Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Det gr ikke, det ruller!

SE! Der er familien min ! ( peker p en saueflokk)

  • H?

Ja!! B

  • Hva er det du snakker om ?

Ja, lam, liksom

  • ....."Rister oppgitt p hodet"

Jeg har vrt i en alvorlig bilulykke som gjr at jeg kan oppfylle den gamle late drmmen min om kunne sitte p rva resten av livet uten bevege p s mye som en t. 'Veldig mange forventer nesten at jeg skal synke ned i kjelleren, at jeg skal bli deprimert og syns synd i meg selv. Men hvorfor skal jeg gjre det, nr jeg kan nyte livet jeg har vrt s nr miste. Istedenfor deppe over det har jeg helt siden starten valgt snu det om til noe positivt. Selvironi er veldig viktig, og til tider er det morsomt kunne komme med noe folk ikke hadde forventet seg.

"Skal vi g p dit ?", " vil du vre med g bort der ?" , "g bort dit du",

Men jeg KAN jo ikke g!!, utbryter jeg med innlevelse. Dette begynte jeg med rett etter at jeg vknet av komaen og det blir bare ikke gammelt. Folk blir hvite i ansiktet og lurer p hva de kan si for at ikke sre meg enda mer. Helt til jeg bryter ut i latter de skjnner at jeg bare har det gy.Jeg har ikke tall p hvor mange ganger folk har sltt meg i armen med kommentaren " h, du er s teit Cecilie!!"

For meg er det ha selvironi gull verdt, og er noe jeg bruker daglig.

"AUU, Det der gjorde vondt !!"

Den setningen er spesielt kjekk bruke p unge sykepleiere og annet helsepersonell som prver gjre sitt beste. En gang hadde jeg en nyutdannet lege som skulle ta blodprve p meg.I det han stikker sa jeg "AUUUUU!!!" . Stakkars mannen visste ikke hvor han skulle gjre av seg og ville nok helst snu lpe derfra.

Jeg er ikke snn bare overfor andre, men ogs meg selv. Om jeg dunker meg eller kjrer inn i noe sier jeg " Oj, det gjorde sikkert vondt, godt jeg ikke kjenner det !"
Se p det positive, jeg kan kanskje ikke g, men ikke kjenner jeg smerte p over 85% av kroppen, heller ikke svetter jeg eller klr der.

Noe som er litt morsomt er at 90% av alle kommentarene her p bloggen ironisk nok inneholder ordene "St p "
( tuller ikke engang, bare se p de andre innleggene )


Jeg trekker like mye p smilebndet hver gang og tenker sure, just give me some time!

"Hvordan gr det ?"

-Det gr ikke, det ruller!"

"H...? ja.. Cecilie humor igjen , hvordan RULLER det da ?"

-They see me rollin'!

Livet trenger ikke alltid vre s serist, le litt, tull og f andre til le! Smil til verden, og verden smiler tilbake :)




  • Ut p tur med speilreflekskamera!

    Kjre kjre kjre kjre kjre kjre kjre... snart Lappen ?

    Siden juli har jeg holdt p med kjretimer. I starten gikk det veldig sakte og jeg hadde ikke timer s ofte som jeg nsket.
    Jeg med vilje latt det g lang tid fordi jeg har s mye annet som skjer at jeg str i fare for bli utbrent med den helsen jeg har. Underernringen har vrt som verst siden juni, s konsentrasjonen har heller ikke vrt p topp.

    N har jeg blitt spass god til kjre at jeg fler meg trygg og selvsikker.Det er utrolig herlig sitte bak rattet n og fle at jeg har kontroll. Det er ikke mye som skremmer meg lenger, og det er spesielt godt at jeg har kommet over lastebilskrekken min. Jeg fler kanskje et snev av stikk i hjertet nr jeg ser bl lastebiler ( lastebilen i ulykken var bl), men utenom det gr det veldig bra.

    N har jeg kommet s langt at jeg bare har en oppsummering igjen i morgen, s er jeg ferdig med alle de tingene som m gjres utenom teoritesten og selve frerprven. Glattkjringen hadde jeg i desember, i forrige uke hadde jeg langkjringen der turen gikk til Egersund, i gr hadde jeg mrkekjring, og i dag har jeg vrt p planleggingstur/kartkjring. Jeg har hatt s utrolig mye de siste ukene at jeg fler meg kjrt over, s sengen er gull verdt n. I skrivende stund har jeg lagt meg godt tilrette under dynen og har absolutt ingen planer om bevege p s mye som en t.Noen ganger er det litt godt vre lam , det gjr det s sinnsykt mye lettere vre lat ! Det eneste jeg skal gjre i dag er produsere litt smykker til nettbutikken, men smart (og lat) som jeg er har jeg likegodt tatt det med meg i sengen!

    I og med at jeg har gtt ned s mye har jeg lenge hatt lyst til ta nye bilder jeg kan bruke blant annet her p bloggen som header og profilbilde. Under ser du noen av bildene vi tok ! :) Gi gjerne tilbakemeldinger.!






    Hvilket likte du best ?

  • N blir nettbutikken enda bedre!

    I gr fikk jeg pakke i posten !

    • Visittkort
    • Notisblokk
    • Informasjonshefte
    • Returlapper med adresse
    • Skilt

    I tillegg fikk jeg

    • Svart byste
    • redobbstativ
    • Brett til armbnd.

    N kan jeg ta skikkelige bilder i lysboksen min!

    Hva syns dere ?

    Ta gjerne en titt innom nettbutikken og facebooksiden min :

    http://kreative.cile.no/

    http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne

  • Ekte kjrlighet.

    P rehabilitering og opptrening etter ulykken fikk jeg informasjon og "undervisning" om alt jeg trengte vite om kroppen og det nye livet mitt.
    En av de tingene og setningene jeg bet meg fast i var " 50% av alle forhold mellom en rullestolbruker/ handikappet og en normalt fungerende person ender".

    Nr man har ftt livet snudd opp ned og ikke vet hvordan fremtiden vil vre er det sinnsykt mye som gr gjennom hodet. Dette var en av tingene jeg var svrt bekymret for siden jeg ikke flte meg som meg selv lenger, og heller ikke at noen kunne vre glad i meg p samme mte som fr. Det tok ikke lang tid fr forholdet jeg var i p det tidspunktet begynte skrante og til slutt endte, , noe jeg ikke har vanskelig for forst ettersom det er langt i fra enkelt g fra vre vant med vre normalt fungerende til plutselig f alt snudd p hodet.

    Nr Chris kom inn i livet mitt var jeg livredd for gjre de samme feilene, for at det skulle skjre seg og dermed ikke fungere. Heldigvis har det gtt stikk motsatt. Chris har aldri visst om noe annet enn at jeg sitter i rullestol. Det er snn det er og alltid har vrt mellom oss, noe jeg tror har vrt en stor faktor for oss. Jeg husker han vinket meg bort til seg en gang i starten nr han var p besk hos meg, pekte p hjulene og spurte meg om det hadde noe si om jeg kunne g eller ikke. For har det egentlig det ?

    Bde ja og nei. Jeg tror det kommer veldig an p personene som er sammen. Det finne lsninger som funger for begge er et must. leve med en rullestolbruker er langt fra enkelt , og det er viktig ikke glemme at den andre personen blir pvirket av det.

    Jeg har den regelen at han skal f vre kjreste, ikke assistent. Det er klart han fr hjelpe meg om det er noe jeg ikke nr p verste hylle eller om det er noe som m fikses p huset. men er det noe jeg m ha hjelp til utover det fr han rett slett ikke hjelpe meg. Han hadde nok ikke hatt noe i mot det, men jeg syns det er veldig viktig skille kjreste og assistent. Han vet hvordan alt fungerer, og er vant med leve med utstyr og hjelpemidler, med at jeg har kateter og at kroppen min ikke fungerer p samme mte som andres, men det pvirker heldigvis ingenting.

    Jeg er den sm klager over at jeg ikke kan st oppreist gi ham en klem, eller holde ham i hnden nr vi er ute p tur med Leah sammen, mens han er avslappet heller setter seg ned p knrne for gi meg klem. Vi har det helt fantastisk sammen, og setter pris p hver eneste dag vi kan tilbringe sammen. Jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for at han takler alt s godt som han gjr. Han er helt fantastisk tvers gjennom, og gjr alt han kan for vise meg at han elsker meg.

    Det er utrolig godt vre like forelsket n som det jeg var for snart to r siden nr vi ble sammen.




  • Kroppens delagte temperaturregulering

    I 19 r var jeg en av de som aldri gikk med jakke uansett hvor kaldt det var ute. Jeg brydde meg ikke srlig om kulde og sm-lo av alle frostpistene rundt meg.

    N er historien en annen.

    Med en ryggmargsskade flger det mange ulemper, og delagt temperaturregulering er en av dem.

    Jeg fant ikke s mye informasjon p nettet om lammelser og temperaturregulering, men jeg vet ihvertfall hva som skjer med min kropp.

    Jeg har ikke s mye "isolasjon" igjen p kroppen etter ha gtt spass mye ned i vekt. Med en kombinasjon av det og det at jeg faktisk ikke har muskler i beina og at blodsirkulasjonen min er lik null , skal det deverre ikke mye til fr jeg blir kald. Nr jeg frst blir kald virker det ikke om det er srlig mye som hjelper. Akkurat n ligger jeg under to dyner og et teppe, sammen med to varmeflasker, skjerf rundt halsen og ull p overkroppen og jeg fryser til tross for at jeg har lagt snn i rundt tre timer n. Nr jeg la meg i sengen var det s kaldt at jeg hadde fysisk vondt i hele kroppen. Jeg skalv og strammet alt av muskler, som gjr meg utrolig sliten i en ellers slapp kropp. Lr og legger var s kalde at det fles som ta p is, og fingertuppene like s. N har heldigvis kroppen ftt tilbake nesten normal temperatur, men det tok ganske mange timer. Det virker som om jeg blir kald ikke bare i huden, men ogsp langt inn mot selve skjelettet.

    Du tenker kanksje at varme klr er en lsning, men i dag hadde jeg p meg bde stttestrmper, vanlige strmper, termostrmper (som er 7 ganger varmere enn normale strmper), leggvarmere som gr helt opp p lret, og bukse.

    Det er ikke s rart at jeg blir kald nr man tenker over det, jeg sitter i ro hele tiden og beveger kun p overkroppen , men det er utrolig kjipt over tid mtte ha spass mye problemer med det.. og spesielt n nr det skal vre kaldt over lengre tid.

    I dag har jeg hatt en trippel kjretime! Jeg har ikke satt foran rattet p over en mned s det var veldig godt komme ut p veien igjen. Etter en endt veiledningstimer fikk jeg beskjed om at jeg hadde besttt hadde det vrt frerprven. Kanskje det blir farlig p veiene snart?





    I morgen tidlig skal jeg ha risiko teori samt langkjring til Egersund, og i neste uke skal vi ha planleggingstur. Spennende!

    I dag vil jeg ogs si HIPP HIPP HURRA for assistenten min som har bursdag ! <3

  • Bilder av meg uten rullestolen

    God kveld , igjen :)

    I gr var det 6 uker siden jeg fylte p baklofenpumpen jeg har i magen, s da bar det avgrde til sykehuset atter en gang for gjre det.

    ( for deg som ikke vet hva det er og vil lese mer om det : http://www.ms.no/sykdommen/fysisk-endring/spastisitet )

    Jeg er et unikt tilfelle nr det gjelder hvordan kroppen min fungerer og det er mange som klr seg i hodet av meg. Pumpen er ingen unntak. Sykepleieren m lete i blinde med en nl etter en lite hull midt i pumpen . Etter tre forsk og to forskjellige sykepleiere gikk det! Jeg tar heldigvis alt med et smil, eventuelt en grimase.


    De stakkars assistentene mine flyr rundt med kamera hele tiden for dokumentere mest mulig for meg. Det er ikke fordi jeg er egoistisk og vil ha tonnevis med bilder av meg selv, men rett og slett fordi dette fremdeles er en ny tilvrelse for meg, og jeg syns det er kjekt kunne se tilbake p det jeg har gjort, hva jeg har oppndd, og hvor langt jeg har kommet. Jeg har en harddisk med bilder fra de siste rene som jeg av og til titter p for minne meg selv p hvor langt jeg faktisk har kommet. Det er ogs veldig kjekt kunne se seg selv sitte for eksempel p en benk , eller p sengekanten som her, uten at rullestolen er i nrheten. Tror ikke den flelsen kan beskrives helt.'




    Det er ogs en stor motivasjon nr det gjelder vektnedgang og det at jeg m presse meg selv til gjre mitt beste med g litt opp igjen i vekt. P to r har jeg gtt ned rundt 63 kg og gr fortsatt ufrivillig ned, s for tiden er det veldig viktig ikke glemme.






    Jeg har ingen funksjon i 85% av kroppen, (fra under puppene og ned ). Derfor gir det enda mer seiersflelse nr jeg ser hvor "normal" jeg og kroppen ser ut p bildene. Rullestolen er der alltid, nr den er borte fles alt s mye bedre og naturlig.

  • Nervs for vre alene med en kropp som ikke fungerer

    God kveld !

    I dag startet Chris en fire dagers jobb uke der han jobber fra 2-23, s da blir det mye alenetid p meg sammen med hund og katt.
    Det er forsvidt helt greit, men ogs noe som gjr meg veldig nervs.

    Jeg har en kropp som ikke alltid er like lett hndtere. Med 85% som verken kan fles eller beveges p gr ting veldig mye saktere enn for dem som bare kan hoppe opp om det trengs.
    Nr jeg kler p meg tar det meg kanskje 10-15 minutter om jeg tar det i normalt tempo, kanskje litt under 10 om jeg er rask. Om jeg skal kle p meg og forflytte meg over i stolen kan dette ta alt fra 15 minutter og mer alt etter hvor mye jeg skynder meg.

    P kveldstid ligger jeg alltid i sengen fordi det er mer komfortabelt enn sitte i stolen. Men nr kroppen er som den er vil det si at nr jeg frst har lagt meg i sengen kan det ta litt tid fr jeg kommer meg ut av den om jeg m. Da er det ikke alltid s lett la vre tenke p hva som kommer til skje om huset eventuely begynner brenne , eller noe annet som gjr at jeg m raskt opp. Nr jeg er alene hjemme er jeg alltid p vakt. Jeg har en hel sjekkliste i hodet fr jeg legger meg i sengen.

    • Jeg passer p at ingenting ligger p induksjonen slik at ingenting kan skje om katten kommer seg opp (potene hans skrur p platene nr han gr over )
    • Varmepumpen str p maks en i styrke ( jeg tenker brann)
    • Alle panelovner blir skrudd av eller ned p minste temperatur
    • En av drene til huset m alltid vre mulig pne i tilfelle jeg trenger hjelp

    Jeg har aldri p srlig med musikk eller lyder slik at jeg alltid kan vre et steg foran om noe faktisk skulle skje.Stolen str plassert helt inntil sengen med alt jeg trenger og telefonen ligger alltid snn at jeg nr den og alltid med fulladet batteri.

    Slitsomt i lengden,, men desverre noe som flger med en drlig kropp.

    Jeg har heldigvis dette nydelige trollet som passer p meg..... og barna...jeg mener lekene sine <3

  • Snart 4 r med helt fantastiske lesere!

    I mai i r har jeg blogget i hele fire r.

    Jeg startet opprinnelig bloggen fordi jeg savnet ha noe lignende lese nr jeg var nyskadet og ikke visste forskjellen p opp og hva jeg skulle og ikke skulle tenke om situasjonen.
    Allerede etter de frste par innleggene ble bloggen snappet opp av media og jeg fikk min frste avisartikkel etter ulykken i Sumpen som vi sunnmringer kaller Sunnmrsposten.

    Noen mneder senere nr jeg var ferdig med rehabiliteringen etter ulykken ble jeg igjen kontaktet av media, denne gang fordi kommunen ville ha meg p sykehjem en periode. Da hadde jeg artikkel i bde Sunnmrsposten og Aftenbladet her i Stavanger.
    Enda litt senere samme ret ringte bladet Det Nye meg , som endte med en fem siders artikkel om meg.


    ( Bilde fra Det Nye)

    prate har aldri vrt et problem for meg. Mamma har fortalt at jeg brukte st ved siden av gjester i sofaen si "Hei, jeg heter Cecilie ".
    En gang nr jeg var liten var jeg s p folk som hoppet i fallskjerm ikke langt fra der jeg bodde. Jeg skravlet s flt at jeg til slutt fikk fem kroner om jeg kunne vre s snill g hjem.
    Jeg kom kry hjem med fem kroningen min , jeg!




    Det har derfor vrt veldig naturlig for meg dele opplevelsene mine med andre. I starten var det gull verdt ha muligheten til skrive ned alt jeg flte og tenkte, og at jeg fikk s utrolig mange gode ord tilbake. Jeg er sterk, men uten sttte rundt seg kommer man ikke langt. Jeg har opp gjennom rene ftt haugevis med lange kommentarer, jeg har ftt mail, telefonsamtaler, meldinger og mange nye gode venner og bekjentskaper. Jeg er nesten overrasket over hvor lite drlige tilbakemeldinger jeg har ftt, som man ser p de fleste blogger. Man kan si hva man vil om blogging, men det er ingen tvil om at denne bloggen er en del av meg og min hverdag, og at det hjelper meg fremover.

    Jeg har skrevet om smtt og stort, nyttig og unyttig, om glede og om sorger.

    Det har blitt mye om rullestollivet, hvordan det er vre lam, om ulykken og om sykehusbesk. Dere har ftt vre med gjennom kjrlighet og sorger, nr jeg har ndd nye ml, nr jeg har hatt det vanskelig og nr jeg har hatt det fantastisk. Jeg har litt angst for at jeg skal g tom for noe skrive om, men enda ser det ut til dukke opp stadig nye ting. Jeg holder det gende s lenge jeg kan og fler det er nyttig bde for meg og andre.

    Til bde nye og gamle lesere, hva vil dere se mer av ? Hva er interessant, hva burde jeg skrive mer om, kanksje et enkelt tema som ikke har blitt tatt opp enda? Hva lurer DU p ? Ingen sprsml er for dumme. Br jeg skrive mer / mindre detaljert , mer/ mindre bilder osv.
    Tilbakemeldinger tas imot med stor takknemlighet.

    Til alle gamle og nye lesere, tusen takk for at dere tar dere tid til titte innom her iblant, jeg setter virkelig stor pris p det.

  • Multitasking fra rullestolen

    Etter fire r i rullestol har jeg ikke tall p hvor mange ting jeg har delagt, kjrt over, dunket borti, mistet i gulvet etc.
    Det er en naturlig del av rullestollivet og er en daglig greie som ikke overrasker noen lenger.

    Eksempel:

    Etter ha ufrivillig badet, kjrt over, og ikke minst mistet den stakkars telefonen min i gulvet 46873888886884858488486848 ganger mtte jeg til slutt krype til korset og innse at den ikke kommer til overleve stort lenger. Til tross for at den har hakket, lst seg, skrudd seg av og at jeg ikke har hrt noe nr jeg snakker i telefonen har jeg trofast holdt fast ved den i mange mnder n. I dag har jeg endelig ftt ny telefon s n blir det spennende se hvor lenge den varer.

    Pakker jeg den inn i et hav med bobleplast kan det hende jeg klarer la vre knuse den nye ogs, men med min flaks hjelper nok ikke det heller. Her en dag laget jeg middag og presterte miste telefonen i bakken 12 ganger, samt at jeg kjrte over den en gang.

    Det vanligste er at jeg mister ting i bakken. Det er rett slett ikke til unng nr man bare har to hender og skal klare rulle rullestolen rundt, samt gjre de rten andre tingene man gjr samtidig. Det er ingenting som heter stoppe gjre en ting om gangen. Som kvinne er jeg ment mulittaske! Laptoppen p fanget, en flaske i munnen, mat stablet opp laptoppen, telefonen mellom beina og en veldig konsentrert meg som prver sjonglere og rulle samtidig. Ikke et uvanlig syn! Det er et under at laptoppen fortsatt lever.

    Noe som heller ikke er til unng er nr jeg til stadighet dulter borti ting. Man kan tydelig se i huset hvor jeg bruker vre mest, og hvor jeg har hatt litt for hy fart. Det er ikke tvil om at det er meg siden alt er i samme hyde. Drene i huset brer preg av at jeg ikke har orket lfte p armen for pne dem. Istedenfor bruker jeg min helt spesielle teknikk der jeg bare tar fart og dulter opp dren med rullestolen, for s hpe p det beste. I den gamle leiligheten klarte jeg p magisk vis gjre slik at hele baderomsdren fallt av.
    P enkelte vegger, srlig i svinger, kan man se at jeg har sladdet forbi og etterlatt et lite svart merke( som etterhvert blir et stort svart merke avhengig av hvor mange ganger jeg har vrt der ).

    Jeg kaller det kunst!

    Hvor lenge tror dere jeg klarer meg fr den nye telefonen gr i bakken ?

  • Vil du ha jobb som personlig assistent ?

    S var sknadsprosessen i gang igjen !

    Om du eller noen du kjenner er p jakt etter enspennende jobb i stavanger , ta en kikk p annnsen jeg har lagt ut p finn.no:


    http://www.finn.no/finn/job/parttime/object?finnkode=39369818&FINNBOX_ENABLED=true&spidEnabled=true

  • Lik og f et gratis englelys!

    Har du lyst p et av disse nydelige englelysene? N kan det bli ditt helt gratis !

    G inn p facebook og lik siden og innlegget samt legg igjen en liten kommentar s kan du bli den heldige som stikker av med et englelys og en liten overraskelse som blir lagt ved i pakken .

    Link til facebooksiden : http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne

    Del gjerne videre!

  • Endelig nye forestillinger med Trygg Trafikk

    Hei hopp! :)

    Et nytt r er allerede godt i gang og jeg kan glede meg til mye som skal skje i r. Noe av det jeg gleder meg til, og har sett frem til veldig lenge er forestillinger med Trygg Trafikk.
    I gr hadde vi mte der jeg fikk rede p nr og hvor jeg skal ha forestillinger. N nr datoene endelig er satt gleder jeg meg enormt til gjre det jeg liker best.

    Det hres kanksje rart ut at jeg gleder meg til prate om ulykken, men for meg er det ingenting som er bedre enn f komme s tett innp ungdom se reaksjonene og flelsene som blir uttrykt nr jeg prater. Det fortelle om ulykken er noe jeg har gjort x antall ganger de siste 4 rene, og det gr helt naturlig for meg. Det blir veldig forskjellig fra gang til gang, alt etter hvordan jeg fler meg og hva jeg husker. P en forestilling har jeg ca 20 minutter , og p de 20 minuttene skal jeg rekke fortelle detaljert om ulykken, litt om rehabiliteringen, og litt om hvordan det er n.Jeg liker at jeg til tross for at det kan sitte opp mot 400 mennesker fremfor meg ikke er det minste nervs. Fr ulykken var jeg nervs for ha fremfring p skolen, mens jeg n drar p forestilling uten annet enn det jeg har i hodet til hjelpe meg.

    Min frste forestilling er i midten av Februar, og den siste er i slutten av April. Gleder meg !

    I gr var jeg p Urologisk poliklinikk som jeg er hver uke for skifte kateteret. Jeg har et kateter som gr gjennom bukveggen og inn i blren. Hos de fleste som har dette kateteret skiftes det ca hver tredje mned. Spesiell som jeg er holder ikke mitt lenger enn en uke fr det gr tett uansett hva vi gjr for forhindre det. Det fles veldig undvendig mtte dra p sykehuset 1 gang i uken, s n har det funnet et nytt type kateter jeg skal teste som forhpentligvis gjr at jeg ikke trenger bytte s ofte. Neste uke skal jeg snakke med en lege om dette fr jeg eventuelt fr teste det.

    Denne benken mter jeg minst 52 ganger i ret for yeblikket, kanksje det blir mindre n ?

    Legger med et bilde av Leah ogs fra hin dagen nr vi var ute lekte.




  • Dagens bilder av Leah i hagen

    Jeg er s mye inne for tiden at jeg srt trengte komme meg ut litt med Leah.
    Vi tok oss en liten tur i hagen, og jeg tok litt bilder med speilreflekskameraet mitt.

    Nr vi kom inn igjen hadde hun gravd snn i gjrme at hele henne var skitten s da bar det rett i dusjen.

    Er hun ikke nydelig?

  • Spasmer, svmming og st-trening

    Kroppen, er en mystisk genial sak.
    Bare tenk p hvor den m g gjennom i de rene vi lever. Hver og en av oss er unike, men vi har alle til felles at vi m ta vare p kroppene vre.

    Etter ulykken fikk kroppen min sjokk. Jeg mistet hr, jeg fikk bobler under neglene samt at de sluttet vokse, jeg mistet mensen og det tok lang tid fr den vente seg til den nye tilvrelsen som lammet.
    Det tok derimot enda lenger tid for meg bli vant med den.

    I starten var det mye fokus p trening. P rehabiliteringen trente jeg hver eneste dag med fysioterapauter. Tying var en av de tingene som var i fokus. Jeg kan ikke lenger bruke kroppen min p samme mte som fr, og den er i de samme stillingene hele tiden.



    Dette er meg p treningensbenk p Spinalenheten i Bergen 3-4 mnder etter ulykken i 2009. Her viser det at jeg er p vei over i rullestolen ved hjelp av et forflyttningsbrett som jeg glir p.

    Det som skjer om jeg ikke tyer leddene som ikke fr bevegd seg (som hofter, knr og ankler) er det samme som nr du har treningsverk. Du blir stiv og stl og det gjr gjerne veldig vondt. Jo lenger jeg gr uten bli tyd jo verre blir det og jo mindre byelig blir leddene mine. Nr jeg blir stiv og stl reagerer kroppen med f spasmer. Spasmer er som du kan lese litt lenger bak i bloggen ufrivillige muskelsammentrekninger. Nr man fr spasmer kan det bli s ille at hele kroppen rister, bein beveger seg akkurat som de vil og man har null kontroll p det.

    Denne videoen er fra 2009 og viser litt av hvilke krefter som finnes i kroppen. Jeg er lammet fra brystkassen, og hadde absolutt ingen kontroll p hva kroppen gjorde . Det som kan trigge frem spasmer er nr kroppen er stiv og man forandrer stilling slik at det blir ubehag. Kroppen reagerer med muskelsammentrekninger . Jeg fikk operert inn en baklofenpumpe i magen i februar 2010 som gir meg muskelavslappende medisiner slik at jeg ikke fr spasmer. Jeg har fremdeles litt, og fr dem spesielt nr jeg legger meg ned p ryggen fra sittende stilling ( som p denne videoen), og nr jeg har lagt lenge i samme stilling. Heldigvis er det bare smtterier i forhold til hva dere ser her.

    Jeg har desverre ikke hatt fysioterapi p veldig lenge selv om jeg virkelig burde. Heldigvis fungerer pumpen godt og gjr at jeg ikke blir like stiv som fr, og gjr meg faktisk ganske myk.

    Det er et par ting man kan gjre for ta vare p kroppen og unng for mye smerter og spasmer. En av tingene er svmming. Jeg hadde en periode i 2010 der jeg svmte en gang i uken sammen med fysioterapaut. Svmmingen var en helt utrolig deilig opplevelse hver gang, da jeg plutselig fikk muligheten til bevege kroppen akkurat som jeg ville uten begrensninger. Desverre mtte jeg slutte med det etter utallige urinveisinfeksjoner.



    En annen ting som er veldig viktig tenke p er at man er utsatt for beinskjrhet nr man ikke kan st p beina. Derfor er det veldig viktig at man fr trykk p beina regelmessig . Dette var en viktig del av treningen min p rehabiliteringen og gjres ved at man rett og slett str. De har det man kaller stbenker og stbord. Jeg ble lagt p en benk der jeg ble stroppet fast over knrne og magen, fr de heise opp benken i stende stilling. Nederst p benken var det et brett man sto p slik at man fikk det trykket man trengte. I fjor fikk jeg et stbord som jeg har her hjemme.



    Jeg liker st, men med min helse snn den er i dag er det desverre ikke mulig. Blodtrykket mitt kommer til gjre at jeg svimer av fr jeg er halveis oppe, men jeg hper og tror det vil bli mulig igjen nr jeg er bedre.

    Det er viktig ta vare p kroppen sin, s jeg hper at jeg fr mulighet til gjre en bedre jobb med det snart.

    Har dere tenkt over at handikappede og rullestolbrukere har mer tenke p nr det gjelder kroppen?

  • I dag er det 4 r siden bilulykken som gjorde meg lam.


    *" Det skjer ikke meg.."

    De fleste har tenkt dette en eller annen gang.

    I dag er det 4 r siden bilulykken, 4 r siden jeg ble lam, 4 r siden livet mitt ble snudd opp-ned , 4 r siden jeg ble en ny Cecilie.

    P en eller annen merkelig mte virker det som det blir vanskelige takle det for hvert r som gr. Hvert r str for noe nytt.

    1 r:Etter et r kunne jeg feire at jeg hadde kommet meg gjennom det verste. Jeg hadde vrt p rehabilitering i 8 mneder og hadde trent meg opp spass mye at jeg var klar for starte det nye livet.

    2 r:P det andre ret begynte jeg p utdanningen min og hadde mer enn nok tenke p. Jeg kjpte meg leilighet og livet startet.

    3 r: Nr jeg hadde kommet s langt som til det tredje ret hadde jeg blitt vant med situasjonen, og ting ble enda bedre nr jeg fikk meg personlige assistenter. Jeg hadde ordnet med alle kontaktene jeg trengte, og visste hvordan systemet fungerte.

    4 r :N kan jeg si at det har gtt 4 r siden ulykken. Nr jeg n gr inn i det femte ret gjr jeg det vel vitende om at det er snn det skal vre for resten av livet. Jeg har vrt s opptatt med gjre det beste av situasjonen og venne meg til det at jeg har glemt (eventuelt gjemt bort), at det faktisk er for alltid. Jeg kommer ikke til verken g eller lpe, sitte p huk eller hoppe, Selv om det selvflgelig ikke er verdens undergrund, s er det en litt kjip flelse akkurat i dag. rsdagene kommer alltid til vre spesielle for meg, uansett hvor mange r det gr.

    Hvert r har jeg sett p ulykkesbildene, og hvert r finner jeg noe nytt jeg ikke har lagt merke til fr.

    Dette bildet har jeg aldri sett mer enn en gang p, fr i natt nr jeg gikk gjennom bildene som jeg alltid gjr p rsdagene. Jeg har aldri lagt merke til alle menneskene som str ser p nr de prver f oss ut av bilene. Plutselig slo det meg at politibilen er med p bildet, fordi jeg vet at sjfren som kjrte p oss satt i den.

    Mennesker som flokker til for hjelpe til om det trengs, k s langt yet ser, sykebiler og brannvesen. Meg, mamma og de andre som var involvert i ulykken midt i dramaet. Jeg fant en video der noen hadde kjrt forbi bilen i ettertid, ungdommer. P videoen kan man hre en av dem utbryte " ojjj, dette m vre ddsulykke!". Jeg ble s irritert av det at jeg fikk videoen fjernet fra youtube

    Det gikk ikke opp for meg fr i natt at jeg har vrt fastklemt. Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har granset ulykkesbildene, og jeg vet hvordan jeg satt i bilen. Jeg har likevel aldri tenkt over at jeg var fastklemt og at de mtte gjre ganske mye for f meg ut. Nr jeg n ser hvordan passasjersetet str og tenker p hvordan jeg l fles det rart, det fles ikke som meg. P noen av bildene fra avisene str det " Brannvesenet mtte klippe av taket p denne bilen for f ls den fastklemte personen (19). Jeg l opp en masse vrakrester, p skr, bena der de skulle vre, men med overkroppen p helt feil plass og i helt feil vinkel.

    Det blir ofte mye fokus p hvordan jeg har det fordi det var jeg som endte opp med bli lam. Det gjr at mamma og de to andre som var med i ulykken blir glemt. Men jeg glemmer ikke,jeg glemmer ikke nr mamma sa "unnskyld jenta mi", til tross for at det ikke var hennes feil, og jeg glemmer ikke hvor vondt det var ligge der nr jeg visste at mamma ikke hadde det bra bde ved hva jeg s og hva jeg visste. Mamma kan fortsatt g, men arrene sitter dypt i henne likevel. Tenk sitte der uten kunne gjre noe som helst for barnet sitt.. Mamma er helten min, og hun aner nok ikke hvor mye hun betyr for meg.

    I hele dag har jeg gtt gjennom hva som skjedde p de forskjellige tidene for 4 r siden. Ting jeg trodde jeg hadde glemt har boblet til overflaten igjen, noe som egentlig er litt godt. Jeg vil vite, jeg vil huske, s tanken p at jeg kommer til glemme mye av det er skremmende.

    I morgen er en ny dag, og starten p r 5. Skummelt,men likevel spennende.

    Har du eller noen du kjenner vrt i en stor bilulykke?

  • Produksjon til nettbutikken

    I dag har jeg tatt bilder av alt jeg har laget i det siste som skulle legges ut i nettbutikken, s n ligger det masse nytt der!

    Noe jeg har solgt mye av er disse lysene med engler p. Her ser dere hvordan jeg lager dem, og hvordan resultatet blir.

    TTa en titt innom nettbutikken og facebooksiden ta en titt da vel :)

    http://kreative.cile.no/index.php?route=common/home

    http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne




  • Lightbox

    Hei hopp :)

    Jeg slr to fluer i en smekk poster et innlegg fra hobbybloggen her ogs .

    I det siste har jeg blitt veldig glad i ta bilder med speilreflekskameraet mitt. N har jeg ftt to nye linser, s n leker jeg meg med kameraet og motiver hele tiden.

    I og med at jeg har nettbutikken og m ta bidler til det tenkte jeg det kunne vre lurt lage en skalt Lightbox. Med den har jeg mulighet til ta detaljerte bilder av for eksempel smykkene p hvit bakgrunn uten forstyrrelser og med godt lys.

    Jeg startet med en gammel boks jeg fant, og kuttet ut tre "vinduer" . Deretter klippet jeeg opp hvitt stoff som jeg festet over vinduene. Jeg malte innsiden av boksen hvit, og festet store hvite ark inni. Nr jeg skal ta bilder av noe setter jeg et lys p utsiden av hvert vindu for lyse opp motivet.

    For gjre det enda litt kulere var jeg p Ikea i gr kjpte inn diodelys som jeg festet p innsiden. Her ser du resultatet:













    Hva syns dere ? Jeg ble kjempe fornyd!

    N er det smykkelaging for alle penga :D !




  • hits