Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Opp og stå Cecilie!

 

For 4 år siden fikk jeg et ståstativ som fungerte greit på det tidspunktet og til hvordan kroppen min var da.
Etterhvert som kroppen forandret seg kunne jeg ikke lenger bruke det og for noen månder siden hadde jeg utprøving på et annet ståstativ som ville fungere bedre for meg.
I går fikk jeg det endelig hjem, og i dag var jeg raskt oppe for å stå! 
Det forrige bordet kunne jeg ikke betjene alene, men dette derimot kan jeg  gjøre helt alene, så ofte som jeg vil.
Det er enkelt å forflytte seg til, og enkelt å komme seg opp. (elektrisk).

Det beste med bordet er at det er superbehagelig å stå i det. Kroppen reagerer bare så vidt i det jeg kommer helt opp. Jeg kjenner ellers ikke noe ubehag og det er rett å slett behagelig å stå.
Med min skade skal man stå ca 30 minutter hver dag for å bedre blodsirkulasjonen, for å forhindre benskjørhet, for fordøyelsen osv +++
Nå gleder jeg meg til å stå mer! 

Be meg gjerne om å stå på, for det har jeg store planer om å gjøre :)!











  • Kroppen, min verste fiende.

     

    Vond , vond, vond, vond, vond , vond, VOND kropp.
    Av og til føles kroppen helt fin, andre ganger føles det ut som den river seg selv i stykker. Nå for tiden er det sistnevnte.
    Magen har det med å stikke kjepper i hjulene mine. Med det mener jeg å begrense meg slik at jeg ikke får gjort noe annet enn å ligge i sengen å syns synd på meg selv.


    For et år siden spiste jeg nesten ingenting og hadde gått ned over halve kroppsvekten min på 2 år. I dag spiser jeg variert og prøver å følge en viss rytme.Vekten er stabil og jeg har ikke lenger kontakt med ernæringsfyisolog fordi jeg endelig  klarer meg selv når det kommer til mat.  Dessverre gjør det like vondt når jeg spiser , jeg har bare lært meg en måte å takle det på.
    Magen er noe jeg sliter mye med som folk ikke ser og derfor ikke vet om. Det er såpass noen ganger at eneste løsning er å ligge i sengen hele dagen. Jeg aner ikke hvor det gjør vondt, eller hva som gjør vondt.Til tider er det såpass vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Ofte er det en slags følelse av at man har noe inni seg som ikke skal være der. Andre ganger er magen så stram at jeg uten problemer kan løfte begge armene over hodet uten å falle fremover ( til vanlig gjør jeg det pga dårlig balanse). Da føles det ut som noen har satt et bredt belte på meg som bare blir strammere og strammere, såpass at jeg ikke tror det er mulig å bli verre, før det blir det likevel.  I dag har det føltes som jeg har hatt knivblader i magen som har bevegd seg hver gang jeg puster.

    Jeg er sliten og lei av å ha vondt nå :(

    Følte nesten det var på tide med litt syt nå, selvom jeg egentlig vil være sterk og ikke la det påvirke meg.
    Jeg føler meg heldig som har mennsker rundt meg som bryr seg og som passer på at jeg har det bra. Kjæresten og mine nærmeste venner  er virkelig gull verdt når det er sånn.

     




    Sjekk ut linken under, Norges handikapforbunds ungdomsblogg har skrevet om meg :)

     

    http://nhfungdom.wordpress.com/2014/02/14/cecilie-holder-foredrag-for-a-hjelpe-andre-2/

     

    Håper alle får en fantastisk dag :)!

  • Fo(å)redrag med Trygg trafikk

    09.30, Randaberg videregående skole.

    I dag har vi holdt enda et fo(å)redrag for videregående skole. Det gikk eldig fint, til tross for litt mediatrøbbel.

    Fåredrag

    Tenkte jeg skullle vise dere litt mer fra foredragene, derfor kan dere på videoen under se film fra fo(å)redraget.

    Filmen viser bildene og videoen som blir spilt på storskjerm etter at jeg har pratet.Den hvite bilen var bilen jeg og mamma satt i.

     

     

    Ha e fin kveld videre:)

  • Dyreglad

    Her i huset har vi for tiden ofte besøk av en liten kjekkas med navn Iso.
    Han er en litt eldre kar som fremdeles har mye futt i seg, og som jeg har falt pladask for. Kristina, en av assistntene mine, tar med seg Iso de dagene hun jobber, slik at hundene får sosialisere seg. Iso er like stor som tjukkefanten her i huset (katten), så det er ikke store karen.  Overraskende nok er alle tre like gode venner.

    Det midterste bildet er av meg og Kristina, en av jentene mine i super assistent crewet :D








  • God Morsdag <3

    I dag er det morsdag. En dag for alle mødre, der vi hyller dem og takker dem for at de har gitt oss livet og for at de er som de er.

    Jeg vil helst være der sammen med mamma , lage frokost på sengen til henne, finne på teite små ting for å gjøre henne glad og ikke minst gi henne en god klem å fortelle henne hvor fantastisk hun er.
    Det kan jeg dessverre ikke , så jeg skal heller skrive dette innlegget til ære for henne.

    Mamma.

    Mamma er ei dame med bein i nesa, med ståpåvilje, sta som et esel , humoren er på plass (selv om den til tider kan være litt vel tørr), og hun er en god mamma til 3 litt mindre stabeist.
    Jeg har ikke alltid vært den enkleste å ha med å gjøre. Gjennom barndommen min var jeg ingen englebarn, og med mammas stahet i genene var jeg sikkert ikke den letteste å snakke til heller.
    Jeg flyttet hjemmefra veldig tidlig, og hadde sterke meninger om det meste. 
    Jeg bestemte meg for å flytte vekk fra Ålesund for 6 år siden etter mange turbulente år. Jeg kan tenke meg at det ikke er ønskelig fra en mors side at ungen flytter 60 mil unna.
    Det har nok heller ikke vært enkelt for henne å se at jenta hun fødte og så vokse opp som en vanlig unge, plutselig ikke kan gå lenger. Hun så meg ta mine første skritt, så meg løpe, hoppe, og bevege kroppen slik man normalt sett skal . Nå er situasjonen endret og jeg kan ikke lenger gjøre de tingene. 
    Jeg kommer aldri til å glemme mamma sine ord i ulykken, " Unnskyld jenta mi, jeg elsker deg".  Det gjør fortsatt vondt langt inn i hjerteroten å tenke fem år tilbake når vi satt hjelpesløse i ulykkesbilen og ikke visste hva som var opp og ned på verden .   Vi har vært gjennom vanskelige tider sammen og kommer nok alltid til å ha et spesielt bånd på grunn av det.

    Vi har en lang og tøff historie bak oss som ikke kan forklares med ord. Vi har kjent og følt på mange ulike ting som har formet oss. 

    Vit at både jeg, Stefan og Amalie er uendelig glad i deg. 

    God morsdag <3

    Under ser dere bilde av mamma sin tatovering  med navnene til meg og søskene mine.


    Jeg vil også si God morsdag til min fantastiske mormor, som har vært der for meg helt siden jeg kom sprellende ut av mamma. 
    Hun aner virkelig ikke hvor mye hun betyr for meg og hvor mye hun har vært med å forme meg opp gjennom årene. Uten mormor vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
    Det å alltid vite at man har noen som man kan snakke med om absolutt alt og som ikke dømmer deg er en utrolig god følelse.
    Veldig glad i deg mormor, du er best! <3 

  • Foredrag- Ung på hjul

    I dag har jeg vært på årets tredje foredrag med Trygg trafikk.

    Foredraget heter Ung på hjul, og holdes for videregående skoler i Rogaland i perioden mellom Jauar og April.

    Det er mange som har sagt de vil høre når jeg holder foredrag, så i dag fikk jeg assisteten til å filme det.

    Under ser dere videoen.  Gi meg gjerne tilbakemelding :)

     




  • hits