Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Positivt rullende - Handikapnytt

I februar fikk jeg sprsml om jeg ville skrive noe for bladet Handikapnytt.
Jeg skreiv, fotograf kom tok bilder, og for noen dager siden fikk jeg det ferdig p trykk hjem i postkassen :)

" I januar i r var det fem r siden jeg var s heldig at jeg ble lam. Jeg var med i en kraftig bilulykke som snudde opp ned p livet mitt. N lurer du nok p om jeg glemte en U nr jeg skreiv heldig. For hvor passer heldig inn nr man plutselig ikke kan verken g eller bruke kroppen slik man kunne fr?

Ingen kan sette seg inn i hvordan det er nr kroppen plutselig finner ut at den skal streike, for s finne ut at den ikke har noen planer om komme tilbake i jobb. Det er naturligvis en vanskelig prosess der man er bde sint , lei og ikke minst redd i starten. I mitt tilfelle tok det heldigvis ikke lang tid fr jeg aksepterte skaden og at det ikke var noe jeg kunne gjre med det.
Jeg skriver heldig fordi det har gjort meg til den jeg er i dag, en mye bedre Cecilie enn det jeg var fr. En av tingene som har hjulpet meg og som jeg bruker aktivt er selvironi. Det kunne le av noe som fles som en hpls situasjon kan lse verdensproblemer, det er jeg helt sikker p.
Jeg har en ryggmargsskade som gjr at jeg ikke kjenner eller har bevegelse fra armhulene og ned. Du tenker kanskje at dette er kjipt, men da m du tenke p alle de fantastiske fordelene man fr.
Personlig s har jeg aldri vrt noe fan av sport, uansett hvilken type det er. P ungdomsskolen var jeg den som hadde mensen hver gang vi hadde gym bare for kunne sitte istedenfor bruke energi p bevege p kroppen mer enn ndvendig. N har jeg verdens beste grunn til vre s lat som jeg nsker uten at noen reagerer. Av og til nr jeg har vrt litt for ivrig med rullestolen og dunket beina borti ett eller annet, priser jeg meg lykkelig over at jeg faktisk ikke kjenner det.
Jeg som veldig mange andre jenter er veldig glad i sko. Derfor er det toppen av lykke nr man kjper sko vel vitende om at de kommer til se like fine ut om 10 r. Enda bedre er det nr det er salg p sko og man fr parkere nrmest inngangen p grunn av handikapbeviset i bilen.
Med skaden fikk jeg ogs verdens trreste humor, rett slett helt lame som de sier i Stavanger.
Er jeg i slaget vil de fleste vre helt lamsltt etter en samtale med meg. Finner jeg noe som har med lam gjre kan du vre sikker p at jeg klarer kommentere det p en mte. Ser du for eksempel en jente som sitter med et fenalr p fanget i butikken ,som smiler og peker p beina sine samtidig som hun sier se, tre lamme lr!, s kan jeg nesten garantere at det er meg.

Jeg vil gjre skaden min om til noe positivt, noe som er grunnen til at jeg de siste rene har sttt frem, nei jeg mener, sitt?.hm, vi prver igjen. Jeg har de siste rene hatt fredrag, jeg mener, foredrag om ulykken og livet som rullestolbruker. P denne mten nr jeg ut med et budskap og ikke minst viser jeg at det ikke er s ille vre hjulbent. Jeg har lrt meg selv kjenne p et helt annet plan enn jeg trodde var mulig , noe jeg er veldig takknemlig for.

Med dette takker jeg for meg og sier rull p, verden har mye by p! J





  • Enda en Oslotur

    God kveld! :)

    N for tiden skjer det veldig mye , men samtidig fles det ut som tiden str stille.

    Fra onsdag til sndag i forrige uke var jeg p langtur til hovedstaden .En tur som denne gangen ble veldig oppklarende og fin.
    Jeg dro fordi jeg hadde 3 sykehusavtaler , bde p Rikshospitalet og p Ullevl. Det har seg snn at jeg skal opereres , og operasjonen vil forhpentligvis gi meg et bedre og mer selvstendig liv. Om det gr slik jeg vil kan jeg bli helt selvstendig, noe jeg virkelig kommer til jobbe for f til. Hvilke operasjoner det er snakk om kan jeg skrive mer om senere, men det har med tarm og blre gjre.Jeg har ventet lenge p at prosessen skal komme igang. N ser det ut til at ting endelig gr min vei . Operasjon blir forhpentligvis til hsten nr jeg har flyttet til Oslo


    Til vanlig er det ikke s mye som skjer nr jeg er i Oslo, men denne gangen ble det innholdsrikt . Fredag formiddag ble brukt i Karl Johans gater sammen med assistenten (aka brehjelp).
    Jeg har aldri vrt der fr, s frustrasjonen sto p maks nr jeg skjnte at jeg ikke kom til komme inn p mer enn 1/3 av butikkene . En ting jeg lrte er at Oslo IKKE er tilrettelagt for rullestolbrukere.
    Man skulle tro hovedstaden i et s rikt land som Norge skulle st frem som et godt eksempel og faktisk vre tilrettelagt. Istedenfor er det hindringer s si overalt.
    Humper og hull i veien gjr at man m ha blikket p bakken konstant. Takrennesluser p fortauene er et mareritt rulle over, med mindre man har skikkelige sttdempere.
    Det er trapper s langt yet kan se og man kan bare drmme om komme seg inn i alle butikkene man vil inn i . Heldigvis finnes det sikkert 5 av samme butikken i samme gate. Er man heldig kommer man seg inn i ihvertfall en av dem. Jeg kommer nok ikke til bruke s mye tid der nr jeg flytter, men det er veldig greit ha vrt der slik at jeg vet hvordan det er. Veldig mange av butikkene har dessuten flere etasjer, uten heis,






    I Oslo mtte jeg fantastiske mennesker , blant annet min kjre , gode og beste mormor .Vi hadde ikke sett hverandre p 2 r,s det var utrolig godt endelig kunne se henne igjen Mormor er en viktig stttespiller for meg og har vrt der fra jeg ble fdt . Det at jeg flytter vil ogs gi meg muligheten til treffe familie, noe jeg er utrolig glad for. Det har og er ensomt her i Stavanger,,uten noen

    Oslo er en stor by med veldig mange mennesker og dermed veldig mange biler ogs. I starten var jeg livredd for kjre der, men etter ha vrt der mye det siste ret har jeg endelig funnet roen. N begynner jeg bli kjent i byen og kan veien til de plassene som vil vre viktigst for meg. Jeg har snart hatt lappen i et r og har til sammen kjrt snart 1000 mil , bare p langturer! Langturene har absolutt formet meg som sjfr , p en positiv mte.

    P torsdag pakker jeg bilen atter en gang, Denne gangen skal jeg vre der fra torsdag til sndag, Da blir det konsert og godt selskap!

    P lrdag heiv jeg bde kjresten og assistenten i bilen og kjrte til det nye huset . Vi fikk ikke sett mer enn utsiden denne gangen, men n er det uansett ikke lenge igjen til vi fr nklene. Jeg gleder meg vanvittig mye til endelig flytte!




  • Solastranden, -Norges fineste strand

    Mens andre har feiret psken p fjellet og p hytten , har jeg tilbragt mesteparten av tiden godt under dynen med varmeflasker og musikk.
    Nr kroppen ikke er helt i form er det ingenting som er bedre enn legge seg godt til rette med varmeflasker og bare slappe av.

    I gr hadde jeg besk av Hjemmesykepleien fordi jeg ikke hadde assistenter som kunne jobbe p grunn av psken. Nr man er vant til vre heldig nok til kunne ha assistenter er det utrolig vanskelig f Hjemmesykepleien i hus igjen. Den eneste fordelen med ha dem p besk noen ganger i ret er at jeg setter enda mer pris p at jeg lever i et land som gjr det mulig for meg styre mitt eget liv med brukerstyrt personlig assistanse.
    Det gikk heldigvis veldig greit siden hun som kom har vrt hos meg fr. Likevel er hjemmesykepleien= null verdighet, s jeg priste meg lykkelig nr assistenten kom p jobb i dag tidlig.

    Med godt humr og utrolig fint vr dro jeg med meg bde assistenten og hundene vre ut i bilen og kjrte oss til Norges fineste strand, Solastranden!

    I dag var andre gang jeg har vrt p Solastranden. Noe av det jeg savner mest fra fr jeg ble lam er sitte p stranden og fle sanden p fttene. Det er derfor naturlig nok vanskelig og srt og bli mint p at jeg ikke kan det lenger. Jeg trosset det og dro likevel.
    Hundene storkoste seg og Leah fikk sprunget av seg litt energi i sanden.

    Hva har du gjort i dag?

  • Trafikkoffer- Cecilie

    Jeg viste dette bildet til noen i dag, som kom med et sprsml som fikk meg til reflektere.

    "Hva flte du nr dette bildet ble tatt?
    -Flte?
    *Ja flte, jeg ser du fler p noe"

    Jeg ble sittende tenke over det og kom frem til at jeg m ha flt p stolthet.

    Nr jeg sitter i rullestolen fler jeg at den "tar over" og at den dominerer. P mange mter syns jeg at den definerer meg.
    JEG, vet veldig godt hvem jeg er og at jeg er mer enn rullestolen. Nr andre ser meg p gaten ser de rullestolen fr de ser meg, og vil automatisk lure p hva som er galt og hvorfor jeg m bruke den.
    Det er selvflgelig helt normalt og det er en del av menneskets natur vre nysgjerrig. Jeg gjr akkurat det samme selv nr jeg ser andre i rullestol eller med andre handikap.

    Jeg prver alltid s langt det lar seg gjre la folk bli kjent med meg uten at rullestolen er i bildet. Om jeg prater med noen via nett lar jeg dem bli kjent med meg fr jeg sier noe om rullestolen. Har jeg mulighet til la folk se meg uten rullestolen frste gang jeg mter dem, s gjr jeg det. Rett slett fordi jeg vil at de skal bli kjent med Cecilie fr de begynner lure p alt rundt rullestolen og hva som er "galt".

    Av og til treer jeg inn i det jeg kaller "trafikkoffer-cecilie"rollen. Det er nr jeg mter noen for frste gang og de spr hva som har skjedd. Jeg forteller at jeg har vrt i bilulykke og fr alltid samme reaksjonen tilbake. Den " h, stakkars deg, det m vre forferdelig", reaksjonen som jeg hater over alt . Jeg prver s godt jeg kan gi ett inntrykk av at jeg har det bra selvom jeg sitter i rullestolen, men jeg kan se smerten i ynene deres nr de ser p meg. "stakkars deg" . Ugh, jeg hater det. P den lille samtalen har de laget seg et minne om meg som < hun som sitter i rullestol etter en bilulykke>.
    Dermed, trafikkoffer Cecilie.

    P bildet sitter jeg i en stol i en sykehuskorridor. Rullestolen er ikke synlig for de som gr forbi og man kan ikke se p meg at jeg er lam. Der jeg sitter er jeg bare meg, bare Cecilie. Jeg fler stolthet som sitter der s fint , stolthet av at folk ser p meg og smiler og ikke tenker rullestol i det hele tatt. Jeg er bare en jente som sitter i en stol og smiler til dem.

    <Jeg er meg, Cecilie, snart 25 r, fra lesund. >

    Jeg er sta og bestemt

    Jeg er kreativ

    Jeg elsker musikk

    Jeg har frerkort

    Jeg har hund og katt

    osv

    osv

    osv

    osv

    osv

    osv

    Og forresten, jeg sitter i rullestol etter en bilulykke for fem r siden.

    Cecilie

  • Nyskadet- den vanskelige tiden

    For rundt 40 minutter siden fikk jeg plutselig or meg at jeg mtte google "Paraplegiker". ( En paraplegiker er en person som har skade p ryggmargen under halsdelen, tetraplegiker er over )
    Jeg fikk opp mye bilder, blant annet et bilde av Carine degaard. Bildet frte til en artikkel om henne som hadde link til bloggen hennes.

    http://plutseligrullestol.blogg.no/

    Hun ble skadet i fjor sommer og har en litt hyere skade enn meg. Likevel sliter vi med mye av de samme tingene. Carine er fortsatt nyskadet og har mye lre i rene som kommer. Utfordringene str i k, bde fysisk og psykisk. Jeg flte ikke at tiden som nyskadet var ferdig fr det hadde gtt 5 r, og jeg er fortsatt ikke utlrt.

    P bloggen hennes og i artikkelen str det at hun har vrt lenge p sykehus og p opptrening. Det tok 7 mneder fr jeg kom helt ut av opptreningen. Nr jeg forteller dette til andre fr jeg alltid samme reaksjon : "huffda, det kan ikke ha vrt kjekt vre p sykehus s lenge!"

    Det er helt sant. Det er som man sier, borte bra men hjemme best. Det vre tvunget til vre borte fra det man kaller hjemme over s lang tid er alt annet enn kjekt. Men er det det som er verst?
    Jeg tror ikke det er mange som forstr hvor mye en nyskadd person m gjennom fr man i det hele tatt kan tenke p komme til noe som kan kalles hjemme.

    Under har jeg skrevet i stikkord hvordan de forskjellige stadiene er etter at man blir skadet..Jeg kan love deg at det er mange av punktene du ikke har tenkt p.

    Skadetidspunkt

    • Underskelser av hele kroppen.
    • Uendelig med inntrykk.
    • Flelsesmessig berg og dalbane
    • Smerter
    • Ukjente mennesker
    • Fle seg hjelpesls
    • Redsel
    • Uvisshet
    • Sprsmlskaos
    • Tankekaos
    • Diagnose(r)
    • Forvirrelse
    • Sorg
    • Miste verdigheten
    • Operasjoner
    • Sttte

    I det yeblikket kroppen blir skadet snur hele verden seg opp - ned p sekundet. Alt som en gang var enkelt og normalt er plutselig s vanskelig at man nesten ikke ser lyset i enden av tunellen.
    Man blir fratatt kontrollen over kroppen og kan ikke gjre noe annet enn bare ligge der og stole p at menneskene rundt deg vet hva de skal gjre for at du skal ha det best mulig. Du har et tonn med sprsml, du er redd, fler deg mer hjelpesls enn noen gang. Forvirrelsen str deg opp etter rene samtidig som det er mange inntrykk som vil ha plass i deg . Det er helt umulig tenke klart.
    Smertene skjrer i deg fra alle kanter og det som fles som et helt lass med mennesker gjr ting med deg uten at du fr forklaring p hvordan og hvorfor. DU m kanskje gjennom bde omfattende underskelser og operasjoner for at legene skal vite eksakt hva som er galt med deg og hva som kan gjre ting bedre for deg. Flelsesmessig er du bde hyt og lavt og det at du mister verdigheten p s mange mter er mildt sagt forferdelig. Pkjenningen kroppen fr er massiv. Ikke bare p grunn av skadene , men ogs for alt som blir gjort med den etterp.Hver skade er forskjellig , s alt som er skrevet over kan skje bde i lpet av timer, og uker . For meg skjedde alt dette p en og samme dag.


    (Hnden min en mned etter skaden og operasjon)

    Opptreningen

    • Mestring
    • Lre alt p nytt
      - Hvordan : kle p seg, g p do, lage sin egen mat, forflyttning, sitte i rullestol og mye mer
    • Styrke
    • Stahet/bestemt
    • Viljestyrke
    • Stolthet
    • Lykke
    • Lrevillig
    • Trening
      -Balansetrening, muskeltrening, styrketrening, forflyttningstrening, sttrening, tying , bassengtrening, med mer
    • Lre kjenne kroppen p nytt
      -hvordan kroppen fungerer, toalettbesk, spasmer, tolke signaler kroppen gir, passe p trykksr og at man ikke skader seg selv
    • Kroppen leges fortsatt
    • Begynne tenke p neste steg
    • Sknader
    • Tilpassing og utprving av hjelpemidler
    • Vurdering av hjelpebehov

    Du har ftt en diagnose, du vet at det bare er deg selv det str p fra n av. DU m kjempe, trene, arbeide deg opp til bli s god som mulig. Hindringene str i k og vil bryte deg ned. Du m vre lrevillig, sta , viljestyrken m settes p max. Alt som skjer fremover kommer til vre helt nytt og ukjent. Informasjonen blir kastet p deg. For f kroppen s god som mulig er det ogs viktig vite mest mulig om hvordan den fungerer etter at du ble skadet. Det fles nesten som vre tilbake p skolebenken igjen, bare at lrestoffet er livsviktig.. Det som derimot er utrolig fint i denne prosessen er den vanvittige mestringsflelsen og stoltheten som skyller over deg nr du fr til noe du ikke trodde du kom til klare.Forbauselse og ren lykke vil sl deg gang p gang.
    Trening er en vesentlig del av denne prosessen. Kroppen skal trenes opp igjen etter ha vrt gjennom pkjenning etter pkjenning. Sttrening (i stativ),bassengtrening, tying og bying, styrketrening, you name it. Det er slitsomt, tungt og vondt. Nr det begynner nrme seg slutten av oppholdet m du begynne tenke p hva man skal gjre nr du kommer hjem
    Sliten, er et godt samlebegrep p dette avsnittet.

    (Bildet viser frste gang jeg satt i normal bil igjen etter at jeg ble lam, Fysioterapauten sa det var for tidlig, jeg motbeviste henne.
    Mestringsflelsen har aldri vrt s stor som den gangen)

    Komme hjem

    • Tilpasse bolig
      - Ramper, kjkkentilpassing, baderomstilgjengelighet, terskler og drbredde, spesialseng/madrass, smhjelpemidler
    • Hjelp og assistansebehov
    • Jobb og utdanning
    • Frerkort
    • Overgang fra sykehus til eget hjem
    • Bo alene eller sammen med noen?
    • Komme seg ut
    • Venner og familie
    • Likemann
    • LIVET

    Tiden gr sakte nr man er midt i de to frste periodene, men plutselig har mnedene gtt og det er tid for den siste perioden - resten av livet ditt. P ett eller annet tidspunkt vil det g opp for deg at dette er varig. Man skal tilbake til livet, man skal leve p en helt annen mte enn fr.
    Sknader skal skrives, utprvinger og tilpasninger m gjennomfres. Hodet er fylt til randen med ting som m tenkes p. Kan du dra hjem til din tidligere bolig eller m du finne noe nytt? Hvilke lsninger m til for at du skal klare deg best mulig? trenger du hjelp, isfall hvor mye/ ofte og av hvem? Skal du jobbe eller studere,? Det du har vd p i s lang tid blir plutselig til virkeligheten.
    Gjennom alt dette er det EKSTREMT viktig ha noen prate med. Hvem som helst egentlig, men kanskje aller mest noen som vet hvordan det er g gjennom det du har gtt gjennom .
    Kroppen er ikke det den en gang var og man kan ikke leve etter hva den var fr. Forhold, sex, barn,? Mye er fortsatt uvisst, og du kommer til ha mange tanker.
    LIVET, starter p nytt og det er bare DU som kan gjre det beste ut av det.


    Er du en av oss som har gtt gjennom dette skal du vre STOLT av deg selv!

    Nr jeg leser gjennom det jeg nettopp har skrevet er jeg stolt over at jeg klarte meg s bra gjennom hele prosessen.

    Hva tenker du nr du leser dette?

  • Bildedryss, Golden retriever'n <3

    14 Mars ble Leah hele 4 r! Jeg fikk henne 5 mai 2010 og har aldri vrt s glad som nr jeg fikk ta henne med meg hjem.
    Hun er verdens beste lille (store) pelsdott, og vi har laget mange fine minner sammen. Bildene fra sofaen ble tatt i gr, resten har blitt tatt i lpet av
    de siste 4 rene. Det nederste bildet er fra den dagen hun ble hentet fra kennelen .

    Er hun ikke NYDELIG?







  • Svarene p sprsmlsrunden !

    Svar p sprsmlsrunden:


    Hvordan ser du for deg fremtiden din?
    - Et sprsml jeg syns er vanskelig svare p. Om det er en ting jeg har lrt s er det at ting kan snu veldig fort.

    Tror du at du kommer til ta utdannelse og jobbe senere, deltid eller fulltid?

    - En utdannelse kan jeg nesten med sikkerhet si at jeg aldri kommer til f. Bde fordi skole ikke er noe for meg, og fordi jeg fler jeg ikke trenger det for gjre det jeg vil. Jeg vil derimot jobbe innen trafikksikkherhet, og jeg vil gjre det i stor nok grad til at det blir en del av hverdagen min. Jeg hper dessuten at jeg fr holde foredrag i rene som kommer, da det er noe som virkelig gir meg mye.

    Hvilket omrde av Oslo skal du flytte til?

    - Bjrndal., Sndre nordstrand

    Er det trapp inn til huset?
    - I skrivende stund er det det, men vi m bygge om slik at det enten blir rampe eller lfteplattform.

    Hva liker du drive med p fritiden?
    - Jeg er den kreative sjelen i familien. Jeg har eget hobbyrom i huset jeg bor i n og har store planer om lage det i det nye huset ogs. Gleder meg til g i gang med alle de forskjellige hobbyene mine igjen.

    Kan leah noen lure triks?
    -Hun kan alle de vanlige triksene( sitt, ligg, gi labb osv), men hun kan ogs give me 5, som p bildet under.

    Hun er dessuten ekspert p rare utrykk nr hun sover, gr det som et triks?(underbittet gjr det ekstra sjarmerende, ikke sant :D ? )




    Syns du det tar mye tid organisere hverdagen med assistenter osv?

    - Jeg har hatt assistenter i tre r til sommeren og har blitt s drillet i hvordan hverdagen skal settes sammen at det ikke er et problem. Assistentene har faste arbeidstider, det vil si at jeg gjr de tingene jeg trenger hjelp til nr de er p jobb. Hva som gjres er veldig forskjellig fra dag til dag, akkurat som livet fr jeg trengte hjelp var.

    Er det mulig for deg bli gravid, og er det noe du nsker senere i livet?
    - Det er fullt mulig, og noe jeg absolutt ser for meg nr tiden er inne for det.

    Har du et nske om gifte deg?
    - Det er ikke noe jeg tenker s mye p, men det er klart at det hadde vrt koselig , ogs dette nr tiden er inne for det og det fles rett.

    Hva er du mest fornyd med i livet ditt?
    - At jeg har mange mennesker rundt meg som betyr mye for meg og som alltid er der for meg. Bde av veldig gode venner, kjreste og familie.

    Hvordan klarte du bytte de negative tankene med positive tanker?
    - Det er selvflgelig veldig trist at jeg ikke kan g, men det blir ikke bedre uansett hvor mye jeg klager p det, s da vil jeg heller gjre det beste ut av det. Det blir ikke bedre om man skal tenke negativt om det, s da fokuserer jeg heller p det positive.

    Ble du veldig deprimert etter ulykken (hvordan greide du bli bedre, hva hjalp deg?)
    - Jeg hadde en liten periode rett etter ulykken nr jeg vknet og nr jeg fikk beskjed om at jeg ikke kom til kunne g igjen, men uten det har jeg ikke vrt deprimert. Det samme svaret som p sprsmlet over gjelder egentlig p dette ogs.

    Hvordan gr det med skifte av kosthold, har det vrt til noe hjelp?
    - Det har hjulpet p den mten at magen ikke er s vrang lenger. Jeg kan spiser mer og oftere. Etter hvert som tiden har gtt har jeg ogs funnet mer varierende mat, noe som hjelper veldig p livskvaliteten. Jeg slipper hele tiden mtte vre nervs for mat ogs. Men mye av smertene er der dessverre enda. Om det har med mat eller noe annet gjre det vet jeg ikke enda.

    Hvem er den nye kjresten din?
    - Kjresten min heter Glenn, er 27 r og bor i Oslo. Han er ikke bare kjreste, men ogs min aller beste venn.

    Kan du lage en video som viser hvordan du kjrer bilen din?
    -Det ble ikke s god kvalitet, men her ser dere en liten demonstrasjon p hvordan jeg kjrer bilen min med hendene.

    .

  • Langhelg i Bergen

    Nr man er rullestolbruker har man et tonn med muligheter, og det er mye man fr utrettet. Dessverre er det slik at verden i dag ikke er tilrettelagt for oss.
    Derfor er det veldig fint ha muligheten til gjre de tingene man m og vil selvom man ikke klarer alt selv. Jeg har personlige assistenter som hjelper meg hver dag.
    Jeg er arbeidslederen deres og m f ting til g rundt. Men det vre arbeidsleder er ikke bare bare, s n i helgen har jeg vrt p et kurs jeg egentlig skulle vrt p for tre r siden nr jeg fikk assistentene.

    Som arbeidsleder fr jeg utdelt et antall timer pr uke som jeg m fordele p assistentene. Jeg m selv utlyse stillinger, intervjue, ansette, skrive kontrakter, ordne ferie, fri, med mer. Jeg m ogs srge for at det er trygt p jobb for dem, og at arbeidsmiljet er trivelig. For f kabalen til g opp er det viktig ha god grunnkunnskap p hvordan ting fungerer. Kurset tok oss gjennom alle de viktigste punktene.
    Jeg har allerede gjort dette i tre r, men det var likevel lrerikt og jeg tok med meg mye som kan vre til nytte videre.

    Kurset holdt til i Bergen, s da mtte jeg kjre til Bergen p torsdagsmorgenen.

    Jeg ble glad nr jeg fant ut at det var kjentskap p kurset, og ikke minst ble jeg kjent med nye mennesker. Overraskende nok hadde en av dem lest bloggen min siden 2010 ! Utrolig hyggelig vite at jeg faktisk har noen faste lesere. Er aldri feil med tilbakemeldiger ! Creds til dere som faktisk orker flge med p meg!( this one goes out to you ,Charlotte ;) )
    Jeg hadde med meg bde assistent og kjreste til Bergen, s alt i alt med godt selskap , bde kjente og ukjente, og ikke minst god mat, ble det en fin langhelg.


    P lrdag sluttet kurset , s etter ha avsluttet det tok jeg med meg kjresten og kjrte til sykehuset i Bergen. Det har seg nemlig slik at jeg alltid prver stikke innom Spinalenheten hver gang jeg er i Bergen. (avdelingen jeg var p etter ulykken) Jeg fikk mte igjen gamle kjente, blant annet hun som var kontaktsykepleieren min nr jeg var der. Det er helt utrolig tenke p at det er fem r siden jeg var pasient der. Jeg gir gledelig en klapp p skuldere til meg selv som har kommet s langt som jeg har gjort p de rene. Det var en stolt Cecilie som satt der fortatle dem hvordan livet er n, fem r etter at jeg kom dit og nettopp hadde ftt vite at jeg aldri kom til g igjen.




    Senere p kvelden kom bestevenninnen min som bor i Bergen p besk p hotellet ! Vi har kjent hverandre i 9 r og det er absolutt ingen som kjenner meg s godt som det hun gjr. Vi ser hverandre altfor sjelden, men nr vi frst gjr det er det ufattelig godt se henne.




    Jeg vet ikke om det er helgen som har tatt knekken p meg eller om det er noe annet, men i dag har jeg s store smerter at jeg har vurdert opp til flere ganger dra p legevakten. I skrivende stund ligger jeg i sengen med varmeflaske, s vi fr se hvordan det gr utover dagen.

    Hper dere har hatt og fr en fin dag videre :)!

  • Utfordringer? Jeg klarer det jeg vil klare.!

    Hei hopp og god kveld :)!

    I dag har jeg gjort noe jeg ikke har gjort p gudene vet hvor lenge.
    Jeg har husket! (eventuelt disset, alt ettersom hvilken dialekt man har).

    I gr satt jeg og assistenten i bilen p vei til butikken nr jeg plutselig sier at jeg har lyst gjre ting jeg vanligvis ikke gjr.
    Vi snakket litt om det , og ilpet av dagen hadde vi laget en liste over ting jeg skal gjre fr jeg flytter til Oslo.

    Dette er listen :

    • Huske/disse
    • Vi skal p bowling
    • ve p forflytning( utfordre meg mer, sitte i for eks hagestol/sofa/andre stoler, istedenfor rullestole)
    • St mer i ststativet
    • Kjre langt alene
    • Piknikk p stranden (der jeg fysisk skal sitte p sanden)
    • Piknikk p plenen (med tepper og mat)
    • Bruke sykkelen min (en spesiallaget sykkelfront man fester p rullestolen og bruker hendene til tr med)
    • Fotoshoot
    • Konsert p Bkers
    • Dusje selv. (Komme meg over i dusjstol, kle av meg, dusje, kle p meg, flytte meg over i rullestolen)
    • Oilers kamp (Frken Kristina, en av assistentene , har mast i evighet p at hun vil dra se gutta spille kamp)
    • Vi skal ut p byen, (jeg drikker ikke, men vet ikke om jeg burde grue eller glede meg :P )

    I tillegg mener Kristina at jeg absolutt skal prve Jaccuzien de har i hagen.. Jeg nekter skrive det p listen i hp om at hun glemmer det. ( Og krysser fingrene for at hun ikke leser bloggen :D )




    Det er sikkert 7 r siden jeg gjorde dette sist! For de fleste er ikke dette noe som betyr noe, men for meg som ikke har muligheten til gjre dette like enkelt som andre , betyr det vesentlig mye mer. Det er ofte jeg tenker at det hadde vrt kjekt gjort ting igjen som andre tar for gitt. For eksempel sette seg p en benk i parken, huske,, sitte p gresset og leke med Leah osv..
    Ting som er vanskelig eller umulig for meg gjre. Heldigvis er mye mulig, bare litt vanskeligere f til. Noen sier " vil du f det til s kan du f det til" . I dette tilfellet skal jeg gjre alle de tingene jeg vil, selvom det er litt vanskeligere.

    Ha en fortsatt fin kveld :D




  • hits