Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Bursdagskos :)

Hei h!

N har jeg tenkt s lenge at jeg skal skrive nytt blogginnlegg at jeg fant ut at det endelig var p tide.
Sist lrdag ble jeg operert for tredje gang. Mandagen etter satte jeg meg i bilen med alt utstyret mitt og kjrte hjem.
Nr man har vrt borte i en mned er det ingenting som er bedre enn komme hjem, men det var litt av et styr likevel. Fr jeg fikk dra hjem mtte jeg innom rntgen for tmme magen en siste gang for spinalvske. Det ble tmt 180ml. Deretter mtte jeg skifte kateteter, og s prate med kirurgen. Jeg og han hadde pratet helt fra starten om at at jeg skyldte ham en milkshake. Hvorfor husker jeg ikke. Men nr jeg fant ut at det var hans skyld at det ble s mye trbbel s sa jeg at han skyldte meg en istedenfor. P siste stopp innom rommet mitt sto det et beger med smootie. Sykehuset hadde ikke milkshake, s han fikk tak i det som kunne ligne. Da snakker man dyktig kirurg da! Jeg lo godt nr jeg inns at det var fra ham.

Jeg kom meg hjem, men nr jeg kom hjem hadde kateteret falt ut. I slike tilfeller kan man ikke gjre annet enn freake helt ut, og tro meg, det gjorde jeg.
Men nr jeg hadde ftt tenkt meg litt om s fant jeg ut at jeg like godt kunne prve sette inn et nytt selv, - og klarte det etter litt om og men! Jeg fortalte det p sykehuset og fikk beskjed om at jeg da kunne gjre det selv fremover.I gr prvde jeg igjen og fikk det til. DA snakker man stolthet da, for det er noe jeg har gtt rundt trodd at jeg ikke kom til klare siden ulykken.

Forrige helg fylte jeg tjuebuhuseks r. Flt tenke p at jeg blir 30 om 4 r, men det hjelper tenke p at de som er eldre enn meg sikker har det enda verr. Det hjelper p en merkelig mte! Dagen fr bursdagen fikk jeg en gledelig telefon av pappa om at han kom med hele familien p besk. Bursdager har aldri vrt en big deal for meg, men denne bursdagen toppet alle andre. Ikke nok med at bde pappa, stemor, de to minste sstrene mine og eldste broren min var her, s kom ogs siste ssteren min innom. Hun kom sammen med to tanter og to sskenbarn. I tillegg kom flere assistenter innom med typene sine. Til sammen p hele dagen var vi 18 stk i huset i lpet av dagen. Det er svrt sjelden jeg ser familien, s det var ordentlig stas, spesielt de to minste som jeg ikke har sett s mange ganger. Det ble masse kos og jeg ble stort sett brukt som klatrestativ hele dagen. Pappa lagde favorittretten min fra barndommen og resten grillet. Jeg fikk bde blomster og gaver og dagen var helt fantastisk. En sliten meg l med to smjenter i armkroken p kvelden fr de la seg.

Ingen betyr mer for meg enn de 4 englene mine!

























  • Vivalrus-blogging fra sykesengen

    21 mai ble jeg operert for fjerne overfldig hud p magen og for bytte backlofenpumpe. En av kirurgene klarte kutte kateteret som skulle festes til den nye pumpen, s den fikk de ikke byttet.22 mai ble jeg kastet tilbake p bordet med stor bldning i magen etter operasjonen dagen etter. I to uker etterp hadde jeg dren i magen for f ut srvsken fra magen.. Det ene ble fjernet fordi det ikke kom noe p det, men det andre kunne det komme opp til 800 ml p et dgn og ingen skjnte hvorfor. Det ble til slutt bestemt at vi skulle ta ut drenet for se om det var det som trigget det til komme s mye vske. Resultatet ble heller at magen fylte seg med vske som mtte tappes nesten daglig fordi det ble s hyt press i magen. Etter bukplastikk der man fjerner hud skal man ha p seg et brokkbind, eller et skalt komprisjonsbelte for holde sret sammen, men ikke engang det holdt vsken borte. Kirurgene tappet gang p gang magen min for vske og kunne ikke skjnne hvorfor det kom s mye. Her en kveld ble det tappet 600 ml! De valgte ta prver for vre helt sikker p at det ikke var srvske slik de hadde trodd hele tiden. Tidlig p torsdag kommer kirurgen min leende inn p rommet mitt ber meg gjette hva jeg hadde i magen. Etter ha gjettet tre ganger og han ikke ga seg ba jeg ham om slutte vre teit heller bare si det.. Spinalvske,, var det jeg hadde i magen, utrolig nok. Verken han eller noen andre kunne p noen mte forst at det var mulig, men prvene viste tydelig at det var hundre prosent spinalvske.

    Nr pumpen ikke lenger pumpet medisin inn i slangen bak i ryggen ga mottrykk, lekket det istedenfor spinalvske fra kateteret og ut i magen hvor kateteret var kuttet. Et vanlig menneske produserer rundt 500 ml spinalvske i dgnet som sirkulerer mellom hjernen og ryggmargen,, s at s mye har havnet i magen min har vrt helt HELT utrolig. Legene kldde seg i hodet og hadde aldri vrt borti lignende fr. Jeg har jo sagt jeg er unik :D

    Bildet viser litt av spinalvsken vi tappet fra magen.




    Han sa jeg mtte opereres for f ut slangen, og at jeg mtte begynne fasting med en gang. Klokken var 11. Klokken 23.45 kom han inn sa jeg kunne bli operert halv 1 p natten,men da var jeg s sulten , lei og sur at jeg takket nei og sa jeg heller ville prve dagen etter. Jeg fikk derfor mat og fikk sove. Jeg skulle opereres dagen etter, s jeg fastet og ble lovd at jeg skulle bli operert snart. 01.00 p natten fikk jeg beskjed om at det ikke ble noe, men at jeg var satt opp som nummer en dagen etter, s jeg mtte fortsette fastingen.Jeg var p det punktet s lei at jeg ikke orket bli sint engang,, men var glad jeg i det minste hadde et tidspunkt forholde meg til dagen etter. MEN, s heldig som jeg er s fikk jeg selvflgelig ikke komme inn frst p grunn av andre hasteoperasjoner. Halv 2 ble jeg kjrt opp p operasjonsstuen, men ble like fort kjrt ned igjen pga enda en ny operasjon. En halvtime etter ble jeg igjen kjrt opp, og denne gangen var det heldigvis min tur. Da var jeg s sint, lei, sulten etter 40 timers fasting og i fullstendig PMS modus (fikk mensen tidligere p dagen i tillegg selvflgelig) at jeg sa klart ifra at jeg ikke var tilsnakkendes. Jeg ramset derfor opp alt jeg visste de kom til sprre meg om siden jeg tross alt har blitt operert 12 ganger fr. "Jeg har aldri reagert p narkose, jeg skal love dere at vekten dere har skrevet opp er feil, ja jeg kan si AAAA og hodet mitt kan tiltes bakover s dere klarer intubere meg, jeg reagerer ikke p noe medisin og dere m stikke i hyre arm for klare sette veneflon. Jeg er s sint p kirurgen n at jeg ikke vil se ham, s bare kom med masken s sier jeg natta!". De bare s p meg med store yene, nikket og kom med masken.

    35 minutter senere hadde de dratt ut slangen og sydd meg igjen. Jeg vknet med intuberingen fortsatt i, fikk den dratt ut og begynte prate med en gang. Jeg er alltid overraskende vken nr jeg vkner av narkose. Nr jeg kom p oppvkningen fikk jeg is, og jeg er ganske sikker p at det var kun for f meg til holde kjeft en liten stund. det fungerte i ca 10 min. Nr jeg kom opp p avdelingen en time senere hadde jeg ftt besk av samboer, mormor og sskenbarnet til mamma. Jeg fikk vival for stoppe spasmene. Vival er himmelsk. Ikke bare stopper det spasmene, man blir ogs i veldig godt humr og lltt smrusa. Spass at mormor sa " Det var godt se deg, i rusa tilstand", nr hun gikk. Jeg skjnner ikke, jeg var jo bare i godt humr :D

    Siden det har jeg vrt i telefonen konstant og pratet hl i hue p folk, i vivallrus.. Klarte til og med 40 minutter med engelskprating!
    Nesten rart tenke p at jeg er nyoperert med all denne energien, men jeg har en stor mistanke om at det er vivalen som gjr det. Jeg fikk nettopp en ny, s jeg syns synd p nattevaktene. Sykepleierene mente det kanskje ikke var lurt skrive blogg i denne tilstanden, men jeg fyrer p likevel. S mye energi er det lenge siden jeg har hatt!
    I morgen tmmes forhpentligvis magen min for resten av spinalvsken, og p mandag fr jeg dra hjem for noen uker fr jeg skal inn for f ny pumpe. Med en hel haug vival, s jeg ikke spasmer ihjel. Kondolerer p forhnd til dere som m vre rundt meg de neste ukene. Etter snart en mned p sykehus og tre operasjoner er det p tide dra hjem litt. Heldigvis har jeg ftt besk av bde venner og familie, og har fantastiske sykepleiere!

    Bilde tatt i gr, sur og gretten for at jeg mtte vente s lenge.



    N er jeg s hy p vival at jeg sikkert har skrevet masse feil, men det er litt av sjarmen med sykehusblogging.
    Hper alle har hatt en fin dag, n skal jeg sove! :D

  • Positivt rullende nsker nye medlemmer velkommen!

    I januar startet jeg og Anita Elisabeth Bjrklund gruppend "Positivt rullende p facebook. Jeg hadde aldri trodd den skulle bli s stor som den har blitt, men herregud s stolt jeg er av oss og hva vi har ftt til. I dag kan man lese om gruppen i bladet Handikapnytt, og det strmmer p med nye medlemmer! Jeg har ikke hrt en eneste negativ kommentar om gruppen enda og alle sier de har savnet et fristed som gruppen vr har blitt. h, jeg er s glad at jeg snart sprekker. High five til oss Anita! Jeg hper gruppen vokser seg stor og sterk og at vi nr ut til mange mange flere med den, for det er utrolig mange som trenger et slikt sted henvende seg til. Bde rullende og de som har mye med oss gjre. Det er s mye lre og hente av hverandre at det er synd ingen har laget noe lignende fr.

    Kjenner du noen i rullestol? Del tipset videre, Positivt rullende tar imot de som nsker vre en del av oss! :)

    http://www.handikapnytt.no/index.asp?id=84202




  • Sykehusblogging p 15 dagen

    Nok et blogginnlegg fra sykesengen p vei!

    I dag har jeg vrt her i 2 uker, og jeg tror helt rlig at man kan bli miljskadd av mindre.
    Jeg er helt sikker p at sykehuset har brukt et malefirma der halvparten er fargeblind, for styggere farger skal man se lenge etter.. Man sier at gult er kult, men det skal jeg love dere det stemmer ikke. Spygrnt og bsjeoransj er heller ikke innafor.
    Nr jeg kom til rommet p plastikkirurigisk hadde jeg samekunst p veggen. Nr jeg kom tilbake p rommet en uke senere m de ha lest tankene mine, for det var heldigvis borte. Rommet bestr av et typisk 90 talls "nedtrekk" lampe med stygg lampeskjerm, en kasse tv type Grundig med en fjernkontroll med s store taster at jeg er ganske sikker p at det er ment for eldre mennesker med minus 10 p synet. I tillegg s er den s gammel at man m rulle p batteriene for at den skal fungere. Det er ogs en selvflge at ikke alle rommene har hver sin, s den gr p deling. Kanalene bestr mest at tyske kanaler med eldgamle programmer fra 1930 tallet, og for ikke nevne ammekanalen som er svrt populr blant de eldre karene p sykehuset. I taket har de takheis som ser s uttrygg ut at det ikke hadde blitt suksess henge seg i den engang,

    P nervrokirurgisk la jeg merke til noe lysebl rare former i taket p flere av stedene jeg l, men nr jeg kom ned igjen p plastikkirurgisk s jeg at det var i taket over sengen her ogs. Og p gulvet, og i gangene , egentlig overalt. Det er visst et Feng shui symbol, som skal gi ro og harmoni i rommene. Det er en 3000 r gammel kinesisk tradisjon , s hvordan det havnet p et av de strste sykehusene i landet m gudene vite. Det er forresten ogs hyst irriterende at det henger en skrue over dren hvor det helt sikkert har vrt en klokken gang i tiden, men som mangler n.
    Jeg har en 10 cm lang balkong p rommet ogs, som jeg ikke er helt sikker p hva jeg kan bruke til, eller om jeg kan kalle det balkong i det hele tatt, Assistenten min brukte den til lufte skoene sine her en dag, kanskje det er meningen? Ikke vet jeg.

    Dren inn til rommet er s tung at jeg ikke har sjans i havet til f pnet den p egen hnd, og sengen min brker s mye at det hres ut som noen str under med sementbor nr man tar den opp og ned.Det eneste positive jeg kan si om rommet er at gardinene faktisk er hvite og ikke s altfor ille!Jeg m rlig talt si at det imponerer meg litt.




    Det m selvflgelig ogs nevnes at det ikke er INTERNETT her. Hvor mye mer krise det kan bli vet jeg helt rlig ikke. Jeg skaffet meg fort mobilt bredbnd, for jeg har ikke tenkt ligge her rtne bort uten ha noe se p i mellomtiden!.

    Badet er ikke s ille da, for nevne noe positivt.'







    Ellers bestr dagene mine av konstant vivalrus , spasmer som er s krafitge at jeg kunne lurt hvem som helst til tro at jeg egentlig ikke er lam, nlestikking og en hel del vskeansamling i magen som kirurgene mine later som de har kontroll p.




    Og mat.Mat i store mengder.. Spass mye mat at kirurgen min sa han aldri hadde sett ernringsprver g s fort opp p s kort tid p noen fr. P onsdag, min andre dag i rullestol p11 dager. Sjanglet jeg meg i halvsvime ned til mcdonalds,stappet i meg det jeg klarte, kom opp igjen og sovnet. Det var absolutt verdt det, til tross for at jeg ikke tror sykepleierne var helt enig. Staheten lenge leve.Jeg legger all skyld p mine to bestemdre som er langt verre enn meg (liker jeg tro).




    Forhpentligvis fr jeg snart dra hjem. Jeg m nok likevel belage meg p vivalrus og rullestolbondage i form av mtte binde beina hver gang jeg sitter i den s jeg ikke spreller ihjel fr neste operasjon om 4 uker. Spennende tider!







  • hits