Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Oppdatering fra sykehussengen

Hei lesere :)

Sist onsdag ble jeg lagt inn på sykehuset for operasjon på torsdagen.

Jeg hadde gruet meg lenge, men roet meg heldigvis når jeg kom til sykehuset.

Jeg kom inn som nummer to den dagen, og ble operert rundt klokken 11. Legene kom inn dagen før for å tegne opp på magen min for å se hvor mye hud de skulle fjerne og ble egentlig enig i at de bare skulle ta en minibukplastikk. Det vil si at de tar bare den overflødige huden under navelen.

3 timer og 2 minutter lå jeg på operasjonsbordet. Jeg spurte anestesilegen før jeg sovnet hvor lenge jeg kom til å bli liggende på oppvåkning og fikk et ca tall på mellom 2-6 timer. Jeg er meg selv lik, så jeg våknet i superform og var på avdelingen allerede 45 minutter etterpå. Jeg våknet , løftet på dynen og sa «oj, jeg har blitt tynn!».Det var nesten merkelig hvor god i formen jeg var ! Legene kom og sa alt hadde gått veldig bra, men at de hadde tatt en større bukplastikk. Det innebærer at de har flyttet navelen min også. De tok så mye som nesten 900 gram hud! Jeg hadde dren nederst på såret og brokkbind over magen. Et stramt belte som skal skille ut sårvæske ut i drenet. Det eneste negative var at pumpen de egentlig skulle bytte som jeg har hatt i magen i 4-5 år, var ikke mulig å bytte. De tok dermed ut den gamle og satt meg på tabletter.

Men så kom fredag morgen og jeg var plutselig ikke så kvikk lenger. 06.30 var jeg fin i formen, men en halvtime senere begynte det å dale. Jeg var helt sikker på at det bare var fordi jeg måtte tømme tarmen fordi jeg ofte blir slik da, så vi prøvde å få meg over på en dostol. Det resulterte i at jeg svimte av for første gang i mitt liv, foran assistent, sykepleiere og leger. Jeg ble kastet tilbake i seng der de konstanterte at jeg hadde en blødning i magen etter operasjonen, og at jeg måtte opereres på nytt. Jeg fikk blodoverføring allerede på rommet jeg lå på, og med på operasjonen gikk det til sammen 7 poser blod. Det viste seg at jeg hadde 850 ml blod i buken. De satt også inn et dren i ryggraden min som gir meg samme medisin som pumpen jeg hadde i magen gjorde.

Det fikk heldigvis bra, men hadde det ikke vært for operasjon 2 hadde jeg nok kanskje vært hjemme nå. De første 3-4 dagene var jeg så høy på smertestillende at jeg ikke husker så mye annet enn bruddstykker. Jeg har blant annet vært ufyselig med et par sykepleiere som jeg har sagt unnskyld både 2 og 3 ganger til etter at jeg ble meg selv igjen.

I går dusjet jeg for første gang på en uke og fikk også se magen for første gang! Svimmelheten kom fort og det hele var litt surrealistisk, men magen ser veldig bra ut hittil ihvertfall.

Nå er planen å trappe ned på medisinen jeg får gjennom drenet i ryggen slik at jeg kan klare meg på bare tabletter i noen uker frem til magen har grodd nok til at jeg kan få ny baklofenpumpe. Det skal gjøres i løpet av de neste dagene. Deretter skal jeg tilbake på plastikkavdelingen for å bli frisk nok til å kunne dra hjem igjen i ukene før neste operasjon. Jeg blir bedre og bedre for hver dag som går!

Her på nevrokirurgisk er det samme sykepleierene og legene som går igjen, så nå har jeg fått et godt forhold til de fleste. Det blir mye latter og morro!

På bildene ser dere den gamle pumpen jeg hadde i magen, brokkbindet jeg hele tiden har rundt magen for å holde ting på plass, og CVK'en de har operert inn i skulderen min for å lettere kunne ta blodprøver, gi meg medisiner og væske om nødvendig :)

  • Tusenfryd

    Tiden går altfor fort for tiden. Til tross for at jeg gleder meg til å bli ferdig med operasjonen så er det kjipt å tenke på at det bare er 4 dager igjen. Jeg aner ikke hva jeg kommer til å være i stand til etter operasjonen, så i dag tok jeg turen til tusenfryd. Sist jeg var der var jeg bare 17 år og bodde i ålesund. Nå er det bare 7 minutters kjøring fra huset!

    Etter 2 timer hadde jeg mildt sagt kastet penger rundt meg for å teste vinnersjansen min på de forskjellige bodene. Det ble 3 bamser og en stygg rosa plasthatt før kursen ble satt hjemover. Med andre ord en fin tur :)!

  • Støtt Anita, kjøp en tskjorte!

    Min kjære fantastiske venninne Anita har vært gjennom altfor mye de siste årene. Likevel ser hun positivt på livet og smiler til tross for alt det vonde. Hun er et stort forbilde for mange,inkludert meg.

    Gjør som  meg og bestill denne tskjorten for å støtte henne!  

    http://teespring.com/get-support-anitasfight
    Idag har jeg bakt, så da passet det bra å pynte den dem  med dette for Anitas skyld :)






  • Snart operasjon

    Det er nå minst to år siden jeg bestemte meg for å legge ut tarmen. Siden den gang har det blitt mye venting, planlegging, sykehusavtaler og mye mer. Henvisninger har blitt borte, operasjonen har blitt utsatt. Av flere grunner har det ikke blitt gjort enda.

    21 mai er det meningen at jeg skal ligge på operasjonsbordet,- og gudene skal vite at jeg gruer meg.  Det jeg trodde skulle bli en operasjon,, ble plutselig til to. Nå har det blitt til tre på grunn av nye ting som har dukket opp. Første operasjon er fjerning av overflødig hud etter at jeg har gått så mye ned i vekt, og flytting/bytting av backlofenpumpen i magen.  Huden må taes vekk for å få magen stram nok til at det er mulig å legge ut tarmen når den tid kommer. Pumpen fungerer ikke på grunn av feil på slangen som fører medisinen dit den skal,pluss at den ligger i veien for hvor tarmen skal ut.




    I dag har jeg vært på sykehuset og gjort nødvendige tiltak før operasjonen. Det innebar å forandre på rutiner jeg har hatt helt siden ulykken. Det føles veldig rart, og først nå går det opp for meg at jeg snart skal opereres. Jeg har snakket om det så lenge uten at det har skjedd noe at det ikke har sunket helt inn.-før i dag.
    8 Mai er dermed starten på en lang og smertefull reise jeg ikke gleder meg til. Følelsene rundt det er en rar miks av glede, sorg, nysgjerrighet, bekymring og ikke minst frykt.<
    Jeg føler meg veldig alene, til tross for jeg vet at jeg har flere som tenker på meg.

    Dette er det tyngste jeg har vært med på siden ulykken. Det er som å bli lam på nytt, bare at det ender godt til slutt. 

    Bloggen var en stor trøst for meg etter ulykken, og det vil den nok bli fremover også, 

     



    Målet var å bli ferdig med ryggtatoveringen før operasjonen. På tirsdag satt jeg fem timer, men jeg mangler likvel fortsatt cirka 4 timer som skal gjøres i Juli når alt har grodd.Jeg er veldig fornøyd med den! Hva syns du? 

  • Hagestell

    Stort hus med stor hage krever mye stell. I dag har vi med litt hjelp fått klippet planen, alle hekker, luket alle blomsterbed og fått vasket mose av taket på huset :)!

     










  • Tatoveringen er snart ferdig.

    Tatovering er nok ikke for alle, men jeg tok min første når jeg var 16 og har vært hektet siden.
    Jeg fant dessverre fort ut at jeg ikke ville ha en katt på skulderen når jeg blir gammel, så jeg er lykkelig over at det er mulig å dekke over. Hittil har jeg blitt tatovert i 15 timer fordelt over 5 ganger, og tatovøren mente jeg hadde ca 10 igjen. På tirsdag og onsdag skal jeg tilbake for å gjøre den ferdig.

    Tilstanden til kroppen for tiden gjør det vanskelig å sitte i rullestolen lenge, men jeg har heldigvis en forståelsesfull tatovør som lar meg sitte så lenge jeg orker.

    Gleder meg til å bli ferdig!







  • hits