Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Ikea tradisjon

God kveld! :)

 

Her en kveld satt jeg her med en harddisk full i bilder. Jeg er ekstremt glad i alt som kan kalles minner, så jeg tar alltid veldig mye bilder.  Det er igrunn noe alle burde gjøre. Man lever bare en gang og minner vil glemmes om man ikke tar vare på dem. 
 

Jeg måtte le litt for meg selv når jeg kom over en mappe med bilder av meg, - med lampeskjerm på hodet. 
I 2008 var jeg på Ikea for første gang. Når vi kom til lampeavdelingen så jeg en svær lampeskjerm som jeg puttet på hodet for å være morsom. Det ble tatt et bilde, men vi tenkte ikke særlig mer over det. Ikke før jeg gjorde det samme neste gang jeg var der, og gangen etter det , osv. Hver eneste gang jeg har vært på Ikea har jeg hatt en eller annen lampeskjerm på hodet . 6 år har gått siden den gang, jeg kalrer fortsatt ikke å dra på Ikea uten å gjøre det ! 

Noen av bildene kan du se under.

 

Det siste bildet som ble tatt ser du under, og er tatt forrige torsdag,

 

Det blir ingen fullverdig Ikeatur uten lampeskjerm bilde !

 

Under ser du at jeg nok en gang har hatt kreative fingre. En liten bukett Gerbera ble til at jeg lekte litt med Oasis og grønt fra naturen rundt huset. 
En fin liten kreasjon til stuebordet nå når høsten er her for fult :) 






 

  • Vær nysgjerrig!

    Nå er det ikke mer enn 3 månder igjen til fem års markeringen for ulykken. 

    På de fem årene har jeg  snakket om ulykken og alt som hører med nesten daglig, og for å ikke snakke om å tenke på det.
    Både kjente og ukjente har ting de lurer på, og jeg har svart så bra jeg kan hver gang.

    De fleste er veldig usikre på om de kan spørre meg , og ikke minst hva som er greit å spørre om. Jeg bruker å si " Spør, så svarer jeg på det jeg vil svare på":

    Man skulle kanskje tro at det er vanskelig å tenke tilbake på alt det vonde, alt det traumatiske og alle de dårlige minnene.  Det er ihvertfall det som kanskje er naturlig i en sånn situasjon, vil jeg tro?
    Men med meg så er det ikke sånn i det hele tatt. Mange blir overrasket når jeg begynner å prate om alt fordi jeg gjør det så fattet og uten at det går inn på meg.
    Jeg føler jeg snakker om ulykken og alle andre "vonde" opplevelser som om jeg skulle ha snakket om sokkene mine. Jeg blir ikke følelsesmessig, jeg tar meg ikke nær av noe, og jeg syns ikke det er ubehagelig å prate om. 

    Jeg har alltid vært en veldig åpen person , som lider av alvorlig munndiare ( jeg slutter aldri å prate om du lar meg få sjansen til det). En historie mamma elsker å fortelle (som jeg derfor alltid forteller før hun får sjansen), er den gangen når jeg var 7 år og kom hjem til mamma med fem kroner. Det hadde jeg fått av en mann som ga meg den om jeg kunne være så snill å gå hjem  fordi jeg snakket så mye.    

       Det har vært naturlig for meg fra starten av å snakke om tingene, og jeg har for lengst fått snakket ut om det.  Er jeg lei av å prate om ulykken? Nei, jeg er ikke det. Rett å slett fordi jeg tror det er viktig å ikke glemme det som har skjedd. Jeg tror jeg hadde glemt mye om jeg ikke hadde snakket så mye om det som jeg gjør, å det vil jeg ikke. 

    Jeg setter pris på de som tørr å spørre meg om ting de lurer på. Det er utrolig mye man kan lære av dette. Hvordan man ser på rullestolbrukere, det at man ikke skal syns synd på, listen er uendelig. 

    Jeg er veldig streng på at folk ikke skal syns synd i meg. Hvorfor? Det er selvfølgelig trist at jeg ikke kan bruke beina lenger, men jeg har det tross alt bra. Når jeg får en " Åh, stakkars deg" slengt i trynet føler jeg meg liten. Veldig liten. Jeg føler meg ikke sånn til vanlig og føler ikke at jeg har det verre enn dere som kan gå. Det at man sitter i en rullende stol gjør ikke automatisk livet mindre bra. 

    Jeg får spørsmål om alt fra  hvordan kroppen fungerer, om jeg kan ha sex og hvordan det er, hvordan det er å sitte i rullestol, hvor mye jeg kjenner osv.  Jeg svarer på alt så godt jeg kan. 9 av 10 ganger sitter de igjen med et " åh, det visste jeg ikke". 


    Det var dagens handikap-rullestol-ulykke-og-deterikkesyndimeg- prat ! :)

     

    Hver eneste gang jeg har vært på Ikea de siste 5,5 årene har jeg tatt bilde av meg med en lampeskjerm på hodet. Her er gårsdagens eksemplar. 
    Jeg har hørt det er viktig å lage sine egne tradisjoner :D 







    Håper dere har en flott fredagskveld! 

  • R0adtrIp!

    God kveld:)

     

    I skrivende stund ligger jeg i sengen med musikk på ørene , lesebrillene på nesetippen og tar det ruvende med ro.
    På lørdag drar jeg, bestevenninnen min ,en av de nye assistentene mine og hennes venninne ut på en 8 timers kjøretur til Oslo.
    De tre personene som står hjertet mitt nærmest kommer fra hovedstaden, så da sier det seg selv at jeg må ta turen dit iblant for å besøke dem.  Jeg er kjempespent, ikke bare fordi jeg elsker å roadtrips, men også fordi dette vil være første gang jeg kan kjøre selv på langtur.  Alle i bilen har førerkortet, men jeg vil ihvertfall prøve å kjøre mesteparten av strekningen selv. 
    Jenteprat, god musikk, fullpakket bil og godt humør, jeg gleder meg!  

    Jeg føler litt på det å klare seg selv for tiden. Nå har ting fallt på plass. Jeg har huset, jeg har bilen og førerkortet, jeg kan igrunn gjøre som jeg vil. Det eneste som plager meg er at jeg fortsatt trenger hjelp fra assistentene. Don't get me wrong, jeg er kjempefornøyd med dem alle sammen, men jeg savner det å kunne være helt selvstendig, uten å måtte ta imot hjelp fra noen. Derfor har jeg valgt å ha eget hotellrom denne gangen, for å få den følelsen av å være pittelitt mer selvstendig. I Januar er det fem år siden ulykken, og jeg føler endelig at jeg lever og har vent meg til livet som rullende. Det er fortsatt mye som må på plass, men nå lever jeg skikkelig. Selvom det fortsatt er en hel del jeg skal lære meg og gå gjennom så har jeg alt det grunnleggende på plass.Jeg har lært kroppen å kjenne på ny og vet veldig godt hva det vil si å være lam, hvilke utfordringer man får og hva man kan forvente seg. Jeg blir ikke lenger overrasket eller redd, og tar rett å slett ting knusende med ro. Jeg vet hva jeg ikke kan og kan, og hvilke muligheter jeg har, og for å være helt ærlig så går det helt fint. Nå er jeg ikke lenger hun som en gang kunne gå i hodet mitt, nå er jeg meg som sitter, ruller, som gjør alt med hendene. Det er igrunn helt greit, jeg klarer meg jo fint!

    1 September fyrte vi i peisen for første gang, så nå er jeg og min lamme og fettfrie kropp veldig klar over at det snart er høst og at kulden kommer snikende. Av og til tenker jeg at kroppen min må være feilkoblet , helt til jeg kommer på at jeg er meg og at ingenting egentlig stemmer uansett. Jeg er en istapp rett og slett, jeg fryser bare jeg hører ordet kulde, uten at jeg overdriver. Man må ta det med godt humør,det hjelper ikke klage å syte over alt. Jeg har i det minste en god venn i Mr.Varmeflaske , som tar vare på meg og er der for meg når jeg trenger det.

    Dessuten syns jeg det er fantastisk koselig med store skjef og luer :D







    Håper dere har det bra! :)

  • 23 ulykker på åtte år

    Hallo og god kveld :)

    I dag er det en artikkel ute på sunnmørsposten sine sider om vegstrekningen der ulykken skjedde.
    Hele 23 ulykker har skjedd i løpet av få år!

    Bildet i artikkelen er bildet av bilen vår.

    Ta en titt :) 

     

    http://www.smp.no/nyheter/alesundogomland/article8053599.ece

     

    PS: Jeg skal skrive blogginnlegg snart, må bare finne styrke til det :P

  • Bursdagsjente!

    Hei og god kveld!

     

    I dag fyller jeg 2 år:), Nei!, jeg mener 24 år!

    Selvom det er skummelt å bli voksen så er det litt godt å vite at man har kommet så langt som man har.








  • 30.05.2013

      God kveld :)

     

    Det blir lenge mellom hvert innlegg nå, men det er vel sånn det blir når man har blogget i mange år.

     

    I dag er det jubileum i heimen!
    For akkurat fem år siden i dag kom til Stavanger for alle første gang, uten å vite hva jeg kunne forvente meg.
    Siden det har det skjedd mye , både på godt og vondt. Likevel har jeg aldri angret på at jeg flyttet hit.
    Jeg har forelsket meg fullstendig  byen, menneskene og friheten.Og ikke minst  hvor lett det er å være rullestolbruker her. Nå er det jo sånn at det sjelden går knirkefritt når man trenger litt ekstra hjelp, men jeg har fått så å si all den ekstra hjelpen jeg trenger uten å styre for mye. 

    Stavanger har tatt springfart of  endte opp midt i hjertet mitt !

     




     

     

    Med en utrolig fin og deilig dag har jeg slappet helt av og bare nytt varmen fra solen. Over ser du litt bilder fra i dag :)

    Ha en flott kveld videre!

  • England, dag 2.

    God kveld!

    Halv 11 i dag ble jeg og assistenten hentet av Chris og familien for å dra på bowling! 
    Etter et par timer var vi ferdige der og dro videre på shopping på et svært kjøpesenter ikke langt unna. Vi var på samme kjøpesenteret i September, noe som hjalp godt når jeg faktisk visste hvilke butikker jeg ville gå inn i.  Noen timer/ tusen senere og med en hel haug poser var vi ferdige og slitne. Vi kjørte tilbake til hotellet og jeg og assistenten tok en liten tur  i parken i nydelig sol!

    Litt bilder fra dagen :

     




     

     








     

  • England :)

    God kveld/ natt :)

     

     

    For et par timer siden landet jeg,  Chris og en av assistentene mine på  Gatwick, i England.

    Jeg var her i England for første gang for et halvt år siden. Nå ligger jeg og assistenten på samme rom som sist på et lite sjarmerende hotell i Kent hvor Chris kommer fra.

    Flyturen gikk veldig fint og vi fikk heldigvis den hjelpen vi trengte.  I morgen er det bowling 8lurer på om jeg og må ha bowling sko :P ? hehe ), og SHÅÅÅPPING! 

    Nå skal vi snorke, kommer mer i morgen, med bilder :) 

     

     



     



     

     

  • Påske ! :)

    God kveld ! :)

     

    Hverdagen er ikke så veldig spennende for tiden, så da blir det også svært lite å blogge om.

    Jeg er så mye dårlig /vond i kroppen for tiden at det skjer ekstremt lite her. Påsken har gått med på å ligge strak ut i sengen å stappe innpå med sjokolade og annet godt.  Jeg tyr for tiden til omvendt psykologi når det gjelder magen. istedenfor å bare holde meg til ting jeg vet jeg tåler så kjører jeg motsatt taktikk å prøver heller å spise ting jeg er usikker på. Etter å ha spist kylling så å si hver dag i snart to år blir jeg ikke overrasket om det snart gror fjær på meg . Ikke bli overrasket om jeg begynner å skrive på kyllingspråket her. (klukk klukkediklukk)

    Her en dag lagde Chris løvbiff og chips til meg, noe jeg ikke har spist på nesten to år! Det gikk ned på høykant! På butikken i går kjøpte jeg både det ene og det andre i håp om at jeg kan spise det.

     

    Det har vært så sykt fint vær her den siste uken, så på fredag tok vi med Mercedesen ut på luftetur med meg bak rattet. Jeg har bodd i Stavanger i fem år til sommeren uten å ha vært så veldig mye rundt, så turen gikk til Utstein kloster.  Man skulle tro våren nærmet seg når man ser på bildene, men det er fortsatt så kaldt ute at jeg har mest lyst å sitte klemt inntil peisen 24 timer i døgnet.

    Nå er det forresten bare 19 dager igen til vi drar til England ! Gleder meg kjempe masse!




     

     

     

     

  • Nye perlesmykker til nettbutikken :)

    Denne uken var jeg og Chris  på det lokale kjøpesenteret

    .Jeg kunne ikke dy meg når jeg fikk øye på disse fantastiske perlene!

    Under ser du resultatet av hva jeg brukte noen av perlene til.

     

    Blir glad for tilbakemeldinger!

    Ta en titt på nettbutikken,nå er det lagt ut masse på salg!

    http://kreative.cile.no/

     

    Gå også inn på facebook og lik siden !

    http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne

     



  • Følelser i kroppen

    Hei og god helg !

    Nå har jeg vært så dårlig i en uke at jeg bare så vidt har vært ute av sengen.  Om jeg ikke er bedre i morgen gjør jeg  to umulige ting. 1, Går, 2, går på veggen!

    Det er mange som spør meg om jeg savner å gå. Svaret er alltid nei.
    Nå har jeg levd som dette i fire år og har blitt vant til det. Jeg tenker svært sjelden på at jeg ikke kan gå, og når det først skjer er det ubehagelig.


    Men det jeg kan si at jeg savner er hvordan det føles å gå, stå, løpe, røre på tærne og føle når noen tar på meg.

    Når noen dør er man redd for å glemme . Glemme latteren, stemmen, kroppen og alle de gode minnene. Jeg er redd for å glemme hvordan det føltes å gå.Hvordan det føltes å springe,  osv.

    I mitt hode hadde det ikke vært noe problem om jeg plutselig fikk tilbake alt . Jeg VET jo hvordan man går, jeg har tross alt gjort det i 19 år. Jeg tar meg selv i å stadig glemme skaden min.Jeg ser noe jeg vil ha tak i og er "på vei " ut av stolen. Ihvertfall helt til realiteten slår meg hardt i trynet og jeg må le litt av meg selv for at jeg klarte å glemme noe sånt.

    Det verste er nok hudfølsen. Jeg kjenner ingenting fra midjen og ned, og har bare halv følelse på høyre arm og et stykke opp mot halsen. Av en eller annen grunn er jeg veldig sensitiv på ryggen, så det beste i verden er når Chris stryker på meg. Noen få plasser under skadestedet har jeg flekkvis følelse, men  det er så lite at det ikke har noe å si. Jeg savner den gode følelsen man får når noen legger en kjærlig hånd på meg, eller hvordan det er når man virkelig klør en plass og hvor godt det er når man finner det punktet som klør. Føle varmen når noen klemmer meg, eller når chris legger en hånd rundt midjen min om natten.

    Jeg har på ingen måte noe håp om at jeg skal kunne gå igjen, men det hadde vært fantastisk om jeg kunne fått føle og kjenne kroppen igjen slik at jeg slipper å føle at den bare er noe jeg drasser rundt på.

    Det er ikke noe jeg tenker så utrolig mye på heldigvis, men noen  ganger er det litt ekstra kjipere enn andre ganger. Nå er jeg så sliten etter en uke i sengen at jeg blir litt motløs rett og slett.!

    Da er det godt å ha hobbyen og Chris!

     

    Bloggen er god å ha på dager der jeg har litt ekstra god tid å tenke, å  etter en hel uke er det mer aktivitet oppi  der enn noen sinne!

     

  • Nå blir nettbutikken enda bedre!

    I går fikk jeg pakke i posten !

    • Visittkort
    • Notisblokk
    • Informasjonshefte
    • Returlapper med adresse
    • Skilt

    I tillegg fikk jeg

    • Svart byste
    • Øredobbstativ
    • Brett til armbånd.

    Nå kan jeg ta skikkelige bilder i lysboksen min!

     

    Hva syns dere ?

     

    Ta gjerne en titt innom nettbutikken og facebooksiden min :

    http://kreative.cile.no/

    http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne

     

  • Lik og få et gratis englelys!

    Har du lyst på et av disse nydelige englelysene? Nå kan det bli ditt helt gratis !

    Gå inn på facebook og lik siden og innlegget samt legg igjen en liten kommentar så kan du bli den heldige som stikker av med et  englelys og en liten overraskelse som blir lagt ved i pakken .

    Link til facebooksiden : http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne

    Del gjerne videre!

  • Produksjon til nettbutikken

    I dag har jeg tatt bilder av alt  jeg har laget i det siste som skulle legges ut i nettbutikken, så nå ligger det masse nytt der!

    Noe jeg har solgt mye av er disse lysene med engler på. Her ser dere hvordan jeg lager dem, og hvordan resultatet blir.

    TTa en titt innom nettbutikken og facebooksiden å ta en titt da vel :)

    http://kreative.cile.no/index.php?route=common/home

    http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne

     







  • hits