Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Bildedryss 0-23 år.

Dere som har lest bloggen lenge har fått sett utallige bilder av meg, venner, assistenter , familie, ting jeg har gjort, forskjellige ting jeg har vært med på osv.
Jeg tar bilder av alt det går an å ta bilder av , så datan min er full av bilder. Her en dag satt jeg meg ned å ryddet litt i filene mine og fant mange bilder fra mine "yngre" dager. De fleste kjenner meg som Cile, rullestolbrukeren, men dere vet ikke så mye om livet mitt før rullestolen ble bena mine.Jeg har funnet noen bilder fra mine tidligere år og frem til i dag som jeg vil vise dere! Jeg syns jeg var litt søt når jeg var mini!

0-15 år

Førsteklassebilde med meg i rødt.
17 Mai når jeg var 14 og spilte i korps
Konfirmasjonen min når jeg var 15.


15-20 år

Jeg passer ikke blondt hår..

20-21 år

Bildet med meg i blå genser er tatt fra når jeg var i Stavanger aftenbland når kommunen ville ha meg på sykehjem.
Bilde to er fra sandvolleyballen i Stavanger 2008 rett etter at jeg flyttet hit.
Bilde tre er fra båten over til Danmark i 2008
Det siste bildet med lue er fra reportasjen Det Nye hadde om meg i september 2010.

Dette er bilder fra i år/siste året. det nederste midterste er fotografbilde.

 

Jeg har sett ganske lik ut de siste årene, men vekten har gått som en jo-jo. Nå håper jeg at jeg kan holde meg på det jeg er nå.

I dag skulle jeg måle leggene på forskjellige steder slik at jeg kan bestille nye støttestrømper. De jeg har hatt de siste årene passer meg ikke i det hele tatt lenger, og det er tross alt veldig viktig at jeg har dem på meg når jeg er i stolen for å unngå blodpropp. Jeg har målene fra de andre gangene jeg har bestilt, så jeg ble meget overrasket når jeg fant ut at til ¨å med leggen er 5 cm mindre i omkrets.

Jeg har i tillegg gått ned 40 cm rundt midjen, 12 rundt armen, og 18 rundt låret, noe som da vil si hele 78 cm mindre alt i alt! Det er ganske sykt at det går an. Hvor  blir huden av? Kunne godt tenke meg å gatt noe som veier 50 kg på fanget for å se hvor mye vaskeligere det hadde vært å kjøre rullestol!

 

I dag fikk jeg forresten enda en mail av Utrykningspolitiet, som kunne fortelle meg at jeg er på "topp" hos dem! Vel over 70.000 personer har sett videoen av meg, over 54.000 har lest innlegget som hører med, og det er over 700 likes på facebook!  Av alle de personene håper jeg at det setter nok inntrykk til at de tenker seg mer om i trafikken.

Gå inn å lik facebooksiden min da vel!:  What doesn't kill you makes you stronger

Håper alle har en fortsatt fin helg!

 

  • "God morgen Cecilie!"

    God kveld lesere:)

     

    Nå er det 3,5 år siden ulykken. Etter utallige besøk til forskjellige sykehus, leger, privatklinikker osv, har jeg utrolig mye kunnskap om kroppen. Jeg kan ramse opp hvordan hele tarm og blæresystemet fungerer ned til minste detalj helt uten å tenke meg om, jeg vet hvordan de forskjellige delene av kroppen fungerer, og jeg kan gi mange gode tips om det er noe galt med noen.  Men det er ikke bare kroppen jeg har lært å kjenne!
    På alle disse årene har jeg blitt kjent med utrolig mange flotte mennesker (og noen ikke fullt så kjekke..) som har hjulpet meg, slått av en prat , trøstet meg og ledd sammen med meg.

    Faktisk er det så mange at jeg har problemer ganske ofte med mennesker som kommer bort til meg for å prate, og jeg sitter der som et spørsmålstegn å prøver febrilsk å huske hvem personen er og hvor jeg har dem fra! Jeg har ganske dårlig hukommelse, så om jeg glemmer deg så..er det ikke min feil!

    Det er ganske mange 1000 mennesker som har pratet med meg de siste årene, men noen skiller seg ut fra mengden.

    En gang i uken er jeg på Urologisk poliklinikk for å skifte kateteret mitt. Der er det 5-6 damer som skifter på å gjøre det, og alle vet jeg _alt_ om meg. De spør fra uke til uke om det er noe nytt. Når jeg ringer inn til skranken trenger jeg ikke si mer enn, "Hei, det er Cecilie". Da får jeg alltid svar tilbake, "åja Hei Cecilie! De kan ofte gjette hvorfor ringer også, det går som oftest i det samme. " dere har glemt å bestille taxi til meg " åååh, jeg visste jeg hadde glemt noe, skal ordne det nå, så ses vi snart, gi meg et vink når du kjører forbi da!". Eller,  Jeg må ha en time tidligere .. " åja, det er fullt den dagen, men det ordner sykepleierne, vent litt så setter jeg deg over til "navn". Det svarer i andre enden og jeg sier bare "Hei "navn"; det er Cecilie. Jeg har vært på urologisk i 3 år nå, så de har fulgt med på fremgangen min og roser meg opp i skyene!

    Etter komaen lå jeg på Nevrologisk avdeling . De passet på meg i noen uker etter at jeg våknet og måtte nok hanskes med en Cecilie med lungebetennelse og utrolige humørsvingninger.  De har sett meg på det verst, og nå det beste. Det er også der jeg går hver sjette uke for å fylle på pumpen min, og der de la den inn. Jeg har 5 damer der som jeg kaller for "Englene mine". Det er 5 eldre damer som kjenner meg ut og inn og som damene på urologisk har fulgt med på meg fra begynnelsen. Ringer jeg dit er det samme greia som på urologisk.

    Jeg har leger på begge plassene som også vet alt om meg. På Nevrologisk har jeg en fantastisk lege som gjør alt for at alt skal ordne seg for meg.

    På legekontoret der jeg har fastlegen min kjenner alle meg. Jeg har to leger, en ung dame og en eldre mann. Den mannlige legen hadde jeg faktisk før ulykken også, å han elsker meg! Han skal alltid vise alle som han sier" de sinnsykt kule hjulene mine med lys på!". Han gjør også alt for at jeg skal ha det bra. Passer på meg rett å slett.

    Og så har vi Pasientreiser da! Hver uke tar jeg taxi til sykehuset, og da ringer jeg alltid inn for å høre om avdelingene har bestilt taxi for meg. Nå kjenner de meg så godt at sist gang jeg ringte hørte jeg " God morgen Cecilie!",før jeg hadde fått sagt hei. Dere kan tenke dere hvor mange som faktisk ringer inn til pasientreiser daglig! De har en plass på sykehuset hvor det alltid sitter to personer og hjelper de som skal hjem med taxi, og det er der jeg blir sittende etter avtalene mine fordi taxien er sen. Jeg kjenner de fleste av de nå ved fornavn, og de vet også alt om meg. I dag møtte jeg faktisk en av dem på dyrlegen med Leah, og Chris lurte fælt på hvem den damen var, hun visste jo navnet hans og alt! Noen av de leser til å med bloggen! Her en dag satt jeg utenfor sykehuset og hun kom med en kaffikopp og satt seg ned med meg! Hun hadde snakket lenge om at jeg må ta med bilen til sykehuset så hun får se, så det var full stas i dag når hun fikk se bilen utenfor dyrlegen!

    Som dere skjønner blir det mange bekjentskaper. Jeg storkoser meg i "rampelyset" og syns det er kjempekoselig  at så mange bryr seg og bruker tiden sin på å snakke med meg.  Det hadde nok ikke vært like kjekt å dra på sykehusbesøk hadde det ikke vært for alle de fantastiske personene! 

    Det var dagens innlegg. I posten i dag var jeg så heldig at jeg fikk pakke fra min gamle assistent Elisabeth som var min aller første assistent og som forandret livet mitt totalt. Hun reiste hjem til Sverige for å studere i Mai og jeg savner henne masse masse masse! Var T-skjorten søt?



    Her er forresten videoen Utrykningspolitiet postet på sine facebook sider i går:

    http://www.facebook.com/utrykningspolitiet

    De sendte forresten mail til meg og sa hele 64 000 personer så videoen på bare 24 timer!

     

     

    Chris sier man kan se på meg at jeg har gått ned i vekt etter den filmen, som ble tatt opp for 6 uker siden..så det viser gjerne hvor fort jeg går ned..

     

    Uansett, ha en kjempe fin helg!

    Og ikke glem å like facebook siden min!

     

  • Her er videoen fra Utrykningspolitet!

    For ca en måned siden skreiv jeg om UP(utrykningspolitiet ) som skulle komme for å intervjue og filme meg til en liten video de skulle lage å bruke i diverse sammenhenger.

    I går fikk jeg en mail fra dem med videoen som vedlegg.

    De har snakket med meg og en annen dame som har et sterkt minne om traffikken, og skal bruke videoen fra når vi ble intervjuet til å lage mange kortfilmer utover høsten.
    Nå har de lagt videoen ut på facebook siden deres, og den skal legges ut på youtube også. Om den skal brukes til mer vet jeg ikke enda.

     

    Legger inntil videre ut linken til facebook siden deres der videoen ligger.

    Dette vil være første gang dere får se meg i levende live! Syns det er rart å se og høre seg selv jeg, og enda verre når jeg kan se jeg har gått ned enda mange kg siden da..
    Som  videoen sier: Ha en god sommer!

    Link:

    http://www.facebook.com/photo.php?v=487841604575450

     

    Legger ved klemmen Leah fikk fra Rex i dag og.


    h

  • Første møte med Ernæringsfysiolog i dag!

    I dag var dagen jeg har ventet på så altfor lenge kommet. Nemlig første time med ernæringsfysiologen!

    Jeg sliter deverre mye med maten fremdeles og har brukt mye tid på å finne de riktige matvarene.  Det er likevel ikke mye jeg føler jeg kan spise uten å bli dårlig i magen. Nå har jeg gått ned 50 kg , mmesteparten siden september i fjor.. Det er selvfølgelig bra å gå ned i når man er så stor som jeg var, men å gå ned SÅ mye på relativt kort tid er langt fra bra. Det verste er nok at det ikke stopper heller, jeg går fortsatt ned ca en kg i uken...Jeg veide meg for ca 4 uker siden, og har gått ned etter dette og, så nå er jeg på ren gjetting, under 70 kg.  Jeg har alltid vært stor, så på en måte er dette en drømmesituasjon for meg, men på samme tid er jeg veldig bekymret for meg selv og vet at noe må bli gjort før jeg forsvinner helt ..

    Derfor hadde jeg gledet meg veldig til å møte min nye ernæringsfysiolog! Vi snakket litt om alt rundt matvaner osv, og jeg tror hun fort skjønte at jeg ikke er det letteste mennesket hun har arbeidet med.
    Jeg er positiv etter møtet med henne, og har virkelig troen på at jeg skal klare å endre matmønsteret mitt. Jeg har egentlig ikke noe valg lenger, jeg bare må.
    Jeg mangler så å si alt av vitaminer, jern, alt det folk til vanlig får i seg fra fett, smør/olje og ja..endel.
    I dag har jeg kjøpt inn trantabletter, og vitaminbjørner. Sana sol har jeg i kjøleskapet så jeg får bruke det også.


    Har jeg allerede vært på butikken å kjøpt inn litt mat jeg ikke trodde jeg kunne spise, og skal prøve det første allerede i kveld. Jeg smakte forresten Cola for første gang på et halvt år i dag, og det var rett å slett ekkelt å ha all den kullsyren i munnen. Det er ikke før nå jeg skjønner hvor mye sukker det finnes i det, jeg kunne kjenne sukkeret legge seg i hele munnen min. ew!


    Nå får alle krysse fingrene for meg!

    Jeg kunne dødd for et skikkelig meksikansk måtid akkurat nå..




     

    I dag har voffsen vært pittelitt bedre forresten. Hun var så lei og nervøs i natt at hun endte opp i armkroken min, der hun sovnet så snart hun la ned hodet. Før den tid gikk hun omtrent i sirkler å bare peste og peip.
    Jeg måtte gi henne en valium tablett til i dag tidlig, så det kan være derfor hun er litt bedre, men hun klarte å samle energi til å leke litt i hagen likevel så jeg håper og tror det er bra.
    Vi har diskutert litt om det kan være at hun har vondt i hoftene faktisk.  Chris gikk en lang tur med henne på tirsdag som var, og dagen etter var hun litt nervøs når vi var ute på tur sammen. Etter det har det bare ballet på seg egentlig. Hun piper og hun virker svært nervøs. I hele natt når hun gikk i ring prøvde hun å legge seg ned, men unngikk det til hun måtte. Dette har skjedd før om jeg ikke husker feil, og det er endel problemer med hoftene til Golden Retrievere. Verdt å sjekke det ut, så vi ikke gjør at hun har smerter i lengre tid etter hver lange tur. Vi skal til dyrelegen på fredag så vi får høre hva de har å si . Ikke greit å se henne slik som dette ihvertfall..




  • Første kjøretime overstått!

    I går hadde jeg en etterlengtet første kjøretime!

    Før ulykken var jeg fast bestemt på at jeg ikke trengte billappen, jeg kunne jo ta bussen om jeg skulle noen plass.
    Kanksje det var fordi jeg var redd?

    Nå når vi endelig har bilen klør det i fingrene etter å selv sitte i førersetet. Det å ha bil gjør hverdagen veldig mye lettere, og man slipper å være avhengig av taxi og alle andre.
    Vi merker det ihvertfall veldig etter å hatt bilen i noen uker.

    Vi kjørte til en stor åpen plass før kjøretimen begynte, der jeg flyttet meg over fra passasjersetet til førersetet.
    På vei til den plassen fortalte jeg om ulykken og at jeg er livredd lastebiler, og at jeg ikke var sikker på om det kom til å ha noe å si for kjøreopplæringen, men at jeg ihvertfall ville nevne det for ham.

    I det læreren sier " så setter du den i Drive og prøver litt", kommer det selvfølgelig en lastebil MED henger BAK bilen.. Jeg prøvde holde meg så rolig som jeg klarte , men fikk stotret frem "dette er virkelig å teste meg for fullt"!
    Det gikk bra da..men det kom selvfølgelig enda en etterpå!:(

    Hele kjøretimen gikk veldig bra, jeg var ikke nervøs i det hele tatt. Gjorde alt han sa jeg skulle gjøre perfekt, klarte styre bilen fint, og alt i alt er jeg ganske fornøyd med meg selv. Neste kjøretime er neste onsdag! Jeg vil ha lappen NÅ!

       Vi har vært med dyrlegen med Leah i dag vi.. Helt siden hun var liten har hun vært en veldig nervøs hun. Hun skremmes veldig lett og kommer da springene til meg, står med fremlabbene på fotbrettet mitt, og legger hodet i fanget mitt. Enkelte perioder er hun ekstra redd, og skremmer seg selv noe voldsomt. De to siste dagene har det vært ille, men i dag toppet virkelig kaken. Jeg fant ut at det er sikkert ikke noe galt med henne, men det beste er likevel å utelukke det, så vi reiste til vetrinæren..  Hun kunne ganske kjapt fortelle meg at hun ikke trodde det var noe fysisk galt med henne, men at hun er en veldig nervøs hund.
    Jeg fortalte om tidligere hendelser, og vi ble etterhvert enig i å gi henne anti depressiva over en period. Hun er ikke deprimert, men det demper angsten. Samtidig skal hun få angsttrening for å få hjelp til å takle det hun er redd for. Hun gjør seg selv redd når hun først har blitt det, så ender det opp med at hun skjelver og hyperventilerer uten grunn.. Dere skulle ha sett henne i bilen... helt håpløs!
    Nå har hun fått  valium for å roe henne ned i noen timer heldigvis. I tillegg har hun fått et halsbånd som gir ut hormoner som også får henne til å slappe av. Stakkars lille rompetrollet mitt!

     

    Nå er jeg så trøtt at jeg ikke vet hva som er bak-frem . I tillegg er jeg iskald og sitter forran peisen..(ja, jeg vet det er mai).

    I morgen skal jeg snakke med ernæringsfysiolog dere, gjett om jeg gleder meg!


    H

  • Bildedryss!

    Nå er søndagen snart over og en ny uke starter om bare timer.

    Dagen startet med at Chris måtte redde en hund som ikke fant veien hjem! Han var ute å kjørte og så plutselig en hund som lå i veibanen og som nektet å flytte seg. Han prøvde å flytte den men den fulgte bare etter den, så da startet jakten på eierne. Heldigvis etter litt kjøring og endel telefoner fant han dem og de var overlykkelige over at noen tok seg tid til å hjelpe den hjem. Faktisk så glad at vi er to vinflasker rikere!

    Etter dette har vi ryddet litt for å få stuen klar og ryddig siden resten av listene kom opp i går. Syns den røde veggen ble bra jeg, hva syns dere?
    Her har dere resultatet:





    Nå ser stuen vår litt bedre ut, og passer bra til oss "ungdommer".

    På onsdag når jeg hadde bursdag fikk jeg blomster på døren fra mamma, og fra mormor og besta. :




    Legger ved noen bilder av trøttingene mine, og av søtingene , nemlig oss!







    Håper dere får en super uke!

     

     

     

  • One of a kind fortsettelse

    For en stund tilbake lagde jeg et innlegg som het "One of a kind".

    Link: http://ciile.blogg.no/1337139658_one_of_a_kind.html

    Der skreiv jeg litt om hvordan jeg var før ulykken, hvordan jeg var som person og hva som interesserte meg.
    Nå er det på tide med et innlegg om hvordan ting er nå.

    Vi kan ta litt fakta først.

     

    • Jeg elsker å prate. Det er nesten sånn at du må ha med gaffa teip i tilfelle jeg prater høl i hodet på deg. Sånn har jeg alltid vært, og kommer nok alltid til å være. Jeg fikk faktisk fem kroner for å gå hjem en gang  når jeg gikk i første klasse, og har alltid blitt mobbet for det.( jeg tjente ihvertall penger på det mamma!)
    • Jeg er veldig kreativ og elsker å lage ting. Jeg gikk et år på Design og Håndverk i fjor, og fikk nesten toppkarakter i alle håndverksfagene. Jeg driver med scrapbooking og selger det jeg lager, jeg strikker, syr, broderer, maler , driver med decoupage, jeg kan lage flotte lys, og har brukt ALTFOR mye penger på hobbyen min. Ikke engang kjetting rundt hjulene hadde holdt meg unna en hobbybutikk. Nå skal jeg lage hobbyrom i huset!





    • Jeg fryser alltid. Om det er en person som kan sitte klistret til peisen midt på sommeren så er det ei som begynner på C og som slutter med ecilie. I skrivende stund ligger jeg under en tykk dyne, med sokker på, singlet, og ikke minst ullgenseren min fra Devold med glidelåsen trukket godt opp i halsen. Har forsåvidt en ovn som står bak meg ved siden av sengen også. Nevnte jeg at det er Juni?
    • Jeg har verdens dårligste hukommelse. Jeg har god kontroll på hvor ting ligger , uansett hvor mye rot det er, (kontroll i rotet), jeg har full oversikt over hva som skjedde for 2-3-4-10 år siden, men ting som ting jeg MÅ huske, avtaler, ting jeg må gjøre, folk jeg må ringe osv, er helt håpløst. Faktisk så håpløst at vi måtte kjøpe inn en svær whiteboard tavle som vi har på kjøkkenet nå slik at vi husker hva vi skal gjøre fra dag til dag. ( han er like ille).
    • Jeg er ikke redd for å si akkurat hva jeg mener. Jeg er litt badass når det kommer til personlige meninger. Jeg kan bli veldig sint og da vil du ikke være den jeg er sint på- NAV, hjelpemiddelsentralen, helsevesenet og så videre har fått gjennomgå grundig og hadde nok nikket voldsomt til dette punktet. Jeg står på mitt og får det som oftest som jeg vil.(heldigvis, tenk dere blodbadet om jeg ikke fikk det..)
    • Jeg er et vandrende leksikon når det gjelder kroppen, og særlig min egen kropp. Jeg har snappet opp informasjon fra alle kanter de tre siste årene og kan det meste nå. Assistentene har flere ganger spurt meg om små filleting og endt opp med en endeløs forklaring om hvorfor det er nettopp sånn! Det er så ille at legene spør meg hva som er hva og hva som er galt.
    • Jeg prøver så godt jeg kan å spøke om ting, være morsom og er veldig "laid back" , men jeg har også en seriøs side som kommer frem når jeg trenger den.
    • Jeg er veldig sta, noe som kommer godt med når man er i den situasjonen som jeg er i. Jeg er litt sånn som ungene.. " Skal klare selv!!"

     

    • Jeg har en drøm om å jobbe med vanskeligstilte barn og ungdom.Planen var egentlig å gå videre på barne og ungdom, men konsentrasjonen min er like ille som hukommelsen så det fungerer rett å slett ikke for meg. Jeg tror det er mange barn og ungdommer der ute som trenger en som har vært i deres situasjon, og som kan forstå dem på et annet plan. Dette er noe som står meg nært og jeg tror ikke det er så veldig mange som er klar over det.
    • Jeg begynte å jobbe for Trygg Trafikk for snart tre år siden, og storkoser meg med det. Etter ulykken ble jeg veldig obs på trafikken og hvordan den fungerer. Ulykker, regler i trafikken, nullvisjonen og hvor mange som sitter igjen med store skader som forandrer resten av livet deres som det har gjort med meg. Jeg har en tanke om at jeg kan hjelpe til med å forhindre ulykker til en viss grad og forteller derfor historien min på videregående og undomsskoler sammen med Trygg Trafikk. Dette gir meg veldig mye og jeg kan ikke se for meg at det er noe jeg vil slutte med noen gang. Å få klem og gode ord av så mange forksjellige mennekser etter forestillingene er det man kaller price less. Kan jeg gjøre en forskjell og kanskje hjelpe noen er det verdt det.
    • Jeg får og har fått endel henvendelser fra media som har snappet opp historien min. Jeg har vært med i Se og Hør, Det Nye, Stavanger Aftenblad,, Sunnmørsposten, diverse ting på internett, Tv Vest, og nå har Utrykningspolitiet vært her og filmet meg for å lage en videosnutt som de skal bruke i forskjellige smamenhenger og foredrag. Kan de bruke det til noe har ikke jeg noe problem med å si ja, så lenge jeg får ha kontrollen selv. Trygg Trafikk bruker meg også til slikt.

    Mange reagerer på at jeg skriver blogg og at jeg utleverer meg såpass som jeg gjør her. Bloggen er meg, og bloggen er endel av min rehabilitering når det gjelder skaden og det nye livet mitt. Hadde det ikke vært for at jeg får skrive ned følelser, meninger, siste nytt osv, hadde jeg vært på en helt annen plass i livet nå. Det å vite at noen leser, noen bryr seg, og ikke minst når dere bruker litt tid på å kommentere og gi meg støttende ord.Det hjelper ubeskrivelig mye.  Jeg kan være rar noen ganger, jeg kan være skikkelig teit,, lei meg, lykkelig, og så videre, men det dere leser her, det er det som er meg. Alt jeg skriver kommer rett fra hjertet, rett fra meg.

     

    Oj..klokken er 11 jo! Jeg må jo sove!

     

    Glemte å fortelle at jeg er verdens største vims.. MEN, når jeg tenker meg om så trenger jeg ikke mye søvn heller.. Faktisk nesten ikke i det hele tatt. Jeg kan fint sove 3-4 timer i døgnet og likevel ha like mye energi. Kanskje jeg kan se en film da, eller eventuely en serie.. Jeg er avhengig av tv serier.. Jeg ser på The vampire diaries, Greys anatomy, Private practice, The big bang theory, House, Pretty little liars og ... Nei nå må jeg avslutte!

  • Super Cile!

    I dag har vi endelig fått opp lister i stuen og gangen!!

    I morgen skal vi henge opp gardinene igjen, rydde og så er vi ferdige med det. Kjenner det blir godt å ha en fungerende stue igjen. Den røde veggen ser kjempe bra ut.
    Det vil si at jeg sikkert legger ut bilder her i morgen kveld en gang.

    Når vi flyttet inn her bar det preg av at huset var gammelt. med gul-hvit tapet og det hele virket litt innestengt rett å slett.Vi ville gjøre det litt mer fresh og ungdommelig for vår skyld, så nå nermer det seg nettopp det. Veggene er hvite, noe som gjør at rommet ser mye større og lysere ut, og den røde veggen setter et eget preg på hele rommet.  Planen er at alle fargene skal matche!

    I dag har jeg lagt i sengen store deler av dagen igjen.. Forstoppelse er ikke noe kjekt for å si det sånn, og det er desverre noe jeg må leve med med denne skaden. Får håpe det blir bedre, for dette gjør vondt:(
    Prøver å drikke nok, det hjelper.

    Jeg drikker forresten VELDIG mye.. Jeg har kateter, og må derfor drikke hele tiden så det ikke tetter seg. Jeg hadde veldig problem med å drikke nok før, men så kjøpte jeg meg en sportsflaske som gjør at man drikker mer. Her om dagen kjøpte jeg meg min tredje flaske, å alle flaskene er alltid fyllt opp så jeg bare kan fortsette på den neste når en er tom.  Jeg har aldri vært noe på vann, og spesielt ikke her i Stavanger, så jeg putter pittelitt saft oppi for å få litt smak på det.
    Jeg er så avhengig av å drikke hele tiden at en av flaskene alltid er med meg uansett hvor jeg drar. Til og med om natten når jeg skal snu meg drikker jeg en halv flaske før jeg fortsetter å sove.
    Man skal jo drikke ganske mye i løpet av en dag uansett, så jeg anbefaler alle som sliter med å få i seg nok til å få seg en sånn flaske. Fåes i de fleste sportsbutikker, og den siste rosa jeg kløpte fikk jeg tak i på " Enklere liv". Chris fikk en i rød!

     

    Har dere forresten spilt spillet Wordfeud på telefonen noen gang? Jeg fikk det for en god stund siden. Det fungerer litt som scrabble.Man kan spille mot venner, eller tilfeldige personer rundt om i verden som appen velger for deg. Man kan chatte med den man spiller med også. Jeg spilte ganske mye med en fra Israel en stund, og etterhvertsnakket vi litt med hverandre også. Etterhvert som jeg ble kjent med ham viste det seg at han tegner mye på tegnebrett, og han er skikkelig god til det og! Jeg har sett masse tegninger han har laget og er veldig imponert. Han sa tidlig at han ville tegne meg en gang , og nå i dag sendte han den til meg! Jeg måtte le litt, han har gått videre på "Super Cile" som alle sier og laget en super tegning! Hva syns dere? Jeg syns jeg ble super !

     


    Vil forresten hilse til min oldemor på over 90 som har begynt å lese bloggen min! Det er ikke dårlig det!
    Glad i deg Besta, savner deg masse!

     

     

     

  • Bursdagsbarn. (i går)

    Happy birthday to you
    I went to the zoo
    I saw a big monkey
    and i thought it was you!

    Hadde bursdag i går jeg, å jeg kan si så mye som at det var et sjokk når jeg innså at jeg fyller 30 om 7  år (!!). Plutselig følte jeg at jeg fikk det veldig travelt, vi må jo få unger å alt det der!

    Gårsdagen startet med bursdagssang fra assistenten min, og når jeg kom ut fra badet hadde Chris hengt opp dette på veggene på soverommet:

    "Happy birthday, its your birthday!"

    Ballongene var overalt!  Han vet å være søt ihvertfall<3

    Assistenten min insisterte på at jeg måtte få krone, så hun fant frem hobbytingene mine og laget en krone! Blir aldri for gammel!



    Deretter tenkte vi at vi skulle ta en tul ut med bilen. Vi havnet til sltt på Bryne, hvor vi var innom kjøpesenteret en liten halvtime før vi dro til en svær dyrebutikk rett rundt hjørnet for Bryne. Vi skjemte selvfølgelig bort Leah som vanlig. Når vi skulle inn igjen i bilen fikk vi på en eller annen måte på barnelåsen på bakdøren på blilen. Kort fortalt er det VELDIG dumt om det skjer, for det er ingen måte å få opp igjen døren etterpå.. Det går ikke an å åpne døren fra utsiden pga heisen og mekanikken som hører med, så vi endte opp med å måtte ringe til de som bygde om bilen. De klødde seg like mye i hodet som oss og sa det aldri hadde skjedd før og de hadde ingen peiling på hvordan man skulle gå frem. Heldigvis ordnet det seg, etter litt styr, så nåå fungerer det igjen. Det var imidlertidig ikke så kjekt å måtte komme seg ut av bilen uten å bruke heisen.. Vi fant frem ramper og fikk meg ut sidedøren!

     

       I dag har jeg vært på Røntgen. Jeg har fortalt om den før, men for dere som ikke har fått med dere, så har jeg en metallpumpe inni magen. Fra den går et kateter som sitter langs ryggsøyen. I pumpen er  det medisin som gjør at jeg ikke har særlig bevegelse i musklene mine. Dermed dreper pumpen spasmene mine så det ikke er så ubehagelig. I fjor var jeg å tok røntgen etter at jeg selv sa til legen min at jeg trodde kateteret satt på feil plass siden jeg hadde så mye spasmer. (Muskelkramper). Jeg hadde rett, og de var inne i ryggen min igjen å sa etterpå at de hadde snudd det, og at det nå lå lenger opp i ryge. Men i dag var jeg der igjen fordi jeg tror det har skjedd igjen.
    Vel.. jeg er litt skuffa nå, for jeg sitter her å studerer de gamle og de nye bildene, og for meg ser det ihvertfall helt likt ut...

    Den eneste forskjellen jeg ser er at jeg har blitt mindre og at pumpen dermed har flyttet seg ned til hoftebenet.(som forsåvidt ikke er bra, siden de ikke finner den  når jeg skal fylle på)

     

    Jaja, da vet jeg at jeg må gjennom enda en operasjon snart for å få det fikset.

     

    Her er forresten noen av de andre bildene de tok i dag.

    På det første bildet kan dere se både ryggstagene mine, som er der for å stive av der jeg hadde bruddet som gjorde meg lam, og margnaggelen som jeg har gjennom hele overarmsbeinet. De skruene der plager meg skikkelig desverre, men jeg får ikke ta den ut fordi hånden min vil være for svak:(


    Jeg har så å si alle røntgenbilder som noensinne er tatt av meg. Syns det er litt interessant å se jeg. Jeg vet jo at jeg har mye metall i meg, men det er noe annet når man får se det med egne øyne.

     

    Vel nå skal jeg ta det med ro resten av kvelden. I morgen følger enda et sykehusbesøk når jeg skal skifte kateteret mitt..Oh what a joy!

     

  • Perfekt tannlegetime!

    Hei hå!

    Dagen i dag har jeg gruet meg til ganske lenge. Jeg hadde nemlig tannlegetime, og planen var at jeg skulle rotfylle.

    Etter ulykken har jeg desverre fått veldig dårlige tenner. Faktisk så dårlig at jeg har hull i nesten hver eneste tann.. To av tennene må jeg rotfylle, og de har nå midlertidige fyllinger i, (Som har fallt ut endel ganger..) Grunnen er alle medisinene jeg har fått, og spesielt etter å ha lagt en måned i koma. Nå holder vi på med arbeidet med å fikse opp i det å få vekk alle hull. Jeg er ikke så veldig fan av tannleger, og har aldri vært det heller, men det må til for at det skal bli bra. Jeg bruker tanntråd, pusser tennene, og jeg får jo ikke i meg særlig med sukker uansett så det hjelper nok på så hullene ikke blir enda større.

    Jeg har hatt samme tannlege siden jeg startet arbeidet med å få vekk alle hullene i fjor. Hun er ei streng dame og som til og med kan virke litt skummel iblant! Første gangen jeg var til tannlegen gruet jeg meg siden jeg visste jeg måtte forflytte meg over i stolen, noe som var nytt for meg. Jeg hadde med meg en assistent hver gang som omtrent dro meg over etter buksen. Det ble et langt opphold fra Desember til Mars, og når jeg kom tilbake var jeg betydelig mindre. Plutselig hadde jeg satt meg i stolen nesten uten hjelp! Denne gangen var det enda enklere, og tannlegen roste meg langt opp i skyene og sa jeg så fantastisk ut.
    Planen var som sagt å rotfylle, men jeg slapp heldigvis unna med at hun fikset et par hull istedenfor, så nå er jeg et steg nærmere null hull! Hun får ikke lov å røre meg uten å ha gitt meg bedøvelse, og i dag gjorde ikke engang det vondt, så det var rett å slett en perfekt tannlegetime!

      Når vi likevel snakker om forflyttning ,kan jeg fortelle at forflyttning i bilen går veldig mye bedre nå. Jeg flyr inn i setet helt uten problemer alene, og flyr ut igjen med hjelp fra min kjære. Det er en god høydeforskjell på setet og stolen min, å det gjør det ikke lettere at jeg må flytte meg over hjulet, så da får jeg en dytt fra Chris i tillegg. Det er veldig deilig å vite at vi slipper å vente på taxi i flere timer for å komme oss dit vi skal. I dag både kjørte og hentet Chris meg på tannlegen for eksempel.  På mandag er første kjøretime !! Kan nesten ikke vente jeg.

    Det virker som jeg har bedre kontroll på kroppen nå når jeg ikke veier like mye som før. Det sier seg selv når man går ned 50 kg selvfølgelig, men jeg trodde ikke forskjellen skulle være så stor. Jeg forflytter meg veldig mye lettere på alle måter, har bedre styring på beina, og ikke minst er det lettere å løfte dem. Jeg kan for eksempel ligge slik som dette:


    Uten at beina faller ned. Før måtte jeg har hjelp for å komme i den stillingen, nå slenger jeg beina opp som om det var fjær! Legg merke til at magen er flat forresten!

    Noe bra må jo komme ut av dette!:D

     

        Etter tannlegen i dag følte jeg meg som Elvis Presley, med enoverleppe som var meget bedøvd og som ikke bevegde seg når jeg smilte. Chris hadde det ihvertfall svært opptatt med å le av meg!
    Vi satt ute i hagen i nydelig sol, jeg fikk slavet ham til å klippe plenen ( det er det man har kjærester til), og Leah og Rex storkoste seg.
    Blomstrene i hagen blomstrer for fullt, stikkelsbærene vokser sakte men sikkert, og jordbærene har allerede blitt middels store!

    I morgen er det bursdag, og jeg har ikke NOE jeg skal . Jeg har planlagt alt av avtaler rundt dagen min, slik at jeg bare kan slappe av og kose meg med Chris og dyrene. Det skal heldigvis være ca fint vær i morgen, så kanksje det blir en fin dag?

     

    Jeg trillet forbi skapet i dag og der lå ene Manchester United skjorten til Chris med dette synlig. Dette står nemlig på baksiden av emblemet på fremsiden. Jeg er nerdete nok til å ta bilde av det, redigere det litt, og deretter legge det ut her.

    Believe er nemlig et stort or.

    Believe in yourself!

     

    Legger nok en gang til facebooklinken og krever at dere går inn å liker for meg!

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

     

    Jeg må øke lesertallene !

     

     

     

  • Hva gjorde man egentlig før internettens tid?

    Vi har vært uten internett og tv i hele TO dager!

    Måten begge to reagerte på når vi skjønte at vi ikke hadde tilgang til verken det ene eller det andre beviser hvor mye de tingene faktisk betyr nå om dagen. Tenk at det har gått så langt! Før i tiden hadde de ikke internett engang, kan noen fortelle meg hva de gjorde på den tiden?  (lekte med pinner?)

    Vi har brukt helgen på å bli ferdig med malingen i stuen, så nå har vi en rød vegg ! Jeg malte et strøk med rød maling og tenkte  oj, dette var jo... rødt..
    Det så heldigvis mye bedre ut når vi hadde malt hele veggen. I morgen eller en av de neste dagene kommer listene til både tak og gulv på døren, og deretter kommer byggerne som gjorde endel jobber her før vi flyttet inn for å få de opp. Etter det kommer det bilder av den "nye" stuen vår!


    Aww, love birds<3

     

    Forrige innlegg var forresten litt dystert, men sånn blir det desverre av og til. Som jeg sa, av og til sniker virkeligheten seg på meg og noen ganger er det ikke like behagelig. Da er det veldig kjekt å ha verdens beste mormor som sender melding til meg og sier hun er glad i meg etter å ha lest bloggen min. Beste, tøffeste, søteste og kjekkeste mormoren i verden!

     

    Overraskende nok har jeg ikke særlig mer å fortelle fra helgen,. Det skjer ikke så mye når man ikke har internett=/

    Nå skal jeg bare kose meg med tv, tvserier, middag litt senere, og min kjære Chris<3

     

    (Merker forresten også at å ikke blogge på et par dager går ut over bloggen.. 33beøkende er liksom ikke helt det samme som 150:(

     

  • Which step have you reached today?

    Listen min.

     

    I dag har jeg mest lyst til å ligge i fosterstiling i sengen å bare syns synd på meg selv.
    Av og til sniker virkeligheten seg under huden på meg og jeg innser hvor lang listen min er. Listen min er listen med ting som er galt med meg. Finner jeg ut at enda en ting er galt, fordøyer jeg det ved å tenke :
    "Ok, da får jeg sette det på listen med alt det andre."
    Listen er desverre ganske lang nå, og uansett hvor mye jeg prøver å ikke tenke på den så sniker den seg innpå iblandt.

     

    Vektnedgangen er en ting som står høyt på listen fordi konsekvensene er så mange.Kan demonstrere :

     

    50 kg mindre

    - Overflødig hud =

    • økt fare for trykksår
    • kan bli sengeliggende i mange år m jeg får det
    • kroppen består stort sett bare av hud og bein nå. Ingen muskler og ikke mye fett,bare overflødig hud og man kjenner rett inn på beinene.
    • det blir vanskeligere å flytte seg pga huden
    • jeg har nesten ikke hud igjen på rumpa så dermed kan jeg ikke sitte i stolen over lengre tid
    • må ha nye rullestoler
    • skal etter planen ta vekk hud,men kan ikke før eventuelle graviditeter

    Maten

    • jeg kan ikke spise mat med gluten , ikke melkeprodukter, ikke egg, (og heller ikke mye erstatninger
    • jeg kan ikke spise fett pga galleblæren som ikke er der lenger
    • det jeg spiser gjør at jeg alltid står i fare for å få diare eller avføring
    • mangler endel vitaminer, pluss for lite jern
    • får i meg for lite kalorier pr dag, og går dermed fortsatt ned

    Tarmen

    • ofte irritabel
    • det går veldig treigt fordi jeg er lam
    • gallen går rett i tarmen hele tiden, noe den ikke liker..

    Blæren

    • kronisk urinveisinfeksjon
    • blæren holder ikke mer enn 200ml, hvor en normal person vil kunne holde 500ml
    • må skifte kateteret på sykehuset hver uke fordi det blir tett

    Hender og skuldre

    • metall og skruer sitter feil i hele høyre armen, men vi kan ikke ta det ut
    • håndleddet mitt rister når jeg tar det opp og ned, ingen vet hvorfor
    • jeg kan ikke ligge lenge på skuldrene uten at det gjør vondt
    • kan ikke ta høyre hånd over hodet
    • kan ikke strekke albueleddet ut på sidene som alle andre kan
    • betennelse i skuldrene

    Pumpe

    • pumpen sitter på feil plass i magen, så den må flyttes
    • må byttes etter 6 år pga batteriet
    • kateteret som går fra pumpen må opereres fordi den sitter feil,, igjen
    • har spasmer selv om jeg har pumpen, noe man ikke skal ha

    Lungene

    • 50% lungekapasitet
    • klarer ikke puste helt inn
    • puster tungt hele tiden, og med sammenbitte tenner
    • må ha vinduet åpent når jeg sover hele året
    • klarer ikke hoste pga lite magemuskler
    • blir jeg forkjølt får jeg mest sannsynlig lungebetennelse

    I tillegg til alt dette sliter jeg med blodsirkulasjon, lavt blodtrykk, jeg må drikke hele tiden for å få i meg nok pga nyrene, utrolig dårlig hukommelse og konsentrasjon, og ja...

    I går var jeg forresten å sjekket en kul jeg fant i skulderen.De tok ultralyd og fant ut at det var enten en vanncyste eller en oljecyste. De stakk en nål inn i den og kunne fortelle meg at det var en oljecyste siden ingenting kom ut . Jeg har noen i høyre bryst også, og hun sa det kunne skyldes setebeltet fra ulykken pga høyt trykk. Ingenting å bekymre seg for heldigvis!

     

    Så her ser dere grunnen til at fosterstiling i sengen i ca en uke hadde vært fint. Men dere vet, hva hjelper det?

    Keep smiling Cecilie, keep smiling.



    Keep smiling, keep smiling, keep smiling,  keep smiling, keep smiling,
    Keep smiling, keep smiling, keep smiling,  keep smiling, keep smiling
    Keep smiling, keep smiling, keep smiling,  keep smiling, keep smiling
    Keep smiling, keep smiling, keep smiling,  keep smiling, keep smiling

     

    Deretter teller man sakte bakover fra 10 og legger listen til side.

     

    Natta!

     

     

     

     

  • Jeg har Magemuskler!!

    Gladnyhet!

     

    Ettersom årene har gått har jeg stadig funnet ut av nye ting om kroppen min.
    Plutselig finner jeg ut at jeg kjenner noe en eller annen plass, eller at noe fungerer.

     

    For litt over et år siden fant jeg ut at jeg faktisk ikke kjente når jeg var sulten. Det har vært hodet som har tenkt at jeg har vært sulten når det har vært normalt å være det, og så har jeg trodd at det var magen som fortalte meg at jeg trengte mat. Nå når jeg er klar over det er det nesten litt farlig, for jeg kan gå veldig lenge uten mat. Det eneste tegnet jeg kan få er at jeg får vondt i magen når det har gått for lang tid. Dette er fordi mangen er i området hvor jeg har lammelsene.

    I fjor i starten av forholdet til meg og Chris satt vi i sengen å så på tv. Han strøk meg under ene foten mens jeg så på og jeg sa til ham at " du, det der er jo ingen vits, jeg kjenner det ikke likevel!"
    Han sa det var  litt koselig å gjøre det likevel, så han fortsatte. Etterhvert så jeg opp på tven og fikk meg en støkk når jeg kjente noe selv om jeg ikke så på hva han gjorde! Om jeg ser på noen som tar på beina mine kan jeg tenke at jeg kjenner det, men ikke når jeg ikke ser på. Men her kjente jeg det tydelig ! Vi testet ut litt uten at jeg så på, og fant ut at det bare var under den ene foten, men det er absolutt bedre enn ingenting.

    Nå nylig fant jeg ut at jeg er lam under ene armen også. Jeg tar alltid på meg deo først under høyre armen, men føler aldri at det kommer så mye ut av den første gangen, så jeg tar venstre side, for å så ta høyre side igjen. Jeg har aldri tenkt over at faktisk er fordi jeg rett å slett ikke kjenner når jeg tar det på under den høyre armen! Helt til jeg hadde kjøpt meg ny epilator å skulle ta under armene. Jeg startet under høyre arm og tenkte "dette var jo ikke så ille". For dere som ikke vet hva en epilator er , så er det altså en maskin som napper ut hårene fra roten istendenfor å barbere toppen. Ganske smertefult med andre ord. Smerten fikk jeg føle på når jeg startet under venstre arm og trodde jeg skulle fyke i taket av forskjellen på høyre og venstre arm!  Fordelen er at det bare er den ene armenhulen som gjør vondt!
    Det er ganske snålt egentlig. Tar jeg en nål eller lignende å stikker litt i huden under høyre arm kjenner jeg ikke noe, mens jeg kjenner alt under den venstre. Det vil si at skaden min går litt på skrå, og ikke minst at jeg har vært veldig nær å bli lam i armene mine også!

     

    I dag lå jeg på sengen og skulle vise en av assistentene mine at jeg ikke har magemuskler. Jeg klarer ikke trekke pusten slik at magen min trekker seg inn også. Mye pga musklene, men også fordi lungene mine er så dårlige.

    Plutselig finner jeg en muskel øverst i magen jeg aldri har kjent på før, som gjorde at jeg fikk bevegd på store deler av magen! Jeg fikk tak i muskelen helt ned til midten av magen, og lå der å bevegde magen frem og tilbake! Ikke nok med at jeg har en muskel der, men jeg hadde så utrolig god kontroll på den og kunne gjøre som jeg ville. Jeg må ikke bruke spesielle metoder for å få det til heller, det bare går av seg selv og jeg vet akkurat hvordan jeg skal bruke den.

    Jeg har MAGEMUSKLER!!

    Mulig det virker som småtterier å være glad for, men det betyr at jeg kan trene opp magemuskelen og dermed trene musklene rundt samtidig, og gjerne få bedre balanse og stødighet! Det kan til og med hjelpe på fordøyelsen om jeg trener den. Noe som kan være bra nå som jeg har en periode med masse forstoppelse:( I dag er 3 dagen for denne runden, så kanksje muskelbevegelsene vil hjelpe?

    Jeg er ihvertfall en stk lykkelig Cecilie i dag, - til tross for forstoppelse:D

     

    Nå lurer jeg på hva det neste nye blir!

     

  • Førstehjelpskurset ble litt for mye for meg..

    For tre uker siden startet jeg litt spontant på Trafikalt Grunnkurs.

    Det innebærer tre kvelder over tre uker der vi snakker om trafikken og alt som handler om det, og deretter et førstehjelpskurs i en såkalt trafikksikkerhetshall.

    I dag har jeg tatt endel telefonsamtaler til diverse om akkurat det førstehjelpskurset. Jeg visste nemlig veldig godt at det kom til å bli demonstrasjon inni bilvrak, og det er noe jeg ikke takler så godt.
    Jeg har gjort mitt for å få slippe kurset, men endte opp med at jeg desverre måtte for å få det godkjent. Jeg fikk likevel lov å droppe første timen som ikke var obligatorisk, og jeg ble enig med læreren om at jeg kunne få gå en time før siden jeg kan det han skulle snakke om såpass godt pga Trygg Trafikk.

    Jeg kom inn i salen og var ikke forberedt på det som skulle være der, så jeg kunne så vidt se i sidesynet at det sto en bil der som var vraket, og hele meg ble stiv av frykt. Jeg nektet å se den veien så jeg kjørte rett frem, men der kom det enda en bil, så jeg hadde det ikke særlig bra . To timer ble jeg der før jeg ikke klarte mer.

    Jeg hadde en reaksjon jeg ikke trodde det var mulig at jeg kunne få. Jeg som er såpass åpen om min egen ulykke og som snakker såpass ofte om traffikken. Jeg satt der å gnidde hendene mot hverandre, skuldrene var trukket langt opp, jeg skalv og var på gråten. Det har vært noen småvrak på forestillingene med Trygg Trafikk, men da er det snakk om noen bulker her og der, ikke slik som disse bilene var..

    Blæ.. Det ble desverre en traumatisk kveld for meg som jeg helst hadde vært foruten. I det minste er det gjort nå, og jeg har min første kjøretime den 25 juni, fem dager etter at jeg fyller 23!

     

    Nå blir det en stor prøvelse å sove godt i natt... Jeg så aldri skikkelig på bilene, men det lille jeg så var desverre nok..

  • Vi kidnappet en trestamme!

    Til tross for at jeg ikke jobber så altfor mye i ukedagene, har jeg likevel fullt opp på timeplanen!
    Når helgen kommer har vi som oftest alltid noe vi skal på lørdagen, så den absolutt beste dagen i uken for meg er Søndagen.

    Det har vært en nydelig dag i dag, sol, blå himmel, og ikke minst varmt!

    Jeg og frøken nydelig vesen på to bein ( Camilla),  har satt sammen den nye vannfontenen, som alle sammen ble veldig fornøyd med.

    Vi har noen trestubber på terassen som vi har planter på, så når vi prøvde å finne en plass å ha fontenen på fant vi ut at vi trengte en til! 100 meter fra huset har de hugget vekk endel trær, så jeg og Chris tok med oss Leah ut på tur for å lete etter en perfekt en. Det tok ikke mer enn et kikk over veien før vi så en som hadde passet, men den var svær! Mann som han er tok Chris utfordringen på strak arm og tok den med seg. Han måtte derimot feige ut etter 20 meter å hentet bilen. Rett å slett en liten kidnapping av en svær vedstubbe. Totally verdt det vel å merke.



    Jeg trodde gjerne lyden fra fontenen kom til å bli irriterende, men istedenfor var det ganske beroligende å høre på.
    Syns terassen ble ekstra fin jeg.



    Det var så varmt i dag at Leah gjorde sitt aller beste for å finne den kaldeste plassen i hagen. Under stikkelsbær busken, og under et annet tre, - I blomsterbedet ble de to beste plassene.



    Vi kan leke "finn 5 feil"
    Feil nummer 1: Det ligger en hund i blomsterbedet, under et tre"

     

    Nå ligger jeg som et slakt i sengen å prøver å ikke tenke på hvor stressende denne uken blir..

    Timeplanen er som følgende:

    Mandag: Fysioterapi klokken 11. Deretter skal vi ut å kjøpe maling både til innvendig og utvendig. Klokken 5 skal jeg på siste del av trafikalt grunnkurs som varer fra 5 til 9.

    Tirsdag: Kanksje finne listverk til både tak og gulv i hele stuen og gangen

    Onsdag: Hente hagebordet

    Torsdag: To sykehus avtaler. Skifte kateteret pluss mammografi

    Fredag : Ut å kjøpe toalett!

    I tillegg holder vi på med ny tapet i hele stuen og gangen, og må deretter male alt sammen og!.

     

    Dette høres kanskje ikke så ille ut, men det er vanskelig for meg å flytte meg frem å tilbake i bilen så mye, så tanken på å reise ut så mye og vite at jeg må forflytte meg frister ikke så mye. Kroppen er sliten nok som den er.Men jeg klarer det jeg, det gjør jeg alltid.

    Vi skal forresten ut å kjøpe whiteboard også en eller annen gang, rett å slett fordi begge to har verdens dårligste hukommelse, så det må til for at vi skal huske alt. Snart glemmer vi hva vi heter!

     

    Noe sier meg at denne uken kommer til å gå fort. Kan det ikke bli helg snart?

     

    Dagens bilde:




     

  • Jeg ville sett bra ut som en kylling jeg!

    Har dere en fin helg ?

     

    I dag har jeg og Chris vært på Interstil! Det er en lagerbygning på i utkanten av Sandnes der de selger ting med små feil, returvarer og varer som har gått ut av sortemanget til butikkene. Man får alt fra sofa, bord, stoler, hengekøyer, puter, hyller, lys, hagemøbler osv veldig mye billigere enn i butikkene.

    Jeg kjøpte en stol der for noen mnd siden. Elektrisk recliner som jeg lett kan flytte meg inn og ut av selv. Fikk den for halve prisen, og da hadde butikken sendt det til lageret ved en feil, så det er faktisk ikke noe galt med det i det hele tatt. Det kaller man et kupp!

    I dag reiste vi dit å var på jakt etter hagemøbler. Vi får mye besøk i sommer, og har en svær hage med en like svær terasse, så da tenkte vi det var greit med hagemøbler. Jeg liker veldig godt rotting , så jeg håpte jeg skulle finne noe sånt. Og det gjorde jeg selvfølgelig!

    Lageret får inn rester også , så de hadde satt sammen et bord i rotting med glassplate i en slags brun farge, og 4 svarte stoler til. Men ved første øyekast så det faktisk ut som de hørte sammen og det var egentlig ganske fint, så det gjør ikke så mye. Alt som sto rundt var på rundt 4-6 tusen, så vi trodde gjerne at det kostet like mye, men det gjorde det ikke og vi bestemte oss der å da!
    Vi var også på leting etter DVD hylle siden vi har ganske mange , og det fant vi også veldig billig.
       Lille dumme meg må selvfølgelig alltid få øye på noe kult, så vi endte opp med...."trommevirvel"

    En vannfontene til  hagen! Det er jo litt kult? Eller kanskje ikke.. Vi får vente å se i morgen når jeg skal sette den opp. Jeg sto å siklet på noen på Plantasjen her om dagen, men de koster jo flesk så da var det bare å putte halen mellom beina å rulle derfra. Den er svart inntil videre, men vi skal male huset grått og hvitt i sommer, så da  skal jeg svinge penselen over den og.

         I dag har jeg forresten gjort noe små-deprimerende !

    Jeg og assistent Camilla ( fantastisk vesen på to bein), har gått gjennom skapet mitt å tatt vekk alle klær som er for store! Jeg syns det ble vel deprimerende når jeg skulle velge klær og ingenting passet, så da var det likegodt å bare få de ut av klesskapet og over i svarte søppelsekker. Hvem vet , det kan jo  hende jeg legger på meg 50 kg en eller annen gang. ( Ain't gunna  happen).
    Jeg har sånne koselige metallkurver i klesskapet som man bare kan dra ut( og som man forresten får plass til halve verden i), så jeg satt på sengen mens hun hentet en og en og jeg tok ut alt som var for stort å la det ved siden av meg. Jeg hadde ryggen oppe på sengen min, og tårnet vokste seg bare høyere å høyere. Camilla gikk å små-lo for seg selv, det samme gjorde jeg., Jeg plukket ut over halve kurven for hver gang, og gikk fra rundt 19 fulle dype kurver til ca 7 igjen. Tårnet var til slutt så  høyt at det var langt over hodet mitt og jeg måtte lage en ny! Vi la det i en haug etterpå for å se hvor mye det var,.


    To stapp fulle søppelsekker ble det! 

    Jeg hadde gruet meg til å gjøre dette, for jeg visste det kom til å bli mye klær, men jeg hadde aldri trodd det skulle bli så mye!
    Nå er det ihvertfall gjort, og jeg har laget mye plass til mer klær når vi skal på shopping i England når vi skal dit i September!

    Nå om dagene driver jeg å prøver å få i meg fett igjen. Har ikke spist fett siden gallesteinsoperasjonen , så nå prøver jeg mitt beste for å få i meg i det minste litt. Magen min er desverre ikke så glad for det da.. Spiser jeg mer kylling nå så ender jeg opp som en!



    I would look nice as a chicken tho..

     

    Og nå MÅ noen gå inn å like facebook gruppen min! 37 Stykker hittil, COME ON!

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

  • Bilder av hagens blomster:)

    Da kommer bilder fra hagearbeidet i dag!

    Ble ikke ferdig og fikk heller ikke tatt bilder av alt, men her har dere litt av det, pluss mine " leke seg med kamera- bilder"

     









     



    Legger med et bilde av prinsen vår og:)




  • This is my " I can't feel it " face!

    Har dere noen gang tenkt over at det er fordeler ved å være lam eller handikappet?

    Til tider syns jeg det er helt fantastisk nemlig!

     

    Tenk deg at du går opp en skikkelig bratt bakke sammen med venner. Beina verker, kroppen verker, og toppen kunne ikke kommet raskere. Du titter bort på vennene dine og har mest lyst til å hoppe opp på ryggen til en av dem slik at du slipper å gå en cm til!
    Det problemet har ikke jeg! Ingen klarer å se meg streve meg opp en bratt bakke uten å spørre om de skal hjelpe meg!  Dermed er jeg oppe før jeg klarer å si bakketopp og jeg har verken vondt i bein eller armer.

    Eller har du kanksje hatt lyst til å stå på handikap parkeringen for å komme deg inn og ut av butikken raskere? (Det er kanskje nå jeg skal synge " edda bedda ") Jeg får stå der lovlig jeg. Dere andre må gjerne gå de 10 meterene ekstra. (Eventuelt 1000 cm for å få det til å høres skikkelig langt ut)




    Har du gått inn i dusjen , skrudd på uten å tenke deg om å vannet er ISKALDT? Det kommer et høyt skrik fra deg så hele nabolaget lurer på hvem som prøver å drepe hvem, og ansiktsuttrykket sier det meste. Vedder på du kjenner deg igjen!
    Jeg kan skru på dusjen når det er iskaldt, helt uten å lage lyder eller lage "nå dør jeg - grimase". Jeg ruller inn i dusjen, skrur på og  tenker " DAMN jeg er heldig",!

    Jeg er umulig å gå på shopping med.

    Rullestol= hjul.
    Cecilie = speedy 

    . Enkelt regnestykke!

    Hjul + Speedy = HØYT tempo!

    Ikke er det lett å finne meg heller i og med at jeg gikk fra stående med 169 cm til sittende med 129 cm. Jeg raser mellom butikkhyllene, lurer meg vekk og tada. Magi gjorde at jeg forsvant!

    Jeg trenger heller ikke lete etter en stol , benk eller hva det måtte være i alle slags situasjoner. Frasen "åh, nå må jeg bare sette meg!" , er ikke innebygd hos meg. Jeg har alltid egen stol medbrakt jeg, noe jeg kan prise meg lykkeilg over til tider.

    BÆREPOSER! Hva er det?Jeg ser aldri bæreposer jeg. Det er da det er godt med assistenter, og ikke minst Chris! Det vil forresten ikke si at jeg aldri drar ut på shopping alene.. De gangene jeg gjør det må jeg planlegge godt hvor jeg skal gjøre av alt, og kommer hjem som et pakk esel, mildt sagt. Man ser noe stort rullende komme mot deg. Armene stikker ut til siden for å få tak  i hjulene, og hodet stikker så vidt opp så jeg i det minste ser en halv meter forran meg. Alt annet er bagger og poser og esker og det som er. Jeg må nesten rope for at stemmen min skal komme gjennom alle lagene med ting jeg har kjøpt! Greit, jeg løy litt om bæreposene, men det er veldig deilig når andre kan bære for meg!

    Noen gang følt du har fått dårlige konsert/fotball/ hva det enn måtte være- biletter? Rullestolbrukere  har egne plasser de! I tillegg har de fleste ledsagerbevis, som gjør at  den personen som er med meg får komme inn gratis fordi jeg trengte det! Gode sitteplasser pluss god pris? Blir ikke mye bedre enn det,

    Og ikke minst når det gjelder kroppen.

    I fjor klarte jeg å kjøre inn i veggen ( dont ask), og brakk storetåen. Jeg merket det ikke før etterpå, når jeg skulle ta av meg skoen.  Jeg dro på legevakten å han klemte å holdt på .Jeg kunne like godt sitte der å synge en trall, Jeg kjente jo ingenting! Det samme skjedde i forgårs når jeg skulle ta ut den ovnsbakte kyllingen min som lå på aliminiumsfolie i ovnen. Holdt den over fanget mitt og glemte at det lå varmt fett fra kyllingen oppi, helt til det dryppte på låret mitt og jeg fikk årtidenes spasme. Trodde ikke det var så ille før jeg tok av meg buksen i sengen litt senere og så at hele låret mitt var rødt.
    En annen gang klarte jeg rive av meg en neil uten at jeg merket noe før jeg satt meg i sengen . "Um, hvordan gikk det til?"

    Det at jeg ikke kjenner noe kan til tider være litt irriterende for andre. Jeg og Elisabeth var på kino noen dager etter at hun startet som assistent for meg  i fjor. Hun prøvde alt hun kunne å få kontakt med meg i stummende mørke,- ved  å prikke meg på låret! Snudde meg til en Elisabeth som sitter der å ler for seg selv fordi hun skjønte hva hun nettopp hadde gjort. " Ceciliiieee , jeg prøver å få kontakt!"
    Eller om noen skal være morsom å prøve å kile meg i siden eller lignende. Jeg setter opp en hard mine,peker rundt fjeset mitt og sier " This is my " i cant feel it " face!".

    Det er en drøss med grunner til at det å være lam er forferdelig, men når man tenker på det på denne måten så er det egentlig ganske greit om du spør meg!

    Tidligere i dag satt jeg å Chris i bilen. Jeg kalte ham Curly boy (aww, han får krøller!), så han skulle ta igjen ved å klaske meg på låret.

    "THIS IS MY, " I CANT FEEL IT " FACE!"  

    Tihi.

    Nå ble det visst to innlegg i kveld! I morgen kommer bilder av hvordan hagen ble etter at alle plantene er på plass!

     




     

     

     

  • Flower power!

    Juni!

    Kan nesten ikke tro det jeg, hvor fort tiden går.
    Nå har det allerede vært noen uker der været har vært ganske fint, og helt uten regn . I dag tidlig våknet jeg derimot til dråper på vinduet og tenkte at det kunne vært litt greit med regn til hagen vår.
    Men regnet stoppet like fort som det kom og vi fikk enda en fin dag her i Stavanger.

    Vi brukte muligheten til å dra på Plantasjen å kjøpe inn alt vi trenger i hagen i sommer. Blomster i haugevis,  rake, saks, hageredskaper, blomsterjord og arbeidshansker ++.
    Nå er jeg veldig klar for morgendagen som skal tilbringes ute i frisk luft og med all verdens blomster!
    Det ble endel penger, men det er absolutt verdt det siden jeg kommer til å bruke mesteparten av tiden min ute i sommer.
    Vi merker hvor godt det er å ha bilen nå også! Vi fyllte opp bilen med alt vi hadde kjøpt og man kan mildt sagt si det duftet blomster lang vei!



    Her ser dere forresten hvordan passasjersetet snur seg for at jeg skal kunne flytte meg over i det. Til stolen går det helt fint, tilbake er litt verre enda, men jeg blir bedre for hver gang!

     

       I går var vi forresten barnevakter i en liten time for en skjønn liten gutt på 3 år som ELSKER  Cars- filmene. Han hadde en hel sekk med biler med seg og lagde kø på stuegulvet vårt.
    Han elsker hunden og prøver så godt han kan å få henne til å høre på ham,. SITT, SIIIIIITTT!

    Får ikke lyst på unger i det hele tatt nei:P

     

    Nå skal jeg se på serier og bare kose meg resten av kvelden! Chris er hos venner av oss å maler hus, så da koser jeg meg litt alene hjemme i kveld.

     

    Håper dere får en koselig uke!

  • Jeg har blitt storesøster igjen!

    I dag hadde jeg ikke tenkt å blogge i det hele tatt, før jeg plutselig fikk noe å blogge om!

     

    I dag klokken 08.49 bestemte lillesøster seg for å komme ut å møte verden!
    4400g og 51 cm lang, masse svart hår og kjempe nydelig!

    Våknet i dag tidlig av lillesøsteren min på 11 som sendte meg melding på facebook om at "nå skjer det!", og så ringte lillebror på 14 litt senere å sa " gjett hva da Cile", å da bare smilte jeg:)

    Nå er vi en ungeflokk på  hele 5 stk!

    Den nye lillesøsteren vår er den 4 jenta i rekken, så nå tipper jeg lillebror føler seg temmelig alene.

     Føler meg ganske voksen til å få nytt søsken i og med at jeg fyller 23 denne måneden, men jeg har jo ei lita søster på 3 år også, så det er litt stas.

     

    Storesøster, det er meg!

     Gratulerer til pappa og stemor!

    " Skryte skryte"

     

    :D

     

  • Hva lurer du på om rullestolbrukere?

    I dag er det malingsdag her hjemme i Villaen!
    Vi bestemte oss denne uken for å legge ny tapet og male i hele stuen og gangen, så nå er vi i full gang!

    Det blir riktignok Chris som gjør det meste. Jeg kan kanksje ikke få opp ny tapet, men male det kan jeg!  Så lenge han tar øverst og nederst ihvertfall:P

     

    Så over til noe helt annet.

     

    Jeg ryddet i mail innboksen min her en dag og der har jeg en mappe som heter "Hjelpearbeid". Der har jeg alle mailene mine som innebærer at jeg har hjulpet til i en skoleoppgave, noen har sendt meg mailer om at bloggen hjelper dem, noen av dem er avisrepotasjer, noe er intervju, osv.
    Det jar begynt å bli endel i den mappen nå, og det syns jeg bare er kjekt.

    Det er veldig mange som lurer på temaet rundt det være lam og rullestolbruker.
    Hva innebærer det, hvordan føles det, hva er verst og best, osv.
    Jeg bruker å si spør om det du vil spørre om, så svarer jeg på det jeg føler jeg kan svare på og ikke minst det jeg vil svare på.
    Så lurer jeg på da, hva har dere lyst å vite om det?
    Det kan være hva som helst.
    Hva tenker du når du kommer inn her på bloggen for første gang, hva er du nysgjerrig på ?
    Jeg kan komme på ganske mye jeg hadde vært nysgjerrig på!

    Jeg lurer litt på hva folk tenker og hva de vil vite, så hadde blitt takknemlig om noen kan ta seg 2 min til å svare:)

    Ha en fortsatt fin helg!

  • Nei takk til operasjon.

    Vi har BIL! BROM BROOOOM!

     

    Nå har jeg ventet på bilen i akkurat tre år, så jeg føler meg som en liten unge hver gang jeg ser ut kjøkkenvinduet og ut på den nye doningen.
    Er så utrolig rart å tenke på at den endelig er min, og at jeg om ikke lenge kan begynne å øvelseskjøre. For første gang er jeg ikke lenger redd for å starte kjøringen, jeg vil bare bli ferdig med det slik at jeg kan sitte i førersetet også. Bilen går så utrolig mykt og deilig, man kjenner ikke fartsdumpene engang!
    I dag har vi vært på verkstedet der de har bygd om bilen, for plutselig virket ikke elektronikken på noen av setene. Heldigvis viste det seg at det ikke var noe annet galt enn at sikringen hadde røket av en eller annen grunn. I tillegg fikk vi med oss et siste sete til bilen, plus originalsetene til bilen, så nå har vi et lass med seter i huset! Vi kan være 5 i bilen til sammen om vi har i alle setene, men man kan ta ut tre av dem, så nå er det bare et som står igjen baki slik at jeg kommer meg lett frem med rullestolen. Når jeg får mindre rullestol kan jeg ha i ihvertfall to seter bak i bilen, for da kommer jeg lettere mellom.

    Nevnte jeg at...VI HAR BIL!!

    Gjett om vi har mye vi plutselig kan få gjort da, uten å tenke på hvordan vi skal få det til.

    Glemte forresten å skrive på det forrige innlegget at jeg hadde vært på sykehuset å pratet med plastikk avdelingen angående fjerning av overflødig hud etter vektnedgangen. De sa definitivt ja til å ta magen, men lårene var visst ikke så lett. De skulle uansett vurdere det og de tok bilder av meg.
    Jeg spurte hvor lang tid det ville ta før noe eventuelt ville blitt gjort, og hun sa 6 mnd- 2 år. Noe som har ført til at jeg rett å slett har bestemt meg for å ikke gjøre det. Begge to har lyst på unger, og det kommer ikke på tale å vente så lenge. Vi har en plan og den kan vi ikke gjennomføre om jeg skal ha den operasjonen. Det er rett å slett ikke verdt det. Det å fremdeles kunne ha mulighet til å få barn til tross for alt betyr mye for meg, så da venter jeg heller til etterpå. Så sånn er det!

    Jeg vil heller ha barn enn å kutte bort litt hud.

     



     Hva syns dere om den nye headeren min forresten?




  • hits