Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Nydelig vintersol

 

I dag var det strålende sol her for første gang på mange dager, så da tok jeg og Leahmor oss en tur ut i hagen for å få litt frisk luft.
Leah syns det er kjempegøy med snø!




  • Facebookgruppen Positivt rullende

    Noe av det jeg husker jeg savnet mest når jeg gikk fra gående til rullende var at det ikke var noen steder jeg kunne prate med andre i lignende situasjon. Jeg ble kjent med noen her og der, men det var ikke et opplegg som gjorde det enkelt å få tak i noen når jeg trengte det. Det å ha noen rundt seg som faktisk forstår er utrolig viktig, uansett hva det måtte være.

    Opp gjennom årene har jeg blitt kjent med mange fantastiske mennesker som også er rullende. De bor spredt ut over hele landet og det er ikke alltid like enkelt å holde kontakten.
    Det gjorde at jeg for noen dager siden skrev en melding til min kjære medrullende, Anita Elisabeth Bjørklund og lurte på om hun ville være med å lage en gruppe på facebook for å samle oss som er rullende. Hun sa ja med en gang og dermed ble facebookgruppen "Positivt rullende" dannet.

    Når man er i en ellers vanskelig situasjon er det viktig å få støtte og ikke minst trenger man positivitet når det negative sniker på. Hos Positivt rullende får man et nærmere forhold til andre rullende mennesker som ønsker deg alt godt og som vil bidra med at du skal få noe å smile av. Kjenner du noen som sitter i rullestol? Tips dem om siden, og er du det selv er du hjertelig velkommen.

     

    https://www.facebook.com/groups/1544313965824505/






  • Tabu- seksualitet og funksjonsnedsettelser

     

    Tabu
    Seksualitet og funksjonsnedsettelser
    Skrevet av: Cecilie Bjørndal

     

     

    Når man sier at noe er «tabu» mener man at det er et forbud mot en bestemt handling bygd på troen eller forestillingen om at en slik oppførsel enten er for hellig eller forbannet for vanlige mennesker eller enkeltindivider.

     

    Så da er det store spørsmålet : Hvorfor er seksualitet og funksjonsnedsettelser noe man ser på som tabu?

     

    I oppveksten har vi seksualundervisning på skolen der vi lærer det som et normalt fungerende menneske trenger å vite. Vi lærer hvordan kroppen fungerer , om prevensjon, kjønnssykdommer og det ellers mest grunnleggende vi trenger å vite for at vi skal være klar når vi er gamle nok til at det blir en del av livet. Problemet er at vi ikke lærer mye utover nettopp det grunnleggende.

     

    Mange mennesker med funksjonsnedsettelser har fått for lite informasjon om seksualitet fordi det ikke sees på som en nødvendighet. I mange tilfeller tror man at de med funksjonsnedsettelser ikke er mentalt som alle andre, og derfor ikke har samme interessen av seksualitet. Alle mennesker blir født med behov for nærhet, kjærlighet og seksuelle følelser,- også de med funksjonsnedsettelser.

    Å ha en funksjonsnedsettelse blir sett på som unormalt, rart og ikke noe de fleste vil identifisere seg med. Det blir sett på som vanskelig, om ikke umulig, og mange holder det på avstand på grunn av uvitenheten om det.
    Man kan få inntrykk av at funksjonenedsettelse for mange betyr det samme som «at man ikke kan». Men alle mennesker er forskjellige. Det gjelder også de som har funksjonsnedsettelser. Ingen er like og alle har forskjellige behov og følelser.

    At man har en funksjonsnedsettelse vil ikke dermed automatisk si at man ikke kan. Det vil si at man har begrenset med muligheter, eller må gjøre ting på en annen måte. Hva og hvordan er helt opp til hver enkelt individ og man må prøve og feile for å komme frem til den beste løsningen akkurat som alle andre må gjøre for å finne ut hva som fungerer for dem.

     


     

  • Jentehelg i winter wonderland.

    Ingenting slår følelsen av å ha mennesker man virkelig klikker helt med, som forstår og som er der uansett hva.
    Jeg er så heldig at jeg har noen slike i livet mitt, men den eneste som virkelig kjenner meg inn -ut, opp ned og til siden og tilbake er min kjære venninne gjennom snart 10 år, Susanne.
    I helgen kom hun helt fra Bergen for å tilbringe helgen med meg. Samboer og hund rømte til Kongsberg, så vi hadde en etterlengtet jentehelg. Alltid koselig!

    Susanne sendte meg melding når hun satt på toget hit :

    Hun : Det er frost her, liker det ikke.
    Jeg: Det er i hvert fall ikke snø her.
    Hun: Sant!

    Vi sovnet til bar bakke og våknet opp i Winter Wonderland.
    Det kom helt utrolig mye snø på kort tid, og det var bare så vidt jeg klarte kjøre bilen på trygg måte.
    Nå er det virkelig Holmenkollen 2 utenfor inngangsdøren min!

    Jeg følte jeg måtte vise at jeg gjør noe annet enn å ligge i sengen, så jeg kom meg ut for å nyte synet av assistenten som måkte snø,
    og tok meg også friheten til å leke plog selv, Se video nederst :)







     

     

  • Jeg er så stolt av deg Stine!

    Enkelte mennesker har pågangsmot som det holder og gir seg ikke uansett hva.
    En av de menneskene er jeg så heldig at jeg kjenner , og hun fortjener virkelig all den hyllest hun kan få nå.

    BPA(Brukerstyrt personlig assistanse) har blitt rettighetsfestet på landsbasis, og litt av æren må vi gi til Silje etter alt hun har gjort.
    Det vil nå si at alle som har behov for over 25 timers assistanse i hverdagen, får det. Nå er det også landsdekkende, så nå trenger man ikke være bekymret for at man ikke får det. Jeg har fått det fordi jeg kan å prate for meg, nå er jeg glad for at også de som ikke har ork til å kjempe mot kommunen kan få samme fantastiske ordningen som jeg har!

     

    Cluet er å stå på om man virkelig vil få til noe, Stine har vist at det er bare det som hjelper!

    http://www.tv2.no/a/6417778

     

    Ta en titt på linken over og se Stine være med på God morgen Norge med Geir Lippestad! :)

     

    Jeg er så stolt av henne!

  • I dag har jeg vært lam i 6 år



    I dag er det 6 år siden jeg fant ut at en liten Mitsubishi Galant som står stille, ikke er den beste rustningen når en lastebil treffer i en hastighet på 70 km/t. Jeg kommer aldri til å glemme når alt stoppet og jeg tenkte  "seriøst? Dette leser man jo bare i avisene, det skal jo ikke skje meg.

    Det skjedde meg. 7 måneder tidligere sto jeg på toppen av Sukkertoppen (fjell) hjemme i Ålesund og så utover hjembyen. Lite visste jeg om hva som kom, men det var kanskje like greit? Hadde noen fortalt meg at jeg om bare måneder skulle være gjennom de rareste ting så hadde jeg virkelig ikke trodd på det. Vi snakker skruer som blir skrudd ut av kroppen min med skrujern,- for hånd. Trykktest av blæren hvor det har stått 6 mennesker med hodet godt plantet mellom bena mine for å se hvor lang tid det tok før jeg tisset på meg. Pumpe i magen som både tikker og piper så man kan høre det.

    Jeg har hørt utrykket "Å gå på veggen",- jeg har kjørt på veggen - og i samme slengen brukket tåen. Den store fordelen er at jeg ikke kjenner det, og det har jeg også vært sjeleglad for når jeg har klart å stryke mitt eget lår med strykejern.

    For å ikke snakke om en måned i koma med drømmer som var så virkelige at ejg fremdeles har vanskeligheter for å tro at det ikke har skjedd i virkeligheten. Nr jeg våknet og sa jeg hadde vært i fyllearresten i Tromsø fikk jeg klar beskjed om at "nei Cecilie, nå tror jeg du er litt forvirret". 8 måneder på sykehus gikk, med beinhard trening for å bli så selvstendig som mulig. Jeg trodde jeg hadde nådd grensene mine når jeg endelig kom hjem, men der har jeg overrasket stort. Jeg kan ikke fordra jenter og alt dramaet som følger med, men hver enkelt av de 25 assistentene jeg har hatt siden sommeren 2011 har gjort til at jeg i dag stolt kan si at jeg gjør så å si alt selv. Jeg kan til og med kjøre bil, JEG, som allerede før ulykken var fast bestemt på at jeg aldri skulle ta lappen.

    Når jeg var liten brukte jeg å stå i sofaen ved siden av besøket vårt , " prikke de på skulderen og si " Hei, e hete Cecilie, ka du hete ?". De siste fem årene har jg sagt " Hei, jeg heter Cecilie Bjørndal, er trafikkskadd og nå skal du få høre historien min". Så godt som over 10 000 årlig har hørt meg fortelle, for å ikke snakke om hvor mange det blir om vi tar med alle gangene jeg har vært i media. En gang når jeg var liten fikk jeg fem kroner for å gå hjem fordi jeg snakket for mye. jeg visste at munndiareen min kom til å komme til nytte en gang i livet!   

    Jeg har vært sterk, synlig og stolt. Jeg har kjempet og klart meg overraskende bra. Jeg har fnyst hver gang noen har reagert med "åh, det er så synd i deg!", for et å være hjulbent er ikke verdens undergang. Det som dermed ikke er så kjekt er alle de små tingene man sliter med som til sammen gjør ting vanskelig. Sannheten er at jeg er sliten nå, etter mange år med vond kropp, både fysisk og psykisk. 2015 vil bli et hardt år med enda mer vondt og store utfordringer. Operasjonene jeg skal gjennom er store, men jeg kommer forhåpentligvis tilbake sterkere, og ikke minst helt selvstendig. jeg har alltid klart meg alene, men nå trenger jeg virkelig all støtte jeg kan få, mer enn noen sinne. Jeg er flink til å poste bilder hver gang noe skjer for å vise styrke, men i virkeligheten ligger jeg i sengen opp til 20 timer i døgnet pga kroppen, noe som fort kan bli ensomt. Snart skal jeg under kniven, og etter det blir det enda verre en periode. Jeg velger å tro t jeg er sterk ved å vise svakhet, men nå trenger jeg båe venner, familie og bekjente.

    Livet er hva man gjør det til, men det er viktig å ha godt med støtte uansett.

     

  • Røntgen

    Om det er en ting jeg aldri slutter å fascinere meg over så må det være kroppen.
    De siste seks årene har jeg slukt alt legene har fortalt meg, alt jeg har lest og alt jeg har opplevd.
    Det gjør at jeg nå har en vanvittig kunnskap om kroppen min og hvordan ting fungerer.
    I dag har jeg vært på røntgen for å se om kateteret fra pumpen sitter feil i ryggen min. Sitter den feil får jeg ikke medisin dit jeg må ha
    det for at det skal fungerer som normalt. Det forklarer i så fall hvorfor jeg har så mye spasmer for tiden. Jeg har selv konkludert med at det er grunne
    og det var jeg som ba om røntgen, så nå blir det spennende å se om jeg har rett.

    Jeg har vært på røntgen og CT utallige ganger de siste seks årene og har alltid bedt om å få bildene. Dermed har jeg også sånn halveis lært meg å lese dem.
    På bildene under kan man se både backlofenpumpen, kateteret som frakter medisinen til ryggen, en cyste jeg har i ene brystet, og spiralen min. På et annet bilde kan man se litt av metallet jeg har i ryggen. Kroppen min blir bare mer  unik for hvert år som går!

    Jeg er ikke fult like glad for å se den store skyggen på andre siden av pumpen. Det er eksakt hvor jeg har hatt ekstreme smerter de siste årene. Jeg håper radiografene forteller meg hva det er for noe slik at jeg slipper å bekymre meg. Det har nemlig ikke kommet opp ¨¨på tidligere røntgenbilder..

    Det er i det minste bra at man har kommet så langt med legevitenskapen at man kan ta røntgen, CT og MR, og ikke minst alt det andre fantastiske man kan gjøre for å hjelpe kroppen.!








  • "Hva gjør du om dagene?"

     

    Et spørsmål jeg virkelig ikke liker for tiden er " Så, hva driver du med ellers da?".

    Enkelt og greit fordi jeg ikke har et godt svar på det. Jeg verken jobber eller studerer. Det blir fort til at jeg smådiller med ting i huset, før jeg overgir meg til seng, behagelige liggestillinger, varmeflaske, hveteposer, varmeputer og serier. Svaret blir dermed som oftest " Ingenting".

     

    Ta for eksempel i dag:

     

    Jeg våknet, dusjet og kledde på meg. Tanken på å gjøre <ingenting> var nok til at jeg egentlig bare ville bli i sengen.
    Stolen som sto på siden av sengen var mer klar for en start på dagen enn hva jeg var.

    Likevel er jeg såpass glad i mine rullende bein at jeg kastet kroppen over i stolen, etter litt om og men.

    Jeg har hørt at kvinner er flink til å multitaske, men det kan umulig stemme med meg.
    Enten så er jeg mann tvers gjennom, eller så er den myten feil.
    Jeg klarte bare så vidt å ikke spidde mitt eget øye med maskaraen når jeg skulle ta dette bildet.

    Etter at ansiktet var sparklet og selvtilliten et hakk bedre, satte jeg på en vaskemaskin.
    Vaskemaskinen har vært ved min side de siste 5 årene, og jeg har blitt ganske glad i den.

    Rutiner er et must i min hverdag. Jeg setter alltid på ovnen slik at jeg kan sitte ved siden av den når jeg blir kald.
    Med andre ord sitter jeg alltid der. Virkelig,- alltid.

    Jeg tvang samboeren til å være med på en selfie sammen med meg. Vi har nemlig bestemt (merk: jeg ) at vi skal ta et bilde av oss hver dag i ett år.
    2 Down, 363 to go!


    Jeg har forstått at det er lurt å ha mat i magen, så jeg lagde en av  Cile's speciale.
    I dag ble det en frisk rissalat som vi skal fortære senere i dag. Selvfølgelig lages maten ved siden av ovnen, i varmen.

    Rex er godtroende som alltid. Han har fortsatt ikke skjønt at han egentlig burde gå på slankekur.
    Et blikk sier mer enn 1000 ord, sies det. Det blikket der sier " Gi meg mat, or i'll kill you". Han er egentlig ganske skummel.
    For en ukes tid siden kom han hjem med krigsmaling i ansiktet.

    Det tok timer å lage pepperkakebyen, og ca 30 sekunder på å rive det i stykker.

    Jeg pynter alltid huset til jul 1 desember. 1 januar kaster jeg den ut igjen. Det ble en dag på overtid i år, men nå
    er julen borte og det er heldigvis et år til neste gang.

    Leah fikk være med ut på tur med naboen og deres Golden retriever Wilma i dag. Når hun kom hjem igjen
    var hun like gretten som jeg er når jeg har mensen. Hun la seg derfor i gangen i påvente og håp om å få være med på mer tur, og
    gadd bare så vidt å løfte på hodet for å være med på selfie.

    Så hva gjør man når man har gjort alt man skal gjøre for dagen? Jeg fant frem varmeflasken og var like kjapt
    tilbake i sengen som jeg kom ut av den.

     

    Jeg klager ikke , for jeg er helt sikker på at jeg ble valgt ut til å bli lam nettopp fordi jeg er så lat.




  • hits