Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Magedansen er i gang!

God mandagskveld!

En uke i sykehussengen feires i skrivende stund med et glass appelsinjuice og temperaturml under armen.
Kveldsmaten er inntatt og magedansen er i gang.

Tidligere i dag tok jeg p meg de flotte bl pysjbuksene man fr her p sykehuset og strevde meg over i rullestolen. Det sies at om man er sengeliggende i tre uker mister man mesteparten av muskler i kroppen. De tre ukene har tydeligvis presset seg inn i en uke, for her er det ikke annet enn fiskeboller igjen.
Frokosten gikk raskt ned i kantinen p avdelingen sammen med opptil flere illeluktende gamle sjeler.
Deretter fulgte et overraskende interessant eventyr i sykehuset sine ganger med en rullestol som gikk bde hit og dit fordi jeg ikke var ved mine fulle fem.
Veldig kort fortalt har jeg mistet ca 700 ml med blod de to siste dagene fordi jeg fikk blodfortynnende nr jeg absolutt ikke burde hatt det.
Jeg trodde ikke det skulle ha noe si, men jo lenger vekk fra avdlingen jeg trillet desto lenger fltes tilbakeveien.

De har dessverre tenkt lenke meg til sengen noen dager til fr de fr gjort det de skal. Jeg overlever s lenge jeg kan gjre narr av studentene og ikke minst fore kroppen med masse god mat, som jeg til og med slipper lage selv.

Har forresten ftt ren av vre Ukens blogg her p Blogg.no. Sjekk ut linken under :)!

http://ukens.blogg.no/1404112749_ukens_blogg__ciile.html

  • Sexy i sykehuspysj!

    God sndag fra sykesengen!

    Siste oppdatering s langt er at maten glir ned p hykant ( og matprat blir lest side opp og side ned etter nye oppskrifter som m prves nr jeg kommer hjem ), fargen er tilbake i kinnene, klrne er p, magen er fortsatt like idiotisk som alltid, men humret er p topp og jeg er p bedringens vei!

    Blodprver ble tatt med bde et, to og tre stikk tidligere i dag, s i morgen venter prvesvarene p om infeksjonen har tenkt seg ut av kroppen.




  • Frken syk

    Hei og velkommen til barnetv.... nei, jeg mener sykehuset.

    I skrivende stund befinner jeg meg lagt godt til rette i en sykehus seng p Stavanger universitetssykehus.
    I samme sengen har jeg lagt siden mandag rundt halv 4.

    I helgen feiret jeg 25 rs dagen min den vakre lille byen Kongsberg der min kjre er oppvokst. Byen har sin egen lille sjarme med handlegater, spesielle bygninger , parker og fossefall midt i byen.
    For ikke snakke om hotellrommet.. Jeg holdt p f sjokk nr jeg rullet inn p rommet. Det innrholdt et spisebord med plass til 6 stk, e sofa og to stoler, to tver, stort bad med badekar, store vinduer og en svr dobbelseng. Det var rett slett et lite konferanserom! Jeg mtte rose hotellet opp i skyene for rommet, for det var virkelig noe av de unike. De har virkelig skjnt hva et handikaprom er. Selv visste de ikke hvor bra de hadde ftt det til.<
    P lrdagen var det duket til 50 rs fest i barnehjemmet til Glenn. Med westernstyle som tema ble det en herlig og morsom kveld man sent glemmer! Verken jeg eller assistenten visste hvor vi skulle ha ynene nr vi kjrte utover til dit det skulle vre. Vakrere natur skal man se bde langt og lenge etter. Nesten synd vi ikke fikk tatt bilde!*

    Dessverre ble jeg syk allerede frste dagen. Det begynte med at jeg ikke fikk i meg mat,, jeg var kvalm og fikk plutseilge frostrier. Ene dagen l jeg helt under dynen skalv s mye at jeg ristet og pustet kjmpetung. Jeg klarte ikke roe meg og Glenn mtte ilgge holde meg fast. Jeg fikk ikke i meg mat noen av dagene, s jeg s p det som naturlig at jeg var veldig drlig p sndag nr det var p tide kjre hjemover. Jeg kjrte 10 mil fr jeg var s delagt at assistenten mtte ta over. Ogs da hadde jeg frostrier og ble ikke varm av noe, fr jeg p slutten nrmeste mtte strippe av heteslag. Skikkelig feber med andre ord. Hun kjrte hele veien hjem, heldigvis. Jeg kom meg rett i seng og sov hele natten . Om morgenen var jeg fremdeles drlig, men mtte komme meg til en sykehusavtale. Jeg dro dit med taxi fordi jeg ikke kunne kjre. Legen min mtte meg i gangen og ba meg f tatt en CRP (Infeksjonsniv i kroppen). Jeg fikk tatt en, men dro hjem. Jeg nrneste stupte i seng og ble liggende der. Fikk nok et frostanfall og l der med bde dyne,varmepledd, to varmeflasker og btte foran meg. Den ene bananen jeg spiste gikk rett i btta.
    Kl 3 ringte sykehuset og sa jeg hadde CRP p over 200 (skal normal ligge under 5 ), s de ville ha meg p sykehuset.
    Jeg ble bare glad, for p det tidspunktet l jeg rett ut i sengen med bare underty og det bare rant svette av meg. Ambulansen kom hentet meg, og siden har jeg vrt her.




    Det hele begynte med en ufarlig urinveisinfeksjon Men med underskelser fant vi plutselig ut at det var langt verre. Jeg har en nyrestein p venstre side som har kommet seg ut av nyren og ned i nyreveien. Den blokkerer urinen fra komme til blren, noe som laget en infeksjon i nyren min. Jeg har ogs hatt svrt lavt blodtrtrykk, hy puls og hy feber. For ordne dette har de satt inn et dren i nyren min via ryggen,. Det vil si at urinen kommer fra den slangen istedenfor ned i blren min. Infeksjonen har ogs spredt seg til blodet mitt, s det er en veldig alvorlig infeksjon. Nr vi har ftt den vekk skal vi sette inn en stent i nyregangen der steinen sitter, slik at urinen kommer forbi som normal Steinen blir fjernen mandag 7 juli. Da knuses den via et aparart som gir sjokkblger.

    Det vil med andre ord si at jeg blir liggende til ihvertfall over helgen, men det fr jeg bare overleve. N har jeg i det minste begynte spise igjen for frste gang p en uke, noe som hjelper veldig.

    Krysser fingrene for at jeg snart er ute igjen :)

  • 25 r og med flelsen av ha en fot i graven

    P fredag skjer det.

    Dommedag, Den kalde krigen, og bde frste og andre verdenskrig p en og samme dagen.(kanskje til og med tredje)
    Verden gr under, himmelen faller ned, og helvete oppstr.

    Jeg fyller nemlig 25 r. (TJUEFEM!!). Jeg er plutselig halveis til 50! ( FEMTI!!!)
    Alderdommen kommer som en atombombe treffer meg midt i trynet, snn ca mellom fflekkene p venstre side og de sm fettkulene som mystisk har oppsttt under yet mitt p hyre side.
    (Nr det gjelder fettkulene skylder jeg forresten p alderen.)

    I dag leste jeg dessuten dette :

    - Det er store genetisk betinget forskjeller nr det kommer til hvor fort hver enkelt av oss aldres. Nr det er sagt starter aldringsprosessen etter at veksten er avsluttet i cirka 25-rsalderen.
    - Det er vanskelig pvise store endringer i organene i denne alderen, men underskelser viser faktisk at hjernevevet begynner vise de frste aldringstegnene fra man er omtrent 25 r, sier han.

    Er det rart man fr angst?
    Det vil alts si at hjernen min sakte men sikkert begynner visne vekk snart. Det kan ikke vre sunt f mindre hjernekapasitet enn jeg fler jeg har til tider! ( Jeg har i det minste noe referere til om jeg skulle komme til si noe dumt fra n av)
    Enda verre blir det nr jeg blir 30, da begynner aldringsprosessen p huden, og nr man er 40 begynner visstnok lungekapasiteten svekkes, samt at hjertet ogs begynner bli drligere.

    Fra spk til alvor s er det tiden jeg har lagt bak meg som rullende som bekymrer meg mest. Det har allerede gtt 5,5 r siden jeg ble hjulbent, og jeg fler tiden gr vanvittig fort. Plutselig kan jeg feire bde 10, 30 og 50 rs jubileum for hvor lenge jeg har vrt stillesittende, (lat),lite oppegende(lat) og ikke minst lat (lat).
    Ser for meg at "They see me rollin', they hatin'" kommer til vre theme sangen min nr jeg triller rundt i slow motion i en alder av 80 r. ( som forresten er om 20090 dager, ikke s lenge som man skulle tro!)

    Tiden gr rett slett for fort. Jeg husker fortsatt en stil jeg skreiv p ungdomsskolen . En typisk " Hvor ser du deg selv om 10 r". Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle skrive, men unger hadde jeg ihvertfall. Vel, her er vi, 9 r senere, og jeg har ikke presset ut en eneste mini Cecilie. Det er forresten kanskje like greit.Verden har mer enn nok med en Cecilie om gangen.

    Eneste gleden ved fredag er at den store dagen skal feires i Kongsberg med min kjre. I natt setter jeg og assistenten min nesen mot Kongsberg ( og hper at vi finner frem).
    Hper alle fr en fantastisk helg nr den tid kommer!

    Forresten min nye favorittgenser : Are you staring because you think im sexy ?

  • Furteguri

    Sint , frustrert, lei og alt sammen p en og samme tid.

    Jeg var p et punkt for 1 r -6 mneder siden der jeg virkelig ikke trodde at smertene i magen og kroppen kunne bli verre, men det viser seg n at jeg tok grundig feil.
    N er det verre enn noen sinne jeg fler meg rett slett fanget i min egen seng. Rett slett fordi det er veldig ubehagelig sitte i rullestolen over lang tid, og fordi det hjelper ihvertfall litt ligge slik at kroppen fr slappet av helt. Det er ingenting jeg trenger mer enn akkurat det. Overanstrengelser kan jeg bare glemme, da blir jeg ikke bare delvis sengeliggende men fullstendig hjelpesls i et par dager fr jeg i det hele tatt kan tenke at stolen er et alternativ. I helgen har jeg lagt rett ut uten vre i rullestolen i mer enn 15 min. I dag var jeg ute av huset i noen timer, og det tok ikke lang tid fr smertene kom snikende.

    I skrivende stund fles det ut som jeg har en sylskarp stor stein som sitter mellom ribbein og hoftebein p hyre side, som gnisser og trykker, dytter og skjrer inni meg. Jeg klarer bare s vidt ligge p siden, noe som igrunn er et stort problem med tanke p trykkavlastning . Jeg gjr det beste ut av det , men fy f n er jeg rett slett dritlei, for si det rett ut.

    Det at magen ikke tler smertestillende hjelper virkelig ikke p. Jeg var hos legen for en mneds tid siden, som ga med smerteplaster fordi jeg nsket ta toppen av smerten. Dette fungerte veldig greit p smerten. Jeg kjente langt nr s mye som fr. Dessverre inneholdt plasteret enn slags type morfin, som gjorde at jeg var dopet mesteparten av tiden, til en viss grad. Jeg merket det ikke til vanlig, men nr jeg skulle konsentrere meg gikk det veldig galt. Dette skulle stabilisere seg, men det hadde det fortsatt ikke gjort etter en mnd, s bilkjring var rett slett for farlig. Derfor bestemte jeg meg for hive det i sppelet. Bil m jeg kunne kjre.

    Jeg er lei og sliten, grinete og furtete. Alt det jeg til vanlig aldri er.
    Jeg priser meg lykkelig over de fantastiske vennene jeg har, for uten gode samtalepartnere hadde psyken min strket med for lenge siden.

    Noen ganger er det rett slett ikke greit vre i denne kroppen, n er en av gangene.

  • Sjarmerende med skjerf

    I forrige uke fant vi en kul p halsen til lillegull som ikke burde vrt der. Vi dro til dyrlegen et par dager etter dette og fikk den heldigvis operert bort samme dagen. Leah har vrt s utrolig flink og tatt det hele veldig fint hele tiden, og klumpen er ute av tankene. Det er utrolig skummelt med slike kuler, spesielt p hunder. Leah har virkelig ikke hatt flaksen p sin side i de fire rene hun har levd. Hun er en allergihund, det vil si at hun har lett for f allergier, har svak hud, fr lett yebetennelse, rebetennelse, mageproblemer, osv . I tillegg har vrt uheldig flere ganger og blant annet dratt av seg negler og kuttet opp potene sine.
    Hun hadde veldig angst fr, men dette har heldigvis s si gtt over n. Likevel var det ikke snakk om sette p henne noe krage nr vi fikk beskjed om det, for det hadde hun ikke taklet. Derfor har hun gtt rundt her den siste uken med skjerf rundt halsen (uten protestere), og vrt utrolig sjarmerende.

    I helgen som var hadde jeg besk av kjresten, og neste helg setter jeg nesen mot Kongsberg. N nrmer det seg snart overtakelse p det nye huset og vi gleder oss fantastisk mye!
    Jeg er utrolig spent p hvordan ting kommer til bli i hovedstaden.

    Dessverre blir lykken kortvarig nr vi har ftt nklene, for 1 juli skal jeg legges inn p sykehuset. 2 Juli skal jeg nok en gang opereres, noe jeg absolutt ikke ser frem til. Jeg gruer meg ikke til selve operasjonen,men til tiden etter. Denne gangen skal pumpen jeg har i magen flyttes, pluss at de skal bytte ut den jeg har n med en som rommer dobbelt s mye, men som likevel ikke er srlig mye strre.
    Det at den har plass til mer medisin er fantastisk, for da slipper jeg fylle p s ofte.
    Det skumle er at kroppen min er vandt med den pumpen jeg har n, s det kommer til bli vanskelig nr kroppen fr noe nytt jobb med.

    Som med alt annet : Alt ordner seg p en vis ,





  • Hva er best og verst ved sitte i rullestol?

    Spr man en rullestolbruker hva som er best og verst med sitte i rullestol er det et hav av forskjellige svar man kan f. Hva ER egentlig det beste med sitte i rullestol? Du lurer kanskje p om det finnes noe positivt ved det i det hele tatt? Og hva ER det verste med det? Det m da vre det at man ikke kan g, eller hva?

    I dette innlegget har jeg samlet sammen svarene fra 17 forskjellige rullestolbrukere, inkludert meg selv. Sprsmlene lyder, hva er best og verst med det sitte i rullestol?.
    Hver enkelt person, uavhengig av om man er funksjonsfrisk eller ikke , har ting de setter mer eller mindre pris p. Derfor er svarene veldig forskjellig. Noe som kanskje ikke er det noe bra for noen er fantastisk for en annen, og omvendt. Men legg merke til en ting, ikke en eneste av oss har nevnt at det verste med sitte i rullestol er at man ikke kan g. Det er noe tenke p.

    Det fantastiske svaret til Anita Elisabeth fortjener st frst!

    Anita Elisabeth:
    Det beste: Det beste med sitte i rullestol er den flelsen man fr nr man suser igjennom store folkemengder, nyaktig klar over hvor man skal svinge og sno seg uten vre nr noen, og de blir helt paffe nr de ser tempoet ditt og presisjonen. For ikke snakke om hvor morsomt det er nr de skvetter og velter i sidemannen sin. Har du aldri sett noen i rullestol, eller? Tydeligvis ikke, for i dette tempoet og i din forvirrelse m du ha trodd at du s et gjenferd. S er det vinden i hret nr du suser ned bakken i full fart, og gleden ved oppdage armmuskler du kunne knuse alle i hndbak med. Det var fr, det, da jeg enda kunne sitte i manuell rullestol. Panthera X, den letteste som er. En drm; de beste beina for en rullende venn! Men min elektriske rullestol er overhodet ikke vrst; den er rd. Og jeg kan sette p maks hastighet og kjre avgrde, med vinden i hret. Her er det ikke snakk om vre redd for snuble ned en kant, for stolen, som har senterhjulsdrift (de to store hjulene er i midten, og s er det to sm foran og to sm bak) har en smart teknologi som gjr at alle hjulene til enhver tid er i bakken. De sm gr ned frst, tar med seg de store, og glir elegant fram s de siste ogs kommer med. Ingen dunk eller br bevegelser. Hvem sier at ikke rullestolbrukere kan klatre? Det beste er kunne heise seg opp og gi en klem til den man er glad i, i samme hyde. Det er legge seg bakover, ta beina opp, og nyte sola. For s sette seg opp igjen og kjre akkurat dit man vil. S, det beste med sitte i rullestol er friheten.
    For en som hverken kan st, g, sitte, eller holde hodet p grunn av manglende nakkekontroll, s er det kunne komme seg rundt helt selv, en hel fantastisk flelse. Den har alltid vrt fantastisk, selv da jeg satt i den manuelle, men da var jeg enda s bevegelig. Jeg kunne snu hodet og se meg rundt, jeg kunne skyve fra med armene for f meg selv fremover, jeg var en racer p forflytninger. Men n har stolen absolutt alt og si. Vet du hva mitt strste ml er n? komme tilbake til den manuelle rullestolen.
    .Det verste: Alt du m passe p. Trykket i kroppen. Srge for f endret stillinger, og passe p om man er for kald. Mtte bli dusjet liggende p tralle av noen andre, og g p bekken i seng. Det vre avhengig av noen hele tiden. M du p do, s m det vre en til. Skal du forflytte deg, s m det vre en til,- heisen m hentes, korset, krage, og seil m p. Vil du dusje, m du ha med deg en annen. Intimgrenser finnes ikke lenger. Det er flere fremmede mennesker som har sett min nakne rumpe flere gang enn jeg noen gang vil f sett den selv, og jeg er ganske sikker p at min fremtidige kjreste vil f sett den mindre. Sorry, wife. S er det all planleggingen som m til, bare for kunne gjre noe; hvordan er det der vi skal? Kan jeg komme inn? Er det plass? Er det do tilgjengelig (akkurat dette er ikke lenger er sprsml jeg trenger tenke p lenger, men det var det) Vil vi kunne f sitte sammen? Visste du at p de aller fleste konserter/forestillinger/kinoer etc s er det egne rullestolplasser hvor man kan ha med seg n ledsager? Veldig kult hvis gjengen p fem nsker f oppleve alt, sammen. Nr du skal ut p reise med fly, m alle mlene av rullestolen vre sendt inn til selskapet p forhnd, og du m oppgi hvilken type assistanse du trenger for komme inn i flyet. Denne assistansen er i koder, s det er best for deg velge riktig, for operatrene ser p interne koder. Nr du har elektrisk rullestol s er det ndvendig med oppgi vekt p stolen. Du kan f nei til bli med p akkurat den avgangen du nsker fly med,- og nei, dette har ingenting med diskriminering gjre. Det er vektbegrensninger p fly. Og man kan ikke stappe et fly fullt av hva som helst, av hvilken som helst vekt, i lasterommet.
    Det er stirringen fra andre. Og da tenker jeg ikke p sm barn, for sm barn er bare nysgjerrige. De ser ikke for vre slemme. Og s er det de gangene folk henvender seg til den du er med, og ikke til deg. Dette har heldigvis ikke skjedd s ofte; det er oftere at de heller ser p stolen frst, og s deg. Og s stolen igjen. For min del er ogs noe av det verste med vre funksjonshemmet generelt, det at de fleste interesseorganisasjoner er s bastante p at "en som er funksjonshemmet er ikke syk". Jeg er syk. Alvorlig syk. Og jeg er funksjonshemmet. Det er diskriminerende si at en som er funksjonshemmet er syk. Hva med meg da? For dra den i samme retning; er det ikke diskriminerende si at en som er syk ikke er funksjonshemmet? Jeg er helt for det med at man ikke skal behandle funksjonshemmede som om de er syke og stakkarslige, for snn br man ikke behandle noen grupper i samfunnet. Men, for de hyrstede personene der ute som er s veldig klare p hva man ikke skal si og hvor galt det er og hvordan man ikke skal se p andre, s blir det av og til s mye at man selv ikke lenger tenker p hva man sier. Kanskje m man selv se p hvordan man ordlegger seg nr man vil f frem et budskap, som er godt nok i seg selv, all den tid det med stor sannsynlighet kan komme til ramme ens egne. Jeg er jente, jeg er syk, jeg er homofil, jeg er funksjonshemmet. Hvordan med all din politiske korrekthet ville du snakket til, og om, meg? Jeg hper at du ville oversett alt det der og heller sett at jeg er et menneske. Det kan bli for mye av det gode i enhver organisasjon, og jeg synes noen ganger at en del av det disse tingene fra disse hold innebrer, er noe av det verste. Og s er det i grunn jvlig kjedelig at jeg ikke kan g p turer i skogen, og p fjellene mine i Nord-Norge.

    Cecilie
    Det beste:Det er mange ting som gr under det beste, faktisk s mange at det er vanskelig bare nevne en ting.
    Jeg setter pris p ting p en helt annen mte enn jeg gjorde fr. Gleden jeg fr nr jeg fr til noe , som kanskje ville hatt liten eller ingen betydning for deg som kan g, kan vre overveldende god for meg.
    Som rullestolbruker har jeg ogs ftt muligheter jeg ikke hadde ftt hadde jeg ikke vrt i denne situasjonen. Jeg har blant annet f hjelpe mennesker med alt fra skoleoppgaver, tips og ideer om alt fra hvordan takle livet til hvordan man tar p seg sko i rullestol. Jeg har holdt foredrag om ulykken som igjen har vrt med p gi ungdommer et sterkt inntrykk som kanskje vil bidra til at liv kan reddes i trafikken. Jeg fr jobbe med noe jeg virkelig brenner for , og jeg har ftt mulighet til jobbe meg opp til f et synlig navn via media, som igjen gjr at folk blir oppmerksom p hvordan det er vre rullestolbruker. Det er s mye uvitenhet rundt temaet som gjr at vi lett blir satt i bs, det vil jeg vre med p forandre. Dessuten, jeg har ftt en ny mulighet, et nytt liv, en ny begynnelse, en ny sjanse til gjre noe stort i livet.!

    Det verste: Jeg bruker ikke tenke s mye p hva det negative med sitte i rullestol er, men det er selvflgelig noen faktorer som skiller seg ut. For meg er det ikke noe gy at kroppen tar over p den mten den gjr og styrer livet og hva man kan gjre. Det fle seg som en fange i sin egen kropp er langt ifra en god flelse. Noe som ogs er negativt og som det kanskje ikke er s mange som vil innrmme eller snakke om, er sex. Seksualitet er en stor del av det vre menneske selv om det er noe man ikke alltid vil snakke hyt om. Dette er egentlig noe jeg kan skrive under bde positivt og negativt, for det har sine fordeler og ulemper begge veier . Jeg sier ikke at sex er umulig nr man er i rullestol, langt ifra. Men det gir vanskelige utfordringer som mange ikke er klar for g ls p, noe som gjr at mange dessverre sliter med dette. Jeg har snakket med altfor mange som rett slett gir det helt opp fordi det blir for vanskelig. Klarer man stole p partneren kan man n uante hyder , noe som vil gi deg en fantastisk mestringsflelse. Den flelsen unner jeg alle i min situasjon, fordi det betyr s uendelig mye. og er s ubeskrivelig godt.

    Under ser du bildet fra en artikkel jeg skrev for Handikapnytt der jeg blant annet skreiv at en av fordelene ved sitte i rullestol er at man ikke sliter ut sko og at det derfor alltid ser like nye ut.



    Silje
    Det beste er: - f et perspektiv p livet jeg tror jeg ellers ikke ville ha hatt - kjre gratis kollektivtransport - at du hele tiden m utfordre deg selv til klare nye ting - at skoene mine ser nye og ubrukte ut, selv 10 r etter jeg kjpte dem

    Det verste er: Min flelse av hver dag mtte motbevise andre - nr andre synes synd p meg - at samfunnet gjr meg mer funksjonsnedsatt enn jeg fler at jeg er

    Lars Tore
    Det beste :Kommer foran kongelige og kjendiser i ken p Euro Disney/Disneyland Paris p alle fornyelsene2.
    Det verste; Lite dameaction

    Therese
    Det beste: det best med sitte i rullestol er for meg kunne vre med ut og gjre normale ting som dra ut med venner, bruke tidd sammen med min kjre og ikke minst det kunne orke g p konsert, kino, samling med kjelkehockeymilj og ha overskudd til aktiviteten/gjreml man skal som for eks handling. (Om jeg bruker kreftene mine p g fra bil for handle, orker ikke jeg g den dagen.
    Det verste :Det verste med sitte i rullestol er egentil at andre som ikke kjenner meg snakker til meg som om jeg skulle vrt dum (3-5r). fordommene er fortsatt store noe som er noe merkelig idagens samfunn. Og selvflgelig det at bygg den dag idag ikke er tilrettelagt, siden loven om at offentlig bygg skulle vre rullestoltilpasset i 1972. De bygger jo nye bygg idag som vi rullestolbukere ikke kommer oss inn i. (hurra for unniversiell utforming)!!

    Marion
    Det beste:Det beste med bruke rullestol, eller kanskje heller det beste med diagnosen jeg har, er alle vennene jeg har som har samme tilstand. Hvis jeg ikke hadde hatt en funksjonshemming hadde jeg aldri mtt dem
    Det verste: Det verste er ikke kunne vre med p alt jeg vil pga at det er mange plasser som er drlig tilrettelagt. Hper det var ok svar, og at du har det bra

    Anette
    Det beste : Det beste m slik det er n er at jeg fr muligheten til vre hjemme med ungene mine slik at de slipper ha lange dager i barnehagen.
    Det verste: Det verste er at jeg m begrense mitt sosiale liv fordi jeg er redd for vre til bry fordi jeg trenger hjelp til komme inn der det er trapper eller husene deres ikke er tilrettelagt slik at jeg trenger hjelp.

    Stine
    Det beste :Det beste tror jeg m vre at jeg lrer meg se lsninger der gende ofte ser begrensninger. Og at jeg kommer s nr mange fine mennesker
    Det verste: at jeg er avhengig av kommunale vedtak for kunne leve livet slik jeg nsker

    Helle-Viv
    Det beste: Jeg kan bruke de lekreste skoene med de hyeste hlene, pluss at jeg kan ta p masse rumper for f deres oppmerksomhet for f de til flytte p seg nr de str i veien. Jeg kan bruke handikapdoen uten f drlig samvittighet
    Det verste: Drlig utsikt...
    At jeg ikke nr bort til dopapiret nr jeg bruker handikap doen.

    Kristine
    Det beste: alle vil danse med meg og spandere ting p meg fordi de syns det er s bra at jeg drar ut p byen og fester. Jeg fr ogs en del modelloppdrag fordi fotografer liker at jeg kan skille meg ut fra mengden.
    Det verste:det negative er at jeg er avhengig av ha med meg noen nr jeg skal ut av huset

    Marit
    . Det beste:Kan bruke mange lekre sko som jeg kaller "sittesko", jeg kan nemlig ikke st med dem, langt mindre g. For meg, med benskjrhet, kan jeg komme meg ut hele ret uten vre redd for ramle og knekke bein. Jeg er kortvokst og nr jeg sitter i Trille(stolen min) rekker haka mi over bordplata. Jeg kan ha et aktivt liv takket vre Trille. Jeg elsker stolen stolen min!
    Det verste:. kan vre vanskelig finne toalett nr jeg er ute.

    Hans Kristian
    Detbeste: Noen ganger fr man spesialbehandling.
    Det verste: Noen ganger fr man spesialbehandling.

    Mari
    Det beste:Slippe hoppe bukk i gymtimane p ungdomsskulen eller skogstur i sps regnver. Barn som spr om artige ting. Slippe k p konsert. Slipper f vondt i beina fordi ein har gtt for masse. Ha barna p fanget i stolen. Armsykle ned ein bakke med vind i hret.
    Det verste:rare blikk fra voksne, drlege haldningar, sliter i trapper, alltid planlegge fr ein skal noko. Ikkje kunne springe etter barna.

    Marie
    Det beste :det beste ved bruke rullestol: jeg har bestandig noen sammen med meg. jeg har blitt kjent med mange herlige folk som jeg ikke hadde kjent hvis jeg ikke brukte rullestol, eller hatt cp. hvis du har skadet foten (etter en fest) s du ikke greier st p den, er det veldig praktisk med rullestol. jeg tror du fr en annen innsikt i livet, og du ser det er "normalt vre forskjellig". og du fr de kjekke guttene nrt innp deg nr du danser for du m ha sttte ellers faller du. At du slipper st i k i fornyelsesparker, og fr kjre 3 turer istedet for1, det er det aller beste!
    Det verste: det verste ved bruke rullestol: jeg har bestandig noen sammen med meg. mange ser bare rullestolen. det kan vre skummelt ta kontakt med meg. jeg kan ikke g tur i fjellet. jeg er avhengi av at det er noen lunde flatt der jeg skal ferdes. og mange rullestollbrukere blir tatt ut av gymmen p skolen, akkurat som om det ikke er minst like viktig at vi er i aktivitet.

    Arnfinn
    Det beste: det beste med rullestol er at den er veldig kjekk ha nr beina ikke virker
    Det verste:det verste m vre mten vi blir tatt inn og ut av fly

    Ingeborg
    Det beste: Det beste er at man fr muligheten til bli kjent med s mange forskjellige mennesker p et nrt niv enten det er gjennom jobb eller privat.
    .
    Det verste:Jeg nsker ikke sette fokus p hva som er verst fordidet er bare grave seg ned i noe man likevel ikke for gjort noe med. En liten personlig mening der folk m gjerne vre uenig. Noe jeg derimot synes kan vre litt vanskelig i blant er at vi m slite dobbelt s hardt for oppn det funksjonsfriske oppnr i lettere grad. eks: Skole, jobb etc.

    Anonym
    Det beste: vi fr hjelp med masse, og har trenere som hjelper oss og assistenter.
    Det verste: at noen snakker p en barnslig mte til oss, (det er noen som gjr det til meg i alle fall) og at jeg ikke fr vre med venner p noe de gjr, men som ikke jeg kan.




  • hits