Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Himmelen er blå, fiskene blåser bobler osv

Hei hopp!(rull)

Stuen, høy gladmusikk, smil, positive tanker , fyr i peisen og et par gode rull, rai rai!

Jeg har en av mine kjente "Cecilie-er-full-av-energi" øyeblikk. Der livet ikke kunne vært bedre,  himmelen er blå, stjernene surrer rundt hodet, fiskene blåser bobler og alt det der.
Dette til tross for at det står 5 utlendinger i hagen min og klør seg i hodet. Hvorfor tørr jeg ikke lure på engang, men jeg håper det er fordi de er forvirret fordi de har blitt ferdig med taket fortere enn forventet, og at det ikke er fordi  de har gjort noe feil. Etter 6 dager med banking fra 7 om morgenen (bank i bordet, i dag kom de halv 7) til 6 på kvelden er jeg overrasket over at jeg har flere hjerneceller igjen. Den vanvittige gleden over at de snart er ferdig med  å skifte taket mitt gjør at jeg nesten klarer å glemme at jeg koste litt på postkassen med bilen for noen dager siden.(Postkassen slengte seg inn i bilen, lover)
Etter to månder med utett tak kan himmelen pøse på så mye den bare vil, jeg og huset er klar til å ta imot! Det ser ut som Byggmester Bob har gjort en god jobb!




I dag har matet den lokale Fretex butikken med ting de aldri kommer til å få solgt, nok en gang vært på mitt andre hjem, sykehuset, hatt opplæring på nok en slave, eeh..assistent, og laget dobbel dose sjokoladescones! Leah har vært i hundebarnehagen i dag og er langt ifra glad for at jeg har så mye energi når hun ligger sånn passe halvdød på sofaen for å slappe av.




Og sånn forresten, Morten er kul! :D   <--- dedikert setning til Morten.

  • Foredragsholder ,jeg?

    28.01.2014 , Kl 10:00. Jåtta videregående skole- "Ung på hjul" - foredag med Trygg Trafikk.

     

    I år er jeg med på 1/3 av foredragene til Trygg trafikk sitt "Ung på hjul" opplegg.  Jeg har vært en del av Trygg Trafikk i over 4 år nå.Jeg blir bare mer å mer glad i å sitte foran en stor mengde mennesker og formidle det jeg føler er viktig.  Nå har jeg kommet så langt at det ikke er annet enn glede og spenning som sitter i meg før jeg skal prate til alle som sitter å skal høre på meg. Jeg er ikke nervøs og føler meg såpass selvsikker at jeg er helt rolig fra start til slutt.

    I dag hadde vi en fantastisk forestilling på Jåtta videregående skole. Jeg har vært i ubeskrivelig godt humør i hele dag på grunn av hvor godt det er å kunne formidle et så viktig budskap. Jeg har all makt når jeg sitter der med mikrofonen.

    Jeg har vært utfor en forferdelig ulykke som fikk et utfall ingen kan sette seg inn i. Likevel har jeg fått muligheten til å bruke det til noe positivt. Kan det bli bedre enn det ? Min opprinnelige plan har vært å bli Barne og Ungdomsarbeider. Nå ser jeg ikke for meg at jeg skal gjøre noe annet enn noe som har med trafikken å gjøre. Jeg vil bruke dette videre, gjøre noe godt ut av noe negativt. Det er så godt å se at det man gjør kan ha en innvirkning på folk og hvordan man tenker. Det er et faktum at det er svært mange som tenker altfor lite på både seg selv og andre når de sitter foran rattet. Hvorfor er det egentlig sånn? Hvordan kan man bagatelisere noe så viktig som liv og død?. Jeg skal ikke si at jeg ikke kjenner på lysten til å ta opp telefonen for å se hvem som har sendt meg melding når jeg kjører. Likevel har jeg vett nok til å vite , både av sunn fornuft og av erfaring at det kan få alvorlige konsekvenser om jeg gir etter for lysten.. Jeg hadde ikke klart å leve med meg selv hadde jeg visst at noen ble skadet eller drept pga min uforsiktighet og tankeløse handling. Jeg tror og håper at jeg har gjort såpass inntrykk på ihvertfall noen på de fem årene jeg har pratet om dette. Om det så bare er snakk om 1 eller 2 så er jeg fornøyd.
       Dette er noe jeg virkelig brenner for, og jeg har satt meg et mål om at det er noe jeg kommer til å kjempe for å få fortsette med så lenge som det er mulig. Om det blir i sammarbeid med Trygg trafikk , andre instanser eller om det blir på egen hånd er uvisst. Men jeg er helt 100% klar for at det er det jeg vil gjøre med livet mitt. Bidra til noe som kan redde liv, på den måten jeg kan. Noe jeg vil gjøre er å tilby bedrifter(for eks busselskap, transportfirma, taxi osv, de som kjører mye og som er avhengig av å bruke tlf for eks) at jeg kan ha foredrag om hvor viktig det er å tenke lenger enn til nesetippen når de sitter bak rattet.

    Jeg vet allerede at jeg har mye å bidra med når det kommer til trafikksikkerhet, men det jeg også vil gå ut og prate om er slike ting som for eksempel  hvordan det er å komme tilbake til livet etter å ha fått snudd livet på hodet, hvordan det faktisk er å sitte i rullestol, og ikke minst sex og handikap.  Jeg vet at dette er noe både nyskadde og helsepersonell trenger å få høre mer om,-rett fra kilden. Spesielt sistnevnte var noe jeg savnet opplysning om når jeg var nyskadet. Jeg trodde på ingen måte at det var noe som var mulig for meg lenger, men jeg ante ikke hvor feil jeg kunne ta. Jeg kan tenke meg at det er mange som er redd for å prøve seg frem fordi ting er nytt og skremmende. Da er det viktig å få nok informasjon om det til å kunne se på det på en annen måte, tørre og prøve og feile, og ha tro på seg selv. Dette er også noe helsesektoren burde fokusere mer på, og ikke minst vite mer om. Hva er ikke bedre enn at det kommer rett fra noen som vet hvordan det er selv og har gått gjennom det?

    Jeg har også veldig lyst til å samle sammen en 3-4 historier inkludert min egen med forskjellige mennesker som har fått livet snudd opp-ned på grunn av trafikken og skrive en bok , der hvert kapittel er historien til hver enkelt. Det hadde vært utrolig kjekt å fått til.

    Jeg har overrasket meg selv på høyt plan når det gjelder å prate foran store forsamlinger. Tidligere hadde jeg store problemer med så ilte som å rekke opp hånden i klasserommet. Nå kan jeg sitte foran et høyt antall mennesker å prate åpent uten problem. Jeg syns det er GØY og koser meg virkelig når jeg får prate fritt om det som interesserer meg og som jeg brenner så mye for. Jeg trodde på ingen måte at det kom til å bli sånn, men jeg er glad for at det er det.




    I skrivende stund er klokken 7 på morgenen og jeg sitter i godstolen på stuen med katten på fanget og hører på musikk, samtidig som jeg funderer på hvilke muligheter jeg har i årene som kommer. Det blir spennende! Om dere har tips eller råd å komme med er jeg evig takknemlig. Håper dere får en fantastisk onsdag folkens!

  • Venner,- dere er gull verdt.

    Om det er en ting jeg virkelig setter pris på i livet, så er det vennene mine.

    De fleste har venner de kan møte når de selv ønsker det. Dere drar kanksje på kino, på shopping, har filmkvelder eller lager god mat sammen?

    Jeg har mange forskjellige venner, men de aller fleste bortsett fra to bor i andre deler av landet. Faktisk så har jeg ikke truffet mer enn halvparten av dem

    Jeg har fem venner som står meg veldig nært og som jeg har truffet. Derav 2 som bor i nærheten av meg, to som bor i Oslo, og en i Bergen.
    Alle sammen kjenner meg både inn , ut , opp og ned, og er der alltid for meg når jeg trenger det mest. De er venner jeg vet jeg vil ha livet ut og som betyr så ufattelig mye for meg. Hver enkelt av dem har forskjellige roller i livet mitt som jeg ikke kunne vært foruten. De har hver sine egenskaper , og er unike på hver sin måte. Jeg er så ufattelig glad i dem og setter utrolig pris på at jeg får lov til å være en del av livet deres. Uten dem hadde jeg ikke klart å smile fra dag til dag.

    Det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan formen er fra dag til dag, derfor syns jeg det er helt greit at jeg har de fleste på avstand. Da slipper jeg å skuffe både dem og meg selv når jeg må avlyse eller si nei på grunn av smerter og at kroppen er i dårlig form.

    I tillegg til mine faste venner, er jeg så heldig at jeg har blitt kjent med en herlig gjeng som gir meg utrolig mye glede hver eneste dag.  Internett slutter aldri å imponere og jeg er utrolig glad for at vi som lever i 2014 har muligheten til å både se og høre hverandre til tross for at man er hundrevis av mil unna hverandre. Jeg har alltid vært veldig glad i å prate og kan til tider være ekstremt sosial, så jeg takker meg lykkelig for at Skype finnes. I løpet av få måneder har jeg rukket å bli kjent med utrolig mange flotte mennesker. MennEsker med forskjellige livshistorier,  med vanskelige hverdager, med fantastiske personilgheter. Dere er unike på hver deres måte og jeg setter utrolig stor pris på hver enkelt av dere. Jeg har fått et nært forhold til mange av dere,  noen sterkere enn andre. Vi bor mange mil unna hverandre, men dere er en stor del av hverdagen min. Lange samtaler, korte samtaler, gruppesamtaler til langt på natt, dårlig humor, glede og sorg, tårer og latterkramper, u name it. VI er der for hverandre når vi merker at noen trenger det. Det å føle seg så godt mottatt og ikke minst godtatt uansett hvordan man er føles utrolig godt.

    Jeg håper at hver enkelt av dere vet hvor mye jeg setter pris på det vennskapet vi har fått, og at dere vet hvor mye jeg setter pris på at dere er der for meg.

    Livet hadde ikke vært det samme uten vennene mine.. Hvert vennskap betyr så ufattelig mye for meg, og jeg ville ikke vært foruten noen av dem. Jeg føler meg heldig som har så mange i ryggen, som er der for meg og som er glad i meg. Jeg kan ikke gjøre annet enn å prøve å vise hvor takknemlig jeg er og være en så god venn som jeg kan tilbake.




     

  • Tv kjendis, TV2 Lørdagsmagasinet.

    Forrige mandag ringte telefonen midt på dagen. I andre enden var det ei hyggelig dame som var fra TV2.
    Hun sa hun hadde lest bloggen min, og spurte om jeg ville fortelle historien min på tv.
    Jeg har vært med på utallige artikler både i aviser, ukeblader og på nett, men på tv har jeg bare et par småvideoer og et intervju hos TV VEST som går bare i Rogaland.
    Det tok ikke lang tid før jeg sa ja, det er jo tross alt enda en måte å få ut hvor viktig det er å være fokusert når man kjører bil. Allerede på onsdagen troppet de opp på døren min og hadde kommet helt fra  Bergen. Kamera , lys, notatbok og godt humør ble til en liten snutt som ble vist på Lørdagsmagasinet på TV2 på lørdagen som var. Meldinger tikket inn fra personer som hadde sett meg på tv i noen timer etterpå.

    Under kan dere se videoen, som ligger på nett tv .

    Gi meg gjerne tilbakemelding.

     

    http://www.tv2.no/a/5236893#.Ut4SaLTKyT-

     

    I går kom vi hjem fra Oslo etter å ha vært der siden torsdag. Innlegg om det kommer litt senere.

    Ha en fortsatt fin dag!

  • Videoblogg- Rosa med stil

    For et par uker siden ble jeg kjent med ei fantatisk jente på skype, som jeg rett å slett har blitt glad i på kort tid. 
    Hun blogger også her på blogg.no, Hun skriver om sin historie med rus, hvordan hun har kommet seg ut av det og hvordan hun har det nå.

    Begge to skriver om seriøse temaer, men syns det er viktig med selvironi.

    Derfor har vi laget videoblogger til hverandre!

    Her er Jannicke sin video til meg.

    For å se bloggen hennes og min video til henne kan du gå inn på denne linken :

     http://janniii1990.blogg.no/

  • I dag er det 5 år siden jeg ble lam




    I 19 år kunne jeg både gå, løpe, hoppe og gjøre som alle andre kunne.
      8 Januar i 2009 var Trafikkoffrenes dag. Datoen er en jeg sent kommer til å glemme.
    Ikke bare fordi den brukes til å hedre alle trafikkoffre , men også fordi den symboliserer datoen jeg ble fratatt muligheten til å leve livet på den eneste måten jeg visste om.

    I skrivende stund er det 260 uker og fem dager siden jeg sist kunne bruke beina som normalt. Fem år siden jeg var på feil sted på feil tidspunkt.  Fem år siden jeg brakk alle ribbeina på høyre side, hele høyre arm, bekkenet. Lungene mine ble såkalt hvite, milten min fikk en rift. Fem år siden ryggen min knakk og klemte av nervene som gjorde at jeg kunne gå. 




    8 januar kunne jeg ha dødd, og ikke minst kunne jeg ha mistet mamman min. Heldigvis var vi heldige nok til at begge overlevde. Dessverre hadde det sin pris, og det har ikke vært enkelt for noen av oss.

    Sykebil, brannbil, politi, leger, sykepleiere, røntgen, forskjellige sykehus, helikopter, operasjoner , metall i kroppen, koma, medisiner, drømmer, nakenhet, fratatt verdigheten, tårer, sinne, glede, rullestol, opptrening, nye venner, lære kroppen å kjenne på nytt, hjelpemidler, følelser, smerte, ensomhet., Ålesund, Trondheim, Stavanger, Bergen...En ny hverdag, kjærlighet, sex, tanker om fremtiden, jobb?, hus, serfitikatet, reiser,familie, selvstendighet ,Foredrag, media,assistenter






    Listen er endeløs.

    Jeg har klart meg bra og er stolt av meg selv. Mye har skjedd de siste fem årene, nesten for mye. Jeg har lært meg selv å kjenne på nytt. Jeg har hatt nok av motgang til å vare et helt liv, likevel er jeg fremdeles "oppegående" og sterkere enn jeg noen gang trodde jeg kom til å måtte være.

    I dag er en av svært få dager der jeg kjenner på følelsene.  Der jeg ser tilbake på bildene fra den tunge tiden, på ulykkesbildene, på opptrening , på starten på det nye livet mitt. Jeg lar meg huske tilbake på detaljer , på følelsene, inntrykkene, redselen, bekymringen og mye annet. 

    I år er det spesielt. De fire første årene gikk veldig greit. I år er det ikke mindre enn fem år siden bilulykken. Jeg vet at jeg aldri kommer til å gå igjen, men femtallet kommer i høy fart og treffer meg hardt. Jeg har lenge gruet meg spesielt til i dag. Realiteten kommer frem og jeg vet jeg ikke kan gjemme meg fra den.

    Det slår meg at jeg er i Stavanger, 14 timer unna hjembyen og familien min. Alene i et stort hus. Jeg ligger i sengen min,det er mørkt, jeg ligger på ryggen med laptoppen på magen. Jeg kjenner ikke beina mine, jeg klarer ikke bevege på dem. Jeg kjenner ikke tyngden fra laptoppen som ligger oppå meg . Jeg har ingen anelse på hvordan beina ligger eller om jeg har trykk mot noen steder av kroppen.

    Jeg er lam, følelsesløs og uten noen form for bevegelse fra midjen.


    Men det skal ikke få dra meg ned. Jeg lever og jeg er sterk.

    I morgen starter jeg på det sjette året og jeg tar det imot med et smil. Jeg er sterk, det har jeg bevist gang på gang.




     

  • "Duu duu duu, du har kommet til en sjef som ikke er i bruk"

    Nå er det klart for enda en søkerunde etter personlige assistenter. Jeg er ubeskrivelig glad for at jeg har mulighet til å ha de fantastiske jentene mine, men det er veldig dumt at jeg ikke får ha samme person lenge av gangen.

     

    Det å være personlig assistent er en unik mulighet yrkesmessig. Det er så langt ifra en vanlig jobb du kan komme. Man må være fleksibel, ansvarsbevisst, pålitelig , punktlig og ikke minst ha et godt humør.
    Det finnes utallige forskjellige personer som trenger personlig assistent, og ingen av jobbene er like ut fra hvem man jobber for. Jeg har bare jenter på rundt min egen alder fordi det er det som passer meg best. Vi har det til tider fantastisk morsomt sammen, og ingen dager er like selvom vi følger en visst rutine. Assistenene mine har vært med på utrolig mye rart, alt fra sykehusbesøk, osloturer, shopping, andre reiser, hagestell, husarbeid, turer med hunden, de hjelper meg opp om morgenen, er med til tannlegen, vedlikehold av bil.. Ja alt man kan  tenke seg. De gjør det jeg ikke kan gjøre selv, eller hjelper meg i å gjøre ting slik at det blir enklere for meg.

    Av og til ler vi litt av hele opplegget. Om assistentene mine skulle ha fortalt en annen person hvordan jobbdagen deres var, hadde det blitt mye latter.

     

    " Jo nå skal du høre! I dag kom jeg hjem til sjefen min tidlig på morgenen og gikk en tur med hunden hennes. Når jeg kom inn etter lufteturen blir jeg møtt av sjefen som ligger under dynen. Det eneste jeg hører er " duu duu duu, du har kommet til en sjef som ikke er i bruk, duu duu duu (telefonlyd). Hun blir ikke særlig glad når jeg skrur på lyset etter en natt i mørket. I tillegg må jeg dra det late droget ut av sengen å sette henne i en stol med hjul på. Hun gidder jo ikke å stå opp selv!. Når jeg har fått den nakne sjefen min over i stolen må jeg dytte henne inn på badet. Der må  jeg jaggu hjelpe henne både på do og i dusjen. Etter altfor lang tid får  jeg trillet henne inn på soverommet igjen og klarer bare så vidt  å lempe henne over i sengen igjen. Å finne klær til det kvinnfolket er IKKE enkelt, hun blir jo aldri fornøyd! Hun kler i det minste på seg selv,men krever at jeg skal  rydde kjøkkenet hennes, gå ut med søpla, sette på tørketrommelen og gi mat til både bikkja og den feite katten hennes.  ).   Det er alltid like spennende hva hun krever av meg fra dag til dag. Hører jeg ordet shopping kan jeg banne på at hun kommer til å bruke meg som både slave og bærehjelp uten å løfte på så mye som en finger selv. I tillegg må jeg høre på den forferdelige musikken hun selv kaller for syremusikk både til og fra dit vi skal. Syremusikk består av en blanding techno, trance, noe synging, mye bass og er i sjefens tilfelle alltid høyt på. Om  dere syns dette er ille kan dere se for dere de gangene jeg har vært med sjefen på biltur til Oslo. Det er ÅTTE timer i bil med henne det. Enda verre er det om hun i tillegg setter i gang å synge. Det er forresten noe hun liker å gjøre i dusjen... Har du hørt sjefen din synge i dusjen? Du trenger ikke være misunnelig.

     

    Bildet under viser sjefen i sin vante positur , sittende foran peisen med telefonen i hånden, (sikkert facebook)"





    Det er en grunn til at jeg kaller assistentene mine for superassistenter, så mye som de må takle når de er på jobb. Jeg er langt ifra enkel å ha med å gjøre til tider ! :P

       

     
                                                                                                             




  • hits