Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Solrik sndag i hagen

I dag vknet vi til strlende sol her i Stavanger, s vi har rett slett vrt i hagen i hele dag!

De som bodde her fr satt igjen en gressklipper, s Chris kjpte bensin til den og fikk jobben gjort.
De to faste assistentene mine skal dra hjem igjen til Sverige for godt rundt 1 juni, s jeg har sagt vi skal ha grillfest hele gjengen fr de drar, s da var det p tide vaske grillen vi har i hagen. De har ikke vrt s veldig flinke til ta vare p den de som bodde her fr, s jeg har vasket skrubbet , og er fortsatt ikke ferdig. Noen av dere kan gjerne fortelle meg hvordan jeg fr bort dette enklest mulig?:

Det er en slags blanding av rust og fastbrent fett tror jeg, og som dere ser har jeg klart skrubbet vekk noe av det. Jeg m nok til med skrubbing uansett hva jeg gjr, men kanksje dere har tips p hva som kan lse det opp litt fr jeg starter? Jeg er fast bestemt p gjre det n!

I hagen har vi ogs en kasse med jordbr som de gamle eierne satt igjen, som jeg har gjort til mitt prosjekt f i orden til sommeren. Det var hvite stener der som ikke var s hvite lenger, s jeg tok dem ut av kassen og har brukt dagen p vaske dem, s n er de hvite fine igjen og klar til bruk!

Nr vi flyttet inn var det et slags vedskjul utenfor p terassen, med en stygg presenning forran som Chris fjernet ganske raskt.Problemet var at nabohuset str vegg i vegg med oss, og er hvitt, s det var kjempe skittent der nr vi hadde tatt det vekk. Dette har Chris ftt vasket i dag og det ser vanvittig mye bedre ut!

I gr skulle Leah ut p tur med assistenten min, og klarte rive av seg ene kloen p fremfoten sin p rampe trappen. Det gjr nok litt vondt, men det gr greit g p den s lenge det ikke er noe bandasje p, men det m det jo vre s hun hopper rundt p tre ben her. Like fornyd da, blir bare litt fortere sliten nr man m hoppe ! Hun har lagt s lang hun er i solen i hagen i hele dagen bare nytt livet. Rex har ftt seg kompiser, nabokattene!

I gr var jeg forresten i utdrikningslag til min kjre vennine Sabina som gifter seg p Lrdag! Chris var i utdrikningslaget til den kommende mannen hennes, s vi hadde en veldig koselig dag hver for oss i gr. Hipp hipp, bryllup neste helg!

Go sndag<3

Minner igjen om den facebooktingen jeg..Tror jeg lar linken ligge nederst p alle innleggene mine fra n av. Dere er jo bare 37 stk jo!:(

http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

  • Mat hjelp!!!

    Jeg trenger all den hjelp jeg kan f i dette innlegget, og har hatt et strre nske for at dere kommenterer og hjelper meg!

    De som leser bloggen min vet jeg har gtt ned 40 kg. Helt sikkert mer p de siste tre ukene etter operasjonen ogs desverre.. N har det seg snn at jeg ikke KAN g ned mer, og sliter meg i hjel for f i meg nok mat og drikke for at jeg ikke skal holde meg der jeg er. I og med at det er snakk om s mye , og fordi jeg sitter i rullestol gjr det alt s komplisert. Faren for sittesr for eksempel, str virkelig i fokus n. Jeg har ikke mye fett igjen p rumpa, faktisk under en cm igjen.. Fr jeg sr der pga for mye vekt p overkroppen, vil jeg bli liggende flere r i sengen..
    Hadde det vrt jeg som hadde gtt inn for g ned i vekt hadde jeg kanksje klart stoppe det for stabilisere det, men n har jeg gtt ned uten g inn for det i det hele tatt, s da er det vanskeligere stoppe det.

    Maten er uansett hoved problemet, og det er der jeg trenger hjelp.

    1. Jeg har cliaki, og tler veldig lite mat. Magen har rett slett blitt kjempestressa og vil ikke ha noe som helst. Gluten, melkeprodukter, egg, omtrent alt av erstatninger (soya),bnner.. Endel ting. Ikke liker jeg fisk heller, s detbegrenser det ganske.

    2. Jeg fr ikke lov til spise mye fett. Faktisk skaljeg helst ha ingenting. Dette fordi jegn har tatt bort galleblren, s istedenfor at leveren lagrergallen i galleblren gir meg det nr jeg trenger det for brytened fett, fr jeg det hele tiden rett fra leveren og ned i tarmen. Det vil si at det vil bli veldig vanskelig for meg fordye alt som heter fett. Jeg skal heller ikke ha mye stekt mat, og ikke veldig krydret mat.

    Det jeg derimot spiser mye , (og som jeg overlever p), er flgende:

    • Kylling (eventuelt veldig magert kjtt)
    • Poteter
    • Ris
    • Grnnsaker, bde kokt og ukokt , og gjerne som wok
    • Glutenfri pasta
    • Glutenfri knekkebrd
    • Magert plegg
    • Salat

    I dag hadde jeg lapskaussuppe med kylling..

    Nr jeg sier jeg spiser det mye s er vel egentlig sannheten at dette s si ER det jeg spiser.. Jeg bare prver gjre det annerledes fra gang til gang.. N har jeg derimot snart gitt opp finne flere mter , for jeg har vrt innom de fleste..

    S n trenger jeg hjelp av dere! hoved saklig middagstips , men ogs frokost, og/ eller mellommltid, for det spiser jeg ingenting av..

    Problemet er at jeg m f i meg mest mulig kalorier slik at jeg holder vekten stabilt.. Dilemma?

    Jeg drikker forresten ikke brus lenger, og vil helst holde meg unna det ogs , men jeg har begynt spise godteri igjen bare for f i meg litt sukker.

    Mtte forresten kjpe ny jakke her en dag, ss fant jeg de rde skoene mine! Matching p gang!



    Og kan dere ikke gjre meg en tjeneste til? G inn lik p *What doesn't kill you makes you stronger* p facebook!

    http://www.facebook.com/#!/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

  • Arr i sjelen

    Her en dag nr jeg og assistenten min var p vei til sykehuset, fortalte jeg henne noe jeg ikke har fortalt til noen, (og ikke trodd var noe spesielt heller egentlig).

    Nr man har vrt i en kraftig bilulykke fr man som oftest noen arr. Jeg har massevis utvendig p kroppen, men de man ikke ser er inni meg, i hodet, i hjertet, og i sinnet.

    Helt siden ulykken har jeg hatt angst for store biler. Spesielt lastebiler, og bl lastebiler med lasteplan p fr hjertet mitt til hoppe over ikke bare 1, men 5 slag.
    Kanskje ikke s rart kanskje, men s utrolig ekkelt. Ser jeg en lastebil kan jeg se for meg hvordan det hadde vrt om vi hadde kollidert med den, i detaljer. Det gr som oftest greit om lastebilen er et stykke unna og kommer mot oss, men dukker den plutselig opp i en sving eller lignende fr jeg rett slett panikk. En gang fikk jeg et skikkelig nervst sammenbrudd i taxien kom meg ikke utav det fr en halvtime senere nr jeg hadde ftt "landet" og hadde kommet meg ut av bilen.

    En annen ting er nr jeg sitter i taxiene. Jeg sitter i rullestolen min, s er ikke snn kjempetrygg, uansett hvor mye de spenner meg fast. De fester meg i stropper p ihvertfall tre av hjulene, men tar jeg av bremsene p stolen kan jeg som oftest flytte litt p stolen likevel. (Tenk hvordan det blir i en ulykke). Jeg fr belte rundt magen, men om vi krsjer glir jeg lett under beltet.
    Det jeg fortalte assistenten var mten jeg tenker p nr jeg sitter i taxien. Jeg holder meg fast i stolen, men ikke snn at hendene mine brekker om vi krasjer. Jeg holder alltid i beltet, men jeg holder alltid hndleddet p, slik at jeg ikke river av meg tommelen om vi krasjer. Jeg holder aldri armen p setet ved siden av meg, for da kan hnden min g ut av ledd, og det har skjedd en gang for mye allerede. jeg passer alltid p hvordan beina mine str p fotbrettet for at det skal holde meg oppe om jeg glir under beltet, og jeg har alltid yenene godt plantet p veiene rundt meg slik at jeg har fullt overblikk.
    Jeg tenker alltid 50 meter frem og ser jeg farer spenner jeg alt av muskler for gjre meg "klar".

    Snn er det hver eneste gang jeg sitter i bil. Alltid.

    Har egentlig ikke tenkt over at jeg har tenkt snn, fr jeg fortalte det til assistenten og hun s p meg med et snt "cecilie da.." blikk.

    =/ Dumme bilulykke

  • Fra gammel blogg: Ulykkesdagen

    Dette innlegget skrev jeg som innlegg nummer to p den gamle bloggen. jeg har lageten kategori som kommer til vre de viktigste innleggene derfra, siden det er mange som vil hre hele historien. Jeg kommer til legge ut noen slike innlegg av og til for f det med p denne bloggen. Da vet dere ihvertfall det!

    Hei.

    Vel,da har jeg fortalt hovudhistorien,s n skal jeg g dypere inn p detaljene.

    Ulykken.

    Nr jeg "vknet",eller kom til meg selv nr bilen hadde stoppet,tenkte jeg at jeg mtte f tak i tlf min, ringe til forloveden min.Nr jeg prvde rre p meg,fikk jeg akuttt vondt i hyre arm,og jeg klarte ikke bevege meg litt engang. Jeg trodde frst at det bare var en vond drm,men jeg skjnnte jo fort at det var ekte.Jeg ropte skreik,som jeg aldri fr har gjort,og spurte mamma hvor gale det var,for jeg s jo ingenting siden jeg ikke kunne bevege p meg. Jeg fikk ikke noe svar,men tenkte ikke over det,i senere tid,fant jeg ut at mamma ikke hadde vrt ved bevissthet de frste minuttene siden hun slo hodet i rattet.

    Jeg husker jeg tenkte at n,skal jeg prve bevege p beina,og om de ikke beveger seg,vet jeg hva som har skjedd.-De rrte ikke p seg. Jeg senket skuldrene,og skjnnte hva dette innebar.P dette tidspunktet hadde mamma vknet,og var helt fra seg.Det kom mennesker fra alle steder,pnet dren til mamma,og s til at det var fint med oss. Mamma hadde jo sltt hodet i rattet,hadde ftt sltt ut 4 tenner,leppen var spjret,hun hadde store blyer,kinnbeina var knust,lukket brudd i pannen med blodoppsamling,nesen var knekt,kjeven var knekt,hull i hodet(?),og bekkenet var brekt.

    Jeg vet hun bldde flt,for den eneste veien jeg s,var rett frem og opp i speilet,og i speilet s jeg mamma og meg selv. Jeg hadde hodet p skulderen til mamma. Sykebiler,brannvesen og ambulanser,kom raskt til stedet,og jeg husker jeg hrte noen rope at det mtte komme flere ambulanser,vi var jo 4 kjrety til sammen. Folk strmmet p,etter det jeg har ftt hre,var det ganske mye kaos p stedet. Plutselig sto det en i baksetet,jeg tenkte ikke over det fr det plutselig sto ganske mange i baksetet.Jeg skjnner i ettertid hvorfor.(les 1 innlegg)

    Mamma ropte at noen mtte skru av tenningen,jeg gjorde det samme,men ingen hrte p oss.Til slutt var det en dame som byde seg inn skrudde av.Vi vet hvem dette var-takk.

    Noen klippte opp genseren min,og jeg husker jeg tenkte "neei,ikke genseren til Marius!" ,det er rart hvordan man tenker i slike tilstander..Jeg fikk oxygenmaske over meg,og jeg skjnnte ikke hvorfor,for jeg var jo helt fin!-Trodde jeg.

    Vi fikk tepper over oss,da de skulle knuse ruten.Noen ropte etter flere tepper.

    De skjrte siden min ls,eller,det som var igjen av siden min,og jeg tenkte at n kom de til skjre i meg.

    Mamma var helt fra seg.Hun satt hele tiden sa "unnskyld jenta mi,jeg elsker deg jenta mi,unnskyld" osv.Dette var nesten mer srt enn selve ulykken.

    Mamma prvde f noen til ta vesken hennes ringe til skolen der sskene mine gr,men ingen hrte p henne,og jeg husker at det var en mann som sa at det ordnet seg,de kommer seg nok hjem selv.Mamma protesterte det hun kunne og sa at dren hjemme var lst . Noen bynnte prate om at de mtte f ut mamma,men jeg visste,at om de tok ut mamma,ville jeg mest sannsynligvis d.Jeg protesterte villt.!ropte omtrent.

    Jeg husker egentlig ikke srlig mer fra nr de tok oss ut osv,men jeg vet at de tok ut mamma frst,og at jeg sikkert har hatt s vondt at jeg har besvimt,eller,som legen sa,at jeg hadde ftt s mye smertestillende at jeg ikke husker mer fra da. Samme kan det vre.

    Jeg snakket med frste politimannen som var p stedet,han hadde pratet med meg,og da hadde jeg vrt bevisst p ryggen min,og hadde bedt om f ligge stille.Jeg hadde visst lagt opp setet p skr,med masse bildeler under setet som hadde blitt trykkt frem og under bilen.

    Jeg ble kjrt til lesund sykehus,det samme ble mamma.Det var siste gangen jeg s mamma p over en mnd.Jeg husker ikke srlig mye fra lesund,utenom at jeg l p et bord og var dsig,og ble sjekket for alt mulig rart,og at det var en sykepleier som kom sa at xen min satt p gangen.

    S etter noen timer,ble jeg sendt til Trondhjem sykehus med sykehushelikopter(noe man egentlig ikke burde gjre,i og med at jeg var ryggmargsskadet). Jeg husker at jeg l p bren,hadde ganske vondt,og at det satt en mann og en dame der.Det ristet flt,og det gjorde det ikke akkurat bedre. Jeg spurte om mannen kunne ringe til Marius og fortelle ham alt.Jeg hadde snakket med ham pittelitt,sagt jeg var redd hadde vondt.Men mannen forklarte det meste til Marius. Jeg ble frt ut av helikopteret gjennom en slags tunnell for at jeg ikke skulle f regnet p meg.

    Jeg l p et bord,og det sto en eller flere personer p hver eneste del av meg sjekket hvor skadet jeg var. Armen gjorde vondt som faen.

    Telefonen min ringte i ett sett. Den l i vesken min ikke langt fra bordet,men ingen brydde seg. En lege spurte hvor jeg hadde piercinger,for disse mtte ut,jeg fortalte,men unnlot den i tungen, s ser han p meg, sier "Gap opp",og jeg gapte opp,og han ristet dumt p hodet. S hrte jeg "klippe" og "forlovelsesring",og jeg fikk stotret frem "du kan vel bare ta den av!" ,og etter det husker jeg ikke mye. Men de hadde heldigvis tatt den av.

    S var det MR og CT,og det gjorde s vondt! Jeg ble lftet fra bord til bord,og jeg mtte holde hnden,den vonde,opp meg,og det var ikke srlig lett.

    Jeg husker bare bruddstykker av hele Trondhjem.

    Jeg l p et rom alene,med en monitor over meg. Jeg s speilbildet av monitoren i glassdren forran meg,og var livredd for at noe skulle forandre p seg.Tlf min l fortsatt ringte

    Senere p kvelden skulle jeg operere hnden,de turte ikke legge meg i narkose pga tilstanden,s jeg fikk spryter rett i nervetrdene som gr til armen i nakken.

    Jeg l p en bre,med hnden over p en annet bord,og nr de lftet p hnden min,s det ikke ut som om det var min.-dobbelt s stor og helt livls.

    De hadde et grnt teppe mellom meg hnden,slik at jeg ikke skulle se noe,men jeg snudde meg,og fikk et glimt av en stk oppskjrt hnd,med masse blod og dill. Det var en dame som sprang frem tilbake for ha iskaldt vann p papir slik at jeg fikk ha det p leppene,jeg var knusktrr. Jeg fikk ikke drikke noe,men var slu nok til slurpe i meg vannet fra papiret.

    Etter dette husker jeg ikke mer.

    Men jeg har snakket med legen som hadde meg under hele oppholdet,og han fortalte at etter det,ble ting kritisk,siden jeg ikke fikk puste skikkelig og bynnte f panikk,og det var kanksje best at jeg ikke husket det.Og n ogs husket jeg det ikke pga sterke medisiner.

    Jeg ble lagt i kunstig koma,i 2 tiden p dagen den 9 januar. Marius kom samme dagen,og fikk beskjed om at jeg var blitt lagt i koma. Pappa og ungene og Mon kom ogs.Den 12 januar ble jeg operert i ryggen. S ble jeg sendt til Stavanger siden jeg hadde hjemadresse der.

    Det er et nytt kapittel,og dette skriver jeg om neste gang.

    Beklager alle de korte setningene,det er vanskelig komme p alt.


  • Flower power!

    Go lrdag!

    Jeg sitter godt plantet i sengen min med vond mage , vond rumpe, vond blre, vonde skuldre, men med et stort smil likevel!
    I dag skulle ikke noe f delegge dagen min, uansett smerter, s jeg har gjort noe av det jeg koser meg mest med. Blomster!.
    I gr kjpte vi blomster til ha utenfor huset, og jeg gledet meg til plante dem.

    Jeg elsker blomster.Det sto faktisk mellom blomsterdekoratr ogkokk nr jeg skulle velge linje til videregende!(jeg valgte kokk for dere som ikke visste det, og gikk hele TO mnder p hotell og nring i mine "yngre" dager.)

    I dag har jeg plantet i potter,hengekurver, potter p veggen, og treblomsterbed som vi har p bde fremsiden og baksiden.
    Kjempekjekt!Enda kjekkerevar atvi haddebdeLeah og Rex med oss ut.Rex, katten, fikk komme ut for frste gang alene i gr, s det er veldig stas. Han m bare skjnne at det er greit nok komme seg opp i treet, men det er ikke s lett komme seg nedigjen. Jaggu godt katter har9 liv!

    I gr var jeg p forestilling med Trygg trafikkigjen. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, hvordan opplegget var eller noe , bare hvor jeg skulle mte. S vi reiste dit, jeg , Chris og eneassistenten min!
    Denne gangen var det pMadlaleiren her i stavanger.Jeg kan nesten ikke forklare flelsen av sitte der oppe prate. Det er s herlig!Det gir meg s utrolig mye. Det gir meg akkurat den avstanden jeg trenger fra ulykken. Jeg trodde ikke atde gutta der(og de kanskje..10 jentene?) kom til reagere spesielt, men det var faktisk flere der som grt enn pungdom og videregende skole!

    Jeg hadde forestillingen med to fra politiet som jeg har mtt mange ganger fr. I starten sa politimannen at han skulle sprre de noen sprsml, og de som svarte ja, skulle reise seg.

    Noen av sprsmlene var :

    • Har du noen gang vrt med i en bilulykke?
      - Halvparten reiste seg
    • Har du noen gang vrt i en bilulykke hvor noen ble alvorlig skadet?
      - litt mindre enn forrige reiste seg, men nesten like mange
    • Har du noen gang kjrt for fort
      - s si alle reiste seg

    Osv osv.. Jeg satt der tenkte wow... dette er intenst. Det sitter 400 personer i salen, forholdsvis unge, og nesten alle har vrt borti ett eller annet snt.

    P slutten ble de to frste radene bedt om reise seg. Dette var hvor mange ungdommer som dr i trafikken hvert r. Deretter skulle de 10 frste radene reise seg, og det tilsvarte alle som dr i trafikken hvert r. Ganske rart sitte p en scene se det p den mten..




    Blomster!<3

    Fortsatt god lrdag!:)










  • Hvorfor kan ikke alle veie like mye?

    I dag er jeg litt smdeppa:(

    Jeg har vrt kjempestolt for at jeg har gtt ned s mye, og de 40 kg er det eneste jeg har pratet om siden i forrige uke nr jeg fikk hre hvor mye det var.
    Jeg har ikke visst hvor mye det var snakk om fr n, jeg har bare sett klrne bli lsere lsere for hver uke, s det var litt av et sjokk nr jeg fikk hre at det var spass mye.
    Srlig nr jeg ikke egentlig har gtt inn for det, og nr jeg aldri i verden trodde det var mulig.

    Jeg har bestemt meg for g ned 6 kg til, ene og alene fordi da er jeg p normalvekten for min BMI, (vekt og hyde), og det kan hjelpe kroppen min mye siden jeg har PCOS.
    Gynekologen sa det kunne hjelpe mye for muligheten for bli gravid p et senere tidspunkt, og for mange av plagene mine. Jeg har hatt mensen ca 9-10 ganger etter ulykken, og alle gangene har vrt nr noe bra har skjedd. Som nr jeg startet p skolen igjen, nr jeg ble kjent med Chris, nr Chris flyttet, osv. Det gr likevel mnder mellom hver gang, istedenfor de fire ukene det skal ta. N i r fikk jeg i Februar, jeg fikk i Mars, og i dag, 4 uker siden sist- fikk jeg mensen igjen.

    Jeg er veldig fornyd med hvor mye jeg har gtt ned, at jeg har mensen n og at jeg kommer inn i klr jeg ikke har kommet inn i p lenge, men det er desverre ikke bare positivt.

    Jeg hadde lagt til side klr som var altfor sm til meg og som jeg egentlig var sikker p at jeg kom til kaste fordi jeg ikke kom til bli s liten noensinne. N er disse klrne for store ogs.
    Jeg har sinnsykt mye klr , men ingenting sitter fint p meg, alt bare..henger.
    Ganske lenge har jeg sagt at jeg trenger nye bukser, for man kan mildt sagt vre to personer i de jeg har n, men jeg har liksom ikke ftt meg til gjre det, for det vil si jeg m innse hvor ille det er ogs.
    I dag var jeg s frustrert at det ikke var kjekt engang.. Jeg hadde ikke en eneste bh som passet, s jeg mtte ut p shopping.

    Nye bukser, og 6 par nye bher. Jeg hadde s mye som E i bh fr, n er jeg nede i B/C. Jeg kan bruke de gamle bhene som hatt!
    Vi sto i butikken, jeg og assistenten min, og jeg s p en strrelse D, og hun s p en strrelse C. Jeg sa, blir det ikke litt overdrive kjpe C, blir det ikke for smtt?
    N har vi kommet hjem og jeg prvde nettopp p meg C'en. Passer perfekt. Det er nesten s det er deprimerende..

    Klr er en ting det gr an gjre noe med, kroppen derimot er ikke s enkel. N har jeg s mye overfldig hud at jeg syns det er ekkelt se p meg selv . Lrene mine er rynkete og henger ned nr jeg setter meg p kanten av stolen. Magen er s si bare overfldig hud, og det gjr det veldig vanskelig for meg flytte meg om natten uten f vondt. Nr jeg skal sette meg opp fra liggende p siden p en mte "bretter" jeg meg innover p sidene, slik at ting innvendig blir klemt. Dette er ikke srlig deilig , og heller ikke uten smerter.
    Det verste er rumpa. Jeg er 1000000% avhengig av at den er ok, i og med at jeg sitter hele tiden. N har jeg kanskje 1 cm med hud igjen der, noe som gjr det smertefult sitte over lenger tid, og som ker sjansen for sittesr betraktelig. Jeg setter meg i sengen rundt 4-5 n, for ligge p siden for avlaste. Dermed ligger jeg i sengen 3/4 av dgnet. Ikke mye kjekt spr du meg.
    Stbordet som jeg hadde gledet meg snn til bruke nr jeg flyttet hit, kan jeg ikke bruke n fordi det er for mye hud som henger, ogblodtrykket mitt har blitt s lavt

    I det siste har jeg mtt mange rundt omkring som har kommentert vekten. Jeg mtte blant annet en gammel vennine p sykehuset, som hadde kommentaren : "Ser du har gtt ned enda mer Cecilie, det er nesten s det er altfor mye". En annen fra hjemmesykepleien sa : " herregud, er det DEG Cecilie? Du er jo bare halve deg! Eller i dag nr jeg fikk sprsml av ei p pasientreiser om hvor mye jeg hadde gtt ned, (vi pratet om gallestein og jeg fortalte jeg hadde gtt ned litt pga det). "Har DU vrt s svr? Det hadde jeg aldri trodd! N tuller du vel??"

    Men tingen er, jeg fler meg fortsatt svr jeg. Rett slett dritsvr. Jeg vet jo at jeg ikke er det, og av og til innser jeg det, men plutselig er jeg tilbake p det svre igjen. Jeg ser meg i speilet og ser fortsatt bollekinn og dobbelhake, eller jeg ser stor mage og tykke lr nr jeg kjrer forbi et vindu. Hadde jeg bare flt meg like "liten" so jeg har blitt, s hadde det vrt s mye kjekkere. Kroppen har forandret seg mye, men hodet mitt vil ikke helt vre med.

    Jeg har aldri vrt s liten som dette jeg. Det er rett slett bare rart hele greia.

    BL!
    Hvorfor kan ikke alle bare veie det samme..

  • For en nydelig dag!!

    I dag har vrt en nydelig dag!
    Det vil si... ikke i morges i halv 6 tiden nr det virket som alle fuglene i hele norge var samlet for sang utenfor vinduet mitt..

    Vi dro opp gardinene nr assistenten kom og inn skinte solen!

    Vi bor 50 meter fra havet her vi bor n. Det finnes fantastiske turomrder 50 meter fra huset vrt , helt perfekt!!


    Vi tok like gjerne med oss Leah ned til en liten bukt vi har like i nrheten, og hadde med oss et treningsbnd vi har til henne p 15 meter s hun fikk g ut i vannet.
    Hun storkoste seg!!

    Er det ikke nydelig!?










    I morgen skal jeg ta med meg Chris se bilen! Den er neeeeesten klar!

    Og igjen . LIK LIK LIK p facebook!

    http://www.facebook.com/Ciile#!/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

  • Bls|stopp

    Da er vi igang p den nye bloggen!

    Jeg har kommet meg utrolig godt etter operasjonen. Srene ser fine trre ut, jeg kan bevege meg s si fritt i sengen og til og fra stolen uten problemer og for mye smerte, luftsmertene er borte, s det ser veldig mye lysere ut! Det eneste problemet n er at jeg har noen kramper der galleblren en gang var en stund etter at jeg har ftt i meg mat og drikke. Jeg er vant med drikke veldig mye av gangen for f i meg nok drikke, og det kan jeg ikke n s jeg sliter litt med urinen. Men det ser ut til at jeg kan drikke mer mer for hver dag som gr s satser p det ordner seg etterhvert.

    Har n startet enda et nytt kosthold..Et kosthold uten fett pga galleblren som er borte. Gallen som leveren min lager renner rett i tarmene mine n, s istedenfor gi meg det nr jeg trenger det s fr jeg det hele tiden. Spiser jeg mye fett vil jeg ende opp med diare fordi gallen ikke kan bryte det ned, og det vil jeg helst unng. i dag lagde jeg :

    Villris
    Paprika- gul,grnn og rd
    Gulrot
    Kjttet fra grillet kyllinglr, uten skinnet.

    Ikke brukte jeg verken olje eller smr nr jeg stekte det heller, s jeg kan ikke se mye fett der, utenom det lille som kanskje satt igjen fra kyllingskinnet.

    Det bekymrer meg egentlig litt, for n kan og burde jeg ikke g ned mer. Og det er jo en selvflgelighet at jeg kommer til g ned nr jeg ikke kan f i meg fett! Jeg fr vondt nr jeg spiser mye , s jeg fr ikke i meg s mye i lpet av dagen. I tillegg har jeg cliaki, s jeg spiser ikke melkeprodukter og ting med gluten i, ikke egg eller noe(tler det ikke).

    Hva str igjen da?

    Rent kjtt, (kylling, kalkun , svinekjtt), grnnsaker, poteter, ris, pasta(glutenfri), og... knekkebrd!

    Kom gjerne med tips til middag om dere har det.. Jeg trenger det srt!

    Var til legen i dag. Jeg har hatt samme to legene siden jeg flyttet til Stavanger for snart 4 r siden. Den frste er en eldre mann som sa jeg var fet p frste besk, og jeg husker jeg tenkte gud for en drittsekk, du kan ta det LITT forsiktig p mten du sier det. For et r siden hjalp han meg med ske p slankeoperasjon, og siden har jeg ikke sett ham.
    I dag nr jeg kom dit var det frste han sa: Du, slankeoperasjon? pfff!
    Trodde han skulle g i bakken nr jeg fortalte at det var 40 kg p under ret. Han sa han ikke hadde kjent meg igjen hadde det ikke vrt for rullestolen!

    I dag fikk jeg mlt lungekapasiteten min igjen- tre r siden sist! Har ikke blitt s mye bedre. Det var 45% fr, og har n gtt opp til 50%. Det gjr ikke s mye skilnad , for jeg har ikke like mye rundt midjen som jeg hadde fr, s jeg har ikke like mye sttte som holder meg oppe, og da blir det vanskeligere puste. Puster skikkelig tungt, men jeg er vant til det. Nr man tester kapasiteten skal man blse inn i et rr og holde det s lenge som mulig. Litt snn her:

    BLS.

    Jeg er mer:

    bls| stopp.

    Det er faktisk s ille at han lo nr han s resultatet fordi det var s drlig.
    Det samme gjorde han nr han skulle sjekke blodtrykket mitt. Det har vrt snn den siste tiden at jeg har svimlet nr jeg har lftet meg opp p hendene p hjulene, s jeg sa jeg mistenkte at jeg har lavt blodtrykk, det hadde jeg visst. Nr jeg sa det aldri har vrt snn fr argumenterte han med at jeg heller aldri har vrt s liten som jeg er n.

    Betennelse i skuldrene har jeg ogs=/ Det har jeg strengt tatt bare ventet p, i og med at det tar p kjre rullestol hele tiden. De er bena mine. Skal f ordnet fysioterapi s jeg i det minste har kontroll p det s det ikke blir verre.

    Oh well. det er bare sette det p listen og fordye det sakte men sikkert. Er det ikke det ene s er det det andre. Blir ikke forundret eller overrasket om det kommer nye ting lenger. Det er som det er og det er desverre ikke s mye gjre med det.

    Det var kjekt mte ham i dag faktisk.. Jeg fikk hre at jeg var en annen jente enn jeg var i fjor, og at jeg var en av de han virkelig husket pga humret mitt og pgangsmotet. Han spurte hva som hadde gjort forskjellen siden jeg har det s bra, og jeg hadde ikke annet svar enn Christopher. Han har virkelig forandret meg og hvordan jeg vil leve livet mitt, tror ikke han vet hvor mye han har gjort for meg.
    I dag har vi vrt sammen i 11 mnder, snart et r! Tenk det da.. Egentlig ganske sykt. Og det beste er at vi har det akkurat like bra som vi hadde det de frste mndene. Vi pratet om det i gr kveld nr vi skulle legge oss, hvor godt vi likte det vi har sammen. Trodde ikke at snn kjrlighet fantes engang fr jeg mtte ham.
    Herlig!

    I dag gikk det forresten en mann forbi meg og assistenten min. Han smilte sa hei, og fr han forsvant sa han: God bedring!
    Jeg tenkte oj det var koselig sagt av ham! Men s kom jeg p at han visste jo ikke at jeg var nyoperert, s det eneste han kan ha ment var rullestolen. Haha, mtte le litt der.

    Hadde en fin taxisjafr p vei hjem og, han hrte p Aqua han! Polsk litt eldre sjfr som kjrer meg hjem ganske ofte, satt der sang til Freaky Friday og koste seg. He made my day!
    Han var veldig snill , jeg spurte om han kunne ta det litt rolig i kjringen siden alle humper gjr vondt i srene. Greit nok at man tar det rolig, men han tok det hele til et nytt niv! Sneglekjring.
    Kjekt da, at de faktisk hrer p nskene til passasjerene sine.

    Da var det finito for denne gangen! Middagen er fortrt, jeg sitter i sengen og ser p tv med solen stende rett p vinduet. Varmt og deilig!
    Avslutter med et bilde fra i forgrs nr vi hadde Rex ute for frste gang. Han skal f g ut nr vi har ftt halsbnd p ham, men til da m vi bruke selen s han ikke stikker av. Hadde et gammelt tau som l igjen fra de gamle eierne som vi bare festet p ham, og han storkoste seg!



    Og forresten, til dere som har prvd kommentere p den gamle bloggen, det kommer opp, men jeg m godkjenne det fr det vises.

    Og takk til dere som fortsetter flge meg!

    Minner om facebook gruppen, g inn lik!!

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

  • Frste innlegg p den nye bloggen!

    Da blir dette min frste post p den nye adressen!

    Jeg har blitt tvunget til flytte bloggen min hit istedenfor ha den p Sol.no, ettersom de skal stenge ned blogg tjenesten.
    For dere nye lesere kan jeg fortelle litt basis om meg selv:

    Jeg er ei jente p snart 23 r, jeg er fra lesund men bor og har bodd i Stavanger i snart 4 r.
    Her bor jeg sammen med samboeren min Chris, hunden vr Leah og katten vr Rex i et hus som egentlig ikke kan kalles noe annet enn et slott!(Eventuelt villa)

    I Januar 2009 var jeg og mamman min i en bilulykke i lesund, der jeg endte opp med s store skader at jeg ble varig lammet fra magen og ned, og n sitter jeg i rullestol.
    Jeg startet blogg om dette etter ca 4-5 mnder etter ulykken og har blogget aktivt siden! Bloggen var p sol.no, men n skal de stenge tjeneste s da blir det her videre.

    Jeg kommer etterhvert til legge inn de viktigste innleggene fra den gamle bloggen slik at dere nye lesere kan g inn lese slik at dere skjnner litt "ka de gr i" ( lesundsk).

    Jeg er kjent som Cilejentii fra den gamle bloggen, men denne blir i linken Ciile.

    (Dont mind the header..its not gunna be like that..!)

    Snn ser jeg ut!:



    Dere som vil kan g inn p facebook siden min like den ved g til denne linken:


    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

    S nsker jeg bde nye og gamle lesere velkommen til bloggen min!




  • hits