Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Oslotur og ny tatovering

Mission "gjøre mest mulig før operasjonen" er i gang!

I dag tok vi turen til et tatoveringsstudio i Oslo for å planlegge min neste tatovering. Tatoveringen skal dekke over to jeg tok når jeg var 16 år (min første) og 21 år. Begge ble tatt i ren spontanitet, så det skal bli godt å dekke over de med noe som er mer planlagt og mer min stil. 12 mars har jeg første tatoveringstime!

Videre denne uken blir det besøk, påfylling av backlofenpumpen og kongsbergtur til helgen.

  • Jeg er redd.

    Jeg er redd.

    Ikke bare litt redd, men kjemperedd, livredd.

    Når jeg tenker tilbake på alt jeg har vært gjennom fra start til slutt, så er det mange ting som står høyt på listen over ting som har vært ubehagelig og skremmende. Ulykken, operasjoner, opptrening, På ett eller annet punkt slutter man å bli redd fordi  man har vært gjennom så mye før. Etter 6 år hadde jeg virkelig trodd at jeg var ferdig med slike store ting, men nå viser det seg at jeg skal gjennom det som for meg kommer til å være det verste hittil.

    Jeg har hele tiden vært opptatt av at jeg skal være så "normal" som mulig. Ikke det at jeg er unormal på noen måte, men jeg har hatt store ønsker om å bevare kroppen så naturlig som mulig, uten for mye modifisering eller forandringer. Jeg har alltid hatt problemer med mitt eget selvbilde, og det ble langt i fra bedre når jeg ble lam. Jeg har alltid vært "stor", men nå har jeg endelig klart å gå ned i vekt og er fornøyd med hvordan jeg ser ut.  Jeg er på et punkt hvor selvtilliten min er på topp i forhold til hva den var før,,og jeg kan ikke få beskrevet godt nok hvor deilig den følelsen er.

    Om en måned skal jeg gjennom første steg i en prosess som dessverre kommer til å ødelegge det.  Det at jeg om noen måneder skal ha utlagt tarm og nytt blæresystem får meg til å grøsse. Jeg sitter med en ubeskrivelig følelse av smertelig uro som ikke vil bort. Jeg vet at løsningen er det beste for meg, men jeg sliter med å godta det.

    Ved tidligere operasjoner har jeg ikke vært bekymret, men denne gangen vet jeg ikke hva jeg går til og hva resultatet blir. Jeg gruer meg til å sovne på operasjonsbordet .- og senere våkne med 5 store operasjonsarr.  Jeg er altfor klar over at den første tiden kommer til å være veldig vanskelig både for hode og kropp , noe som gjør at jeg gruer meg ekstra mye. Tanken på at jeg skal gå gjennom en enda større operasjon bare måneder etter den første kan jeg ikke tillate meg selv å tenke på.

    Jeg har en måned igjen som meg , -hvordan jeg kjenner meg, og jeg kommer til å gjøre det beste jeg kan ut av det.

    Jeg har folk som er glad i meg og som er der for meg, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg samtidig aldri har følt meg så alene om noe som nå.Jeg er sliten, emosjonell og jeg som vanligvis er en rolig sjel som tar alt veldig kuli,- reagerer sterkt på ting jeg ikke kunne brydd meg mindre om før. Jeg får daglig flere knekk hvor jeg reagerer på noe eller blir så emosjonell at jeg tyr til tårene. Det er uvant og ekkelt, rett og slett.

    Livredd..

  • Vår i luften!

    God søndag!

     

    I dag våknet jeg til strålende sol og blå himmel så langt øyet kunne se. Det første jeg gjorde når jeg hadde satt meg i rullestolen var å trille rett ut i frisk luft. Snøen og isen har forsvunnet i rekordfart de siste dagene, til min store glede! Fuglene kvitrer og det er nesten så man kan ta og føle på vårfølelsen.

    For noen dager siden fikk jeg vite at jeg skal ha første operasjon 9 April. Da skal jeg ha full bukplastikk for å fjerne overflødig hud etter vekttapet, og de skal flytte og bytte baklofenpumpen jeg har i magen. Dette gjøres for å gjøre klart til neste operasjon , som blir utlagt tarm og urostomi. Neste operasjon gjøres 3-4 måneder etter den første slik at magen og arrene får gro.

    Jeg er smertelig klar over at det neste halve året (++) kommer til å bli veldig vanskelig. Smerter, sykehusopphold, arr, mye sengeliggende og garantert en ekstremt stor dose rastløshet.Derfor har jeg gjort det til mitt mål å gjøre så mye som mulig før den tid.  Neste helg skal vi derfor til Kongsberg, og helgen etter det drar jeg med meg to assistenter til Trondheim. Jeg har aldri vært i Trondheim før, utenom to uker etter ulykken når jeg lå i koma, men da så jeg ikke stort mer enn baksiden av øyelokkene mine. Jeg gleder meg til roadtrip med jentene mine, falsk synging og mye  moro!

    Etter en tur ut i garasjen i dag fant jeg ut at det var på tide å grave frem ståbordet.  En god dose latskap har gjort at jeg ikke har brukt det siden vi flyttet hit. I dag har jeg stått på beina for første gang på 8 måneder. Føles utrolig deilig!




  • Man er rutinert pasient når..

    Som ryggmargsskadd og rullestolbruker har jeg en kropp som naturlig nok trenger ekstra vedlikehold. Det innebærer mange sykehusbesøk -og opphold.
    Til slutt blir man så vant med det at man begynner å gjøre ting på ren rutine.

     

    Man er rutinert pasient når..

     

    • Man forteller de som skal ta blodprøve hvilke årer som er best og hvilken nål de skal bruke
    • Over halvparten av det man har pakket med seg er en eller annen slags underholdning man kan kose seg med når ingenting skjer (85% av tiden med andre ord)
    • Man kan utstyret bedre enn de som jobber der
    • Man vet nøyaktig når det er pause og vaktskifte
    • Man kan alle de medisinske store ordene som legene bruker, og de blir overrasket når man faktisk svarer istedenfor å se ut som et spørsmålstegn.
    • Svarene kommer før man har fått spørsmålene
    • Man fjerner venefloner selv
    • Man setter sprøyter selv
    • Man er på hils med både leger,sykepleiere, ambulansearbeidere, vaktmestere, pasienttransport, resepsjonister og gudene vet hvem
    • Det første man gjør er å bestille alternativ mat fra kjøkkenet pga allergier
    • Man får beskjed om at "legen kommer snart", og blir positivt overrasket når han kommer to timer senere.
    • Man slutter å ta med undertøy fordi man får der.
    • Man avbryter narkoselegen min i forklaringen på hva som skal gjøres og fullfører det selv.
    • Man kan lese røntgenbilder selv
    • Har så stor kunnskap om sin egen kropp at man forteller legene hva som er galt før de har fått tid til å sette en diagnose
    • Man blir lykkelig når man får en student fordi det alltid er like gøy å lure de trill rundt
    • Man må fortelle de ansatte hvor på avdelingen ting ligger

     
    "Du må bruke butterflynålen på meg, det er det eneste som funker"

    Standard setning fra meg på sykehuset når jeg skal ta blodprøver .

     

     

  • Svipptur til Sverige

    En av de store fordelene med å bo i Oslo er at det er veldig enkelt å ta en svipptur til Sverige! :D

    Det endte med 14 esker med Capri sonne , et hav av poser og to slitne frøkner , men ellers var det en topp dag!:)

     



  • I'm in it for the parking

    Jeg har de siste seks årene møtt på utrolig mange mennesker som er nysgjerrig på hvorfor jeg sitter i rullestol.
    80% av svarene jeg får når jeg sier at jeg har vært i en trafikkulykke er negative. Det lyser "det er så synd i deg"  allerede før det  kommer ut i ordform.

    Jeg har snakket med flere andre hjulbente og spurt hva som er positivt ved å være lam! Under ser du svarene jeg fikk .

     

    •  Man har alltid med sin egen stol
    • Ekstra støtte til klær pga høy slitasje
    • Slippe å gjøre husarbeid (for de ekstra late :D )
    • Støtte til handikapbil
    • Handikapbevis
    • Ledsagerbevis. Et bevis man får for at man trenger assistanse, som gjør det enten gratis eller billigere for den som er med. For eks på konserter.
    • Man kommer alltid inn først på fly
    • For oss jenter : Vi kan ha på oss de høyeste hælene på sko uten  å være redd for å gå på trynet
    • Det å kunne delta i idrett på forskjellige nivå,.Blant annet Sitski, som er ski tilpasset oss rullende
    • Først i kø på karuseller og lignende
    • Vi har verdens tørreste og beste selvironi /galgenhumor
    • Skoene våre ser like bra ut etter 10 år
    • TT-kort / Taxi kort, som gjør det mulig  å dra ut på ting
    • Alltid ha muligheten til å sitte om man blir sliten
    • Eget toalett



     

    I tillegg til dette  var det veldig mange som nevnte at uten sin funksjonsnedsettelse  hadde de ikke fått de mulighetene i livet som de har hatt. Jobbmuligheter, bekjentskaper, idrett, trening, osv. De sier rett å slett at de ikke ville vært i en annen situasjon fordi de da hadde gått glipp av mye av det de får oppleve med funksjonsnedsettelser.

    Selv har jeg blitt en ny og bedre person, samtidig som jeg priser meg lykkelig over at jeg verken klør eller svetter på 80% av kroppen.

    Syns på oss nei! Vi har det jo som plommen i egget!

    Er du rullestolbruker eller kjenner noen som er det? Ta en titt på linken under og meld deg inn / del videre ! :)

    https://www.facebook.com/groups/1544313965824505/




  • hits