Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Hvordan det er kjre bil.

Hallo! :)

Forrige mned hadde bloggen fire-rsdag. Det gr veldig mye ned og opp hvor mye jeg skriver, men jeg klarer som oftest ikke la det g altfor lang tid fr det kommer litt ny tekst her.

For fem dager siden fikk jeg endelig lappen, etter noe som fltes som revis med lrekjring. Bare tre dager etter dumpet det ned et brev i postkassen med frerkoret i.

Jeg er veldig glad for at jeg har ftt muligheten til kjre bil til tross for skaden. Det gir meg muligheten til vre enda mer selvstendig, jeg kan komme meg fra sted til sted uten vre avhengig av taxi eller noen til kjre bilen min. Det fles rett slett helt fantastisk!
Jeg har ftt mange sprsml om hvordan det er for meg kjre bil igjen etter ha vrt i en s stor ulykke. Man skulle kanksje tro at det hang veldig igjen, men det gjr det faktisk ikke.

Det vil ikke si at det har vrt s enkelt som n hele tiden.. Frste gang jeg skulle ut p veien igjen etter ulykken var nr jeg skulle bli fraktet fra sykehuset i stavanger og ut til flyplassen for fly til Haukeland. Jeg mtte vente tre dager fr vret var bra nok til at flyet kunne hente meg, p alle de tre dagene fikk jeg beroligende fordi jeg var nervs. Jeg kommer nok aldri til glemme flelsen av ligge i ambulansen bare s vidt kunne se hva som var p veiene, flelsen nr jeg hrte og s at det nrmet seg lastebiler osv. I Bergen tok vi rullestoltaxi nr vi skulle ut p noe, Det var heller ikke det morsomste jeg visste om. Jeg har nok vent meg til trafikken igjen, men i starten var det ikke s morro alltid. Mange bekymringer, tanker, flashbacks..
I starten nr jeg begynte kjre selv var jeg livredd for lastebiler, livredd for kjre ut p veiene, livredd for andre. N har jeg kjrt i et r og det eneste jeg syns er ubehagelig, men tlbart, er bl lastebiler. Da fr jeg alltid et lite flashback fra ulykken. Jeg er ikke redd dem, jeg bare syns det er litt ukomfortabelt.

Det verste med akkurat det er at det finnes SINNSYKT mange bl lastebiler! Snn serist, tenk over det neste gang du er ute kjrer, de er jo OVERALT! Det finnes utallige farger velge mellom jo! ttitalsrosa, spygrnn, matt oransj.. men neida, istedenfor skal alle ha bl. Gir bl lastebil en spesiell status eller noe? "Jeg er kulere enn deg , for min lastebil er BL."

Nr jeg kjrer n fler jeg meg rolig og avslappet. Jeg fler jeg har kontroll p bilen og valgene jeg tar, og koser meg. Jeg liker se forskjellen fra nr jeg startet var S nervs for alt, til n nr alt fles veldig naturlig. Jeg liker det :D

Til alle dere som bor i Rogaland, ser du denne bilen p veien, hold avstand.

Hva tenker du om det kjre bil?

  • Frerprven besttt!

    Hei!

    For et r siden i dag, 25/06/2012, hadde jeg min aller frste kjretime.
    I dag p samme dataoen hadde jeg oppkjring, og jeg besto!

    "lager god trafikkflyt, veldig stdig kjring og godt overblikk" var noen av kommentarene p arket som viser at jeg har besttt frerprven.

    Det er litt sprtt tenke p at jeg egentlig ikke hadde noen som helst planer om ta lappen noensinne. Jeg flte ikke at det va noe jeg trengte. Heldigvis var det en ergoterapaut som skte p bil for meg, og vips s har jeg bde bil og lappen! Etter 4 r med ubehagelige taxiopplevelser kan jeg endelig bli helt uavhengig og kan dra ut nr jeg selv vil uten grenser.




  • Bursdagsjente!

    Hei og god kveld!

    I dag fyller jeg 2 r:), Nei!, jeg mener 24 r!

    Selvom det er skummelt bli voksen s er det litt godt vite at man har kommet s langt som man har.








  • Gjesteinnlegg




    NEI! YVIND! DU ER EN BSJ!

    Alle som har mtt Cile vet at det alltid er mye kjrlighet i ordene som ramler ut av henne, men denne gangen har jeg en uggen flelse av at det ligger mer enn kjrlighet bak. Anledningen er at hun er p tur til hovedstaden, og at jeg har en arbeidsledig brannbil til overs. En rd brannbil. Med stige. En snn sak hvor man kan kan se mange kilometer i hver retning bare man heiser kurven hyt nok. Nettopp. En snn brannbil. Arbeidsledig. Ingen brann. Ensom og forlatt. Trenger strekke p stigen.

    Nevnte jeg at Cile har hydeskrekk?

    Til venstre ser du Cile og Lene. De ser p brannbilen. Det er jo litt rart at de ser opp i vret. Men, det har en helt naturlig forklaring, nemlig at brannbilen kan bli 30 meter hy. Snn ca. Cile vil ikke vite hvor hyt det egentlig er, for hun har skjnt at det finnes bare en mte avslutte dagen med stil; nemlig bli med opp. Ja, hydeskrekk.

    Jeg trster henne med at uansett hvor hyt oppe hun er, s er det alltid kortere ned enn opp. Og hvis man skulle f motorstopp og ikke orke manuelt sveive ned stigen igjen, s har de en lift i Moss, og den er her p bare 20 minutter om det skulle haste. S hun vil nesten ikke rekke fryse en gang!

    Men, brannfolk i Follo er proffe karer. Og tro ikke at de ligger p latsiden nr Cile er p vei. Neida, p bildet under ser du 13 staute kvinner og menn som med all sin mentale kraft sender gode tanker til Cile som snart skal i kurven. De hadde "tilfeldigvis" lunsjpausepause (alts, de hadde pause i lunsjpausen) i det Cile kom rullende. Og etter en kort introduksjon og CV av selveste brannmester Sigde, var det ikke tvil: Cile skal opp. Hun Cile med hydeskrekk alts.

    Cile fr p en skikkelig brannmannshjelm (pulesveisgenerator)med lommelykt, Lene lurer p hvorfor Cile trenger en skikkelig brannmannshjelm (PSG) med lommelykt, jeg forsker overbevise henne om at det skyldes hyden; s mange kilometer over bakken som Cile skal, s er det alltid mrkt og fare for bli truffet av satelitter.

    Cile er ikke noe roligere av den grunn. Det er vel snn ca n at kjrlighetserklringen om bde lyn, torden, bsj og hva verre er, kommer.

    Hun setter seg i kurven som med sikker fart skal fre henne et skritt nrmere sin skaper. Med p ferden er nevnte brannmester Sigde og liftoperatr Sagerud. Flotte fyrer begge to, med ei flott jente i kurven.

    Ja, her var bildet av de brannmennene som ser p Cile. Ska'kke si noe p oppmtet!

    Her er the Sky Team. Fra hyre ser vi heismann Sagerud, brannmester Sigde, og fantastiske Cecilie, som i tillegg til hydeskrekken nettopp har utviklet en meget alvorlig brannmannsallergi, brannbileksem og tilvrs-fobi. Ja, og s et hater-yvind-intenst-syndrom.

    S str jeg der da, og nynner p You Lift Me Up, mens Cile er i full fart oppover mot himmelen. Her er et bilde av Cile som forstyrrer flytrafikken:

    Jeg gjr oppmerksom p at bildet er forstrret ca 350-360 ganger, og at den rde pilen ble lagt til i etterkant for vise hvor p bildet du kan se Cile (om du har supergodt syn). Det var alts ingen rd pil til stede p brannstasjonen eller i omrdene over.

    Vi avslutter med et bilde av ei fantastisk jente Cecilie og en fantastisk brannmann Runar, som sammen nettopp har blitt medlem av 30-meters-klubben.

    PS: Ideelt sett burde ogs gjestebloggeren blitt fotografert og publisert i innlegget, men s lenge Cile ikke har bestemt seg om jeg fremdeles er en bsj, eller om jeg er snill igjen, tar vi ingen sjanser. Ingen vil vel ha bilder av snt p bloggen?





  • Selvskryt!

    Hei!

    Jeg vil rett slett bruke litt tid p skryte av meg selv.

    Til tross for at kroppen ikke vil vre venn med meg for tiden , har jeg trosset den og smertene og prvd gjre det beste ut av situasjonen.
    Det var en stund jeg nesten ikke fikk i meg mat, og det var nesten s man kunne se fra uke til uke at jeg gikk ned i vekt. Jeg overlevde p kylling , ris og salat.
    Jeg var ogs redd for prve meg p ny mat fordi jeg visste det kom til gjre vondt. Dessuten spiste jeg ikke mer enn 2 ganger i dgnet.

    N derimot, fler jeg at jeg trykker i meg mat hele tiden. Jeg prver ut mat uten vre redd , noe som er veldig befriende. Neste uke skal jeg p vekten, s det blir spennende se om jeg endelig har klart g litt mer opp i vekt. Etter ha slitt med det i et r er de deilig endelig kunne klare mlet.

    En annen ting jeg er enda mer stolt av er fremgangen min det siste ret. Etter at jeg fikk assistenter for 2 r siden hadde jeg en voldsom oppgang der jeg plutselig klarte veldig mye mer selv. J Jeg forandret livet og trengte plutselig ikke like mye hjelp som det jeg gjorde fr.Likevel lrte jeg bare akkurat nok slik at jeg klarte meg, s jeg presset meg ikke mer enn ndvendig. Etter at jeg gikk ned i vekt har jeg ftt en ny gnist . N utfordrer jeg meg selv hele tiden og vil hele tiden prve nye ting. Jeg har alltid sett p det som enklest bare bli sittende i stolen, men n har jeg begynt sette mer mer pris p tiden der jeg ikke trenger vre i den. Jeg syns det er gy utfordre meg selv og se hva jeg kan f til.
    Ting jeg aldri trodde jeg kom til f til er plutselig fullt mulig, uten at jeg trenger hjelp. Det er ikke mer enn et halvt r siden jeg ikke klarte komme meg fra sofaen til rullestolen, og bare uker siden jeg mtte ha hjelp opp i stolen fra passasjersetet i bilen. N klarer jeg begge deler overraskende lett alene. Jeg er rett slett STOLT av meg selv!





    Og det jeg kanskje er mest stolt av er at det (endelig) er bare snakk om dager igjen fr jeg skal ha oppkjring. 25 juni i fjor hadde jeg min frste kjretime, 25 juni i r skal jeg ha oppkjring!
    Jeg sa p begynnelsen at jeg ikke hadde hastverk med ta oppkjring. Jeg er veldig glad for at jeg har brukt god tid p det slik at jeg har lrt meg alt p en skikkelig mte. N fler jeg meg som en trygg sjfr og at jeg er klar til oppkjringen. Det sette seg i en bil igjen etter en snn ulykke er vanskelig, men likevel overkommelig. I starten var jeg redd for alt, mens jeg n ikke reagerer . Det eneste som kan gi meg en stkk i magen er bl lastebiler , fordi jeg fr et lite flashback. Det skal bli s fantastisk godt med den friheten frerkortet gir meg. Jeg trenger ikke lenger vente p taxi som aldri kommer, eller vre begrenset p noen mte om jeg vil noen plass og ikke har noen til kjre meg dit. Det blir ubeskrivelig herlig!



    Leah er virkelig min beste venn .


  • Lamme lr

    I over fire r har jeg spkt og tullet med livet som rullestolbruker. Jeg snapper opp det folk sier av ren vane og klarer ikke la vre kommentere det.

    "St p!" - Men jeg kan jo ikke st!
    "Hvordan gr det?" - Tja, det gr ikke s bra, men det ruller fint
    "Kom s gr vi bort dit" - Jeg kan jo ikke g..
    "Kan du gr hente .blabla?" - Nei (vente litt), men jeg kan rulle hente

    Noe jeg har spilt mye p i det siste er Lam. Hvorfor heter det egentlig Lam?

    Denne skjnne, ste , hvite og myke sauen p bildet under kan si "Jeg er lam". Mens den langt mindre skjnne skapningen p to hjul som til tider er alt annet enn hvit og ihvertfall ikke myk kan si det samme. ( eventuelt: jeg er lam, og holder en frossen dd fisk)



    Et lam i rullestol burde se slik ut :


    Enkelte ganger blir jeg sittende le for meg selv nr jeg kommer over ting som har med lam gjre.
    For eksempel dette:




    Er det meg nr jeg er p fest?

    Eller nr man kommer forbi skilt som dette:



    Jeg har bare en ting si :

    Jeg var p kartkjring for et par mnder siden og kjrte litt ut p landet. Jeg s et jorde med sauer p, og samtalen mellom meg og trafikklreren min gikk som flgende :

    Jeg: SE! Familien min!!"
    Han: Huh, ( ser tydelig forvirret ut)
    Jeg: Ja, der borte, lammene
    Han : (skjnner fortsatt svrt lite og ser rart p meg)
    Jeg: Jeg er jo ogs lam!!
    Han: (Rister oppgitt p hodet) Den var bare supertrr Cecilie
    Jeg: (Ler hysterisk) B

    Avslutter med et godt og hyt brk, B!

    Ha en fortsatt god kveld , lesere ! :)




  • hits