Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Lamme lr.

I over fire r har jeg spkt og tullet med livet som rullestolbruker. Jeg snapper opp det folk sier av ren vane og klarer ikke la vre kommentere det.

"St p!" - Men jeg kan jo ikke st!
"Hvordan gr det?" - Tja, det gr ikke s bra, men det ruller fint
"Kom s gr vi bort dit" - Jeg kan jo ikke g..
"Kan du gr hente .blabla?" - Nei (vente litt), men jeg kan rulle hente

Noe jeg har spilt mye p i det siste er Lam. Hvorfor heter det egentlig Lam?

Denne skjnne, ste , hvite og myke sauen p bildet under kan si "Jeg er lam". Mens den langt mindre skjnne skapningen p to hjul som til tider er alt annet enn hvit og ihvertfall ikke myk kan si det samme. ( eventuelt: jeg er lam, og holder en frossen dd fisk)



Et lam i rullestol burde se slik ut :


Enkelte ganger blir jeg sittende le for meg selv nr jeg kommer over ting som har med lam gjre.
For eksempel dette:




Er det meg nr jeg er p fest?

Eller nr man kommer forbi skilt som dette:



Jeg har bare en ting si :

Jeg var p kartkjring for et par mnder siden og kjrte litt ut p landet. Jeg s et jorde med sauer p, og samtalen mellom meg og trafikklreren min gikk som flgende :

Jeg: SE! Familien min!!"
Han: Huh, ( ser tydelig forvirret ut)
Jeg: Ja, der borte, lammene
Han : (skjnner fortsatt svrt lite og ser rart p meg)
Jeg: Jeg er jo ogs lam!!
Han: (Rister oppgitt p hodet) Den var bare supertrr Cecilie
Jeg: (Ler hysterisk) B

Avslutter med et godt og hyt brk, B!

Ha en fortsatt god kveld , lesere ! :)

  • Menneskets beste venn :)

    Sitter ser gjennom bilder og fant masse bilder av meg og Leah fra de tre siste rene.
    Det er helt klart noe i det de sier om at hunden er menneskets beste venn, for hun betyr alt for meg.

    Hun leker og tuller, kommer til meg for kos, er lydig (nr hun vil), sker trst nr hun trenger det og er verdens herligste hund.

    5 mai m feires, da har jeg hatt henne i tre fantasiske r!

    Jeg kunne virkelig ikke hatt en bedre bestevenn :)






















  • England dag 3 og 4

    Hei!

    Det ble aldri tid til blogging fra de to siste dagene vi var i England, s da fr det heller komme n :)

    P sndag var det bursdagsmiddag med familien til Chris p en st resturang. Vret var nydelig og det var ganske varmt ute. Etter noen slappe timer p hotellet etter middagen var vi hjemme hos ham resten av kvelden.
    P Mandag var det hjemreise, men flyet gikk ikke fr klokken 9, s vi brukte like gjerne tiden til enda mer shopping !

    Jeg elsker vre i England, og gleder meg allerede til neste gang. Jeg drar dit uten noe annet enn et forflyttningsbrett og har ikke tilgang p noen av de hjelpemiddlene jeg har her hjemme. Likevel gr det veldig fint og vi klarer oss generelt bra. Hadde noen sagt det var mulig for et par r siden hadde jeg tenkt at det var ren galskap. Jeg er veldig fornyd med hvordan flyturene har gtt ogs. N vet vi hva vi m gjre og alt gr smidig og raskt.

    Jeg husker godt frste gang jeg skulle fly etter ulykken. Jeg skulle reise hjem til lesund alene og var utrolig nervs. Nr man skal inn p fly og ikke kan g selv m man sitte p en liten stol som egentlig ikke har plass til noe annet enn en 2-ring. Jeg var 60 kg strre enn jeg var n og klarte ikke forflytte meg selv, s da mtte jeg lftest av 4 personer,( som klagde p at det var tungt). Alt tok veldig lang tid og jeg fikk s vidt plass i flysetet. Forrige gang vi var i England gikk det ogs veldig fint, men det ble litt irritasjon fordi jeg ikke fikk gjre nok selv. Denne gangen gikk det overraskende bra , jeg forklarte at vi ordnet alt av forflyttning selv , og alt gikk veldig fort og uten problem.

    Til vanlig bruker jeg forflyttningsbrett nr jeg flytter meg, av mange grunner. I og med at jeg har blitt s tynn n har jeg ikke mye fett p rumpa, noe som gjr det litt smfarlig nr jeg ikke kjenner noe. Da er det mye tryggere bare gli over p det jeg skal sitte p ved hjelp av et brett. I tillegg har jeg s vondt p grunn av senebetennelse fra fingertuppene til nakken at det stopper meg fra gjre mye, blant annet forflyttning. Av og til fr jeg ideer om at jeg skal klare noe, s i England flyttet jeg meg til sengen uten brett.

    Litt bilder fra England :







  • England, dag 2.

    God kveld!

    Halv 11 i dag ble jeg og assistenten hentet av Chris og familien for dra p bowling!
    Etter et par timer var vi ferdige der og dro videre p shopping p et svrt kjpesenter ikke langt unna. Vi var p samme kjpesenteret i September, noe som hjalp godt nr jeg faktisk visste hvilke butikker jeg ville g inn i. Noen timer/ tusen senere og med en hel haug poser var vi ferdige og slitne. Vi kjrte tilbake til hotellet og jeg og assistenten tok en liten tur i parken i nydelig sol!

    Litt bilder fra dagen :











  • England :)

    God kveld/ natt :)

    For et par timer siden landet jeg, Chris og en av assistentene mine p Gatwick, i England.

    Jeg var her i England for frste gang for et halvt r siden. N ligger jeg og assistenten p samme rom som sist p et lite sjarmerende hotell i Kent hvor Chris kommer fra.

    Flyturen gikk veldig fint og vi fikk heldigvis den hjelpen vi trengte. I morgen er det bowling 8lurer p om jeg og m ha bowling sko :P ? hehe ), og SHPPING!

    N skal vi snorke, kommer mer i morgen, med bilder :)





  • Selvstendighet, gull verdt :)

    I dag har jeg en stile dag.

    Det vil si en dag der jeg tenker p ting mer enn jeg gjr til vanlig.
    P livet.. p kroppen,smerter, fremtiden og alt som flger med. Av og til blir det for mye av alt. Da tror jeg at det er viktig slippe ls litt, istedenfor holde det inne og la det bygge seg opp.
    Det er til vanlig helt greit at kroppen er lam og ikke fungerer, men nr jeg fr tilleggsplager , og mange av dem, da er det ikke s greit lenger. Jeg er vant med smertene i magen n, men det er til tider ekstremt frustrerende at det ikke blir noe bedre. Srlig nr magen styrer alt jeg gjr. Nr det er p det verste har jeg ikke lyst til gjre annet enn ligge i fosterstilling f trst.
    Jeg fikk tidlig beskjed om at det var stor fare for f senebetennelse fordi jeg bruker hendene hele tiden, men tenkte aldri at det var noe som kom til bli et problem. Helt til n. Min beste venn for tiden heter Ibux gel. Han varmer hendene mine nr jeg trenger det, tar bort smerte og sttter meg s godt han kan.


    Bestis <3

    Slike dager er ndvendige. Men i dag veier stoltheten opp for at det ikke alltid er s gy. I dag har jeg nemlig tenkt tilbake p hvordan det var vre lam for bare to r siden. Jeg husker spesielt en gang p rehabiliteringen i Bergen nr jeg skulle lre meg kle p meg igjen. Nr de sa jeg kom til klare ta p meg buksen selv lo jeg godt av dem. To r etterp fikk jeg assistenter og bestemte meg for at jeg skulle klare det. Assistenten ble bedt om sette seg ned og ikke hjelpe meg uansett hvor mye jeg klagde. Etter 40 minutter med tommeltvinning kunne hun endelig flytte seg og jeg kunne stolt si at jeg hadde klart det for frste gang. N tar det meg et minutt gjre det samme. Det samme gjelder forflyttning. De frste gangene jeg skulle flytte meg over p en benk p treningssalen p Spinalenheten mtte jeg ha hjelp av to personer som stttet en meget nervs meg. Noen uker etterp hadde jeg ftt litt mer trening og fikk beskjed om at jeg skulle flytte meg over p benken alene, samt f beina opp p benken. Jeg s ut som en strandet hval der jeg strevde som sren med f beina opp. Nr jeg hadde hjemmesykepleien ga jeg opp og brukte heller heisen for komme meg inn og ut av sengen, og forflytningsbrett ( som man glir p).bare nr jeg mtte. Ogs det var en av de store mlene nr jeg fikk assistent og tid til lre det. Frste gangen sto samme assistenten p gangen og bet negler nr jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle klare det. Frste gangen jeg flyttet meg helt alene uten at noen var der ble jeg sittende i sengen grte gledestrer fordi jeg visste at det var starten p noe nytt.
    Noen uker etterp sa jeg til Nattpatruljen som hadde hjulet meg til sengs i to r at jeg ikke lenger trengte hjelpen, jeg gjorde det heller selv. Etter det har jeg klart meg selv. Jeg fikk hjelp til snu meg p natten og, men til tross for at ogs det tok tid lre seg s gjr jeg det p null komma niks og helt uten tenke.

    Absolutt ingenting kan forklare den utrolig deilige flelsen av vre selvstendig. Det vre avhengig av andre er ikke nskelig for noen. Nr man er i 20rene og har opp til 50 forskjellige personer som kommer inn dren i lpet av en uke mister man fort verdigheten. Derfor er jeg utrolig takknemlig for at jeg har klart lre meg spass mye, og for at jeg har assistenter for de f tingene jeg ikke orker eller klarer. Jeg lever n som en hvilken som helst annen 23-ring, men med pittelitt hjelp av assistenter som er mer som venninner enn assistenter.
    Det at jeg p fredag skal til England med ingenting annet hjelpemiddel enn et forflyttningsbrett er nesten uforstelig om jeg tenker tilbake p hvordan det var for et par r siden.

    Jeg lever etter det at om jeg vil klare det, s skal jeg klare det. Av og til er jeg definisjonen av det vre sta, men det er nok det som m til.

    4 mnder etter ulykken, ikke lenge etter at jeg har klart finne balanse til sitte slik alene. Forflyttningen tok lang tid og jeg trengte hjelp av to personer.



    Bildet under tok jeg i dag, 4 r etterp. Jeg kaster meg frem og tilbake p null komma niks og trenger ikke tenke p det jeg gjr.

    Hadde noen fortalt meg at jeg kom til klare spass mye selv hadde jeg ikke trodd p det, men jeg er ekstremt glad for at jeg faktisk fr det til.


  • Les om meg i dagens papirutgave av VG :)

    Hei og god kveld ! :)

    Noen av dere har kanskje lest VG i dag ?

    http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10102304

    P linken over her kan dere lese om en bussjfr som rett og slett sjonglerte med veldig mange liv i det han bestemte seg for taste p ikke bare en men TO mobiltelefoner samtidig.
    I gr ringte det en fra VG som jeg snakket med i fjor nr jeg var p fremsiden av VG , for snakke om mobilbruk i bil. Han spurte om jeg kunne se videoen av sjfren som bruker mobiltelefonene og gi en kommentar p det. Det er ikke ofte jeg er irritert eller lei for at jeg sitter i rullestol, men nr jeg s den videoen ble jeg rett og slett forbanna og flte meg "sviket" p en mte. Hvordan han kan holde p med to telefoner nr han vet at det skal veldig lite til fr han mister kontroll p bussen er en skam. Med nesten full buss p travel vei sitter han der taster p mobiltelefonene sine uten bry seg om verken de som sitter i bussen, eller andre trafikanter. Han burde rett og slett ftt sparken og f inndratt frerkortet til han klarer sette noen andre enn seg selv frst. Det hadde ikke hjulet sagt unnskyld senere om han faktisk hadde krasjet og noen dde.

    Det str ikke om meg p nett, men jeg var med i avisutgaven.

  • Jeg kan ikke kalles billig !

    Hver sjette mandag drar jeg p sykehuset for bli stukket med nl i magen.
    For dere som ikke har lest om det her fr ,s er det kort fortalt en pumpe av metall som ligger i venstre side av magen min og som gir meg spasmedempende medisiner (muskelsvslappende) . Uten den er kroppen s sprelsk(ironisk nok) at det ikke vil vre mulig leve et normalt liv.

    Pumpa har et lite hull i midten som er tettet med en slags gummimembran. Jeg m ligge p ryggen slik at pumpen kommer frem , s m de trykke rundt den for f den helt opp p overflaten. Nr det er gjort legger de p en mal med hull i midten hvor de stikker i midten og leter med nlen for finne hullet i pumpen. Ikke en enkel jobb til tider!

    nr de har truffet setter de inn 20 ml med medisin som skal hjelpe meg de neste ukene.

    De leser ogs av pumpen ved hjelp av en liten maskin. Snn kan de finne ut hvor lang tid det er igjen av batteriet. Vi sjekket i gr, 47mneder igjen. Da har jeg hatt den i 7 r og skal ha en pumpe som rommer 40 ml, alts dobbelt s mye. Da blir den en halv cm tykkere og jeg trenger bare fylle p hver 12 uke avhengig av dosen. N har j 957 mikrogram i dgnet. Det er 1000 mikrogram i 1 mg, s om man sammenligner det med hvor mange mg man tar nr man tar paracet for eksempel s er det ikke mye kroppen trenger nr det blir fraktet direkte inn til "roten" av problemet.

    Med en pumpe verdt opp mot 100 000 i magen, og med tanke p at de fyller meg opp med medisiner til 5000 kroner hver gang jeg er der s er det ihvertfall ingen som kan kalle meg billig!

    I dag ringte forresten vg, s i morgen m dere lpe og kjpe!





  • "Snn, da er du oppe og gr"

    God kveld!

    De siste fire rene har jeg hrt mange "gullkorn" om det sitte i rullestol, mange har sagt ting fr de har tenkt seg om og det har blitt en del latterkuler:
    Ofte sier man noe uten tenke seg om, spesielt p grunn av hvordan vi formulerer oss i det norske sprket. Personlig syns jeg bare at det er morsomt og bruker det som humor gjennom dagen, i tillegg til at jeg sier mye rart selv.

    Sier du " Hvordan gr det?" til meg, svarer jeg alltid : Tja, det gr ikke, men det ruller fint!".

    En annen ting jeg har nevnt her fr er nr dere skriver " St p!" til meg. Det er ogs bare talemte, men for meg som ikke har sjans til st blir det bare morsomt.

    I dag var det utrolig kaldt etter at jeg kom ut av dusjen, s jeg satt helt i ro og hadde ikke lyst til rre p s mye som en finger. Jeg pner munnen sier " Herregud, man blir jo helt lammet!". I det jeg var halveis inn i setningen skjnte jeg hva jeg sa og begynte le.

    Litt senere hadde vi to montrer her som mtte skru av internettet vrt litt for fikse noe. Nr hun er ferdig og skal til g ut dren sier hun " Snn, da er du oppe gr igjen!",( for fortelle meg at jeg var p nett igjen ).Heldigvis var hun p vei ut dren, s jeg klarte akkurat kvele latteren lenge nok til jeg fikk snudd ryggen til. Der sto assistenten min og kjempet samme kampen mot latteren som jeg gjorde, s da var kampen tapt for oss begge. Jeg at damen hrte selv hva hun sa, s jeg lurer p hva hun tenkte nr hun gikk ut dren.I

    I gr var jeg med assistenten min p en grd med hester. Jeg syns hester er fantastiske dyr snn egentlig, men nr jeg sitter i rullestolen blir det noe helt annet med hvor nrt jeg vil nrme meg. Bde fordi det er et massivt dyr, men ogs fordi jeg ikke vet hvordan den vil reagere p rullestolen. Det var frste gang jeg har vrt s nr en hest etter ulykken, s det ble fra en helt annen synsvinkel (bokstavelig talt)
    Som de fleste staller hadde ogs denne en katt. Katten har flyttet inn selv, og vaar ekstremt kosesyk. Det var s ille at det var like fr den adopterte meg. Den hoppet opp p fanget mitt og flyttet seg ikke annet nr den tvangskoste p meg . Jeg s ikke ut nr jeg kom hjem! Leah likte godt den nye "parfymen" (Hesteduft)

    I forgrs var jeg p shopping , og kjpte like godt 2 jeans ! Jeg m ha klr som er myke og behagelige slik at jeg ikke fr sr , pluss at det er ekstremt vanskelig f p seg stive klr. I gr prvde jeg de p meg og ble positivt overrasket nr de satt som stpt !

    Under flger bilder fra bde i dag, i gr og litt diverse.

    Leah og jeg satt sg p Chris som byttet dekk p bilen min

    Rex lurer p hva Chris gjr med bilen

    "Hva gjr du mamma?"

    Tvangskosing!

    Nr man sitter i rullestol fr man se ting fra helt andre vinkler!

    I jeans for frste gang p over fire r!

    Hper alle fr en fantastisk helg!

    G gjerne inn lik facebooksiden min p linken under :

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536




  • hits