, til tross for regnet. Leah har kost seg ute med andre hunder, og når jeg kom hjem fikk jeg meg en gledelig overraskelse da jeg fikk et brev jeg har ventet veldig lenge på! Pga brevet kan jeg nå avslutte en del av fortiden min og det er jeg overlykkelig for!

    Det eneste som er feil med denne dagen er at jeg har fått en stor kul inni munnen. Om jeg fører fingeren over tannkjøttet kan jeg kjenne en stor øm kul. Ringte til tannlegen min som kunne fortelle meg det mest sannsynlig var en betennelse, og at jeg har en tann jeg må rotfylle..Hun hadde det helt fult den neste uken, så jeg må dra dit på mandag eller tirsdag å bare sitte å vente til hun kan ta meg inn. Så inntil da får jeg overleve med et kinn som er hovent !

    Visste dere forresten at jeg har verdens beste kjæreste og samboer? Han er det beste som har skjedd meg, og jeg gleder meg til mange år sammen med ham<3

     

    Hva syns dere om bildene?

     

     

  • Jeg finnes ikke tålmodig!

    Tålmodighet.

     

    Som rullestolbruker er det en av tingene man må finne seg i å være.
    Man finner fort ut at man må vente med endel fordi ting ikke alltid kan gjøres akkurat når du vil det.

    Jeg finner meg stadig i situasjoner der jeg nesten hopper opp og ned i stolen til tross for at det er fysisk umulig fordi jeg vil gjøre det  NÅ.

    Jeg blir villt frustrert om jeg er alene hjemme og ikke får tak i noe jeg trenger eller vil ha der å da. Jeg lar det ikke stoppe meg heller, så dere kan gjette hvem som ender opp med å få alt mulig rart i hodet. Det verste er når jeg virkelig har bestemt meg for å få det til.. koste hva det koste vil.!

    En annen ting er når jeg har store planer for dagen og innser halveis inn i planen at jeg ikke kommer til å klare halvparten av det selv, og derfor blir sittende midt oppi noe jeg egentlig ikke har så veldig lyst til å rydde opp igjen. Eventuelt maser jeg hull i hodet på dem rundt meg,(stakkars Chris), helt til jeg ikke burde åpne munnen mer.

    Her en dag hadde jeg super Camilla på jobb, som fikk i oppdrag å lete etter noe i mine endeløse esker med hobbyting. (det står ihvertfall 10 esker stappfulle i andre etasjen). Jeg skulle ha så mye som sytråd, og var bombesikker på hvor de lå hen. Camilla gikk gjennom alle eskene uten å finne de, så da ligger de helt sikkert en annen plass. Når jeg er sikker, så er jeg SIKKER! Helt til jeg finner ut at jeg kanskje hadde feil likevel..

    Av og til har jeg ikke nok sympati til å dekke over når jeg ligger i sengen og har glemt alt før jeg la meg der og må få Chris til å springe. Jeg kommer selvfølgelig ikke på alt på samme tid, så han rekker akkurat å sette seg ned før jeg kommer på en ny ting.

     

    Når vi fikk bilen fant jeg fort ut at jeg bare måtte finne meg i å vente. Passasjersetet står nemlig ikke i et hakk når jeg flytter meg, så noen må alltid holde det når jeg skal inn og ut av stolen. Dermed må jeg bare innse at jeg må vente, og at jeg ikke får muligheten til å sprinte til døren for å være inne først.

     

    Jeg er veldig " jeg vil gjøre nå!". Og når jeg samtidig er "jeg kan gjøre selv!", så passer det ikke alltid sammen når jeg desverre ikke kan gjøre det selv.

    Det blir heldigvis en vane, og jeg vet at alle rundt meg gjør sitt beste for at både de og jeg skal være fornøyd til enhver tid.

    Dere kan tro det blir en del tommelfletting når jeg har bestemt meg for å gjøre noe og finner ut at det ikke er mulig.

    "Tell sakte baklengs fra 10 Cecilie, then roll away"

    Sånn er livet som sta rullestolbruker!

     

    Er det noen med fysiske handikap som kjenner seg igjen? Hva er eventuelt din store frustrasjon?

     

     

     

     

     

  • Tenåringer i huset

    God søndag!

     

    De to siste dagene har vi lekt "Mamma ,pappa og to tenåringer" her i huset.
    Vi har besøk av min lillebror og Chris sitt søskenbarn. Begge gutter, begge tenåringer! Lillebror skal være her til helgen, og søskenbarnet hans til den 17.

    Det er litt rart å ha to tenåringsgutter i huset, men det går overraskende bra. Jeg er meget overrasket over lillebror sin engelsk, og enda mer imponert over hvor mye Chris forstår av det vi snakker om på norsk nå!
    Nå kan jeg nesten ikke si noe uten at han snapper det opp. Jeg sa til lillebror: kanskje vi ska snakke ålesund dialekt så han ikke skjønna ka vi sir",- veldig fort for å gjøre det vanskeligere, men neida! Han er utrolig flink, snakker mye norsk til meg og glemmer på engelsk! Helikopter har for lengst blitt "the flying thing".

     

    I dag har vi vært i skolen sitt område hvor de har både har fotballbane til engelsk boysa,og skatepark til lillebror!

    Jeg føl meg sånn passe dum som har vært i solen i hele dag, og so

    m nå ligger i sengen med solen i ryggen...gjett hvem som kommer til å bil solbrent igjen!





  • I'm hot, how are you?

    Hei hå!

     

    Først må jeg bare få si tusen takk til alle dere som kommenterte det forrige innlegget. Det var nesten litt rart og høre hvem dere er, siden jeg vet at dere vet alt om meg, men likevel godt å se at dere tar dere tid :)
    De fleste av dere hadde lest nesten fra starten , så det var litt kjekt å "se" hvem som leste og ikke minst hvorfor og hvor lenge!

    I dag er det nydelig vær her i Stavanger, og hele 22 grader! Jeg var så varm at jeg måtte sitte  i singlet, noe som nesten er umulig for meg fordi jeg fryser hele tiden:P

     

    Det er derimot ingen god dag i dag,, Den dumme magen min liker meg ikke:(  Så nå ligger jeg i sengen å syns synd i meg selv og drikker risoppkok til den store gullmedalje






    . Chris har rømt opp i andre etasjen for å gjøre ferdig tapeten på fotball rommet. Det er mest sannsynlig et forsøk på å rømme fra en stk kjæreste med PMS skrevet i gull i pannen.

     

    Men i MORGEN må det bli en god dag! Da kommer min lille rødhårede søte lillebror å skal være her hos oss i en uke! Nå har han ringt meg hver dag den siste uken, så jeg tror han også gleder seg:D:D!


    Bildet er fra 2008

     

     

  • Kjøretime!

    Hei!

     

    I dag har jeg vært med ernæringsfysiologen igjen! Jeg har fått med meg en liste der det står hva jeg burde spise i løpet av en dag.

    Jeg følger opplegget så godt jeg kan, og kan stolt si at jeg har prøvd mye nytt den siste uken! Jeg har fått resept på næringsdrikker  også, som skal hjelpe til med underernæringen.

     

    I dag har jeg hatt min andre kjøretime også! Jeg har blitt godt kjent med bilen, men dere kan tro jeg ble bekymret når han sa  vi skulle ut på traffikalt vei! Tenkte med et på lastebiler..Det aller første hinderet var en rndkjøring. skummelt! Alt i alt var både læreren og jeg fornøyd med kjøringen! gleder meg allerede til neste!:D




  • Første kjøretime overstått!

    I går hadde jeg en etterlengtet første kjøretime!

    Før ulykken var jeg fast bestemt på at jeg ikke trengte billappen, jeg kunne jo ta bussen om jeg skulle noen plass.
    Kanksje det var fordi jeg var redd?

    Nå når vi endelig har bilen klør det i fingrene etter å selv sitte i førersetet. Det å ha bil gjør hverdagen veldig mye lettere, og man slipper å være avhengig av taxi og alle andre.
    Vi merker det ihvertfall veldig etter å hatt bilen i noen uker.

    Vi kjørte til en stor åpen plass før kjøretimen begynte, der jeg flyttet meg over fra passasjersetet til førersetet.
    På vei til den plassen fortalte jeg om ulykken og at jeg er livredd lastebiler, og at jeg ikke var sikker på om det kom til å ha noe å si for kjøreopplæringen, men at jeg ihvertfall ville nevne det for ham.

    I det læreren sier " så setter du den i Drive og prøver litt", kommer det selvfølgelig en lastebil MED henger BAK bilen.. Jeg prøvde holde meg så rolig som jeg klarte , men fikk stotret frem "dette er virkelig å teste meg for fullt"!
    Det gikk bra da..men det kom selvfølgelig enda en etterpå!:(

    Hele kjøretimen gikk veldig bra, jeg var ikke nervøs i det hele tatt. Gjorde alt han sa jeg skulle gjøre perfekt, klarte styre bilen fint, og alt i alt er jeg ganske fornøyd med meg selv. Neste kjøretime er neste onsdag! Jeg vil ha lappen NÅ!

       Vi har vært med dyrlegen med Leah i dag vi.. Helt siden hun var liten har hun vært en veldig nervøs hun. Hun skremmes veldig lett og kommer da springene til meg, står med fremlabbene på fotbrettet mitt, og legger hodet i fanget mitt. Enkelte perioder er hun ekstra redd, og skremmer seg selv noe voldsomt. De to siste dagene har det vært ille, men i dag toppet virkelig kaken. Jeg fant ut at det er sikkert ikke noe galt med henne, men det beste er likevel å utelukke det, så vi reiste til vetrinæren..  Hun kunne ganske kjapt fortelle meg at hun ikke trodde det var noe fysisk galt med henne, men at hun er en veldig nervøs hund.
    Jeg fortalte om tidligere hendelser, og vi ble etterhvert enig i å gi henne anti depressiva over en period. Hun er ikke deprimert, men det demper angsten. Samtidig skal hun få angsttrening for å få hjelp til å takle det hun er redd for. Hun gjør seg selv redd når hun først har blitt det, så ender det opp med at hun skjelver og hyperventilerer uten grunn.. Dere skulle ha sett henne i bilen... helt håpløs!
    Nå har hun fått  valium for å roe henne ned i noen timer heldigvis. I tillegg har hun fått et halsbånd som gir ut hormoner som også får henne til å slappe av. Stakkars lille rompetrollet mitt!

     

    Nå er jeg så trøtt at jeg ikke vet hva som er bak-frem . I tillegg er jeg iskald og sitter forran peisen..(ja, jeg vet det er mai).

    I morgen skal jeg snakke med ernæringsfysiolog dere, gjett om jeg gleder meg!


    H

  • Super Cile!

    I dag har vi endelig fått opp lister i stuen og gangen!!

    I morgen skal vi henge opp gardinene igjen, rydde og så er vi ferdige med det. Kjenner det blir godt å ha en fungerende stue igjen. Den røde veggen ser kjempe bra ut.
    Det vil si at jeg sikkert legger ut bilder her i morgen kveld en gang.

    Når vi flyttet inn her bar det preg av at huset var gammelt. med gul-hvit tapet og det hele virket litt innestengt rett å slett.Vi ville gjøre det litt mer fresh og ungdommelig for vår skyld, så nå nermer det seg nettopp det. Veggene er hvite, noe som gjør at rommet ser mye større og lysere ut, og den røde veggen setter et eget preg på hele rommet.  Planen er at alle fargene skal matche!

    I dag har jeg lagt i sengen store deler av dagen igjen.. Forstoppelse er ikke noe kjekt for å si det sånn, og det er desverre noe jeg må leve med med denne skaden. Får håpe det blir bedre, for dette gjør vondt:(
    Prøver å drikke nok, det hjelper.

    Jeg drikker forresten VELDIG mye.. Jeg har kateter, og må derfor drikke hele tiden så det ikke tetter seg. Jeg hadde veldig problem med å drikke nok før, men så kjøpte jeg meg en sportsflaske som gjør at man drikker mer. Her om dagen kjøpte jeg meg min tredje flaske, å alle flaskene er alltid fyllt opp så jeg bare kan fortsette på den neste når en er tom.  Jeg har aldri vært noe på vann, og spesielt ikke her i Stavanger, så jeg putter pittelitt saft oppi for å få litt smak på det.
    Jeg er så avhengig av å drikke hele tiden at en av flaskene alltid er med meg uansett hvor jeg drar. Til og med om natten når jeg skal snu meg drikker jeg en halv flaske før jeg fortsetter å sove.
    Man skal jo drikke ganske mye i løpet av en dag uansett, så jeg anbefaler alle som sliter med å få i seg nok til å få seg en sånn flaske. Fåes i de fleste sportsbutikker, og den siste rosa jeg kløpte fikk jeg tak i på " Enklere liv". Chris fikk en i rød!

     

    Har dere forresten spilt spillet Wordfeud på telefonen noen gang? Jeg fikk det for en god stund siden. Det fungerer litt som scrabble.Man kan spille mot venner, eller tilfeldige personer rundt om i verden som appen velger for deg. Man kan chatte med den man spiller med også. Jeg spilte ganske mye med en fra Israel en stund, og etterhvertsnakket vi litt med hverandre også. Etterhvert som jeg ble kjent med ham viste det seg at han tegner mye på tegnebrett, og han er skikkelig god til det og! Jeg har sett masse tegninger han har laget og er veldig imponert. Han sa tidlig at han ville tegne meg en gang , og nå i dag sendte han den til meg! Jeg måtte le litt, han har gått videre på "Super Cile" som alle sier og laget en super tegning! Hva syns dere? Jeg syns jeg ble super !

     


    Vil forresten hilse til min oldemor på over 90 som har begynt å lese bloggen min! Det er ikke dårlig det!
    Glad i deg Besta, savner deg masse!

     

     

     

  • Hva gjorde man egentlig før internettens tid?

    Vi har vært uten internett og tv i hele TO dager!

    Måten begge to reagerte på når vi skjønte at vi ikke hadde tilgang til verken det ene eller det andre beviser hvor mye de tingene faktisk betyr nå om dagen. Tenk at det har gått så langt! Før i tiden hadde de ikke internett engang, kan noen fortelle meg hva de gjorde på den tiden?  (lekte med pinner?)

    Vi har brukt helgen på å bli ferdig med malingen i stuen, så nå har vi en rød vegg ! Jeg malte et strøk med rød maling og tenkte  oj, dette var jo... rødt..
    Det så heldigvis mye bedre ut når vi hadde malt hele veggen. I morgen eller en av de neste dagene kommer listene til både tak og gulv på døren, og deretter kommer byggerne som gjorde endel jobber her før vi flyttet inn for å få de opp. Etter det kommer det bilder av den "nye" stuen vår!


    Aww, love birds<3

     

    Forrige innlegg var forresten litt dystert, men sånn blir det desverre av og til. Som jeg sa, av og til sniker virkeligheten seg på meg og noen ganger er det ikke like behagelig. Da er det veldig kjekt å ha verdens beste mormor som sender melding til meg og sier hun er glad i meg etter å ha lest bloggen min. Beste, tøffeste, søteste og kjekkeste mormoren i verden!

     

    Overraskende nok har jeg ikke særlig mer å fortelle fra helgen,. Det skjer ikke så mye når man ikke har internett=/

    Nå skal jeg bare kose meg med tv, tvserier, middag litt senere, og min kjære Chris<3

     

    (Merker forresten også at å ikke blogge på et par dager går ut over bloggen.. 33beøkende er liksom ikke helt det samme som 150:(

     

  • Jeg ville sett bra ut som en kylling jeg!

    Har dere en fin helg ?

     

    I dag har jeg og Chris vært på Interstil! Det er en lagerbygning på i utkanten av Sandnes der de selger ting med små feil, returvarer og varer som har gått ut av sortemanget til butikkene. Man får alt fra sofa, bord, stoler, hengekøyer, puter, hyller, lys, hagemøbler osv veldig mye billigere enn i butikkene.

    Jeg kjøpte en stol der for noen mnd siden. Elektrisk recliner som jeg lett kan flytte meg inn og ut av selv. Fikk den for halve prisen, og da hadde butikken sendt det til lageret ved en feil, så det er faktisk ikke noe galt med det i det hele tatt. Det kaller man et kupp!

    I dag reiste vi dit å var på jakt etter hagemøbler. Vi får mye besøk i sommer, og har en svær hage med en like svær terasse, så da tenkte vi det var greit med hagemøbler. Jeg liker veldig godt rotting , så jeg håpte jeg skulle finne noe sånt. Og det gjorde jeg selvfølgelig!

    Lageret får inn rester også , så de hadde satt sammen et bord i rotting med glassplate i en slags brun farge, og 4 svarte stoler til. Men ved første øyekast så det faktisk ut som de hørte sammen og det var egentlig ganske fint, så det gjør ikke så mye. Alt som sto rundt var på rundt 4-6 tusen, så vi trodde gjerne at det kostet like mye, men det gjorde det ikke og vi bestemte oss der å da!
    Vi var også på leting etter DVD hylle siden vi har ganske mange , og det fant vi også veldig billig.
       Lille dumme meg må selvfølgelig alltid få øye på noe kult, så vi endte opp med...."trommevirvel"

    En vannfontene til  hagen! Det er jo litt kult? Eller kanskje ikke.. Vi får vente å se i morgen når jeg skal sette den opp. Jeg sto å siklet på noen på Plantasjen her om dagen, men de koster jo flesk så da var det bare å putte halen mellom beina å rulle derfra. Den er svart inntil videre, men vi skal male huset grått og hvitt i sommer, så da  skal jeg svinge penselen over den og.

         I dag har jeg forresten gjort noe små-deprimerende !

    Jeg og assistent Camilla ( fantastisk vesen på to bein), har gått gjennom skapet mitt å tatt vekk alle klær som er for store! Jeg syns det ble vel deprimerende når jeg skulle velge klær og ingenting passet, så da var det likegodt å bare få de ut av klesskapet og over i svarte søppelsekker. Hvem vet , det kan jo  hende jeg legger på meg 50 kg en eller annen gang. ( Ain't gunna  happen).
    Jeg har sånne koselige metallkurver i klesskapet som man bare kan dra ut( og som man forresten får plass til halve verden i), så jeg satt på sengen mens hun hentet en og en og jeg tok ut alt som var for stort å la det ved siden av meg. Jeg hadde ryggen oppe på sengen min, og tårnet vokste seg bare høyere å høyere. Camilla gikk å små-lo for seg selv, det samme gjorde jeg., Jeg plukket ut over halve kurven for hver gang, og gikk fra rundt 19 fulle dype kurver til ca 7 igjen. Tårnet var til slutt så  høyt at det var langt over hodet mitt og jeg måtte lage en ny! Vi la det i en haug etterpå for å se hvor mye det var,.


    To stapp fulle søppelsekker ble det! 

    Jeg hadde gruet meg til å gjøre dette, for jeg visste det kom til å bli mye klær, men jeg hadde aldri trodd det skulle bli så mye!
    Nå er det ihvertfall gjort, og jeg har laget mye plass til mer klær når vi skal på shopping i England når vi skal dit i September!

    Nå om dagene driver jeg å prøver å få i meg fett igjen. Har ikke spist fett siden gallesteinsoperasjonen , så nå prøver jeg mitt beste for å få i meg i det minste litt. Magen min er desverre ikke så glad for det da.. Spiser jeg mer kylling nå så ender jeg opp som en!



    I would look nice as a chicken tho..

     

    Og nå MÅ noen gå inn å like facebook gruppen min! 37 Stykker hittil, COME ON!

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

  • Svenskene flytter tilbake! "snufs"

    I dag er jeg trist og lykkelig på samme tid, så nå blir det rett å slett to innlegg rett etter hverandre.

     

    Det første er det triste, for da er det over og jeg kan la være å tenke på det etterpå!

     

    I dag og i morgen reiser to av assistentene mine hjem til sverige. Jeg har hatt begge to i 10 og 11 mnd, så det er med tungt hjerte jeg sier hade til dem.

    Begge to har vært med meg på reisen til et mer selvstendigt liv, og har seg meg i både opp og nedturer det siste året. Vi har snakket om alt som går an å snakke om, og vi har ledd av det meste, - til og med det vi ikke burde le av! De to jentene der har gjort livet mitt så utrolig mye bedre enn de vet selv, og jeg kommer aldri til å glemme alt det morsomme vi har gjort sammen.

     

    Elisabeth var den første assistenten min gjennom Uloba, og er den som har vært med meg på alle reiser og de store målene til nå.
    Hun hjalp meg ned på gulvet for å leke med leah første gangen, hun sto som klistret inntil meg å var livredd når jeg skulle lære meg å forflytte meg til og fra rullestolen/ sengen fordi hun var redd jeg skulle falle ut, hun satt på sengen med hendene i fanget å prøvde å la vær å hjelpe meg når jeg var sta å sa jeg skulle lære meg å kle på meg selv, hun var med meg til Bergen når jeg besøkte Chris på sykehuset, til Ålesund med fly og hotell og det hele for litt siden, og mye mye mer.

    Malin har ikke jobbet like mye som Elisabeth så hun har ikke vært med på disse store tingene, men hun har vært med meg på sykehusbesøk, på shopping, hun hjalp til med flyttingen, og ikke minst var hun med å malte veggen på soverommet lilla! Hun og Leah er bestevenner og leah elsker å få kose med henne. Nå når det har blitt varmere i været har vi vært ute i hagen og kost oss der.Jeg og Malin klarer dessuten alltid møte på et eller annet rart vesen når vi er ute på ett eller annet!

    Den tiden jeg har hatt jentene her hos meg har vært fantastisk. Dette er to jenter som stiller opp når det trengs, som bryr seg og som vet hvordan man skal fungere i yrket som personlig assistent og venn.
    Vi har aldri ledd så mye som jeg har med disse to jentene, og det har vært en fryd å våkne hver dag å vite at en av dem kom på jobb, istedenfor hjemmesykepleien og de sure minene. Begge to kjenner meg inn og ut og bedre enn noen andre. Måten jentene takler å lære nye ting, hopper inn i de rareste situasjonene og bare..er seg selv på, er helt utrolig.

     

    Jeg vet jeg er arbeidsleder og skal ha en profesjonell holdning ovenfor assistentene mine, men når man er så heldig som det jeg har vært med alle sammen, er det vanskelig. Jeg hadde ikke klart det uten å bli venn med dem i tillegg, og det er jeg faktisk ganske glad for.

     




    Blæææ, jeg kommer til å savne dem så utrolig mye!

     

    Jeg er veldig glad i alle assistentene mine, alle sammen gjør den samme jobben, på 5 forskjellige måter. Det kommer alltid til å bli vanskelig når noen slutter, å særlig nå når det er de to første som slutter samtidig:( Nå har jeg to nye assistenter på opplæring, en svensk og en finsk, så nå er vi skikkelig internasjonal her!

     

  • Travel uke!

    Hei!

     

     På tirsdag hadde vi grillfest, og det ble kjempe velykket!
    Alle assistentene mine minus to, både gamle og nye, plus mann og 3åringen til en av de.
    Været var perfekt, faktisk nesten for varmt til tider, maten var nydelig( grillmat er jo alltid nydelig!), og humøret var på topp!
    Vi satt ut spisebordet på terassen og hadde alt mulig rart på bordet. Vi grillet kjøtt, biff, pølser, grillspyd, maiskolber, hadde potetsalat, salat, ris, saus, og jeg laget grillede grønnsaker i form. Perfekt!

    Det ble en slags hade fest for de som flytter hjem til Sverige, og velkommen til de nye assistenetene.

    Var så utrolig koselig å se alle som gjør at livet mitt er sånn som det skal være.





     

    Været har vært helt fantastisk de siste dagene, så vi har brukt mye tid ute. Kameraet blir flittigt brukt, og jeg storkoser meg med å sitte ute. Jeg har til og med blitt skikkelig brun!! Jeg må bare passe meg så jeg ikke blir solbrent:(
    Vi var til å med på fotballkamp på onsdag! Viking- Stabæk, og viking vant selvfølgelig. Var kjekt å se fotball freaken min se norsk fotball for første gang live!

     

     Jeg er forresten overlykkelig for tiden! Jeg har ventet på å få min egen bil i gud vet hvor lenge, og nå ser det endelig ut til at den nærmer seg med stormskritt!! Jeg snkket med Nav i går som sa jeg trengte en underskrift fra kjøreskolen, noe jeg ordnet samme dagen, og til alt hell startet traffikkalt grunnkurs for siste gang før sommeren, i GÅR! Så da kan det godt hende jeg får bilen min i løpet av neste uke! Gjett om vi gleder oss til å ikke være så sinnsykt avhengig av taxi- Nå skal jeg få min egen bil, der jeg kan bestemme selv:D

    Kurset ble som jeg forventet. Jeg var en av de eldste, , resten var 15,16,17. Jeg visste godt at jeg kom til å bli en ressurs før jeg kom dit, og det hadde jeg rett i.Jeg fortalte kort om ulykken og at jeg jobber for Trygg trafikk, og jeg tror læreren syns det var gøy at jeg var der, for jeg kan "brukes" i mange sammen henger, noe jeg egentlig ikke har noe imot. Syns det var kjekt jeg, for å prate om trafikk er noe jeg kan og brenner for. Nåer det to uker igjen med en kveld hver uke, før det er førstehjelpskurs.  Det er det eneste jeg er litt spent på, siden jeg vet at det er i en hall med bilvrak å sånn.. Men det går vel bra det og.

    Etter det kn jeg få min første kjøretime!

    Etter kurset ble jeg henttet i taxi, og ble sittende å se litt ekstra rundt oss på motorveien. Er egentlig helt utrolig at det ikke er flere bilulykker spør du meg.. Unger som sitter sammenkrøllet i setene uten belte, folk som prater i telefonen og gudene vet hva..

     

       I dag har jeg vært hos legen for å få fjernet en føflekk i lysken.. Alt jeg får til sier jeg bare! Legen min har ikke benk som er lav nok til at jeg kommer meg opp på den, så vi plasserte beina mine på en stol, jeg satt meg lenger frem på stolen, og lenge meg tilbake, og vips var føflekken erstattet med tre sting! Har sine fordeler med å være lam til tider, for jeg kjenner jo null å niks:D 
    Jeg måtte be om at legen min purret på ernæringsfysiolog også... Var på sykehuset å veide meg i går og kom frem til at jeg har gått ned 6 kg til..på  bare 6 uker! Jeg og Elisabeth så på hverandre uten å smile for å si det sånn..  Nå har jeg gått ned 46,4 kg til sammen på rundt et år..Mange vil nok si at det er bra , og for all del, jeg syns det er kjekt å være så "liten", men det følger så mange ting som tærer på helsen også. Dessuten er det dyrt å gå ned i vekt! Jeg har jo ikke klær som passer lenger, og selvtilliten min gjør at jeg rett å slett ikke orker å gå med baggy klær.

     

    That's life i guess.

     



  • Har hatt besøk av min kjære Susanne!<3

    Hei hå!

     

    Nå sitter jeg her i nyvasket hus og venter på at klokken skal bli 8!

    Chris er i England på familebesøk til onsdag, så da må jeg sitte i stolen til ihvertfall åtte slik at jeg får gått kveldsturen med Leahmor. Vi har hatt besøk av bestevenninnen min Susanne fra Bergen i helgen, samt hunden hennes Zinco! Jeg har dermed hatt en liten vovve som har sovet sammen med meg hele helgen! Litt annet enn når Leah kommer byksende. LITT stor!


    Er jeg ikke søt?

     

    Han og Leah har storkost seg i hverandres selskap( bortsett fra når minien absolutt skulle parre seg med bakbenet hennes), så nå er begge helt skutt! Leah lå på sofaen i absolutt hele går, og det var bare så vidt hun hadde lyst ut på tur. Det endte opp med en stk sint Cile etter den siste turen..  Det regnet, det haglet, vi bor 50 meter fra sjøen så dermed BLÅSTE det noe sykt også, men leah hadde ikke tenkt å gå fort nei.. Hun skulle bruke all den tiden hun ville, og i tillegg nektet hun å bæsje, så da måtte jeg ned til sjøen for å la henne gjøre det der, og der var det IKKE varmt! Kom tilbake noen kilo tyngre pga alt vannet.. I tillegg var jeg så oppsatt på at jeg måtte ha med meg alt jeg trengte til sengen, så da glemte jeg selvfølgelig nattpose og måtte opp igjen i rullestolen for å hente..

    Var utrolig koselig å se Susanne igjen i helgen, og utrolig kjipt å se henne dra igjen:( Kan ikke Bergen magisk fly til Stavanger å bosette seg? Hadde vært perfekt!

    I morgen kommer UP ,(utrykningspolitiet ) å skal lage en liten video med meg som de skal bruke i diverse sammenhenger , så i dag har jeg ryddet og vasket huset. Gulvene tok LITT lenger tid enn leiligheten tok for å si det sånn... Det er da det går opp for meg at jeg har et helt hus nå. Til gjengjeld har vi større plass og dermed blir det ikke mye rot, så det er en fordel jeg kan leve med.

    Nå har jeg forresten begynt å eksprimentere litt med mat, så nå spiser jeg litt ting som jeg ikke spiser til vanlig. MAAAAAAT! Gi meg gi meg! Sulten..

     

    Lik bloggen på facebook!

    http://www.facebook.com/#!/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

     




  • hits