Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Juntafil

God kveld bloggen! :)

 

For noen uker siden ringte Tuva Fossum Fellmann fra Nrk P3 å ville ha meg med på sendingen sin. Hun er programleder for Juntafil som tar for seg alt som har med sex og pinlige ting å gjøre. Jeg så på det som en gyllen mulighet til å nå ut til folket fordi seksualitet og funksjonsnedsettelser fortsatt er et tema som er tabu. Jeg sa derfor ja og dermed var min første radio opplevelse i boks! Sendingen ble sendt klokken fem i dag å jeg har allerede rukket å fått meldinger både her og der, nye venneforespørsler og nye følgere på instagram.  Morro å vite at man har et "navn"  og at man kan bidra. 

 http://p3.no/sexen-ble-nesten-bedre/



  • Hotell, TV2 og operasjon

    Hei lesere :)

     

    Nå blir det veldig lenge mellom hvert innlegg, rett å slett fordi kroppen er i så dårlig form at jeg ikke orker.
    En liten oppdatering fra de siste måndene skal dere likevel få.

    15 Juni ble jeg skrevet ut fra sykehuset etter en måned med tre operasjoner. Planen var at jeg skulle få ny baklofenpumpe i magen innen Juni, men slik ble det dessverre ikke. Jeg gikk derfor på medisiner som ikke gjorde det forsvarlig for meg å kjøre bil , for å kunne minske spasmene så mye som mulig i mellomtiden. Det har vært en ekte kamp mot kroppen siden jeg ble skrevet ut, der jeg nesten ikke har fått gjort noe annet enn å ligge i sengen. Jeg har bare så vidt klart å snu meg selv og jeg har vært helt avhengig av hjelp til det meste.




    Heldigvis har jeg mange fantastiske mennesker i livet mitt som har hjulet til med å passe på Leah, så hun har hatt det fantastisk med både skogsturer , båtturer , hytteturer og ikke minst mye kos. Forrige uke dro jeg med meg en assistent til et hotell i noen dager bare for å komme bort fra huset og sengen litt. For å kunne komme meg opp i stolen og for å gjøre litt annet enn ingenting. Vi hadde en fantastisk uke med nydelig vær, og jeg virkelig storkoste meg og fikk samlet litt krefter.



    Mandag denne uken sjekket vi ut fra hotellet tidlig morgen og dro rett til sykehuset hvor jeg ble lagt inn for operasjon dagen etter. Pumpen skulle endelig på plass omtrent akkurat to måneder etter at den ble tatt ut! Operasjonen ble utsatt til onsdagen , men jeg tok det ikke så tungt. Operasjonen gikk veldig fint og kirurgen virket fornøyd. Han åpnet både ryggen og magen for å få på plass pumpen  og i samme slengen fikset han det gamle arret mitt i ryggen som denne gangen ble åpnet for 4 gang og derfor ikke så veldig pent ut.



    De to første dagene sov jeg for det meste, både fordi jeg hadde vært gjennom operasjon og narkose, men også fordi dosen i pumpen var litt for høy i starten.Vi justerte den ned et par ganger før vi sa oss fornøyd, men det bruker å være en lang prosess så vi får se hvordan kroppen tilpasser seg dosen og pumpen etterhvert. Før var dosen min 1400 mikrogram, altså 1,4 mg i døgnet. Nå har jeg 500 mikrogram som er under halvparten av hva jeg har hatt de siste tre årene. Pumpen har med andre ord ikke fungert optimalt før, for jeg har til tross for høy dose hatt mye spasmer. Nå har jeg ikke hatt en eneste spasme siden pumpen ble satt inn.  Den gamle pumpen rommet 20 ml , mens den nye rommer 40, som sammen med nedsatt dose vil si at jeg nå går fra å fylle en gang i måneden til 2-3 ganger i året. Neste gang er ikke før i desember om dosen holder seg lik! Det er en utrolig lettelse. Pumpen er større og ligger på motsatt side fra hva den gjorde før , men ut i fra forholdene så har jeg lite vondt og det ser ut som den kommer til å tilpasse seg fint. Det er utrolig befriende å endelig ha kontroll på sin egen kropp igjen! Nå må jeg lære meg å gjøre ting annerledes i og med at jeg de siste årene har kunnet kontrollere spasmene såpass at jeg har kunnet brukt dem i forbindelse med forflyttningn og påkledning.

    På bildet over ser dere både bukplastikkarret og hvor pumpen er plassert nå. Man kan tydelig se atdet ligger noe under huden.

    I går kom jeg hjem igjen og det går greit så langt, så da håper jeg at kroppen er snill med meg frem til neste og siste operasjon rundt september en gang. Jeg er ufattelig glad for at jeg har kommet så langt, men gruer meg veldig til siste operasjon som vil gi meg urostomi og colostomi. Likevel er det en blandet følelse rundt det fordi det kommer til å endre livet mitt så drastisk på en god måte at jeg ikke klarer annet enn å se positivt på det. Frem til det skal jeg ha besøk i begynnelsen av august og i slutten skal jeg og en assistent til Bergen for å være med NHFU på funkisdagen!  Jeg har ikke tenkt å la meg stoppe av kroppen , såpass sta er og vil jeg alltid være!:)

     

    Når jeg var på hotell foll jeg også telefon fra TV2 som ville intervjue meg angående ulykken. Klippet finner du her :

    http://www.tv2.no/2015/07/18/nyheter/trafikkdod/trafikk/7170064

  • Støtt Anita, kjøp en tskjorte!

    Min kjære fantastiske venninne Anita har vært gjennom altfor mye de siste årene. Likevel ser hun positivt på livet og smiler til tross for alt det vonde. Hun er et stort forbilde for mange,inkludert meg.

    Gjør som  meg og bestill denne tskjorten for å støtte henne!  

    http://teespring.com/get-support-anitasfight
    Idag har jeg bakt, så da passet det bra å pynte den dem  med dette for Anitas skyld :)






  • Jeg er så stolt av deg Stine!

    Enkelte mennesker har pågangsmot som det holder og gir seg ikke uansett hva.
    En av de menneskene er jeg så heldig at jeg kjenner , og hun fortjener virkelig all den hyllest hun kan få nå.

    BPA(Brukerstyrt personlig assistanse) har blitt rettighetsfestet på landsbasis, og litt av æren må vi gi til Silje etter alt hun har gjort.
    Det vil nå si at alle som har behov for over 25 timers assistanse i hverdagen, får det. Nå er det også landsdekkende, så nå trenger man ikke være bekymret for at man ikke får det. Jeg har fått det fordi jeg kan å prate for meg, nå er jeg glad for at også de som ikke har ork til å kjempe mot kommunen kan få samme fantastiske ordningen som jeg har!

     

    Cluet er å stå på om man virkelig vil få til noe, Stine har vist at det er bare det som hjelper!

    http://www.tv2.no/a/6417778

     

    Ta en titt på linken over og se Stine være med på God morgen Norge med Geir Lippestad! :)

     

    Jeg er så stolt av henne!

  • Randaberg videregående på tur med rullestol!

    I september hadde jeg en samtale med et knippe ungdommer fra Randaberg Videregående Skole.
    Jeg fikk spørsmål om jeg ville komme å prate med elevene , men siden jeg ikke bor i Stavanger lenger tok vi det via skype.

    Det var en hyggelig samtale der elevene spurte meg om forskjellige temaer som omhandler ulykken og det nye livet som rullestolbruker.
    Jeg syns selvfølgelig det er kjempegøy at de kan bruke meg i læringen og at jeg får bidratt slik jeg liker det. Jeg har tidligere hatt to foredrag på skolen , så det var kjekt å se at jeg ble husket.

    Vi snakket litt og de sa de ville prøve ut hvordan det var å kjøre rullestol i Stavanger by, noe jeg syns var en flott ide og oppfordret de til å gjennomføre. Jeg spurte også om de kunne skrive litt om erfaringene deres etter å ha prøvd det, og for ikke så mange dagene siden fikk jeg et dokument av læreren med nettopp det!

    Jeg smilte meg gjennom setning etter setning. Jeg var både overrasket, glad og stolt over hva de har skrevet. For meg er det en vane å sitte i stolen til enhver tid, men for elevene var det helt nytt og ukjent. Erfaringene de har fått kommer til å følge dem videre.


    Med tillatelse fra elevene har jeg fått lov til å dele erfaringene deres her på bloggen.Under har jeg valgt ut noen av setningene jeg syns var best. Som dere ser er det både positive og negative erfaringer. De to nederste er mine favoritter!

    En litt regnfull onsdag tok vi turen til Stavanger by for å utforske hvordan det var å kjøre rullestol i Stavanger, vi var ute etter å finne ut hvordan opplevelsen var og hvordan menneskene rundt oss reagerte.

    • Jeg synes det var veldig lærerikt og spennende å teste ut rullestol i byen. Jeg tok rullestolen fra skolen til byen og merket at bare dette var mye arbeid.
    • Da jeg og en fra klassen skulle ta bussen, stresset vi veldig med å få rullestolen der barnevognene står. Vi gikk inn den første «døren». Det hadde vært helt umulig for en rullestol bruker å komt seg inn på bussen via denne veien. Jeg synes at bussene burde gjort det mulig for rullestol brukere å komme seg inn den første døren hvis de skal betale eller fulle på kort etc.
    • Vi opplevde et generøst øyeblikk da personen som satt i rullestol skulle over en slags vannrenne sammen med en annen person som gikk bak for å støtte å dytte, stolen sto fortsatt helt fast, helt til en halvgammel haltende mann kom bort for å hjelpe dem, dette var et rørende øyeblikk, respekt, virkelig. Denne personen var altså en haltende mann som egentlig så ut til å trenge litt hjelp selv, vi ble alle litt satt ut i et øyeblikk vil jeg tro. Vi hadde nok ikke sett føre oss at akkurat dette ville skje, ting som man av og til tar som en selvfølge er ikke alltid en selvfølge.
    • Man skal respektere andre for hvordan man ser ut, uansett tilfelle, og jeg mener det er stor respekt til rullestol brukere, etter å ha sett andre gjennomføre dette og sett at det faktisk ikke er så lett som man skulle tro, så er det stor respekt i at man tar seg selv i skinnet og gjør det beste man kan.
    • Stavanger by struktur og bygning er ikke tilpasset til rullestolbrukere, de små steinene i veien kompliserer mobiliteten til rullestolen og gjør det vanskelig for rullestol brukere og gjøre så mye som en gående personer kunne ha gjort. Jeg følte at jeg ble litt sur på staten pga. De tilpasser ikke byen slik at hele befolkningen kan mobilisere seg fritt uten å være avhengig av noen andre.
    • Jeg har aldri vart så frustrert før. Angsten av å ikke klare å mobilisere meg i normal fart gjorde at jeg følte meg invalid og irriter
    • Etter å ha testet ut dette har jeg veldig stor respekt for mennesker som klarer dette. Jeg har selvfølgelig alltid hatt stor respekt for folk som sitter i rullestol, men etter jeg har prøvd det selv må jeg si at de er virkelig noen tøffe mennesker. Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kalrt dette uten hjelp og det at folk klarer det helt alene har jeg stor respekt for.Dette er noe jeg hadde godt av å teste ut.




    Bildet er tatt av ungdommene når de var på tur i byen for å teste rullestol i gatene.

     Jeg håper at jeg får være med på sånt flere ganger!

  • Støtt Gjensidige og Trygg trafikk! #Trygtfremme

    Gjensidige har for tiden et initiativ for  å fremme trafikksikkerhet blant unge og for å støtte arbeidet til Trygg Trafikk.

    Trafikken er en av de vanligste dødsårsakene blant ungdom mellom 15 og 24 år, og dreper oftere enn sykdom, alkohol og vold i denne aldersgruppen. Unge sjåfører med ferskt førerkort er ofte uoppmerksomme og mangler erfaring i krevende trafikale situasjoner.  For å øke oppmerksomheten blant unge sjåfører og passasjerer, og dermed redusere antall ulykker nå i den mørke årstiden, spør de at du skal være med og oppfordre dine følgere til å ta i bruk hashtaggen #trygtfremme fra 17. til 30. november

    Vil du være med å hjelpe til?

    Skriv følgende melding på Twitter eller instagram i perioden 17-30 november når du er nettopp det, trygt fremme etter en kjøretur.

    Ungdom er mest utsatt i trafikken. Ta i bruk #Trygtfremme og støtt forebyggende arbeid. Les mer på TryggTrafikk.no

     

    For hver gang #trygtfremme benyttes på Instagram eller Twitter donerer Gjensidige 10 kroner til Trygg Trafikk sitt landsdekkende og forebyggende ungdomsarbeid.

    Du kan følge initiativet på Gjensidige sine facebook sider  https://www.facebook.com/GjensidigeNorge

     

    Kommer du til å gjøre det? Jeg skal!

    Takk for hjelpen!

     

  • Handikappet og urettferdig behandlet.

     


    Jeg leser stadig om mennesker som blir urettferdig behandlet. Mennesker som av forskjellige grunner ikke klarer seg alene og som derfor er avhengig av hjelp.

    Hvorfor er det sånn ?

    Det er 2014. Vi har både mobiltelefoner, tver, nettbrett og gudene vet hva  med touch funksjoner. Biler som kjører på elektrisitet,  fingertrykklesere og elektriske støvsugere. Man kan prate til telefonen sin, - og få svar. Internett, hvor man kan søke på hva som helst og vips så har man funnet det. Vi kan se hverandre fra andre siden av jordkloden med bare et lite tastetrykk.

    Det som gjør at jeg setter alt dette i samme kategori, er at dette er ting vi faktisk ikke egentlig trenger. Det er kjekt å ha, men vi trenger det ikke.

    Det vi derimot trenger, er å kunne leve et selvstendig liv, alle og enhver. Til tross for at verden har kommet så langt  har dessverre ikke alle den muligheten. Her i Norge krangler vi daglig med helsetjenestene for å kunne leve livet slik vi vil. Det virker nesten som om man plutselig blir mindre verdt når man er handikappet.  Det er  ingen selvfølge at man må på do, at man må dusje eller gjøre ting man normalt ville gjort. Istedenfor må man kjempe og argumentere for hver enkelt ting. Jeg leste i dag om en mann som må betale for å få hjelp til å plukke opp brillene, lese avisen , hente posten, skifte på sengen og lage mat.  Han er lam og klarer så vidt gjøre noe selv. Burde det da ikke være en selvfølge at han skal få hjelp til dette? Og ikke minst, hva mener de at han skal gjøre når han faktisk ikke klarer  de tingene selv? Ingen fortjener å måtte sove i skittent sengetøy, ikke kunne se  fordi man ikke får tak i brillene på gulvet eller ikke spise skikkelig fordi man ikke har noen til å lage maten.
             En jeg kjenner måtte kjempe for å få nok timer med personlig assistent til å kunne være far på en slik måte fedre skal være der for barna sine.  Alle trenger foreldrene sine, 100 %!
      Hva med hun som ble sendt på sykehjem som 21 åring. Hun var i begynnelsen av livet og måtte bo sammen med personer som var gamle og på et helt annet nivå enn hun selv var. Heldigvis er jenta sterk nok til å kjempe, noe som gjorde at kommunen til slutt snudde og lot henne flytte inn på et bo og rehabiliteringssenter  der hun fikk være med mennesker på sin egen alder.
            Jeg har selv opplevd å måtte kjempe for rettighetene mine. Som 19 åring ble jeg lam. Når sykehusoppholdet mitt var ferdig  ble jeg tilbudt sykehjemsplass i påvente av egen bolig. Heldigvis er jeg sta nok til å prate for meg selv og endte ikke innenfor veggene hos de gamle.  Nå nylig var jeg gjennom en kamp for å få midlertidig hjelp til å gå på do med hjemmesykepleien som pleiere. Søknadskontoret mente at dette ikke var nødvendig helsehjelp fordi jeg hadde en annen måte å gå på do på enn folk flest, til tross for at det er helt nødvendig.

    Jeg kunne tatt opp så utrolig mye mer, for eksempel tilgjengeligheten for rullestolbrukere rundt om i byene. Latterlig!
    Hvor er egentlig logikken? Av og til kan man undre seg over de som lager de såkalte «reglene». Hvorfor er det greit at de som trenger mer hjelp, kanskje ikke får hjelp i det hele tatt?  De burde fått oppleve en uke med hvordan det er å leve med et handikapp, både store og små.

    DET, hadde forandret mye!

     

     

    Linker til de forskjellige sakene finner du her :

    http://www.agderposten.no/nyheter/kommunen-tar-fra-meg-all-verdighet-1.1329530

    http://www.nhf.no/index.asp?id=82915

    http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sola/Far-vare-far-igjen-2205274.html

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Cecilie-20-ma-bo-pa-sykehjem-5581480.html

  • Intervjuet av Nettavisen

    I går ringte det en journalist fra Nettavisen og spurte om han fikk intervjue meg om mobilbruk i trafikken, noe jeg sa ja til.
    Saken kan du lese her :

     http://www.side2.no/aktuelt/mobilbruk-i-trafikken-gjorde-henne-lam/5702581.html




  • Positivt rullende - Handikapnytt

    I februar fikk jeg spørsmål om jeg ville skrive noe for  bladet Handikapnytt.
    Jeg skreiv, fotograf kom å tok bilder, og for noen dager siden fikk jeg det ferdig på trykk hjem i postkassen :)

    " I januar i år var det fem år siden jeg var så heldig at jeg ble lam. Jeg var med i en kraftig bilulykke som snudde opp ned på livet mitt. Nå lurer du nok på om jeg glemte en U når jeg skreiv heldig. For hvor passer  «heldig» inn når man plutselig ikke kan verken gå eller bruke kroppen slik man kunne før?

       Ingen kan sette seg inn i hvordan det er når kroppen plutselig finner ut at den skal streike, for å så finne ut at den ikke har noen planer om å komme tilbake i jobb. Det er naturligvis en vanskelig prosess der man er både sint , lei og ikke minst redd i starten.  I mitt tilfelle tok det heldigvis ikke lang tid før jeg aksepterte skaden og at det ikke var noe jeg kunne gjøre med det.
      Jeg skriver «heldig» fordi det har gjort meg til den  jeg er i dag, en mye bedre Cecilie enn det jeg var før. En av tingene som har hjulpet meg og som jeg bruker aktivt er selvironi. Det å kunne le av noe som føles som en håpløs situasjon kan løse verdensproblemer, det er jeg helt sikker på.
        Jeg har en ryggmargsskade som gjør at jeg ikke kjenner eller har bevegelse fra armhulene og ned. Du tenker kanskje at dette er kjipt, men da må du tenke på alle de fantastiske fordelene man får.
    Personlig så har jeg aldri vært noe fan av sport, uansett hvilken type det er. På ungdomsskolen var jeg den som hadde mensen hver gang vi hadde gym bare for å kunne sitte istedenfor å bruke energi på å bevege på kroppen mer enn nødvendig. Nå har jeg verdens beste grunn til å være så lat som jeg ønsker uten at noen reagerer.   Av og til når jeg har vært litt for ivrig med rullestolen og dunket beina borti ett eller annet, priser jeg meg lykkelig over at jeg faktisk ikke kjenner det.
    Jeg som veldig mange andre jenter er veldig glad i sko.  Derfor er det toppen av lykke når man kjøper sko vel vitende om at de kommer til å se like fine ut om 10 år.  Enda bedre er det når det er salg på sko og man får parkere nærmest inngangen på grunn av handikapbeviset i bilen.
        Med skaden fikk jeg også verdens tørreste humor, rett å slett helt «lame» som de sier i Stavanger.  
    Er jeg i slaget vil de fleste være helt lamslått etter en samtale med meg. Finner jeg noe som har med lam å gjøre kan du være sikker på at jeg klarer å kommentere det på en måte. Ser du for eksempel en jente som sitter med et fenalår på fanget i butikken ,som smiler og peker på beina sine samtidig som hun sier « se, tre lamme lår!», så kan jeg nesten garantere at det er meg.

    Jeg vil gjøre skaden min om til noe positivt, noe som er grunnen til at jeg de siste årene har stått frem, nei jeg mener, sitt?.hm, vi prøver igjen. Jeg har de siste årene hatt fåredrag, jeg mener, foredrag om ulykken og livet som rullestolbruker. På denne måten når jeg ut med et budskap og ikke minst viser jeg  at det ikke er så ille å være hjulbent. Jeg har lært  meg selv å kjenne på et helt annet plan enn jeg trodde var mulig , noe jeg er veldig takknemlig for.

    Med dette takker jeg for meg og sier rull på, verden har mye å by på!





  • Fo(å)redrag med Trygg trafikk

    09.30, Randaberg videregående skole.

    I dag har vi holdt enda et fo(å)redrag for videregående skole. Det gikk eldig fint, til tross for litt mediatrøbbel.

    Fåredrag

    Tenkte jeg skullle vise dere litt mer fra foredragene, derfor kan dere på videoen under se film fra fo(å)redraget.

    Filmen viser bildene og videoen som blir spilt på storskjerm etter at jeg har pratet.Den hvite bilen var bilen jeg og mamma satt i.

     

     

    Ha e fin kveld videre:)

  • Foredrag- Ung på hjul

    I dag har jeg vært på årets tredje foredrag med Trygg trafikk.

    Foredraget heter Ung på hjul, og holdes for videregående skoler i Rogaland i perioden mellom Jauar og April.

    Det er mange som har sagt de vil høre når jeg holder foredrag, så i dag fikk jeg assisteten til å filme det.

    Under ser dere videoen.  Gi meg gjerne tilbakemelding :)

     

  • Tv kjendis, TV2 Lørdagsmagasinet.

    Forrige mandag ringte telefonen midt på dagen. I andre enden var det ei hyggelig dame som var fra TV2.
    Hun sa hun hadde lest bloggen min, og spurte om jeg ville fortelle historien min på tv.
    Jeg har vært med på utallige artikler både i aviser, ukeblader og på nett, men på tv har jeg bare et par småvideoer og et intervju hos TV VEST som går bare i Rogaland.
    Det tok ikke lang tid før jeg sa ja, det er jo tross alt enda en måte å få ut hvor viktig det er å være fokusert når man kjører bil. Allerede på onsdagen troppet de opp på døren min og hadde kommet helt fra  Bergen. Kamera , lys, notatbok og godt humør ble til en liten snutt som ble vist på Lørdagsmagasinet på TV2 på lørdagen som var. Meldinger tikket inn fra personer som hadde sett meg på tv i noen timer etterpå.

    Under kan dere se videoen, som ligger på nett tv .

    Gi meg gjerne tilbakemelding.

     

    http://www.tv2.no/a/5236893#.Ut4SaLTKyT-

     

    I går kom vi hjem fra Oslo etter å ha vært der siden torsdag. Innlegg om det kommer litt senere.

    Ha en fortsatt fin dag!

  • "Duu duu duu, du har kommet til en sjef som ikke er i bruk"

    Nå er det klart for enda en søkerunde etter personlige assistenter. Jeg er ubeskrivelig glad for at jeg har mulighet til å ha de fantastiske jentene mine, men det er veldig dumt at jeg ikke får ha samme person lenge av gangen.

     

    Det å være personlig assistent er en unik mulighet yrkesmessig. Det er så langt ifra en vanlig jobb du kan komme. Man må være fleksibel, ansvarsbevisst, pålitelig , punktlig og ikke minst ha et godt humør.
    Det finnes utallige forskjellige personer som trenger personlig assistent, og ingen av jobbene er like ut fra hvem man jobber for. Jeg har bare jenter på rundt min egen alder fordi det er det som passer meg best. Vi har det til tider fantastisk morsomt sammen, og ingen dager er like selvom vi følger en visst rutine. Assistenene mine har vært med på utrolig mye rart, alt fra sykehusbesøk, osloturer, shopping, andre reiser, hagestell, husarbeid, turer med hunden, de hjelper meg opp om morgenen, er med til tannlegen, vedlikehold av bil.. Ja alt man kan  tenke seg. De gjør det jeg ikke kan gjøre selv, eller hjelper meg i å gjøre ting slik at det blir enklere for meg.

    Av og til ler vi litt av hele opplegget. Om assistentene mine skulle ha fortalt en annen person hvordan jobbdagen deres var, hadde det blitt mye latter.

     

    " Jo nå skal du høre! I dag kom jeg hjem til sjefen min tidlig på morgenen og gikk en tur med hunden hennes. Når jeg kom inn etter lufteturen blir jeg møtt av sjefen som ligger under dynen. Det eneste jeg hører er " duu duu duu, du har kommet til en sjef som ikke er i bruk, duu duu duu (telefonlyd). Hun blir ikke særlig glad når jeg skrur på lyset etter en natt i mørket. I tillegg må jeg dra det late droget ut av sengen å sette henne i en stol med hjul på. Hun gidder jo ikke å stå opp selv!. Når jeg har fått den nakne sjefen min over i stolen må jeg dytte henne inn på badet. Der må  jeg jaggu hjelpe henne både på do og i dusjen. Etter altfor lang tid får  jeg trillet henne inn på soverommet igjen og klarer bare så vidt  å lempe henne over i sengen igjen. Å finne klær til det kvinnfolket er IKKE enkelt, hun blir jo aldri fornøyd! Hun kler i det minste på seg selv,men krever at jeg skal  rydde kjøkkenet hennes, gå ut med søpla, sette på tørketrommelen og gi mat til både bikkja og den feite katten hennes.  ).   Det er alltid like spennende hva hun krever av meg fra dag til dag. Hører jeg ordet shopping kan jeg banne på at hun kommer til å bruke meg som både slave og bærehjelp uten å løfte på så mye som en finger selv. I tillegg må jeg høre på den forferdelige musikken hun selv kaller for syremusikk både til og fra dit vi skal. Syremusikk består av en blanding techno, trance, noe synging, mye bass og er i sjefens tilfelle alltid høyt på. Om  dere syns dette er ille kan dere se for dere de gangene jeg har vært med sjefen på biltur til Oslo. Det er ÅTTE timer i bil med henne det. Enda verre er det om hun i tillegg setter i gang å synge. Det er forresten noe hun liker å gjøre i dusjen... Har du hørt sjefen din synge i dusjen? Du trenger ikke være misunnelig.

     

    Bildet under viser sjefen i sin vante positur , sittende foran peisen med telefonen i hånden, (sikkert facebook)"





    Det er en grunn til at jeg kaller assistentene mine for superassistenter, så mye som de må takle når de er på jobb. Jeg er langt ifra enkel å ha med å gjøre til tider ! :P

       

     
                                                                                                             

  • Midlertidig tenåringsmamma

    God kveld :)

     

    Her i huset har det vært fult kjør i litt over en uke.

    Forrige fredag ramlet det inn to småttiser fra Ålesund som tydelig hadde savnet storesøsteren sin. Det er dessverre ikke alltid like enkelt å se hverandre når man bor 60 mil unna hverandre. Denne gangen ble det så lenge som et helt år siden sist jeg så dem. Med to unger her på 12 og 15 år følte jeg meg litt som en midlertidig tenåringsmamma, og frydet meg over at det heldigvis er mange år siden jeg var på den alderen!

    Det var utrolig koslig å ha dem på besøk, og som alltid smeltet de storesøster hjertet mitt   såpass at det var vondt å se dem dra tilbake til Ålebyen.



    I helgen har jeg også hatt besøk, så det er først nå jeg får føle på det å bo alene i et så stort hus.Jeg klarer ikke bestemme meg helt for om jeg liker det eller ikke enda, men det går overraskende bra inntil videre. I dag har Leah vært i hundebarnehagen så hun har (heldigvis) lagt rett ut siden hun kom hjem.

     

    Denne uken er jeg i ukebladet Hjemmet, løp og kjøp!

  • En morsom promillekontroll.

    Hei hopp og god kveld:)

     

    For et par dager siden skreiv jeg et innlegg om at jeg hadde hatt foredrag på politistasjonen for en gjeng politistudenter. 
    Om jeg  forsto det rett hadde de en siste forberedelse før de skulle ut på veiene og patruljere.
    Jeg spøkte med at det hadde vært morsomt om jeg ble stoppet av dem etter å ha vært der å pratet.

    I går dro jeg og samme asisstenten som var med meg på forestillingen ut for å handle. På vei til kjøpesenteret blir jeg vinket inn i en sidelomme der det står flere politibiler.
    Begge måtte trekke på smilebåndet når vi skjønte at det faktisk var samme gjengen jeg hadde foredrag for .-nøyaktig en uke tidligere!

    Det tok ikke lang tid før de skjønte at det var meg som satt i bilen, og kom med gode ord om foredraget mitt. "Utrolig flott av deg å komme å prate med oss, det var mange av oss som hadde tårer i øynene" var det ei som sa. En annen politimann kom å sa at det var kjekt at jeg kunne komme å fortelle om ulykken, og at det var kjekt å se at alt hadde ordnet seg så bra og at jeg hadde fått bil og sånt.

    Når jeg fremdeles øvelseskjørte ble jeg stoppet i 2 promillekontroller. Jeg er sikker på at politiet tror at jeg driver med " drinking and driving", for i går hadde jeg min tredje.
    Det er like artig hver gang jeg skal blåse , jeg har nemlig ikke kraft nok i lungene på grunn av utrolig dårlig lungekapasitet og mangel på magemuskler.

    Det gikk sånn her :

    Hun : Sånn, nå kan du bare blåse i røret , hold så lenge som mulig.
    Jeg tenker " ha, dette kan ta sin tid" , og gir alt og blåser alt jeg har, men likevel langt ifra hardt nok.
    Hun lager en grimase og ser på en annen politidame som står ved siden av henne. 
    Jeg ler litt og trekker på skuldrene.
    Hun: Hm, vi prøver igjen, prøv å blås enda hardere
    Jeg tenker "DET er nok lettere sagt enn gjort", men prøver på nytt og føler nesten at jeg blåser ut innvollene mine i et tappert forsøk på å gjøre blåsetesten fornøyd nok til å slutte å pipe.
    Hun lager nok en grimase og ser på nytt på den andre politidamen og lurer på hva hun skal gjøre. 
    Jeg ber om å få holde maskinen selv slik at jeg slipper å bøye meg frem, og prøver nok en  gang. Jeg klarer derimot ikke å la være å le fordi jeg vet at det ikke kommer til å fungerer denne gangen heller, så det ble nok et halvhjertet forsøk. Jeg avslutter med å mumle " heh, jeg har dårlig lungekapasitet" 
    De begynner å snakke om andre måter å gjøre det på, mens jeg sitter der å småler for meg selv og titter bort på assistenten som ikke kan gjøre annet enn å riste på hodet og le sammen med meg.
    Til slutt finner de ut at om de trykker på maskinen samtidig som jeg prøver å gi dem den lille luften jeg har ( nok en gang), så kan det muligens gå.
    Til alles store lettelse ( spesielt lungene mine), ga siste forsøk resultater, og hun kunne fortelle meg det jeg allerede visste, - jeg hadde ikke alkohol i blodet.

    De ønsket meg lykke til videre og jeg kjørte videre med støle magemuskler og lunger som der å da hatet både meg og politiet. 

    Morsomt for både meg og studentene at det var meg de stoppet, og alle sammen fikk seg en god latter! Med min flaks blir det nok ikke siste gang jeg blir stoppet av dem , jeg har tydeligvis en "promillekontroll- magnet" innebygd en eller annen plass i bilen.

     


     

    Ha en fortsatt fin kveld videre! :)

     


     

  • Foredrag på Politistasjonen

    God aften :)!

     

    For noen uker siden fikk jeg en telefon fra en av de koseligste politimennene jeg vet om, ved navn Tommy. 
    Tommy er en av dem som er med på forestillingen "Ikke tøft å være død"  som Trygg Trafikk holder årlig for alle 10 klassinger i Rogaland. Jeg ble kjent med ham når jeg ble introdusert for TT samme året som ulykken skjedde, og har siden da både hatt foredrag og vært på tv sammen med ham i forbindelse med Trafikksikkerhet.
    Han spurte om jeg ville ta meg en tur på politistasjonen å holde foredrag for politistudenter, på samme måte som jeg gjør når jeg holder foredrag for TT. Det sier jeg selvfølgelig aldri nei til!
     Kvart på 11 i dag ble jeg hentet inn i et auditorium av en hyggelig politimann, der det ventet en gjeng med kommende politimenn -og damer.  I 20 minutter satt jeg der foran dem og fortalte hvem jeg er, om ulykken , tiden etter og hvordan det er nå. 
    Som takk for at jeg ville komme å fortelle fikk jeg en nydelig blomst :)!

     





    Assistenten min som var med syns det var overraskende hvor fort jeg kan skifte sinnstilstand . Jeg drar dit glad og fornøyd  men når jeg først sitter foran publikum drar jeg meg selv ned på et nivå som gjør det mulig å fortelle om ulykken på en måte som gir inntrykk. Når jeg da skal ut av den tilstanden igjen er jeg akkruat som jeg var før foredraget og føler jeg har gjort noe nyttig. Det er rart hvordan jeg har gått fra å være livredd å snakke til  folkemengder, til å ikke trenge å forberede meg i det hele tatt uansett hvor mange mennsker det er snakk om. 


    ( Bildet er tatt fra video som ble tatt opp, derfor uklart bilde)

     Jeg føler virkelig jeg gjør noe bra og som kan hjelpe andre til å forstå viktigheten med å ta sikkerheten til både en selv og andre seriøst når man sitter bak rattet. Jeg håper inderlig at jeg får fortsette med dette i lang tid fremover!

    I dag har vi også vært en liten tur på dyrlegen med Leah som har fått en kul på ryggen. Heldigvis var det bare en tett talgkjertel som sannsynligvis vil ordne seg selv med litt tid.

    Jeg lot assistenten ( også kalt frøken virvelvind) være igjen i huset for husarbeid mens vi var på dyrlegen med Leah. Når vi kom tilbake var det som å rulle rett inn i en Ikea-utstilling. Det er nesten utrolig at hun har klart å fått vekk så mye støv på så liten tid. Looking good!



    Håper alle har hatt en fantastisk dag :)

  • Ny søkerunde etter personlige assistenter :)

    God Onsdag kveld !

     

    I sommer har jeg hatt assistenter i to år, og kan ikke si noe annet enn at jeg er overrasket over hvor bra ordningen er.
    Desverre er det også sånn at jeg ikke kan ha de samme assistentene for alltid, så nå er det på tide med en ny runde med annonsering etter nye superassistenter.
    Jeg har allerede fått noen søknader, men jeg trenger 3 nye assistenter denne gangen, så jeg trenger flere.  Jeg merker at flere og flere av dem som egentlig aldri har tenkt over at det i det hele tatt finnes en slik jobb søker hos meg fordi det høres spennende ut. Det syns jeg er fantastisk bra, for dette er absolutt ikke en vanlig 8-4 jobb. Å jobbe som assistent vil ikke bare si at du får en jobb der ingen  dager er like, men også der du får en god venn. 

     

    http://www.finn.no/finn/job/parttime/object?finnkode=42623095

     

    I går var jeg og ene assistenten i villmarken å dro opp ugress ( jeg mener egentlig hagen). Det trengs for å si det sånn, her popper det opp før man rekker å si ugress.
    Det ble utrolig mye bedre, pluss at jeg plutselig fant ut at vi har plommetre i hagen! Nå gleder vi oss til både jordbær og plommer blir spisbare :)

    Her er et par morsomme bilder vi tok i hagen :)

    '


    Hva har dere gjort i dag?

  • Les om meg i dagens papirutgave av VG :)

    Hei og god kveld ! :)

     

    Noen av dere har kanskje lest VG i dag ?

    http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10102304

     

    På linken over her kan dere lese om en bussjåfør som rett og slett sjonglerte med veldig mange liv i det han bestemte seg for å taste på ikke bare en men TO mobiltelefoner samtidig.
    I går ringte det en fra VG som jeg snakket med i fjor når jeg var på fremsiden av VG , for å snakke om mobilbruk i bil. Han spurte om jeg kunne se videoen av sjåføren som bruker mobiltelefonene og gi en kommentar på det. Det er ikke ofte jeg er irritert eller lei for at jeg sitter i rullestol, men når jeg så den videoen ble jeg rett og slett forbanna og følte meg "sviket" på en måte. Hvordan han kan holde på med to telefoner når han vet at det skal veldig lite til før han mister kontroll på bussen er en skam. Med nesten full buss på travel vei sitter han der å taster på mobiltelefonene sine uten å bry seg om verken de som sitter i bussen, eller andre trafikanter.  Han burde rett og slett fått sparken og få inndratt førerkortet til han klarer å sette noen andre enn seg selv først. Det hadde ikke hjulet å sagt unnskyld senere om han faktisk hadde krasjet og noen døde.

    Det står ikke om meg på nett, men jeg var med i avisutgaven.

     

  • Følelsesmessig forestilling med Trygg Trafikk.

    God kveld :)

    Tidligere i dag dro jeg med meg assistenten til Sandnes Kino for å ha forestilling med Trygg Trafikk.
    Klokken 12 satt jeg klar sammen med sykepleier og ambulansesjåfør foran 300 elever og gledet meg til å gjøre det jeg liker aller best.

    Jeg gleder meg alltid til forestillingene, til å prate til ungdommene, se reaksjonene å føle at jeg gjør inntrykk.
    I fjor hadde jeg en forestilling i militærleiren her i Stavanger som ble litt følelsesmessig for meg fordi jeg så at det var så mange som tok inntrykket inn over seg.

    Dagens forestilling kommer  også på listen over de jeg liker best og som har gjort mest inntrykk på meg. Det var ikke et problem å prate i dag , men det var vanskelig å se seg selv med fungerende bein på bildet som var på kinolerretet bak meg.
    Det er til vanlig ikke et problem å se ulykkesbildene , men i dag var det vanskelig når bildene var så store og man kunne se mer detaljert. Jeg har studert bildene gang på gang de siste fire årene og finner stadig nye nytt, hver gang er like følelsesmessig.I dag la jeg merke til mange ting jeg ikke har sett før , så i kveld har jeg igjen sett gjennom bildene.

     

    Det er ikke ofte jeg lar ulykken gå innpå meg følelsesmessig, men det er litt godt og gjøre det også. I kveld er jeg stille, hører på sangen vi spiller når bildene vises og tar det litt inn over meg. Jeg har hatt ganske vondt i kroppen i dag i tillegg, så i dag er det rett og slett litt vondt at jeg ikke kan gå lenger.

    Alle visittkortene mine forsvant i dag også, som forhåpentligvi vil si at noen av dere som var der stikker innom her. Da vil jeg si takk for at dere hørte på meg og jeg håper det har gjort ihvertfall litt inntrykk på dere :)

     






     

  • Jeg er ingen bagatell!

    I går skreiv en av mine aller aller aller beste venner en flott artikkel om meg som jeg vil dele med alle dere! Gå inn på linken under å ta en titt da vel ! :)

     

    Trafikkstudenten.no 




     

     

  • Årets første forestilling med Trygg Trafikk

    God tirsdagskveld :)

    For to uker siden skulle jeg hatt åretes to første forestillinger med Trygg Trafikk men kroppen nektet å høre på meg når jeg ba den om å bli frisk så da måtte jeg avlyse.
    I dag våknet jeg med et smil om munnen vel vitende om at forestillingen bare var timer unna.

    Jeg har ikke vært med mange gangene, men hver eneste gang har vært spesiell.  Jeg har snakket om ulykken i noe som føles som fire år sammenhengende , men det har som oftest vært til enkeltpersoner. Det å sitte på en scene fremfor flere skoleklasser er noe spesielt da alle er der for å høre på meg, og ingen sier noe før jeg er ferdig. Jeg må samtidig prøve å huske tilbake til hva som skjedde, gjerne mer detaljert enn jeg gjør til vanlig og det er langt i fra enkelt. Alle forestilinger er forskjellige , men for meg er alle like  bra.  Jeg tror kanskje det gir meg mer enn det gir elevene noen ganger. Det gir meg den avstanden jeg trenger fra ulykken, samtidig som jeg forhåpentligvis gir et inntrykk som følger dem når de skal være sjåfører selv en gang.

    I dag var det Randaberg Videregående Skole vi besøkte, med rundt 150 elever i salen.

    Scenen hadde ikke rampe , så jeg måtte som så mange andre ganger løftes opp på den. Merkelig hvor vant man blir med å løftes som rullestolbruker!

    Neste forestilling er 19 mars i Sandnes, kanskje vi sees ?

     

    Om det er noen som leser dette som var på skolen i dag vil jeg igjen minne dere på det jeg , Cato og Stian snakket om. BRUK bilbelte, ikke gjør unødvendige ting i bilen, full fokus på kjøringen, ikke kjør bil i fylla. Spesielt dere som snart er russ.







    Ha en fortsatt fin kveld videre :)

     

     

  • Vil du ha jobb som personlig assistent ?

    Så var søknadsprosessen i gang igjen !

     

    Om du eller noen du kjenner er på jakt etter enspennende jobb i stavanger , ta en kikk på annnsen jeg har lagt ut på finn.no:


    http://www.finn.no/finn/job/parttime/object?finnkode=39369818&FINNBOX_ENABLED=true&spidEnabled=true

  • Endelig nye forestillinger med Trygg Trafikk

    Hei hopp! :)

     

    Et nytt år er allerede godt i gang og jeg kan glede meg til mye som skal skje i år. Noe av det jeg gleder meg til, og har sett frem til veldig lenge er forestillinger med Trygg Trafikk.
    I går hadde vi møte der jeg fikk rede på når og hvor jeg skal ha forestillinger. Nå når datoene endelig er satt gleder jeg meg enormt til å gjøre det jeg liker best.

    Det høres kanksje rart ut at jeg gleder meg til å prate om ulykken, men for meg er det ingenting som er bedre enn å få komme så tett innpå ungdom å se reaksjonene og følelsene som blir uttrykt når jeg prater. Det å fortelle om ulykken er noe jeg har gjort x antall ganger  de siste 4 årene, og det går helt naturlig for meg.  Det blir veldig forskjellig fra gang til gang, alt etter hvordan jeg føler meg og hva jeg husker.  På en forestilling har jeg ca 20 minutter , og  på de 20 minuttene skal jeg rekke å fortelle detaljert om ulykken, litt om rehabiliteringen, og litt om hvordan det er nå.Jeg liker at jeg til tross for at det kan sitte opp mot 400 mennesker fremfor meg ikke er det minste nervøs. Før ulykken var jeg nervøs for å ha fremføring på skolen, mens jeg nå drar på forestilling uten annet enn det jeg har i hodet til å hjelpe meg.

    Min første forestilling er i midten av Februar, og den siste er i slutten av April. Gleder meg !

     

    I går var jeg på Urologisk poliklinikk som jeg er hver uke for å skifte kateteret. Jeg har et kateter som går gjennom bukveggen og inn i blæren. Hos de fleste  som har dette kateteret skiftes det ca hver tredje måned. Spesiell som jeg er holder ikke mitt lenger enn en uke før det går tett uansett hva vi gjør for å forhindre det. Det føles veldig unødvendig å måtte dra på sykehuset 1 gang i uken, så nå har det funnet et nytt type kateter jeg skal teste som forhåpentligvis gjør at jeg ikke trenger bytte så ofte. Neste uke skal jeg snakke med en lege om dette før jeg eventuelt får teste det.

    Denne benken møter jeg minst 52 ganger i året for øyeblikket, kanksje det blir mindre nå ?

     

    Legger med et bilde av Leah også fra hin dagen når vi var ute å lekte.




     

     

     

  • I dag er det refleksdagen!

    Visste dere at det er den nasjonale refleksdagen i dag ?

     

    I fjor hadde Trygg trafikk jenter som gikk rundt med refleks- englevinger og ga ut refleks til folk i byen. Det var en interessant kveld der en av jentene ble velsignet og det var munketog i byen.
    I dag har jeg sammen med Trygg trafikk vært i byen å gitt fra oss en hel haug med reflekser til forbigående. Det var litt spennende å se hvem som tok i mot og hvem som ikke engang så opp når vi spurte. Fra det jeg så i dag er det eldre mennesker som er minst interessert. De gikk mildt sagt rett forbi uten å så mye som å se på oss.  

    Jeg hadde utstyrt meg med mer enn nok varme klær, og før jeg dro hjemmefra klistret vi reflekser over hele stolen.   Vi fikk delt ut en hel haug med reflekser, så nå håper jeg det er mange i Stavanger by som går rundt med reflekser.

    Når halvparten var delt ut kom det en fyllik bort til meg som sa jeg var en nydelig dame.  Fylliker har sine søte sider til tider.

    Akkurat i det jeg trodde vi hadde overlevd en refleksdag uten å bli velsignet kommer det en ung dame bort til meg og setter seg ned på huk. Vi pratet litt før hun spurte hva jeg tenker om gud. Nå har det seg sånn at jeg kanksje er den minst religiøse personen i verden, men jeg respekterer selvfølelig de som tror. Poenget er ihvertfall at det endte opp med en velsignelse, i år også.

    Tidligere på dagen hadde jeg en trippel kjøretime som gikk bra. I den farten vi er i nå er det snart både glattkjøring , mørkekjøring og langkjøring. Glede!!






     

     

  • TV Vest i kveld.. og har møtt Kurt Nilsen !

    Etter over tre år med blogging er det smålig  vanskelig å  ha nytt stoff å skrive om.
    I dag derimot har vært en spennende dag!

    Klokken 11 i dag møtte jeg opp på TV Vest sine lokaler for å bli intervjuet sammen med Tommy Stoltenberg som er politimann og som jeg har hatt et par forestillinger med i Trygg Trafikk.

    Tema var mobilbruk i bil,- igjen ! Det er en viktig sak og jeg stiller opp så mye jeg kan for at andre skal få opp øyene for hvor viktig det er å holde øynene på veien, ikke på alt annet og ihvertfall ikke på telefonen.

    For å komme ned til studioet måtte vi bruke den nye trappeheisen deres. Høydeskrekk sa du? Det ser kanskje ikke så skummelt ut,men når man ikke har ben å gå på og bare kan sitte der er det pittelitt mer nervepirrende.




    Jeg hadde tatt med meg forflyttningsbrettet mitt just in case, så når vi var vel nede i studioet flyttet jeg meg over i sofaen de bruker når de intervjuer. Det er ikke lenge siden jeg sa det sist, jeg imponerer meg selv hele tiden! Det er ikke lenge siden jeg var livredd for all forflyttning fordi jeg trodde jeg ikke klarte det. 






    Intervjuet gikk fint til tross for at jeg surret litt med ordene . Nå sitter jeg her å ser på TV Vest sine sendinger! Å se seg selv på tv er smålig rart, men helt ok egentlig. Det hadde vært mye verre for 55 kilo siden for å si det sånn.

    Etter intervjuet fikk vi vite at selveste Kurt Nilsen var nestemann, så da fikk vi sitte litt lenger for å kunne hilse på ham ! Vi satt i bakgrunnen når han ble intervjuet, og fikk ta bilde med ham etterpå - til tross for at brannalarmen gikk og vi egentlig burde skyndet oss ut !




    Når brannalarmen går skal man ikke bruke heis, så da ble det til at de løftet meg 3 store trappetrinn for å komme ut av bygget.

     

    Taxien kom etter 10 minutter og det tok jaggu ikke mer enn 5 minutter før telefonen var på øret hans - ironisk nok. Jeg ga beskjed om at det hadde vært fint om han lot være å snakke i telefonen når han kjøre bil, og fikk et slurvete svar tilbake. Det viser bare hvor viktig det er å nå ut til flest mulig.

    Det går på TV Vest i kveld, men dere som ikke bor i Rogaland har nok ikke kanalen og får ikke sett det. Det skal bli lagt ut på nett, så jeg legger det ut når det kommer.

  • Løp å kjøp vg i dag !

    I dag er jeg på fremsiden av vg, løp og kjøp! :D




  • Hvor blir tiden av?

    I går fant jeg en kalenderlapp med datoen 8 juli 2009.

    Det var halvtårsdagen for ulykken min (8 januar 2009), og den første skikkelige "dagen" jeg hadde. Jeg var på det tidspunktet på Lassa Rehabilitering, som var den andre rehabiliteringen jeg var på, og også den siste før jeg kom tilbake til det vanlige livet. Jeg husker jeg reiv med meg lappen og tenkte at denne.. den må jeg ta vare på.

    For meg er årsdager og i denne sammenheng halvtårsdager , noe spesielt. Jeg har to dager i året hvor jeg virkelig lar meg ha dårlige dager, å det er 8 januar, som er ulykkesdatoen, og 6 august, som er årsdagen for når tanten min døde. De dagene er avsatt til å gråte og være lei.  Når dagen er over går jeg tilbake til det vanlige og livet fortsetter.  Det høres kanksje veldig rart ut, men for meg fungerer det ihvertfall.

        Samtidig som jeg fant lappen fant jeg også alle avisutklippene jeg har som jeg har vært med i. Jeg og assistenten satt å bladde i de da det plutselig går opp for meg at er 3 år og 8 mnd siden ulykken nå!
    Tiden går så utrolig fort, jeg kan virkelig ikke fatte å begripe at jeg har vært rullestolbruker i snart 4 år. Det føles bare helt absurd i hodet mitt. Jeg føler meg langt fra "Utlært" enda, faktisk langt fra lært i det hele tatt, om hvordan dette er. Man blir kanskje aldri det heller?

    Vi la ut alle avisene og bladene på gulvet, og jeg vet ikke hva jeg skal tenke egentlig. Er dette for mye ? Sier jeg ja for lett? Burde jeg si ja, eller burde jeg si nei`?

    Men så ser jeg over det og slår det fra meg. Mennesker lærer så lenge de lever. Jeg vet av erfaring at det er veldig mange som lurer på hvordan det er. Hvordan det er å sitte i rullestol, hvordan det er å ikke kunne gå, sitte å løpe. Og jeg gir dem svaret jeg, fordi jeg syns det er bedre at man spør  enn at man lurer. Jeg blir glad når noen spør meg om noe jeg.

    På bildet under ser du noe av det jeg har vært med i, både Se & Hør , Det Nye, Trafikkoffrenes blad, Sunnmørsposten og Stavanger aftenblad. I tillegg til dette har det vært mye på internett, Utrykningspolitiet lagde videoen om meg for ikke så lenge siden (og sånn jeg har forstått det kommer det flere), og ikke minst Trygg Trafikk og at de bruker meg som talsperson noen ganger ( trafikk offrenes dag for eksempel).
    Men bare tenk hvor viktig trafikken er, vi har den rundt oss hele tiden utendørs. Det er klart ulykker ikke kommer til å bli nok redusert, men litt er virkelig bedre enn ingenting. Om jeg har fått en person til å tenke seg om, så er det helt greit for meg.

     








  • Artikkel på NRK.no om meg!

     

    God tirsdagskveld!:)

     

    Litt tidligere i dag fikk jeg en melding fra en i Utrykningspolitiet om han kunne få lov til å gi nummeret mitt til en i NRK fordi de lagde en sak om mobilbruk i mobilen.
    Jeg sa som alltid ja, og etter en liten stund ringte en fra NRK. Jeg svarte på 5-6 spørsmål og trodde ikke det skulle være noe big deal.

    Han spurte om jeg kunne sende ham en mail med et bilde de kunne bruke, og en liten stund etterpå går jeg inn på NRK.no sine sider og ser meg selv på fremsiden med overskriften
    *Vart lam på grunn av en SMS"

    Han hadde fått tak i bilder fra meg i komaen, og et bilde av ulykkesbilen. Noe sier meg han fant det på bloggen!

    De få kommentarene ble en hel artikkel, og etterhvert fikk jeg tips om at det lå på fremsiden av Sol.no også!

    Deretter gikk det ikke mye tid før lillesøsteren min sendte melding og sa de hadde nevnt artikkelen på dagsrevyen også, så nå ble jeg kjent på 1-2-3, (igjen).

     

    Nå er jeg nesten vant med å være fremme i lyset , men det er litt ekstra stas når jeg vet det kan hjelpe til med å få andre til å tenke seg om.

     

    Ta en titt på artikkelen, ved å trykke her:  Vart lam på grunn av en SMS

     




  • Her er videoen fra Utrykningspolitet!

    For ca en måned siden skreiv jeg om UP(utrykningspolitiet ) som skulle komme for å intervjue og filme meg til en liten video de skulle lage å bruke i diverse sammenhenger.

    I går fikk jeg en mail fra dem med videoen som vedlegg.

    De har snakket med meg og en annen dame som har et sterkt minne om traffikken, og skal bruke videoen fra når vi ble intervjuet til å lage mange kortfilmer utover høsten.
    Nå har de lagt videoen ut på facebook siden deres, og den skal legges ut på youtube også. Om den skal brukes til mer vet jeg ikke enda.

     

    Legger inntil videre ut linken til facebook siden deres der videoen ligger.

    Dette vil være første gang dere får se meg i levende live! Syns det er rart å se og høre seg selv jeg, og enda verre når jeg kan se jeg har gått ned enda mange kg siden da..
    Som  videoen sier: Ha en god sommer!

    Link:

    http://www.facebook.com/photo.php?v=487841604575450

     

    Legger ved klemmen Leah fikk fra Rex i dag og.


    h




  • hits