Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Vivalrus-blogging fra sykesengen

21 mai ble jeg operert for fjerne overfldig hud p magen og for bytte backlofenpumpe. En av kirurgene klarte kutte kateteret som skulle festes til den nye pumpen, s den fikk de ikke byttet.22 mai ble jeg kastet tilbake p bordet med stor bldning i magen etter operasjonen dagen etter. I to uker etterp hadde jeg dren i magen for f ut srvsken fra magen.. Det ene ble fjernet fordi det ikke kom noe p det, men det andre kunne det komme opp til 800 ml p et dgn og ingen skjnte hvorfor. Det ble til slutt bestemt at vi skulle ta ut drenet for se om det var det som trigget det til komme s mye vske. Resultatet ble heller at magen fylte seg med vske som mtte tappes nesten daglig fordi det ble s hyt press i magen. Etter bukplastikk der man fjerner hud skal man ha p seg et brokkbind, eller et skalt komprisjonsbelte for holde sret sammen, men ikke engang det holdt vsken borte. Kirurgene tappet gang p gang magen min for vske og kunne ikke skjnne hvorfor det kom s mye. Her en kveld ble det tappet 600 ml! De valgte ta prver for vre helt sikker p at det ikke var srvske slik de hadde trodd hele tiden. Tidlig p torsdag kommer kirurgen min leende inn p rommet mitt ber meg gjette hva jeg hadde i magen. Etter ha gjettet tre ganger og han ikke ga seg ba jeg ham om slutte vre teit heller bare si det.. Spinalvske,, var det jeg hadde i magen, utrolig nok. Verken han eller noen andre kunne p noen mte forst at det var mulig, men prvene viste tydelig at det var hundre prosent spinalvske.

Nr pumpen ikke lenger pumpet medisin inn i slangen bak i ryggen ga mottrykk, lekket det istedenfor spinalvske fra kateteret og ut i magen hvor kateteret var kuttet. Et vanlig menneske produserer rundt 500 ml spinalvske i dgnet som sirkulerer mellom hjernen og ryggmargen,, s at s mye har havnet i magen min har vrt helt HELT utrolig. Legene kldde seg i hodet og hadde aldri vrt borti lignende fr. Jeg har jo sagt jeg er unik :D

Bildet viser litt av spinalvsken vi tappet fra magen.




Han sa jeg mtte opereres for f ut slangen, og at jeg mtte begynne fasting med en gang. Klokken var 11. Klokken 23.45 kom han inn sa jeg kunne bli operert halv 1 p natten,men da var jeg s sulten , lei og sur at jeg takket nei og sa jeg heller ville prve dagen etter. Jeg fikk derfor mat og fikk sove. Jeg skulle opereres dagen etter, s jeg fastet og ble lovd at jeg skulle bli operert snart. 01.00 p natten fikk jeg beskjed om at det ikke ble noe, men at jeg var satt opp som nummer en dagen etter, s jeg mtte fortsette fastingen.Jeg var p det punktet s lei at jeg ikke orket bli sint engang,, men var glad jeg i det minste hadde et tidspunkt forholde meg til dagen etter. MEN, s heldig som jeg er s fikk jeg selvflgelig ikke komme inn frst p grunn av andre hasteoperasjoner. Halv 2 ble jeg kjrt opp p operasjonsstuen, men ble like fort kjrt ned igjen pga enda en ny operasjon. En halvtime etter ble jeg igjen kjrt opp, og denne gangen var det heldigvis min tur. Da var jeg s sint, lei, sulten etter 40 timers fasting og i fullstendig PMS modus (fikk mensen tidligere p dagen i tillegg selvflgelig) at jeg sa klart ifra at jeg ikke var tilsnakkendes. Jeg ramset derfor opp alt jeg visste de kom til sprre meg om siden jeg tross alt har blitt operert 12 ganger fr. "Jeg har aldri reagert p narkose, jeg skal love dere at vekten dere har skrevet opp er feil, ja jeg kan si AAAA og hodet mitt kan tiltes bakover s dere klarer intubere meg, jeg reagerer ikke p noe medisin og dere m stikke i hyre arm for klare sette veneflon. Jeg er s sint p kirurgen n at jeg ikke vil se ham, s bare kom med masken s sier jeg natta!". De bare s p meg med store yene, nikket og kom med masken.

35 minutter senere hadde de dratt ut slangen og sydd meg igjen. Jeg vknet med intuberingen fortsatt i, fikk den dratt ut og begynte prate med en gang. Jeg er alltid overraskende vken nr jeg vkner av narkose. Nr jeg kom p oppvkningen fikk jeg is, og jeg er ganske sikker p at det var kun for f meg til holde kjeft en liten stund. det fungerte i ca 10 min. Nr jeg kom opp p avdelingen en time senere hadde jeg ftt besk av samboer, mormor og sskenbarnet til mamma. Jeg fikk vival for stoppe spasmene. Vival er himmelsk. Ikke bare stopper det spasmene, man blir ogs i veldig godt humr og lltt smrusa. Spass at mormor sa " Det var godt se deg, i rusa tilstand", nr hun gikk. Jeg skjnner ikke, jeg var jo bare i godt humr :D

Siden det har jeg vrt i telefonen konstant og pratet hl i hue p folk, i vivallrus.. Klarte til og med 40 minutter med engelskprating!
Nesten rart tenke p at jeg er nyoperert med all denne energien, men jeg har en stor mistanke om at det er vivalen som gjr det. Jeg fikk nettopp en ny, s jeg syns synd p nattevaktene. Sykepleierene mente det kanskje ikke var lurt skrive blogg i denne tilstanden, men jeg fyrer p likevel. S mye energi er det lenge siden jeg har hatt!
I morgen tmmes forhpentligvis magen min for resten av spinalvsken, og p mandag fr jeg dra hjem for noen uker fr jeg skal inn for f ny pumpe. Med en hel haug vival, s jeg ikke spasmer ihjel. Kondolerer p forhnd til dere som m vre rundt meg de neste ukene. Etter snart en mned p sykehus og tre operasjoner er det p tide dra hjem litt. Heldigvis har jeg ftt besk av bde venner og familie, og har fantastiske sykepleiere!

Bilde tatt i gr, sur og gretten for at jeg mtte vente s lenge.



N er jeg s hy p vival at jeg sikkert har skrevet masse feil, men det er litt av sjarmen med sykehusblogging.
Hper alle har hatt en fin dag, n skal jeg sove! :D

  • Sykehusblogging p 15 dagen

    Nok et blogginnlegg fra sykesengen p vei!

    I dag har jeg vrt her i 2 uker, og jeg tror helt rlig at man kan bli miljskadd av mindre.
    Jeg er helt sikker p at sykehuset har brukt et malefirma der halvparten er fargeblind, for styggere farger skal man se lenge etter.. Man sier at gult er kult, men det skal jeg love dere det stemmer ikke. Spygrnt og bsjeoransj er heller ikke innafor.
    Nr jeg kom til rommet p plastikkirurigisk hadde jeg samekunst p veggen. Nr jeg kom tilbake p rommet en uke senere m de ha lest tankene mine, for det var heldigvis borte. Rommet bestr av et typisk 90 talls "nedtrekk" lampe med stygg lampeskjerm, en kasse tv type Grundig med en fjernkontroll med s store taster at jeg er ganske sikker p at det er ment for eldre mennesker med minus 10 p synet. I tillegg s er den s gammel at man m rulle p batteriene for at den skal fungere. Det er ogs en selvflge at ikke alle rommene har hver sin, s den gr p deling. Kanalene bestr mest at tyske kanaler med eldgamle programmer fra 1930 tallet, og for ikke nevne ammekanalen som er svrt populr blant de eldre karene p sykehuset. I taket har de takheis som ser s uttrygg ut at det ikke hadde blitt suksess henge seg i den engang,

    P nervrokirurgisk la jeg merke til noe lysebl rare former i taket p flere av stedene jeg l, men nr jeg kom ned igjen p plastikkirurgisk s jeg at det var i taket over sengen her ogs. Og p gulvet, og i gangene , egentlig overalt. Det er visst et Feng shui symbol, som skal gi ro og harmoni i rommene. Det er en 3000 r gammel kinesisk tradisjon , s hvordan det havnet p et av de strste sykehusene i landet m gudene vite. Det er forresten ogs hyst irriterende at det henger en skrue over dren hvor det helt sikkert har vrt en klokken gang i tiden, men som mangler n.
    Jeg har en 10 cm lang balkong p rommet ogs, som jeg ikke er helt sikker p hva jeg kan bruke til, eller om jeg kan kalle det balkong i det hele tatt, Assistenten min brukte den til lufte skoene sine her en dag, kanskje det er meningen? Ikke vet jeg.

    Dren inn til rommet er s tung at jeg ikke har sjans i havet til f pnet den p egen hnd, og sengen min brker s mye at det hres ut som noen str under med sementbor nr man tar den opp og ned.Det eneste positive jeg kan si om rommet er at gardinene faktisk er hvite og ikke s altfor ille!Jeg m rlig talt si at det imponerer meg litt.




    Det m selvflgelig ogs nevnes at det ikke er INTERNETT her. Hvor mye mer krise det kan bli vet jeg helt rlig ikke. Jeg skaffet meg fort mobilt bredbnd, for jeg har ikke tenkt ligge her rtne bort uten ha noe se p i mellomtiden!.

    Badet er ikke s ille da, for nevne noe positivt.'







    Ellers bestr dagene mine av konstant vivalrus , spasmer som er s krafitge at jeg kunne lurt hvem som helst til tro at jeg egentlig ikke er lam, nlestikking og en hel del vskeansamling i magen som kirurgene mine later som de har kontroll p.




    Og mat.Mat i store mengder.. Spass mye mat at kirurgen min sa han aldri hadde sett ernringsprver g s fort opp p s kort tid p noen fr. P onsdag, min andre dag i rullestol p11 dager. Sjanglet jeg meg i halvsvime ned til mcdonalds,stappet i meg det jeg klarte, kom opp igjen og sovnet. Det var absolutt verdt det, til tross for at jeg ikke tror sykepleierne var helt enig. Staheten lenge leve.Jeg legger all skyld p mine to bestemdre som er langt verre enn meg (liker jeg tro).




    Forhpentligvis fr jeg snart dra hjem. Jeg m nok likevel belage meg p vivalrus og rullestolbondage i form av mtte binde beina hver gang jeg sitter i den s jeg ikke spreller ihjel fr neste operasjon om 4 uker. Spennende tider!




  • Oppdatering fra sykehussengen

    Hei lesere :)

    Sist onsdag ble jeg lagt inn p sykehuset for operasjon p torsdagen.

    Jeg hadde gruet meg lenge, men roet meg heldigvis nr jeg kom til sykehuset.

    Jeg kom inn som nummer to den dagen, og ble operert rundt klokken 11. Legene kom inn dagen fr for tegne opp p magen min for se hvor mye hud de skulle fjerne og ble egentlig enig i at de bare skulle ta en minibukplastikk. Det vil si at de tar bare den overfldige huden under navelen.

    3 timer og 2 minutter l jeg p operasjonsbordet. Jeg spurte anestesilegen fr jeg sovnet hvor lenge jeg kom til bli liggende p oppvkning og fikk et ca tall p mellom 2-6 timer. Jeg er meg selv lik, s jeg vknet i superform og var p avdelingen allerede 45 minutter etterp. Jeg vknet , lftet p dynen og sa oj, jeg har blitt tynn!.Det var nesten merkelig hvor god i formen jeg var ! Legene kom og sa alt hadde gtt veldig bra, men at de hadde tatt en strre bukplastikk. Det innebrer at de har flyttet navelen min ogs. De tok s mye som nesten 900 gram hud! Jeg hadde dren nederst p sret og brokkbind over magen. Et stramt belte som skal skille ut srvske ut i drenet. Det eneste negative var at pumpen de egentlig skulle bytte som jeg har hatt i magen i 4-5 r, var ikke mulig bytte. De tok dermed ut den gamle og satt meg p tabletter.

    Men s kom fredag morgen og jeg var plutselig ikke s kvikk lenger. 06.30 var jeg fin i formen, men en halvtime senere begynte det dale. Jeg var helt sikker p at det bare var fordi jeg mtte tmme tarmen fordi jeg ofte blir slik da, s vi prvde f meg over p en dostol. Det resulterte i at jeg svimte av for frste gang i mitt liv, foran assistent, sykepleiere og leger. Jeg ble kastet tilbake i seng der de konstanterte at jeg hadde en bldning i magen etter operasjonen, og at jeg mtte opereres p nytt. Jeg fikk blodoverfring allerede p rommet jeg l p, og med p operasjonen gikk det til sammen 7 poser blod. Det viste seg at jeg hadde 850 ml blod i buken. De satt ogs inn et dren i ryggraden min som gir meg samme medisin som pumpen jeg hadde i magen gjorde.

    Det fikk heldigvis bra, men hadde det ikke vrt for operasjon 2 hadde jeg nok kanskje vrt hjemme n. De frste 3-4 dagene var jeg s hy p smertestillende at jeg ikke husker s mye annet enn bruddstykker. Jeg har blant annet vrt ufyselig med et par sykepleiere som jeg har sagt unnskyld bde 2 og 3 ganger til etter at jeg ble meg selv igjen.

    I gr dusjet jeg for frste gang p en uke og fikk ogs se magen for frste gang! Svimmelheten kom fort og det hele var litt surrealistisk, men magen ser veldig bra ut hittil ihvertfall.

    N er planen trappe ned p medisinen jeg fr gjennom drenet i ryggen slik at jeg kan klare meg p bare tabletter i noen uker frem til magen har grodd nok til at jeg kan f ny baklofenpumpe. Det skal gjres i lpet av de neste dagene. Deretter skal jeg tilbake p plastikkavdelingen for bli frisk nok til kunne dra hjem igjen i ukene fr neste operasjon. Jeg blir bedre og bedre for hver dag som gr!

    Her p nevrokirurgisk er det samme sykepleierene og legene som gr igjen, s n har jeg ftt et godt forhold til de fleste. Det blir mye latter og morro!

    P bildene ser dere den gamle pumpen jeg hadde i magen, brokkbindet jeg hele tiden har rundt magen for holde ting p plass, og CVK'en de har operert inn i skulderen min for lettere kunne ta blodprver, gi meg medisiner og vske om ndvendig :)

  • Snart operasjon

    Det er n minst to r siden jeg bestemte meg for legge ut tarmen. Siden den gang har det blitt mye venting, planlegging, sykehusavtaler og mye mer. Henvisninger har blitt borte, operasjonen har blitt utsatt. Av flere grunner har det ikke blitt gjort enda.

    21 mai er det meningen at jeg skal ligge p operasjonsbordet,- og gudene skal vite at jeg gruer meg. Det jeg trodde skulle bli en operasjon,, ble plutselig til to. N har det blitt til tre p grunn av nye ting som har dukket opp. Frste operasjon er fjerning av overfldig hud etter at jeg har gtt s mye ned i vekt, og flytting/bytting av backlofenpumpen i magen. Huden m taes vekk for f magen stram nok til at det er mulig legge ut tarmen nr den tid kommer. Pumpen fungerer ikke p grunn av feil p slangen som frer medisinen dit den skal,pluss at den ligger i veien for hvor tarmen skal ut.




    I dag har jeg vrt p sykehuset og gjort ndvendige tiltak fr operasjonen. Det innebar forandre p rutiner jeg har hatt helt siden ulykken. Det fles veldig rart, og frst n gr det opp for meg at jeg snart skal opereres. Jeg har snakket om det s lenge uten at det har skjedd noe at det ikke har sunket helt inn.-fr i dag.
    8 Mai er dermed starten p en lang og smertefull reise jeg ikke gleder meg til. Flelsene rundt det er en rar miks av glede, sorg, nysgjerrighet, bekymring og ikke minst frykt.<
    Jeg fler meg veldig alene, til tross for jeg vet at jeg har flere som tenker p meg.

    Dette er det tyngste jeg har vrt med p siden ulykken. Det er som bli lam p nytt, bare at det ender godt til slutt.

    Bloggen var en stor trst for meg etter ulykken, og det vil den nok bli fremover ogs,



    Mlet var bli ferdig med ryggtatoveringen fr operasjonen. P tirsdag satt jeg fem timer, men jeg mangler likvel fortsatt cirka 4 timer som skal gjres i Juli nr alt har grodd.Jeg er veldig fornyd med den! Hva syns du?

  • Rntgen

    Om det er en ting jeg aldri slutter fascinere meg over s m det vre kroppen.
    De siste seks rene har jeg slukt alt legene har fortalt meg, alt jeg har lest og alt jeg har opplevd.
    Det gjr at jeg n har en vanvittig kunnskap om kroppen min og hvordan ting fungerer.
    I dag har jeg vrt p rntgen for se om kateteret fra pumpen sitter feil i ryggen min. Sitter den feil fr jeg ikke medisin dit jeg m ha
    det for at det skal fungerer som normalt. Det forklarer i s fall hvorfor jeg har s mye spasmer for tiden. Jeg har selv konkludert med at det er grunne
    og det var jeg som ba om rntgen, s n blir det spennende se om jeg har rett.

    Jeg har vrt p rntgen og CT utallige ganger de siste seks rene og har alltid bedt om f bildene. Dermed har jeg ogs snn halveis lrt meg lese dem.
    P bildene under kan man se bde backlofenpumpen, kateteret som frakter medisinen til ryggen, en cyste jeg har i ene brystet, og spiralen min. P et annet bilde kan man se litt av metallet jeg har i ryggen. Kroppen min blir bare mer unik for hvert r som gr!

    Jeg er ikke fult like glad for se den store skyggen p andre siden av pumpen. Det er eksakt hvor jeg har hatt ekstreme smerter de siste rene. Jeg hper radiografene forteller meg hva det er for noe slik at jeg slipper bekymre meg. Det har nemlig ikke kommet opp p tidligere rntgenbilder..

    Det er i det minste bra at man har kommet s langt med legevitenskapen at man kan ta rntgen, CT og MR, og ikke minst alt det andre fantastiske man kan gjre for hjelpe kroppen.!








  • Rutiner og forflyttning

    De fleste skjnner at det sitte i rullestol krever mye og at man har mye tenke p.
    Nr man er ute kjrer m man hele tiden se langt frem slik at man alltid er forberedt p hvilke hindringer som kommer. Det m egentlig alle, men i forhold til en person som er normalt fungerende m vi tenke p alt fra humper, hull i bakken, hvilket underlag man kjrer p, fortauskanter, og bakken er skret osv.
    I og med at kroppen fungerer annerledes enn fr er det alltid noe man m flge med p. Alt fra trykksr, om kroppen har vondt, om noe er galt, hvor mye den takler osv.

    Jeg tenker p sm ting absolutt hele tiden. I skrivende stund ser jeg p klokken og vet at jeg straks legge meg p en annen mte for unng trykksr. P forhnd har jeg allerede regnet ut hvor lenge jeg kan ligge slik og nr jeg m snu meg.

    Det er mye som gr gjennom hodet hver dag som andre ikke m tenke p. Jeg tror de fleste hadde blitt overrasket hadde de vrt i hodet mitt i en dag.
    Ta for eksempel nr jeg har bestemt meg for legge meg i sengen og jeg vet jeg skal ligge der en stund. Allerede tidligere p dagen har jeg skrudd p varmeovnen p soverommet og lukket dren slik at det er varmt til senere. Samtidig tok jeg med meg varmeflasken inn p kjkkenet og har tmt den slik at den er klar. Jeg fylte ogs vannkokeren med vann.
    Jeg sjekket hva jeg eventuelt ville trenge, og hva jeg allerede har tilgjengelig.

    P den mten vet jeg nr jeg er klar for legge meg i sengen .eksakt hva jeg trenger.


    Slik gr rutinene :

    Jeg trykker opp knappen for skru p vannkokeren som allerede er fylt med vann.
    Deretter gjr jeg klart mat om jeg vet at jeg skal ligge der lenge nok til at jeg kommer til bli sulten, passer p lage meg nok drikke og tar det med inn p soverommet. Samtidig legger jeg forflyttningsbrettet p sengen. Jeg legger ogs opp laderen til laptoppen, og fester laderen til telefonen mellom madrassene slik at jeg alltid har den tilgjengelig.Laptoppen legges slik at jeg fr tak i den, og jeg passer at ingenting er i veien til nr jeg skal forflytte meg.For gjre det enkelt skru av varmeovnen og lyset har jeg en fjernkontroll jeg kan styre dem med. Den legges ogs slik at jeg fr tak i den. Nr alt det er gjort kan jeg rulle tilbake til kjkkenet hvor vannkokeren er ferdig og lage klart varmeflasken. Nr det er gjort passer jeg p at begge dyrene har bde mat og vann, sjekker at alt p kjkkenet er av, skru av undvendig lys, lser utgangsdren og ser om katten vil inn-eller ut.




    Etter ha gtt gjennom listen i hodet for se om jeg har glemt noe kan jeg trygt flytte meg over i sengen uten mtte flytte meg tilbake til stolen senere fordi jeg har glemt noe. Men jeg er fortsatt ikke ferdig.






    Forflyttning er til tider vondt ,(som er noe av grunnen til at jeg vil gjre alt klart slik at jeg ikke glemmer noe og m risikere komme meg ut av sengen for hente det igjen) Det frste jeg gjr er passe p at beina str slik som de skal p fotbrettet. Str de feil kan jeg komme til skade meg, kanksje uten at jeg merker det. Jeg legger brettet under ene delen av rumpa/lret og bruker hendene til flytte kroppen fra stolen til sengen via brettet. Nr jeg er over m jeg igjen sjekke at beina ikke str feil. For f de opp i sengen har jeg med vilje p meg lange strmper slik at jeg kan ta tak i dem og lfte de opp p sengen en og en. Dette tar til tider lang tid og jeg m vre tlmodig nr spasmene strmmer gjennom kroppen. Av og til er det s ille at det rett slett nesten er umulig strekke de ut.Fr jeg spasmer kan jeg ikke gjre annet enn la dem holde p til de slutter selv, og samtidig risikere at de drar meg ned p gulvet fordi kroppen rister. Jeg har heldigvis spass kontroll at det aldri skjer. Det hres kanskje voldsomt ut, men nr man gjr dette hver dag s blir det til en vane.Det er ikke alltid enkelt flytte p en kropp der 85% ikke fungerer, spesielt ikke nr den lever sitt eget liv.





    Jeg har ikke alltid like stygge sokker folkens!

  • Vinteren sniker seg p

    Hei hopp! :)

    N begynner det bli serist kaldt ute. Jeg har helt siden jeg flyttet til Oslo vrt redd for nr vinteren skulle komme, men har ogs tenkt at jeg har god tid til forberede meg.Det har gradvis blitt mer og mer rim og frost ute og jeg har gruet meg veldig til den dagen der jeg ikke lenger klarer komme meg inn og ut av huset p egen hnd.
    Den dagen ble dessverre i dag. Jeg hadde fullstendig troen p at jeg skulle klare komme opp rampen etter ha vrt ute en tur, men jeg mtte gi opp allerede etter frste forsk. Den nederste delen av rampen var speglatt og jeg hadde virkelig null sjangs. Heldigvis har jeg gode naboer, s jeg tok en telefon over gaten og fikk raskt en hjelpende hnd.

    Fordi det kommer til vre snn gjennom hele vinteren m jeg prve planlegge s godt jeg kan. For slippe dra p den faste avtalen min hver uke til urologisk avdeling, holder jeg p skal lre assistentene hvordan de skifter det suprapubiske kateteret hjemme. Det vil spare meg for mye kjring og jeg trenger ikke vre bekymret for om jeg kommer meg inn hjemme eller ikke.

    Apropo naboene s har virkelig vrt superheldige! Samme naboen som hjalp meg opp rampen har ogs Golden Retriever p ca samme alder som Leah. De leker kjempegodt sammen og i forgrs tok de henne med seg sammen med sin og var ute i to timer. Leah var godt sliten nr hun kom hjem!

    Har dere vrt flinke til bruke hashtaggen #trygtfremme ? (les forrige innlegg)

    Det har jeg!




  • Sykehusavtaler

    Long time no blogging!

    Det skjer s utrolige lite her for tiden at jeg rett slett ikke har noe blogge om. Det nyeste sladderet er at jeg har ansatt 4 flotte assistenter og flere sknader strmmer p. De har ikke begynt enda, men forhpentligvis snart! Er veldig glad for at det endelig kan starte opp igjen.

    I dag er jeg kjempesliten etter en lang dag med flere sykehusavtaler. Jeg er s glad for at jeg endelig ikke stresser nr jeg kjrer i oslo!

    Har ikke veldig mye spennende fortelle n, men lover snart komme ned noe bra.

    nsker alle en god uke!

  • Varme, min beste venn, (og fiende)

    Om det er en ting folk vet om meg, s er det at jeg er en skikkelig kald person. Med det mener jeg ikke personligheten, men kroppen.
    Fr ulykken var jeg hpls. Jeg visste s vidt hva en jakke var p vinteren, og jeg fikk hele tiden ppek om at jeg mtte kle p meg eller ende opp med bli syk.
    N derimot er det en helt annen historie. Man finner ikke meg utendrs uten tjukke lag med klr og ull, skjerf, lue og hansker. P sommeren kan jeg bare glemme bli brun, med mindre det er over 25 grader ute. Bare en liten bris kan f meg til hutre.

    Varmeflasken er min beste venn og det er sjelden de ikke blir brukt. P det aller varmeste om sommeren kan jeg til nd klare meg uten, men ellers er det fast inventar s nr meg som mulig. Grunnen er fordi jeg ikke har muskler i kroppen som en normal fungerende person har, og dermed er det ingenting som holder meg varm. Jeg sliter spesielt etter ha spist. Da bruker kroppen all energi p fordye maten og ingenting p holde meg varm. Jeg blir kald omtrent yeblikkelig etter at maten er spist opp.

    Problemet med ha et stort behov for varme og det ha en kropp uten flelse p store deler av kroppen, er at det ofte er lett brenne seg.
    I det siste har overarmene og brystkassen min blitt veldig rd nr jeg har dusjet. Det varme vannet fr huden min til reagere og gjr at huden glder. Grunnen til dette fant jeg ut frst n, etter at jeg tok vekk en varmeflaskene fra overarmen min.

    Jeg m ha skadet huden etter r med varme flasker som har lagt p armer og brystkasse. Det er ikke fr i det siste jeg har merket hvor ille det blir nr huden min blir utsatt for varme. Til tross for at vi har kokende vann i flaskene (blandet med varmt vann), blir det ikke varmt nok for meg og jeg merker ikke at jeg brenner huden. I gr fant jeg en vannblemme etter at huden har blitt utsatt for varme.

    Noen r tilbake klarte jeg miste en nykokt boil-in-bag pose p lret som lagde andregrads forbrenning p et lite omrde. Jeg kjente ikke at jeg ble brent, men kroppen reagerte med ekstreme spasmer som holdt p kaste meg ut av stolen.
    For en mneds tid tilbake skulle jeg stryke skjorten til Glenn og hadde et lite ministrykebrett p fanget. Det har jeg gjort fr og det har aldri vrt noe problem, men denne gangen l det feil. Jeg endte dermed opp med stryke bde skjorte, strykebrett og meg selv gjennom strykebrettet, som igjen ga masseive spasmer. Jeg skjnte det frst etter ha gjort det 4-5 ganger. Resultatet ble igjen 2 gradsforbrenning.

    Det er ikke allitd like lett passe p en kropp som ikke har normale funksjoner.

    Det ser ut som jeg m passe litt mer p varme fremover om jeg ikke vil ende opp med flere arr og sr :(




  • hits