Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Natt nummer 2109

Jeg våkner brått, åpner sakte øynene og myser ut i det mørke rommet. Fingrene leter under puten etter telefonen, finner den og drar den frem for å se hva klokken er. Med øyne som ikke er klar for lys ser jeg at displayet viser 03.47. Jeg lar lungene fylle seg så godt som det lar seg gjøre og puster sakte ut. En rask hoderegning senere kan jeg konkludere med at jeg har lagt i samme stilling i 3 timer og 20 minutter. Den klamme hodeputen og lakenet under skuldrene bekrefter dette. Kroppen har prøvd å si ifra om at det er på tide å snu seg. Over tre timer er uakseptabelt. Det er altfor lett  å få liggesår når man har en kropp som består av hud og bein uten muskler som beskytter.   Regelen er at jeg skal snu meg etter 2, maks tre timer. Jeg prøver å kjenne etter til tross for at jeg egentlig ikke kjenner noe. Jeg ligger på siden og kan ense at det presser på både hoftekam og sitteknute. Enda et langt sukk, på tide å få kroppen over på andre siden.

   Jeg er lam fra midjen , jeg må snu kroppen ved hjelp av hendene.

 

Jeg tar tak i sengekanten med hånden jeg ikke ligger på, drar overkroppen fremover og prøver å få skulderen jeg ligger på lenger bak slik at jeg får brukt armen jeg ligger på til å dytte meg opp i sittende. Den klamme madrassen gjør det nermest umulig å flytte på skulderen, men etter tredje forsøk går det. Jeg kommer meg opp på albuen og skal til å dytte meg opp i det jeg må få av meg dynen. Jeg kaster den bak meg i en bevegelse og håper at jeg ikke vekker kjæresten min.  Puten jeg har mellom knærne blir sakte dratt bort og lagt på samme sted som dynen. Jeg vet godt hva som kommer nå og stålsetter meg for det i det jeg løfter det øverste beinet opp og over det andre. 1 av 10 ganger går det uten problem, men denne gangen er jeg ikke like heldig. Beinet har ingen planer om å strekke seg ut etter å ha lagt bøyd i over tre timer. Jeg har bare meg selv å takke.Jeg faller nesten tilbake, men har heldigvis lært meg teknikker som holder meg oppe når det skjer. På andre forsøk går det bedre og beinet strekker seg ut. Problemet er at når beinet strekker seg ut følger det med en serie av spasmer som er alt annet enn gode. Også denne gangen klarer jeg å holde meg oppe,heldigvis. Med hånden som holder kroppen oppe får jeg dyttet meg opp i sittende stilling hvor jeg igjen får spasmer. Denne gangen i magen som deretter forplanter seg ut i beina som strekker seg ut og prøver å få resten av kroppen til  å gjøre det samme. Jeg setter begge knyttnevene i den klamme madrassen bak meg og prøver å holde kroppen oppe. Seriespasmene er så sterke at det bare er så vidt jeg klarer å holde meg der.
    Enda et langt sukk. Jeg er fremdeles bare halveis.

Med begge knyttnevene fortsatt i madrassen prøver jeg å flytte kroppen ut mot sengekanten slik at jeg kan snu meg mot høyre. Etter tre "hopp" har jeg kroppen i den stillingen jeg vil. Jeg skal over på høyre side, så det høyre beinet legges på en pute.. Det er veldig viktig å passe på at hælen er fri for trykk for å unngå sår. Å få trykksår der er alt annet enn fint.  Jeg legger en  pute  på det høyre kneet og løfter det venstre litt  samtidig som jeg lener kroppen mot høyre. Med den venstre håndflaten dytter jeg hoften bakover samtidig som jeg lener meg mer mot høyre. Det føles ikke ut som kroppen er komfortabel, men med et dytt til i hoften løser det seg. Rommet er mørkt, men ut ifra det jeg kan se virker det som beina ligger fritt og uten trykk.

 Jeg kaster dynen over meg så godt det lar seg gjøre men bommer på føttene. Likevel orker jeg ikke rette på det. Jeg er lam og kjenner det ikke uansett, hører jeg meg selv tenke.

Endelig i rett stilling og under dynen kan jeg puste lettet ut. Jeg klarte det i natt og. En kjapp titt på telefonen viser 03.52. Fem minuttter har føltes som en evighet. Jeg ser etter tegn på at kjæresten har våknet, men heldigvis har han blitt så vant med mine nattlige snuinger at det er sjelden han våkner lenger. Jeg priser meg lykkelig over at han har et godt sovehjerte. Det er nok at jeg er våken.

Etter fem minutter med slit er jeg ikke lenger trøtt. Kroppen verker, hodet er slitent og tankene svirrer. Med ett får jeg et typisk " jeg er ikke lam" øyeblikk, hvor jeg tenker at jeg abre kan reise meg opp å gå ut på kjøkkenet en liten stund. Like raskt innser jeg at jeg faktisk er lam og at det ikke er mulig. Jeg blir sint. Sint på kroppen og sint på meg selv om glemte at jeg har en kropp som ikke fungerer som den andres. Frustrasjonen bygger seg opp og jeg har behov for å få det ut på en eller annen måte.
Hva gjør jeg?

 

Jeg skriver dette.
Dette er natt 2109 etter ulykken. Hver natt snur jeg meg 2-3 ganger. Kalkulatoren på telefonen forteller meg at jeg snur meg 1095 ganger i året på natten.

De som trodde det å være lam bare var at man ikke kunne gå tar ufattelig feil.

 

 




  • Shopping i pysjen

    Dag 10 på sykehuset og jeg har utrolig nok fortsatt vettet i behold.

    I dag ble jeg derimot så lei at jeg rett å slett tok meg lov til å dra på en aldri så liten shoppingtur på nærmeste kjøpesenterr. Jeg syns helt ærlig at det er både rett og rimelig etter så lenge i den sykesengen.
    Kjøpesenteret ligger 7 minutters gange/rulling fra sykehuset, så det var ingen tvil hvor jeg hadde tenkt meg. I blå sykehuspysjbukse, hvite sko jeg tilfeldigvis hadde i bilen og den kjente " are you staring because you think i'm sexy?" genseren min, rullet jeg rundt på kjøpesenteret som om det var den største selvfølge. Heldigvis blir man vant til å bli sett på når man sitter i rullestol, så jeg merket ikke noe forskjell.





    Det er kanksje ikke så mange som stikker på shopping i sykehuspysjbukse og med dren i nyren, men nå heter jeg tross alt Cecilie og er ikke engang litt normal.
    Man lever jo tross alt bare en gang, ikke sant? 

    I dag fikk jeg nydelig kylling til middag, - for tredje gang på 5 dager. De to andre dagene hadde jeg svinekam med poteter. Heldigvis er de så snille at de i det minste forandrer litt på saus og tilbehør fra dag til dag. Regner med det blir svinekam igjen i morgen siden jeg bare har fått det to ganger, så da blir det spennende å se hva slags tilbehør jeg får !
    For å kompansere har jeg hamstret et lass godteri, bare for å være sikker på at jeg ikke blir det jeg spiser. Nesten så jeg kjenner fjærne begynner å poppe ut på ryggen.


    Nydelig? Her også med drenet stikkende ut på siden av magen.

     

  • Julekos

    Desember, en måned full i lys, god stemning, mye god mat , familie og venner.

    Jeg er sikkert den som pynter først til jul, rett å slett fordi jeg vil ha mest mulig ut av høytiden og alle kosestundene.
    For meg er lys en stor del av julen, så her i huset er det lys overalt.

    Juletider vil også si julebord med de kjære assistentene mine, siden jeg er så heldig å få være arbeidslederen deres.
    Under kommer bilder fra både julebordet og hvordan det ser ut her hjemme i Desember måned.

     










  • Matmons!

     

    God Torsdag:)!

     

    Etter å ha ventet i flere måneder på å få nye rullestoler , har jeg endelig fått dem i hus! Stolene er fem centimeter mindre enn den jeg til vanlig bruker. Det er helt utrolig hvor stor skilnad det er til tross for at det høres lite ut. Stolene blir ikke tilpasset meg før på tirsdag , men jeg kjente når jeg prøvde en av dem at jeg satt fantastisk mye bedre i den. En rullestol som faktisk passer til kroppens mål er undervurdert!.Til sammen er denne rullestolen 18 centimeter smalere og mindre en

    Jeg har to manuelle rullestoler og en elektrisk. Den elektriske rullestolen unngår jeg å prate om, rett å slett fordi jeg hater den og nekter å bruke den.  Grunnen til at jeg har to manuelle er at tanken egentlig er at jeg skal ha en stol til å ha inne og en til ute. Jeg gjør det veldig enkelt og ruller rundt i en av dem hele tiden.   Som alt annet i dette huset har selvfølgelig stolene fått navn.
    De første stolene mine het Bob Kåre og Kåre Bob,  Deretter var det Jan Harald og Harald Jan. De nye stolene heter Bjartleif og Leifbjart. 

     

    Bake bake bake! Jeg har fullstendig dilla. I dag har jeg laget to forskjellige julekaker, og her en dag laget jeg pai med skinke/blomkål og skinke/sopp. Dagen før det var det pølsegrateng på menyen. Alt er selvfølgelig både gluten og laktosefritt.

     Dette er en utrolig god type julekaker. 

    Brune stenger

    150 gr smør
    200 gr sukker
    2 eggeplommer
    1 ss lys sirup
    1/2 ts kanel
    1 ts vaniljesukker
    1 ts natron
    300 gr semper fin mix

    eggehvite til pensling, perlesukker og finhakka mandler.

    *  Rør smør og sukker hvitt.
    *  Bland i resten av ingridiensene.
    *  Elt deigen og del den i 6 emner.
    *  Trill pølser og trykk dem flate på bakepapir.
    *  Pensle med egg, strø på perlesukker og mandler.
    *  Stekes ved 175 gr midt i ovnen i 10-12 min.
    *  Skjær stengene på skrå mens de ennå er varme.
    *  Avkjøles på rist.

    Potetmeltopper

     

    100 gr smør eller margarin
    75 gr melis
    1 stk egg
    50 gr skåldede, hakkede mandler
    200 gr potetmel 

    Rør smør eller margarin og melis hvitt. Skill egget. Bland i eggeplomme, mandler og mel. Stivvisp eggehviten og bland den i til slutt. 
    Trill deigen til en pølse. Del i emner og trill til kuler. Sett dem på plate dekket med bakepapir, og trykk dem lett ned med en gaffel. Eller sett deigen som topper på platen med teskje. 
    Stek kakene til de er lyse og gjennomtørre, 10-15 minutter ved 200 C. 

    Paideigen er laget av :

    3dl glutenfritt mel
    100 g melkefritt mel
    1 egg.

    Jeg la i det eg hadde lyst på, deretter pisket jeg 3 egg med 3 dl soyafløte som jeg helte over, og hadde soyaost oppå! 30 minutter senere kom det deilige paier ut av ovnen :) 

     

     

    MAT <3

  • Gluten og laktosefri fiskegrateng

    Til forskjell fra hvordan det har vært de 2,5 siste årene når jeg verken har hatt matlyst eller spist særlig, er jeg nå totalt matvrak. Jeg har funnet SÅ mye mat som jeg kan spise, bare ved hjelp av å bytte ut enkelte ingredienser med erstatninger. (Laktosefri meierivarer og glutenfrie matvarer). Etter å ha brukt mye tid på å saumfare internett etteroppskrifter, har jeg nå veldig mye forskjellig mat som skal prøves ut. Jeg har ikke sultfølelse på grunn av lammelsene, men hodet mitt sier jeg er sulten 24/7 fordi det er så mye jeg vil prøve. 
    Her en dag fant jeg en oppskrift på glutenfri fiskegrateng, som måtte prøves ut i dag. Jeg er mektig imponert av meg selv som fikk det til,. (det er igrunn enkelt, men jeg har aldri gjort det før).
    Oppskriften er såpass god at jeg må dele den med dere .

     

    Glutenfri fiskegrateng
    (ca 4 porsjoner)

    Du trenger :

    400 g fisk (for eks frossen, jeg har brukt sei)
    100 g glutenfri pasta (  Maccheroni fra semper)
    40 g lys melmix ( Fin mix fra semper )
    40 g melkefri margarin ( Melange uten melk og salt ) 
    4 dl laktosefri melk (Tine lettmelk
    2 egg
    purre
    Revet ost  ( jeg bruker ost som er laget av soya)
    Glutenfri kavring (Jeg brukte denne typen : Strøbrød
    Salt, muskat, karri

    Slik gjør du :

    • Kok opp vann, trekk platen til side og la fisken trekke i 15 minutter
    • Kok pastaen
    • Kutt opp purre
    • Smelt smørret i en egen kjele, rør inn melet , ha i melken og kok opp. Smak til med salt, muskat og karri.
    • La sausen avkjøles litt før du rører inn to eggeplommer
    • Hakk opp fisken. Bland fisk , pasta og purre inn i sausen.
    • Pisk eggehvitene stive og ha forsiktig inn i blandingen
    • Ha blandingen i en ildfast form og strø ost og kavring på toppen
    • Stekes på 200 grader i 40 minutter.

    Jeg hadde ikke annet enn rømme til, men gulrøtter og poteter , samt smeltet smør til er kjempegodt!

     

    I morgen skal jeg lage delfiakake i muffinsformer, og mulig krumkaker :D Selvfølgelig glutenfritt :)

    Ha en fortsatt fin kveld!




  • hits