Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Påske ! :)

God kveld ! :)

 

Hverdagen er ikke så veldig spennende for tiden, så da blir det også svært lite å blogge om.

Jeg er så mye dårlig /vond i kroppen for tiden at det skjer ekstremt lite her. Påsken har gått med på å ligge strak ut i sengen å stappe innpå med sjokolade og annet godt.  Jeg tyr for tiden til omvendt psykologi når det gjelder magen. istedenfor å bare holde meg til ting jeg vet jeg tåler så kjører jeg motsatt taktikk å prøver heller å spise ting jeg er usikker på. Etter å ha spist kylling så å si hver dag i snart to år blir jeg ikke overrasket om det snart gror fjær på meg . Ikke bli overrasket om jeg begynner å skrive på kyllingspråket her. (klukk klukkediklukk)

Her en dag lagde Chris løvbiff og chips til meg, noe jeg ikke har spist på nesten to år! Det gikk ned på høykant! På butikken i går kjøpte jeg både det ene og det andre i håp om at jeg kan spise det.

 

Det har vært så sykt fint vær her den siste uken, så på fredag tok vi med Mercedesen ut på luftetur med meg bak rattet. Jeg har bodd i Stavanger i fem år til sommeren uten å ha vært så veldig mye rundt, så turen gikk til Utstein kloster.  Man skulle tro våren nærmet seg når man ser på bildene, men det er fortsatt så kaldt ute at jeg har mest lyst å sitte klemt inntil peisen 24 timer i døgnet.

Nå er det forresten bare 19 dager igen til vi drar til England ! Gleder meg kjempe masse!




 

 

 

 

  • Grublekveld

    God Søndag :)

     

    I skrivende stund ligger jeg i sengen , tenker og grubler litt.

    Det siste året har vært hardt for kroppen og jeg begynner å lure på når nok er nok.
    Med daglige smerter , lite inntak av mat, ekstremt lite søvn og lite aktivitet burde kroppen ha gått konkurs for lenge siden. Jeg må ha blitt født med superkrefter eller noe, for min kropp har ikke tenkt å bukke under for noe som helst virker det som. Den siste uken har vært helt rar når det gjelder søvn. De første fem dagene sov jeg til sammen 14 timer.Det vil si 21 timer mindre enn det kroppen gjennomsnittlig trenger. Jeg var likevel lys våken når jeg våknet og var ikke trøtt på dagtid. Den sjette dagen sov jeg 6 timer sammenhengende å var så trøtt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, og i natt sov jeg EN time og har likevel vært "oppegående" i hele dag uten problem. Jeg sovnet endelig når klokken var fem i natt og våknet en time senere-lys våken.

    I forrige uke var jeg på vekten igjen som viste 4,5 kg mindre enn for fire uker siden. Det vil si at jeg nå har gått ned til sammen 64 kg på litt under to år. For et år siden ble jeg operert for gallestein og var overlykkelig over å finne ut at jeg hadde gått ned 40 kilo. Siden den gang har jeg gått ned 24 kilo og har for lengst begynt å få angst hver gang jeg skal på vekten. Nå har jeg bikket under 60 kilo og vet at jeg ikke har flere kilo å miste, noe som gjør at jeg uroer meg veldig for hvordan kroppen takler dette. I prinsippet burde jeg være veldig syk nå, kroppen burde hatt store problemer og immunforsvaret mitt burde være svært svekket. Jeg føler meg helt fin  og det er absolutt ingenting som klarer å trenge gjennom immunforvaret mitt. Assistentene kommer snufsete og hostende på jobb , sitter en time i et tett rom sammen med meg og likevel blir jeg aldri syk. 

    Den eneste måten jeg merker det på er at jeg ikke består av annet enn hud og bein. Jeg kan kjenne absolutt alle detaljer på knoklene mine når jeg kjenner etter. Lårbeind, hoftebein, bekkenet, rumpa, ribbena.. Når jeg snur meg vrir jeg kroppen slik at ribbeina trykker innover på organene mine, og noen ganger hilser de på hoftebenet mitt.Utrolig smertefult, og desverre ingenting  jeg kan gjøre med . Jeg er 47 cm mindre rundt midjen, 14 cm mindre rundt overarmen, låret er like stort som overammen min var før og jeg kan ta rundt den. Til og med håndleddet har blitt 4 cm mindre.. Jeg syns det er helt utrolig at det er mulig,og det har nok ikke helt gått opp for meg enda..

     

    Jeg håper for all del at jeg snart får innkalling til å bli lagt inn slik vi at kan finne ut hvorfor jeg tåler så lite !

     




     

     

    Her i Stavanger har vi ikke hatt snø på over en måned. Se så nydelig vi har det bare 50 meter fra huset!





     

     

     

  • Følelsesmessig forestilling med Trygg Trafikk.

    God kveld :)

    Tidligere i dag dro jeg med meg assistenten til Sandnes Kino for å ha forestilling med Trygg Trafikk.
    Klokken 12 satt jeg klar sammen med sykepleier og ambulansesjåfør foran 300 elever og gledet meg til å gjøre det jeg liker aller best.

    Jeg gleder meg alltid til forestillingene, til å prate til ungdommene, se reaksjonene å føle at jeg gjør inntrykk.
    I fjor hadde jeg en forestilling i militærleiren her i Stavanger som ble litt følelsesmessig for meg fordi jeg så at det var så mange som tok inntrykket inn over seg.

    Dagens forestilling kommer  også på listen over de jeg liker best og som har gjort mest inntrykk på meg. Det var ikke et problem å prate i dag , men det var vanskelig å se seg selv med fungerende bein på bildet som var på kinolerretet bak meg.
    Det er til vanlig ikke et problem å se ulykkesbildene , men i dag var det vanskelig når bildene var så store og man kunne se mer detaljert. Jeg har studert bildene gang på gang de siste fire årene og finner stadig nye nytt, hver gang er like følelsesmessig.I dag la jeg merke til mange ting jeg ikke har sett før , så i kveld har jeg igjen sett gjennom bildene.

     

    Det er ikke ofte jeg lar ulykken gå innpå meg følelsesmessig, men det er litt godt og gjøre det også. I kveld er jeg stille, hører på sangen vi spiller når bildene vises og tar det litt inn over meg. Jeg har hatt ganske vondt i kroppen i dag i tillegg, så i dag er det rett og slett litt vondt at jeg ikke kan gå lenger.

    Alle visittkortene mine forsvant i dag også, som forhåpentligvi vil si at noen av dere som var der stikker innom her. Da vil jeg si takk for at dere hørte på meg og jeg håper det har gjort ihvertfall litt inntrykk på dere :)

     






     

  • Jeg besto teorien!

    Etter å ha utsatt å ta bilteorien i flere månder pga denne idiotiske kroppen som nekter å la meg være i fred, fant jeg ut at jeg bare måtte gjøre det.

    I dag øvelseskjørte jeg til trafikkstasjonen , sto i kø i det som føltes som en halv evighet (pluss litt til), tok testen, å trodde jeg skulle dø litt i det jeg trykkte meg videre for å få vite resultatet.

     

    "Gratulerer, du besto testen"

    For første gang kunne jeg føle litt på det at jeg snart har førerkortet.

    Jeg har ikke endelig dato på oppkjøring enda, men kjørelæreren min skulle bestille på mandag. Ventelistene er utrolig lange, så det vil nok ta noen månder før jeg kan kjøre alene.




  • Nå finner jeg snart styrke til å gå !

    Lei lei lei lei lei lei lei lei lei LEI.

    For tiden har kroppen et hemmelig ønske om å drepe meg, så jeg priser meg lykkelig over at jeg er flink til å forsvare meg.

    Nå er virkelig alt galt, både blære som svir noe så inn i granskauen, rumpe som ikke liker at jeg sitter på den til tross for at jeg prøver å si at jeg ikke har noe valg, armer som har så mye senebetennelse at jeg håper de faller av snart, og ikke minst bein som stikker ut både her og der som gjør det vanskelig å både sitte og ligge behagelig. Det føles ut som jeg lever i en kropp som er et par størrelser for stor etter denne vektnedgangen. Nå består jeg av hud og bein som er der bare for å plage meg. Jeg fatter for eksempel ikke hvorfor ribbenet mitt hele tiden skal hilse på hoftebeinet. Noe så unødvendig!

    Jeg tilbringer så mye tid i denne sengen at det ikke er lenge før jeg finner styrke til å gå ut av den.
    Den grå veggen på soverommet blir bare gråere og gråere og pratebehovet er så stort at jeg snart har en samtale med putene mine.

    Hadde noen fortalt meg for 5 år siden at jeg kom til å være så tynn som jeg er nå hadde jeg ledd av dem og lurt på om de har slått panna i asfalten I det siste.Aldri i verden trodde jeg at jeg kom til å se ut som jeg gjør nå, og ihvertfall ikke at det skulle være et så stort problem.

    Jeg savner å kunne stappe innpå med alt jeg kan. Bacon, pølse, rødt kjøtt, gratenger, supper, sauser, , brød, melk, og alt det der som IKKE smaker glutenfri-papp.  Jeg har spist så mye kylling de to siste årene at jeg drømmer at jeg klukker. Snart kommer vel fjærende sprettende ut av stjerten på meg også.skal jeg tro på ordtaket om at man blir det man spiser. 

     

    Hiver med noen bilder fra de siste dagene:)








    Ha en fortsatt fin kveld :)!

  • Jeg er ingen bagatell!

    I går skreiv en av mine aller aller aller beste venner en flott artikkel om meg som jeg vil dele med alle dere! Gå inn på linken under å ta en titt da vel ! :)

     

    Trafikkstudenten.no 




     

     

  • Sjokolade fikser alt

    Torsdag. Nydelig vær. ny assistent på opplæring.

     

    Å jobbe som personlig assistent er både personlig og spesielt. Når man ikke har erfaring med dette på forhånd er det vanskelig å vite hva man skal forvente seg på sin aller første dag. Derfor har jeg gjort det til vane å alltid dra dem med meg ut en eller annen plass når de kommer , og sammen med en av de faste assistentene slik at de kan se hvordan vi oppfører oss sammen. Vi diskuterte litt hvor vi skulle dra i dag tidlig før hun kom. Vi kom frem til at det ble Ikea siden jeg trengte et par ting. Men vi har vært på Ikea før vi og jeg vet godt at et par ting alltid ender opp med veldig mange ting.Bildet under poengterer dette.Dere kan tenke dere hvordan vi var i England når vi var der i September i fjor! ( 19.7 kg av lovlige  20 kg  i baggen sier alt)
    Det er umulig å være med meg når det er store flater, og kanskje spesielt Ikea .De kaller meg ikke speedy for ingenting, og det gjør det ikke lettere når jeg ikke er høyere enn 1.30 sittende i stolen! Jeg er nok ikke den mest normale personen du kan finne og heller ikke den med minst energi så jeg skjønner ikke hvordan assistentene orker å springe etter meg.

    I dag har det vært strålende sol , og ikke minst varmt! For første gang siden i fjor har jeg dratt ut uten jakke (uten å dø av kuldesjokk). Mercedesen fikk luftet seg litt og jeg gjorde veiene utrygge for alle innen 55445 mils rekkevidde.

    Nå har lykken sluttet å jeg ligger strak ut i sengen og lurer på når jeg skal få et lite tegn på at kroppen min faktisk ER glad i meg, men så langt er det bare motsatt respons.  Det er da det er positivt at jeg har hele nattbordsskuffen min stappfull i sjokolade ( <3 !!) , godteri, chips og nøtter. Litt god nakkemassasje hadde derimot ikke vært feil, så om du melder deg frivillig er du hjertelig velkommen. Jeg betaler tilbake i luftklemmer.

    I morgen skal jeg tvinge assistentene til å tvinge meg til å ta bilteorien slik at jeg får rumpa i gir snart. Kjenner litt mer på savnet etter billappen etter hver gang jeg har vært ute på veien.

     







  • Årets første forestilling med Trygg Trafikk

    God tirsdagskveld :)

    For to uker siden skulle jeg hatt åretes to første forestillinger med Trygg Trafikk men kroppen nektet å høre på meg når jeg ba den om å bli frisk så da måtte jeg avlyse.
    I dag våknet jeg med et smil om munnen vel vitende om at forestillingen bare var timer unna.

    Jeg har ikke vært med mange gangene, men hver eneste gang har vært spesiell.  Jeg har snakket om ulykken i noe som føles som fire år sammenhengende , men det har som oftest vært til enkeltpersoner. Det å sitte på en scene fremfor flere skoleklasser er noe spesielt da alle er der for å høre på meg, og ingen sier noe før jeg er ferdig. Jeg må samtidig prøve å huske tilbake til hva som skjedde, gjerne mer detaljert enn jeg gjør til vanlig og det er langt i fra enkelt. Alle forestilinger er forskjellige , men for meg er alle like  bra.  Jeg tror kanskje det gir meg mer enn det gir elevene noen ganger. Det gir meg den avstanden jeg trenger fra ulykken, samtidig som jeg forhåpentligvis gir et inntrykk som følger dem når de skal være sjåfører selv en gang.

    I dag var det Randaberg Videregående Skole vi besøkte, med rundt 150 elever i salen.

    Scenen hadde ikke rampe , så jeg måtte som så mange andre ganger løftes opp på den. Merkelig hvor vant man blir med å løftes som rullestolbruker!

    Neste forestilling er 19 mars i Sandnes, kanskje vi sees ?

     

    Om det er noen som leser dette som var på skolen i dag vil jeg igjen minne dere på det jeg , Cato og Stian snakket om. BRUK bilbelte, ikke gjør unødvendige ting i bilen, full fokus på kjøringen, ikke kjør bil i fylla. Spesielt dere som snart er russ.







    Ha en fortsatt fin kveld videre :)

     

     

  • Nye perlesmykker til nettbutikken :)

    Denne uken var jeg og Chris  på det lokale kjøpesenteret

    .Jeg kunne ikke dy meg når jeg fikk øye på disse fantastiske perlene!

    Under ser du resultatet av hva jeg brukte noen av perlene til.

     

    Blir glad for tilbakemeldinger!

    Ta en titt på nettbutikken,nå er det lagt ut masse på salg!

    http://kreative.cile.no/

     

    Gå også inn på facebook og lik siden !

    http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne

     



  • Oppgradering av stuen!

     

    God kveld kjære lesere!

    Nå virker det som formen i det minste er god nok til at jeg kan gjøre noe annet enn å ligge strak ut i sengen.  Jeg var ganske lat før ulykken og hadde nok syns det hadde vært helt TOPP om jeg kunne tilbringe resten av livet sittende på ræva eller liggende i sengen, men når man først gjør det er det ikke like kult likevel.. Ingenting er bedre enn  sengen min, don't get me wrong, men etter en stund blir man så rastløs at det er like før man går på veggene.

     

    Onsdag var en trist dag da min kjære svenske assistent, Linda, flyttet tilbake til Svenskelandet! Hun er allerede høyt savnet både av  meg og resten av befolkningen i huset. Hvordan jeg skal klare meg uten henne er spørsmålet, hvem skal nå massere bakhodet mitt når jeg minst venter det, eller synge sammen med meg når jeg er hekta på sanger!

     

    Når vi flyttet til huset fant jeg av en eller annen mystefistisk grunn ut at jeg skulle male ene stueveggen rød. Ikke bare rød, men RØD.



    Så ville jeg ha vekk alle de svarte møblene mine som hang igjen fra stilen jeg hadde når jeg flyttet hjemmefra som 16 åring. Alt av svart ble til hvitt, og da passet ikke den røde veggen inn lenger.  (og var vel egentlig ikke  særlig fin når jeg tenker meg om ), så da måtte den forandres også. For et par uker siden malte vi den grå, som gjorde stuen helt fantastisk fin! Men da passet det ikke med røde detaljer i stuen heller, så da måtte vi ta vekk det store London bildet vi hadde over sofaen. Vi kjøpte en wallsticker i fjor som var ganke mye større enn den egentlig skulle være, så jeg overtalte Chris til å tro at den ville se fin ut på den veggen.

     




    Wallstickeren lyder slik :

     

    Family.
    Like branches on a tre,
    we all grow in a different direction
    yet our roots still remain as one

    Jeg tvang Chris og assistenten til å å den opp på veggen for meg, og jeg må si at jeg er VELDIG fornøyd. Stuen ser ren, minimalistisk og gjennomført ut, akkurat slik jeg ville ha det !
    Hadde de forrige eierne sett hvordan huset ser ut nå hadde de fått sjokk. Vi har gjort så utrolig mye på det for å få det akkurat slik vi vil ha det. Under ser du bilde av hvordan det så ut før.(i en litt annen vinkel)

     

    Det neste som står på planen er hagen, hvor vi skal grave opp alt i det store blomsterbeddet som ligger helt i bunnen av hagen og lage det minimalistisk og lettstelt.

     




    Hva syns du ?




  • hits