Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Paniske tilstander og unødvendige hinderløyper

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg tenker svært lite på hvordan livet mitt som gående var. Jeg har nettopp startet på det 7 året som paraplegiker, og har for lengst vent meg til tanken på at jeg sitter istedenfor  å gå. Det var en fjern og vanskelig tanke å tenke at jeg kom til  å bli komfortabel med hjelpen jeg trenger, men det gikk heldigvis fortere enn forventet.  Jeg har vært veldig heldig med assistentene (merk: slavene) mine og dagen går sin vante gang. Ihvertfall 99 % av tiden.
 

Noen ganger,  som  for eksempel når himmelen åpner seg og finner ut at den skal slippe ut  enorme mengder væske i fast form, da er det ikke så kult lenger.

 Jeg har absolutt ingenting i mot snøen,- så lenge jeg slipper  å se den, føle den og ikke minst bli så idiotisk hjelpesløs av den.  Jeg syns det er tragisk gjort av våren å lure oss til å tro at den endelig har kommet, for å så snu ryggen til og rope edda bædda i form av  å gi oss et hav av den såkalte "snøen". (Jeg kaller det himmelavfall).

Rullestolen min er like allergisk mot snøen som det jeg er. Jeg tenker derfor at det beste er å lytte til hjulene og holde seg inne, istedenfor å dra ut og oppdage at den ikke har blitt mindre allergisk siden sist. 

Det å være innesnødd er  egentlig ikke et problem lenger. Jeg har det mer enn nok fint i et varmt hus , under dynen og med mine elskede varmeflasker.
Problemet starter når det jeg er innesnødd, -og assistentene utesnødd.   Å bo i Norges største by hvor man har kollektivtrafikk uansett hvor man snur hodet er fantastisk, -helt til det hersens himmelavfallet tar helt over og lammer (ironisk nok) hele systemet.  Jeg tror også at det ligger en forhekselse over det å bo på samme sted som etternavnet lyder. Her trenger man ikke komme lenger enn et par meter forbi Bjørndal-skiltet før man føler man har kommet til winter wonderland når det først snør. 

Når man er avhengig av hjelp blir det fort paniske tilstander i hodet når været lager unødvendige hinderløyper for assistentene når de skal på jobb.
Heldigvis  har jeg fantastiske jenter som stiller opp og gjør det de kan for at panikken skal roe seg. Hva skulle jeg ha gjort uten dem?

 Jeg sier som den nye wallstickeren min, "Livet er som en trapp, det går opp og ned". 
 Heisen har vært i hus  i litt over en uke og har blitt flittig brukt allerede. Den kan for eksempel brukes som stillas!

 




 













 

  • Huset har vokst!

    I 2012 kjøpte jeg huset i stavanger og hadde store planer om å få heis slik at jeg kunne bruke både første og andre etasje. Til tross for at jeg bodde der i 2,5 år og hadde en god søknad og godt grunnlag for å få heis .- ble det aldri noe av. Jeg bodde derfor bare i 1 etasje og var aldri i 2 etasje. 2 etasje ble brukt som gjesterom og oppbevaring og jeg hadde stålkontroll på hvor ting var, til tross for at jeg aldri var der.

    Når huset i oslo skulle velges hadde jeg håpt at det ble et med ett plan, men det er like enkelt å finne som det er å finne skyskraper i bolighusformat! Heldigvis falt valget på et hus der det ikke var tvil om at jeg kom til å få innvilget, og at det var mulig å få innstallert en heis.

    Jeg visste det kom til å ta litt tid, så jeg har prøvd å ikke tenke særlig på det at det er en etasje til på huset. Heisen skulle egentlig være på plass før jul, men pga justeringer ble det utsatt. Før helgen fikk jeg endelig beskjed om at den hadde kommet! Mandag og tirsdag var de her og satt den opp, så nå kan jeg endelig komme meg opp!

    Selve heisen er veldig mye mindre enn jeg hadde sett for meg.

    Jeg har en plattformheis. Det vil si at jeg kjører rullestolen opp på en liten plattform som tar meg opp trappen. Heisen er koblet på to tre stolper som er boltet fast i gulvet og i trappen. På stolen går det et "rekkverk", og det er det plattformen er koblet til. Den følger rekkverket hele veien opp og stopper slik at jeg kan kjøre rett ut på gulvet i andre etasje. Når jeg skal ned igjen rygger jeg på plattformen og bruker fjernkontrollen til å ta meg ned på samme måte som opp. Plattformen kan klappes sammen både oppe og nede slik at den ikke er i veien på noen måte og tar derfor veldig liten plass.

    Det å komme opp i 2 etasje var som å komme til et helt nytt hus! Etasjen har bare blitt brukt til oppbevaring , så det er mildt sagt kaos der. 2 hobbyrom, 1 gjesterom og et hovedsoverom skal lages til før operasjonen om 20 dager. I dag har vi ordnet slik at det bare er å pakke ut av eskene med hobbyting, så har jeg hobbyrom igjen etter 10 måneders venting! Hobbyen er terapi på veldig mange måter, så det vil hjelpe stort nå når jeg går inn i en periode med mye vondt.

    Glede, ren glede!

  • Vårfølelse!

    Søndag betyr søndagsvask her i hus! Den siste uken har det vært nydelig vårlig vær i hovedstaden, så i dag har vi hentet frem hagemøblene!
    Vi håper for alt i verden at fuglekvitter og nye spirer tyder på at snøen har planer om å ikke vende tilbake før neste vinter.
    I dag blir det bare et enkelt bildedryss fra en herlig dag med dyrene  i hagen.

     












  • Hils på Bob, 5 år

    Sol, fuglekvitter og vårtegn på alle kanter!
    I dag skulle jeg egentlig tatovere meg, men siden tegningen ikke var klar enda ble det utsatt til tirsdag.
    Vi fant derfor ut at vi heller skulle finne på noe annet morsomt, og valget ble Oslo Reptilpark!
    Når sant skal sies så er jeg verken fan av slanger eller edderkopper, men det er bare en enda større grunn til å dra nettopp dit.
    Dessverre så fikk vi ikke se så mye som vi ville, for når vi kom dit viste det seg at de holdt til i kjelleren og trappen ned dit var så bratt at det ikke var verdt å ofre livet for, uansett hvor mange som hadde vært med å løftet. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville holde en slange før jeg kom dit, så jeg spurte pent om det var mulig å gjøre det likevel, og det fikk jeg! Heldigvis (eller dessverre , jeg er usikker ) kom hun med en liten søt en ved navn Bob på fem år.
    Bob var en søt liten kar som oppførte seg fint, så da gikk det egentlig helt greit!

    Den stakkars bilen min har samlet støv og skitt siden i sommer, så jeg kostet på den en skikkelig vask med polering og det hele etter turen til Oslo! Vi ryddet den litt inni og vasket litt, så var nesten så jeg følte jeg hadde fått ny bil etterpå.  Med helt nydelig vær har det vært helt fantastisk å være ute i dag. Jeg merker jeg virkelig trenger det.
    På mandag kommer endelig heisen opp til 2 etasje på plass her i huset, så da skal jeg endelig lage hobbyrom igjen!











  • Funksjonsfriskes tanker om seksualitet og funksjonsnedsettelser

     

     

     

    Hva tenker funksjonsfriske om seksualitet og funksjonsnedsettelser?


    Seksualitet er spennende, det er unikt og interessant, enten det er alene eller med en eller flere partnere.
    Når noe er nytt og ukjent, kan det være både skummelt, spennende, interessant, og pirrende alt ettersom hva det er.Ingen mennesker er like og alle har forskjellige reaksjoner , behov .ønsker og lyster.

    I Juni 2013 laget jeg en profil på et nettsted hvor man kan være seg selv uansett hvordan man tenker eller hva man liker. Målet mitt var å finne ut hva funksjonsfriske mennesker egentlig tenker om seksualitet og funksjonsnedsettelser.

    Spørsmålet lød : «Hva tenker du om sex og handikap?»

    I 1,5 år har det rent inn med meldinger fra både menn og kvinner i aldersgruppen 16-80 år. Svarene har vært varierte, spennende, lærerike, overraskende og ikke minst reflekterte. Jeg som mange andre med funksjonsnedsettelser tenkte at det var mye negativitet rundt dette, men jeg kan utrolig nok telle på under 10 fingre hvor mange som har svart noe annet enn positivt. Jeg har fått til sammen hundrevis av meldinger, kanskje mer.

     

    De vanligste svarene er «Hvorfor spør du om det egentlig, det er vel ikke et problem?», «Det er personen man er intim med som har noe å si, ikke handikappet», og «utfordringer er til for å løses!»





     

    Noen av de svarene jeg liker best er når det tikker inn meldinger fra funksjonsfriske mennesker som har erfaring med å være seksuell med en person som har funksjonsnedsettelser. Veldig mange av dem sier at det har vært en av de beste opplevelsene de har hatt fordi man må tenke annerledes og bruke fantasien.

    Menneskene jeg har pratet med har også vært veldig nysgjerrige og har takket meg for at jeg har vært åpen og svart på det de har lurt på. Det er dessverre mye uvitenhet rundt dette, og de blir oppriktig takknemlig når jeg kan svare på ting de gjerne har lurt på lenge.

    De fleste syns det høres spennende ut og noen rett å slett tenner på det. Spesielt de som driver med Bdsm..BDSM er en utvidet forkortelse for sadomasochisme og står helt konkret for: Bondage & Discipline, Dominance& Submission, Sadism & Masochism. Det er rett å slett en lek med roller og maktforskjeller.Det at en person er «hjelpesløs» eller ikke kan gjøre like mye motstand er derfor et pluss i leken.

    Etter alle meldingene og alle samtalene jeg har hatt om dette kan jeg konkludere med at det er veldig lite negativitet rundt det. Det er dessverre ikke et tema som blir snakket veldig mye om, og det går fortsatt under det som er tabu.

    Det er mange som automatisk tror at andre tenker negativt om det, og nettopp derfor har jeg gjort dette. Ingen personer er like, ei heller funksjonsnedsettelser og kropper. Svarene jeg har fått har vært på generelt grunnlag.

    Under ser du noen av de siste svarene jeg har fått.

    Mann 25:

    • Selvfølgelig går det å ha sex om man er handikap. De er like mye sexlyste som andre. Ingen problem det :)

    Mann 42:

    • Jeg tenker vel det at har du først møtt en som ser forbi det at du sitter i rullestol, så er det meste mulig.

    Mann 21:

    • tenker ganske enkelt at finner man noen man blir glad i er det på tross av handikapp og utsenende eller vekt elelr hva det måtte være :) har aldri hatt sex med noen som har vært handikappet men er ikke en veldig seksull person sånn i utgangspuktet :P men jeg tror hadde jeg funnet en/ei som var handikappet eller noe sånnt så hadde ikke det brydd meg detgrann, jeg blir liksom tent av mennesket og personligheten ikke nødvendigvis utseende/ handikapp...

    Mann 34:

    • Hei! Litt svar ang det du lurer på i teksta, har endel erfaring med sex med jente i rullestol, du er jo ikke en annen person for at du er blitt så (u)heldig og havnet i rullestol, man må da bruke fantasien og hjelpemidler, sexhuske hjalp oss veldi, da fikk vi mye variasjon i sex. Oral sex var heller ikke no problem, brukte også sexmøbler sp vi fikk drevet med doggy og anal på tilnærmet normal måte. Bdsm var heller ikke no problem for oss! Ja dette krever endel av mannen fysisk men det er såå verdt det!

    Dame 31:

    • Skulle det være et hinder? Kan ikke forestille meg det, så lenge begge nyter sex så er det vel bare å kjøre på :) Sikkert veldig spennende vil jeg tro :)

    Mann 35:

    • Sex og handikap er ikke noe problem. Det er personen som en er sammen med dens personlighet som teller og ikke handikappet, det er bonuset

    Dame 28:

    • Sex and handicap, certainly there is no boundary when it comes to making love!!
      it is purely mental block on the physical disability or looks or features

    Mann 35:

    • Har kun veldig grunnleggende erfaring med sex hvor partner er i en rullestol, men det var kanskje min beste opplevelse så langt.

     

    Ingen personer er like, ei heller funksjonsnedsettelser og kropper. Svarene jeg har fått har vært på generelt grunnlag.

     

     

     

     

  • Ut på tur, aldri sur :)

    I dag er det 30 dager igjen til første operasjon, og jeg gruer meg bare mer for hver dag som går.
    Forrige helg dro vi til Kongsberg for å besøke familien til Glenn, og denne helgen har jeg vært i Trondheim på jentetur med assistentene.
    Helgebesøket i Kongsberg var utrolig koselig, og vi fikk også med oss en liten bit av et tivoli første kvelden vi kom dit!

    På torsdag satt vi oss i fullpakket bil og kjørte av gårde til Trondheim. Klokken 21.00 kunne jeg prise meg lykkelig over å ha truffet hotellsengen. Samme kvelden fikk jeg besøk av en av de gamle assistentene mine fra Stavanger som nå studerer der.  Vi skravlet i en god stund og det var uendelig godt  se henne igjen. Forholdene mellom assistent og arbeidsleder er virkelig helt unikt. Gjensynsglede til de 1000! Et bilde sier mer enn 1000 ord:



    Det har vært et par velfortjente og ikke minst høyst nødvendige dager i Trondheim. Jeg har virkelig storkost meg og hadde nesten ikke lyst å dra. Det aller beste med helgen er at jeg ikke har tatt en eneste smertestillende tablett og har hatt en helt fantastisk kropp i  et par dager. Det var derfor stor bummer når jeg kom hjem og fikk sterke smerter etter bare en time i egen seng.

    Det er mange som reagerer på at jeg har kjørt så mange langturer de siste årene, men for meg er det ikke annet enn utrolig gøy. Jeg har helt siden jeg var liten vært godt vant med å sitte lenge i bil. Jeg syns det er en helt egen sjarm med det. For å ikke snakke om hvor utrolig god kjøretrening det er! På de snart 3 årene jeg har vært sjåfør, 1 år som elev og 2 år med lappen, har jeg lagt 25 000 km bak meg. Mesteparten av det har vært langturer. Jeg har kjørt mange turer tur-retur Stavanger-Oslo, flere ganger til Sverige, og Stavanger -Bergen, Oslo-Ålesund, og nå Oslo-Trondheim. På helgens tur kjørte vi over Dovrefjell i strålende sol. Nydelig var det!









  • hits