Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Svarene på gårsdagens Quiz!

I går hadde jeg quiz om rullestolbrukere, og trodde jeg lagde den skikkelig enkel.
Men når jeg så gjennom svarene deres ble jeg veldig overrasket over hvor mange feil dere hadde!

Ingen klarte full pott, men Littespelid gikk av med seieren med 9 av 10 rette! Gratulerer!!

 

Slik ser listen min ut etter at jeg regnet på det:

 

  • Littlespelid 9/10
  • Fredrik Torp:  7/10
  • Christine hansen: 7-8/10
  • Rebecca 7/10
  • Embla 6/10
  • Susanne  6/10
  • Okeyiksom 6/10
  • Reginesusan 3/10

 

Det som overrasket meg mest, og som jeg egentlig hadde regnet med, var at alle kom til å svare ja på det siste spørsmålet om man er funksjonshemmet bare fordi man sitter i rullestol. Jeg skrev et innlegg om dette for ikke så lenge siden der jeg forklarte meningen bak ordene Handicap og Funksjonshemning. Jeg har slettes ingen funksjonshemning, selv om man kanskje kan tro det når man leser ordet rett frem. Under følger forklaringen jeg skrev i innlegget:

Jeg har tenkt litt på ordene "Handicap" og "funksjonshemmet" i det siste.

Mange har sagt begge deler om meg, men stemmer det egentlig?

Jeg satt meg ned å leste om det, og fant ut at jeg slettes ikke er funksjonshemmet i hvertfall.

Har du en funksjonsheming, har du i praksis en sosial funksjonshemining .Handicap derimot angir grader av sannsynlighet for å kunne delta sosialt og er et underordnet begrep. Handicap kan føre til funksjonhemning, men trenger ikke. Svaksynte kan overvinne et fysisk handicap med briller,tunghørte med høreapparat.Bevegelseshemmede som meg selv ,eller "handikappede,kan overvinne mulige vansker med andre tekniske hjelpemidler, f.eks rullestol som jeg, krykker eller proteser. Men jo større handicappet er, jo større er sannsynligheten for at det fører til funksjonshemning. Når man har en manglende evne til å delta i lek, i skole og i arbeid, er det kjernekriteriet for funksjonshemning.

Det betyr da at begrepene "handikappet og funksjonshemning" ikke er identiske og da kan de heller ikke brukes slik heller.

 

De korrekte svarene på quizen er som følgende:

  1. Hva innebærer det når man har en lammelse ?

    A: Total tap av muskel funksjon i en eller flere muskelgrupper.
    B: Lammelse kan føre til tap av følelse eller tap av mobilitet i det berørte området.

  2. Hva er TT-tjenesten?

    B:Tilrettelagt Transporttjeneste


  3. Hvor må du søke for å få rett til å parkere på handicapparkering?

    A:Kommunen du bor i

  4. Hva innebærer en ryggmargsskade?


    B: Skade på ryggmargen som følge av brukne ben som klemmer på margen


  5. Hva er grunnstønad?


    C:Stønad for å dekke ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en lidelse

  6. Hvor mye tror du en elektrisk rullestol veier?

    B; 150-200 kg
    ( dette er i gjennomsnitt for alle elektriske)

  7. Kan kvinner i rullestol få barn?


    C: Kommer an på  

  8. Hva går Livsløpsstandard  i bolig ut på?

    A: At boligen man bor i er utformet på en måte som gjør at man kan fortsette å bo der med små forandringer etter skade som gir bevegelsesvanskeligheter


  9. Hvorfor burde rullestolbrukere bruke støttestrømper?

    B: For å unngå vannsamling i bena pga lite bevegelse
    C: For å hjelpe blodsirkulasjonen pga lite bevegelse (dette er det korrekte, men det over stemmer også)

  10. Vil det at man sitter i rullestol si at man er funksjonshemmet?

    B: Nei

 

 

I dag har vi vært i hundeparken! Her er bilde av meg og Leah i bilen, er hun ikke søt vel?




  • Quiz om rullestolbrukere! Se hvor mye du egentlig kan.

    Tid for Quiz!

    Jeg fant en quiz om det å være funksjonshemmet, så jeg tenkte jeg skulle lage en lignende  om rullestolbrukere og lamme!

    Spørsmålene er som følgende:

     

     

    1. Hva innebærer det når man har en lammelse ?

      A: Total tap av muskel funksjon i en eller flere muskelgrupper.
      B: Lammelse kan føre til tap av følelse eller tap av mobilitet i det berørte området.
      C: Tap av kun følelse i det aktuelle området lammelsene er
    2. Hva er TT-tjenesten?

      A:Tilrettelagt Tjeneste i Hjemmet
      B:Tilrettelagt Transporttjeneste
      C:Tilbud om Telefontjeneste

    3. Hvor må du søke for å få rett til å parkere på handicapparkering?

      A:Kommunen du bor i
      B:Hjelpemiddelsentralen

    4. Hva innebærer en ryggmargsskade?

      A: Generell skade på ryggen
      B: Skade på ryggmargen som følge av brukne ben som klemmer på margen
      C: Skade på hele ryggmargen

    5. Hva er grunnstønad?

      A: Støtte til bolig for handikappede og funksjonshemmede
      B:Stønad for å dekke utgifter for pleie og tilsyn på grunn av sykdom
      C:Stønad for å dekke ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en lidelse

    6. Hvor mye tror du en elektrisk rullestol veier?
      A:100-150 kg
      B; 150-200 kg
      C: 200-250 kg

    7. Kan kvinner i rullestol få barn?

      A: Nei
      B: Ja
      C: Kommer an på

    8. Hva går Livsløpsstandard  i bolig ut på?

      A: At boligen man bor i er utformet på en måte som gjør at man kan fortsette å bo der med små forandringer etter skade som gir bevegelsesvanskeligheter
      B: At  man kan bo i boligen sin hele livet
      C At boligen er så stor at man kan bo i boligen sin hele livet selv i etter at man har fått skader som gjør at man må sitte i rullestol.

    9. Hvorfor burde rullestolbrukere bruke støttestrømper?

      A: For å gi støtte til bena pga lite bevegelse
      B: For å unngå vannsamling i bena pga lite bevegelse
      C: For å hjelpe blodsirkulasjonen pga lite bevegelse

    10. Vil det at man sitter i rullestol si at man er funksjonshemmet?

      A: Ja
      B: Nei





      Skriv svarene i kommentarfeltet under, !:)
      De som får flest rette får navnet sitt i et innlegg i morgen:D

      Nå er jeg spent på hvor mange som faktisk tar quizen.. og hva dere vet om rullestolbrukere!

    Anbefaler forresten å se videoen under som handler om unge ungdommer som har et funksjonsnedsettelse av forskjellige grunner som snakker om kjærlighet:)

  • Trenger hjelp og tips til hobbyrommet!

    Hobbyrommet tar form, men jeg føler enda at jeg vil gjøre rommet enda mer stilfult og trenger noen ideer fra dere!
    Jeg har brukt litt tid på å legge alt på riktig plass å få litt system på det. Hobbien min består nemlig ikke bare av en spesiell ting, men alt mulig rart.
    Dermed har jeg veldig mye forskjellig utstyr , og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få alt til å se bra og organisert ut.
    I går pakket vi ut over 10 banankasser med hobbyting!

    Chris skal etterhvert sette opp hyller til meg over arbeidsbenkene så jeg kan ha noen av tingene jeg lager der.

    Jeg prøver nå å finne en wallsticker til å ha over pulten å skal velge mellom de 11 nedenfor. Skal også ha annen wallsticker som går litt rundt den og oppover veggen. Kanskje blomster eller sommerfugler som flyr?
    Hele rommet og møblene er hvite, så det vil være mye farger utenom med alle sakene.
    1."Scrapbooking isn't just my hobby...It's an Obsession!!"
    2."There would be no universe without creativity and in my little world, it's a must"
    3."What is this world without creativity"

    4."We can do more than imagine, we can create."
    5. "Cleaning your scrapbooking room can almost be like hopping all over again!"
    6.Scrapbooking is cheaper than a therapist."
    7."Been there, done that, scrapped a page about it."

    8."life is like a scrapbook, creative and unique."

    9."A cluttered desk is a sign of genius.
    "
    10."Cleaning Your Scrapbooking Room Can

    11.?When a habit begins to cost money, it's called a hobby.?
    Håper rommet blir perfekt!
    Slik ser det ut i den ene halvdelen nå:


    Jeg blir veldig glad om dere har organiseringstips og om dere kan hjelpe meg å velge wallsticker!
  • Livet som.... støttestrømpebruker!

    Noen skriver om livet som mamma, som kokk, som rusmisbruker, alkoholiker, student, og som meg rullestolbruker eller handikappet.
    Men i dag skal jeg gjøre en liten vri og skrive om livet som ...

    Støttestrømpebruker!

    Å være lam er ikke bare at man må sitte i en stol og ikke kan reise seg opp. Det medfølger mange problemer , som for eksempel at det blir dårlig blodsirkulasjon i beina når de hele tiden henger ned.
    Derfor var det en eller annen gjøk som fant opp noe som heter støttestrømper.(!)

    Støttestrømper gjør at blodet sirkulerer bedre og hjelper det tilbake til hjertet fra bena mine. Greit nok, det trenger jeg uten tvil.

     

    Men de er så inni hampen stramme, og derfor UMULIG å få på.

    Det er nesten som å klatre opp på Mount Everest i bare trusa. Eller som å strikke en genser til den stakkars elefanten i afrikaland som føler seg spesiell fordi den fryser sånn, uten å vite størrelsen!
    Eventuelt som å male hele huset uten å bruke hendene, eller som å løpe i 200 km/t.

    Det ser gjerne ikke så vanskelig ut når man har sokken i hånden, men problemene viser seg allerede når man skal gjøre den klar til å tre over tærne. Det er ikke mulig å gjøre dem  større eller videre på noen som helst måte! Når man endelig har fått dem på over tærne kommer det store problemet. Hvordan få den over hælen? Man haler og drar og kommer absolutt ingen vei, før man plutselig innser at den sitter fast i lilletåen, og å få den løs , er jaggu ingen enkel sak! Etter en time under det som føles som en stekende sol fordi man svetter sånn har man endelig løst probelemet og kan gå over til neste problem. Å dra i den øverste delen av sokken høres logisk ut, men når man endelig er over hælen skjønner man at halve sokken fortsatt sitter igjen under hælen. På dette punktet er man så utslitt av det eneste man  orker er å lene seg bak å telle sakte baklengs til 10. På an igjen med nytt og friskt mot! Haling og draing må til, men den gir seg etterhvert. Etter dette er det heldigvis bare plankekjøring, og gleden av å endelig være ferdig kan bare sammenlignes med å vinne i lotto.

     

    Helt til man kommer på at man ikke bare har ett bein..Trenger vi egentlig bein??

    Det hele får meg til å føle meg litt som han her:




     

    Det er kanksje ikke lett å få dem på, men å få dem AV igjen er slett ikke enkelt det heller! De sitter som superlim på leggene , og jeg tror alle vet at det så å si er umulig å skille noe som helst som er limt med superlim. Nå har jeg blitt utmattet bare av å tenke på prosessen med å få på sokkene at dere bare kan glemme å få høre hvordan det er å ta dem av.

     

    Jeg bruker ikke mer enn 2 minutter på en fot altså, men GUD så frustrerende!

     

    Man får i det minste tynne legger!

  • Det er herlig å kjøre bil

    Jeg hadde aldri trodd jeg skulle tilpasse meg det å kjøre bil så enkelt som det jeg (selv) føler!

     

    I dag hadde jeg min tredje kjøretime. De to andre gangene har jeg fokusert på å bli kjent med bilen og hvordan det er å styre den. Passe på hvor jeg skal plassere den i veibanen osv.
    Nå når jeg føler jeg klarer dette kan jeg fokusere på alt det andre.

    De første gangene forran rattet ble vi kjørende frem og tilbake på en stor åpen plass, pluss bittelitt på en veldig rolig landevei med 30 sone.
    I dag derimot har jeg også vært på landevei, men med 80 sone , med store lastebiler, smale veier OG med Chris i baksetet!

    Jeg bruker min egen bil når jeg kjører med læreren fordi den er spesialtilpasset til mine behov. Derfor må Chris kjøre bilen til møtestedet med kjørelæreren. De andre gangene har han funnet på andre ting, men i dag fikk han lov til å bli sittende i bilen. Overraskende nok tenkte jeg ikke særlig over det, heldigvis!

    Vi øvde på selve kjøringen, blinking inn til siden, (og ut igjen), kjøre på smale veier, krypekjøring,stå stille i oppoverbakke på gassen, hard bremsing osv. På slutten når vi kom tilbake sa han: Nå kan du rygge tilbake der bilen opprinnelig sto. Å jeg bare ...um..hvordan? Jeg har vel aldri rygget en bil før! Men jeg gjorde det med glans! Med tanke på at bilen er såpass stor syns jeg at jeg gjør det bra, og kjørelæreren min virker fornøyd med meg. Til og med Chris sa jeg kjørte mye bedre enn han hadde trodd:D

    Ikke engang store lastebiler bak bilen skremte meg i dag, og det er det som skremmer meg mest pga ulykken.

     

    Jeg er flink! Gleder meg til jeg kan kjøre selv:D




     

  • Vi lager hobbyrom!

     

     

    Av og til føler jeg det er litt greit å ta en pause fra bloggen noen dager, men jeg må selvfølgelig innom for å se kommentarer. Når statistikken står å blinker i sidesynet og jeg ikke har flere enn 50 lesere slår panikken inn. Tror jeg offisielt er bloggoholiker jeg=/

     

    I forgårs kveld kommer plutselig Chris med en god ide. Han sa vi kunne bytte om på to rom i huset! Vi har tre soverom i andre etasje, og ett av dem er doble. Dette rommet var det meningen jeg skulle bruke som hobbyrom når heisen er på plass. Nede har vi et rom som er helt likt dobbelrommet i andre etasje, så vi har rett å slett bare flyttet hobbyrommet ned og gjesterommet opp!
    Dagen etter, altså i går, hastet vi avgårde til Ikea med assistent på slep.  1,5 time senere var vi ute med 1 full handlevogn med ting, pluss to bokhyller og en arbeidsbenk!
    Chris tømte rommene på raskere enn jeg kan si hobbyrom, og vips var benkene satt opp! I dag kom bokhyllene opp og jeg har pakket ut av posene.
    Nå gjenstår det jeg ikke helt vet om jeg gleder meg til, nemlig å sortere alle hobbytingene mine fra de ørten kassene jeg har.. Tror jeg har minst 10 banankasser stappfulle i forskjellige hobbyting!
    Scrapbooking er vel nummer 1 på hobbytoppen, men jeg lager det som er mulig å lage. Fra lys til såper, jeg strikker og syr, maler og tegner. Perler og pusler og gudene vet hva!

    Etterhvert skal jeg begynne med salg av kortene mine igjen, og håper det når nye høyder ! (Hint hint)

        I dag har jeg vært hos ernæringsfysiologen min å pratet om fremgangen min med maten. Jeg har blitt veldig flinkere til å få i meg fett, og utrolig nok har ikke kroppen reagert noe særlig enda! Lykke!
    Det forandrer desverre ikke at kroppen min ikke har det særlig bra. Jeg har veldig lavt blodtrykk /105/57), håret er tørt og slitent, neglene mine blir blå og på tærne knekker de lett. Jeg har ofte hodepine(som bare blir verre), og jeg svimler.  Hun viste meg en tegning av hva som skjer med kroppen når man har anorexia , og jeg har veldig mye av det samme. Ikke misforstå, jeg har ikke anorexia, men kroppen min har en kropp som tilsier hva det kan ende opp med etter å ha mistet såpass mye så fort.Mye av det er desverre en naturlig prosess for kroppen siden jeg er lam, som beinskjørhet og tap av muskelmasse, ,en de tingene som forstopelse, svimmelhet, nedsatt kroppstemperatur osv stemmer med meg.



    Det er desverre ikke så mye annet jeg kan gjøre enn å bare fortsette å spise og få i meg nok av alt jeg trenger. Det er visst ikke bare- bare å være underernært:(

     

    Som jeg har nevt før har vi både ripsbær og jordbær i hagen! I dag var dagen endelig inne for å trille ut i hagen å plukke med meg litt! Fantastisk gode jordbær, de smaker så utrolig mye mer enn de man kjøper på butikken! Nomnomnom


    Litt senere skriver jeg et innlegg om hvordan kjøretimen i dag gikk!:D

     

  • Hva er egentlig en spasme?

    I de årene jeg har skrevet blogg har jeg brukt mange ord som er vante for meg når det gjelder kroppen og annet .
    Jeg tenker ikke over at alle kanksje ikke vet hva disse ordene betyr.

    I dag kom jeg på at jeg aldri har forklart hva en Spasme er.

     

    Wikipedia sier dette:

     

    En spasme er en betegnelse på en plutselig, ufrivillig kloniak krampe av ulik varighet.Ordet brukes oftest om langvarige, ukontrollerte og seige sammentrekninger av muskler, avbrutt av korte pauser. Spasmer kan forekomme i bådeskjelettmuskler og i de glatte musklene i indre organer.Mens en krampe ofte kan være smertefull, er en spasme vanligvis harmløs

     

    Kort fortalt er spasmer ufrivillige muskelsammentrekninger.

    De fleste rullestolbrukere sliter med dette på en eller annen måte. Noen har det veldig enkelt og kjenner nesten ikke når det skjer, andre har det så ille at hele kroppen hopper.

    Jeg husker i starten når jeg satt i sengen og så storetærne mine bevege seg, bombesikker på at det var jeg som gjorde det. Jeg ble fortalt at dette  var spasmer og at det kom til å bli mer av dem. Aldri i verden kunne jeg se for meg hvor mye verre det faktisk kom til å bli. Etterhvert som tiden gikk ble spasmene sterkere å sterke. I starten var de harmløse og jeg kunne ikke annet enn å le fordi kroppen bevegde på seg uten at jeg gjorde noe for at det skulle skje. Deretter ble det irriterende fordi det alltid skjedde på feil tidspunkt. Så blei det så ille at det stoppet meg fra å gjøre noe selv.

    Jeg ble stiv i kroppen, og kunne ikke bevege meg som vanlig uten at det var en sjanse for at en spasme ville hive meg fra side til side. Lente jeg meg ned for å ta opp noe fra gulvet ble jeg raskt kastet opp igjen i sittende stilling. Av og til kom de helt uten forvarsel og kastet meg frem og tilbake så jeg nesten fallt ut av stolen. På natten hadde jeg en bananeske nederst i sengen, hvor foten min måtte stå i spenn på og beina måtte bindes fast i en og samme stilling for at jeg i det hele tatt skulle få puste gjennom natten. Kom foten seg løs (fot på rømmen!) sto den i spenn til noen klarte å få kjempe for å få den på plass igjen.

     

    Jeg visste at det var flere som fikk baklofenpumpe i magen, som er en metallpumpe de fester i underhudsfettet i magen. Pumpen har et veldig lite tynt kateter som går bak i ryggsøylen og som er festet der. Pumpen gir ut spasmedempende medisin som gjør at man kan kontrollere hvor mye spasmer man får med medisiner. Pumpen er mekanisk og kan stilles inn ved å bruke en leser som de putter utenpå magen.
    Det finnes to forskjellige pumper. 20 ml og 40ml.  Alt ettersom hvor mye medisin du trenger og hvor stor pumpe du har må du fylle på pumpen når det nærmer seg slutten. Dette gjøres ved at man stikker en nål gjennom magen og inn i en gummi membran i midten av pumpen , og fyller på ny medisin. Etter 7 år må pumpen skiftes pga batteriet.



    Etter mye om å men og sverging på at jeg ihvertfall aldri skulle ha den pumpen, måtte jeg krype til korset og si meg enig i at det var best. 3 februar 2010 fikk jeg operert inn pumpen som forandret livet mitt.
    Jeg gikk fra å være stiv å ha masse spasmer, til å mildt sagt kunne bevege kroppen i alle retninger , og til å ha svært lite spasmer.

    Man kan ta samme medisinen i tablettform også, men da går det i hele kroppen og fungerer ikke på langt nær like godt som med pumpen som gjør at medisinen treffer akkurat der det skal.
    Maksdosen per døgn med tabletter er 100 mg.  Dosen min per døgn nå er 912 mikrogram, som tilsvarer like under 1 mg!  (1 mg= 1000 mikrogram) Jeg kan til og med velge når tid på døgnet jeg vil ha mer medisin og når jeg ikke trenger så mye.Dette stilles da inn i pumpen.





    Spasmer i seg selv trenger ikke gjøre vondt, men det kommer veldig an på hvor i kroppen du får det. Jeg får det helst i bena , magen og ryggen. Når jeg får det i bena står de rett ut i 5-8 sekunder før de rolig slipper taket of foten faller sakte tilbake. Det starter i magen og skyter ut i bena. Får jeg det bare i magen trekker hele seg så langt inn som mulig før den sakte kommer tilbake til normal form igjen.
    I ryggen kan jeg ikke kjenne annet enn at korsryggen strammer seg veldig. Når jeg ruller på for eksempel grus, vil fotbrettet treffe et punkt under foten som gjør at den rett og slett begynner å hoppe.

     

    Tror det er fåtall som har giddet å lese gjennom dette, det ble litt mye, men da er dere ihvertfall en kunnskap rikere!

     

  • Kunstner Cecilie!

    Hei!

    Dere kan tro jeg ble overrasket i går når jeg så hvor mange som kommenterte innlegget mitt i går!
    Jeg følte kommentarene bare fosset inn, og jeg fikk ikke tid til å svare på alle før det kom inn 10000 nye!
    Neida... det er bare nytt for meg som ikke får så altfor mange kommentarer pr innlegg.
    Gøy var det uansett!

    Jeg ser tallene på bloggen sniker seg sakte oppover, noe jeg syns er veldig morsomt:D!

     

    I dag er det 1 år siden jeg og Chris tok den felles tattoveringen vår faktisk! Tenker jeg heller nevner det,istedenfor den egentlige ett års markeringen i dag..

    Symbolet står for Infinity, og begge har den på høyre håndledd.

     

    Jeg tror kroppen min har begynt å lide litt etter vekttapet nå.. Jeg vet jeg er underernært og at jeg mangler vitaminer jeg trenger. Jeg trodde likevel ikke at det var noe jeg trengte bekymre meg særlig over, men nå ser jeg det på flere deler av kroppen.
    Neglene mine er veldig skjøre og knekker lett, særlig på beina. Blodtrykket mitt er veldig lavt (57/105). Jeg har ikke mye fett igjen på kroppen, så jeg fryser absolutt hele tiden. Jeg går til og med med ull , i Juli! Jeg tilbringer veldig mye tid  i sengen, under dynen. Bokstavelig talt under dynen,med alle kroppsdeler inkludert hodet. Og gjerne med både ull og sokker og hele sulamitten. Likevel kan jeg fryse!
    Chris sier alltid at jeg er så kald når han holder meg i hendene, og senest i dag sa lillebror " oj, du er kald du!" når han ga meg en klem.
    I tillegg er jeg veldig sliten. Ikke nødvendigvis trøtt, bare veldig sliten. Jeg orker ikke mye, og er mer irritabel enn jeg vanligvis er. Sovingen er bare rar. Jeg trenger ikke sove mer enn 3-4 timer for å føle meg i god nok form. Jeg er likevel lys våken hele dagen!
    Kroppen er et snodig fenomen.. 
       I tillegg syns jeg det blir litt vanskeligere å puste til tider. Jeg har under halv lungekapasitet som fungerer, noe som selvsagt plager meg. Etter ulykken har det alltid fungert best å puste om jeg biter sammen tennene å puster gjennom nesen. Nå er det nesten sånn at det er vanskeligere å puste sånn.

    Men, alt ordner seg. Jeg får i meg mer fett, mer vitaminer, flere næringsstoffer osv, så det må jo bare gå en vei?

    I dag har jeg malt på lerret! Hva syns dere?




     

  • Hvordan er det egentlig å sitte i rullestol?

    Er det noen av dere som har tenkt over hvordan det er å sitte i rullestol?

     

    Vi som har bein som ruller er egentlig litt heldig, og har mange fordeler som sittende.

    Noen av fordelene er:

    • Vi kan sitte å gjøre det meste, å  slipper å bruke krefter på å stå , gå og springe
    • For lite stoler? Det gjør ingenting, vi har med vår egen.
    • Vi trener armene hele tiden og blir derfor vinnere i alle handbak dueller
    • Vi trenger ikke gå i trapper!
    • Det er sjelden noen vil ha oss med på fjelltur (noe jeg priser meg lykkelig over)
    • Vi vinner alltid i stol leken
    • Vi får bedre parkeringsplasser enn alle andre!
    • They see me rollin' er theme sangen vår

    Jeg som heller ikke har følelse i kroppen har noen tilleggsfordeler:

    • Jeg kan epilere og vokse beina uten å kjenne noe
    • Dunker jeg meg ,eller om jeg søler noe varmt på meg sier jeg "oj, det gjør sikkert vondt"
    • Jeg kan ta blodprøve i bena istedenfor i armene, så kjenner jeg det ikke!

    Vel, i hovedsak at jeg ikke kjenner alt som til vanlig ville gjort vondt..

     

    Men det er ikke alltid like kjekt med rullestol desverre. Når jeg ruller rundt i huset blir det store skader på vegger, og ikke minst dører. Det er ikke alltid like lett å styre stolen dit man vil ha den, og regner man feil på en sving kan følgene være en skrape i veggen eller merke i døren. Jeg klarte faktisk å slå av en dør en gang på vei ut fra badet..Men jeg er usedvanlig flink, så det er sikkert ikke vanlig.

    Når jeg er ute må jeg alltid se 10 meter frem i tilfelle det kommer hindringer. Allerede utenfor døren min kommer første hindring, nemlig Grus. Grus er noe som ble oppfunnet av djevelen, det er jeg helt overbevist om. Det er så å si umulig å komme seg fremover med mindre man lader opp de største musklene og gir alt .
    For å ikke snakke om Sand. Hva skal man med sand!??

    Fortauskanter er sikkert laget for ett eller annet, men ikke for oss! Så lenge de er lave går det bra, da kan jeg enten klare å komme meg over dem, eller eventuelt kjøre baklengs opp på dem fordi det er enklere.
    Det kan man forresten gjøre i oppoverbakker også. Det eneste negative er at man ser ganske dum ut når man strever seg opp en bakke- baklengs! Det verste jeg vet er når mennesker ser meg og kommer springende for å hjelpe. Jeg er jo superdupermegasterk!

    Brostein.. .....     ....     ..      ... ..................&/%€%(%/€%@!!!!!!!!!! Mer sier jeg ikke om det.

    Glass og skarpe ting som ligger på gaten = POFF, åsså synker man ned på den ene siden og man føler seg plutselig litt skev.

     

    Men fra spøk til alvor.. Det er ikke alltid like lett. Nå for tiden har man heldigvis benker på apotekene som kan senkes, man har heiser overalt, ramper er satt opp for bedre tilgang, det er minimumsbredde mellom butikkhyllene, alle sentrale butikker skal være mulig å komme inn i med rullestol, alle nye bygg skal være tilrettelagt, og alle nye boliger skal være livsløpsstandard på.
    Det vil ikke si at alt er bra. Det er likevel mange plasser jeg ikke kommer meg inn, hvor jeg må vente utenfor. Om en heis ikke fungerer blir jeg sittende der, det samme om bussen er full eller om bussen ikke har rampe. På fly er jeg avhengig av hjelp, og alt i det daglige livet må planlegges ned til minste detalj.
    Dette kan være veldig frustrerende i starten, men etterhvert blir man vant med det .

     

    Men... vi rullestolbrukere er ganske unike, og det liker vi:D

    Hva tenker du om det jeg har skrevet?

     

  • "Gjør det vondt nå?"

    Man vet at man er avhengig av bloggen når man følger med på antall lesere som er innom hver dag, og får panikk når det antallet i dag står på bare 25 stk!

    Det må vi ordne opp i!

     

    Jeg har verdens kuleste lege. Var der i går for å få tak i en del forskjellige legeærklæringer og for å sjekke hva jeg mangler av vitaminer og diverse.
    Legen min har en ting for hjulene på rullestolen min og blir like begeistret hver gang jeg kommer tid. Nå når jeg går så mye ned i vekt sier han alltid "Hadde det ikke vært for stolen hadde jeg ikke kjent deg igjen!".
    Første gang jeg var hos ham var for fire år siden når jeg flyttet til Stavanger, og omtrent det første han sa til meg var at jeg var for feit.  Jeg hadde en liten hat- periode, men den har heldigvis gått over nå.
    Han er veldig snill og rolig og bryr seg veldig om meg og hvordan jeg har det. Han sier alltid " du har vært veldig positiv fra starten av, hele du gløder hver gang du er her, MEN du har lov å være lei deg du å!". Egentlig tror jeg han bare venter på at det skal gå nedover med meg,men jeg er sterk, jeg skal klare å holde motet oppe.

    Jeg er fortsatt opphovnet på venstre side av kinnet, så jeg spurte ham hva jeg skulle gjøre med det. Jeg har en stor kul inni der, så han ville kjenne på utsiden.

    Legen: Gjør dette vondt? (trykker lett på utsiden)
    Jeg: "rister på hodet"
    Legen: Hva med dette? (trykker litt hardere samt gnir litt)
    Jeg: Egentlig ikke..
    Legen: Hmm.. dette da??( trykker noe voldsomt , gnir og drar litt i kinnet)
    Jeg: Nope!

    Legen min klødde seg litt i hodet før han sa "Men..det var jo litt snålt syns du ikke?".

    I guess im just lucky.

    Han ba meg vente noen dager for å se om hevelsen gikk ned, og deretter gå til legen. I dag er ansiktet mitt tilnærmet normalt, men jeg kjenner at kulen er der når jeg smiler. Så da blir det nok tannlegen på mandag eller tirsdag.

     

    I dag har vi vært i hundeparken med Leah igjen, som har kost seg sammen med andre hunder. Hun storkoser seg!


    Assistenten tok fint bilde av meg i dag og!:)




  • Bildedryss fra hagen

    Det er ikke ofte jeg skriver to innlegg på en dag, men i dag får dere en ekstra dose av meg.

     

    Akkurat nå ligger jeg i sengen med åpent vindu og hører på Leah som ligger i hagen og lager lyder som minner mest om en ku som føder.
    Hun er godt på vei inn i nok en løpetidsperiode med blod og klaging og gudene vet hva. Vi gleder oss like mye hver gang.
    Hun snakker noe fælt med ene bamsen sin, slikker på den og klagde faktisk såpass masse at vi bare måtte sleppe henne ut i hagen, og hva var der? Bamsen hennes selvfølgelig.
    Tror hun tror det er ungen hennes. Hun har i såfall bommet kraftig. Bamsen heter Gregor , er en ku , og lager til og med ku lyder.

    I dag våknet jeg med det som føltes som en ball på ene siden av fjeset mitt. Jeg har fått en infeksjon av ett eller annet slag , mest sannsynlig fordi jeg har mistet en fylling i en tann. I hele dag har jeg følt meg beglodd og det føles litt som om noen har tråkket på meg gjentatte ganger. Jeg prøvde febrilsk å finne en Hitler, um...jeg mener tannlege, men uten hell. Jeg skal til legen min i morgen uansett, så får vi se hva han sir.

    Jeg har verdens kuleste lege. Har hatt ham siden før ulykken faktisk, og det første han sa til meg var at jeg var feit.  For et år siden hjalp han meg å søke på slankeoperasjon, og neste gang jeg kom dit slo han meg i hodet og sa "slankeoperasjon du liksom". Han elsker rullestolhjulene mine fordi det er motor i dem og fordi lysene mine er "kule" som han sier.

    I morgen skal jeg sjekke hva jeg mangler av vitaminer og annet, for å se hvor ille det står til med meg. Jeg sendte en liste til ernæringsfysiologen min med hva jeg spiste fire dager på rad, og hun kunne konkludere med at jeg ikke får i meg halvparten av det jeg skal i løpet av et døgn. I underkant av 1000 kalorier i gjennomsnitt pr dag, nesten ingenting av vitaminer jeg trenger, og 33 gram fett i gjennomsnitt..
    Sånt er litt skummelt å høre, men også veldig bra fordi det gir meg guts og vilje til å prøve hardere. Legen kommer nok til å kverke meg i morgen når han ser jeg har gått ned enda mer, men jeg får klamre meg fast og håpe jeg overlever.

    Jeg har tatt bilder i dag sammen med assistenten min, så her får dere bildedrysset:













    og sist men ikke minst:

     



    Jordbærene er fra hagen:D

     

    Hva syns dere?

  • Hvorfor tenker man at telefonbruk i bil er ok?

    Hva er det som får folk til å være så sinnsykt hensynsløse i trafikken at de verken tenker på seg selv eller andre?

     

    Det er et spørsmål jeg har tenkt på lenge.
    Jeg tror det er mange som ikke innser at de har ansvaret for både seg selv og alle andre, både gående og kjørende ,når de sitter forran rattet.
    Den boksen på fire hjul virker sikkert veldig trygg , men den er ikke trygg om feil person sitter inni.
    Den er stor, den er tung, og det skal ikke mye til før man mister kontrollen på den.

     

    Det er mange ting jeg ser andre gjøre i bilene sine. Noen eksempler er:

     

    • Damer som sminker seg
    • Lese avisen
    • Spise
    • Fikle med gud vet hva
    • Prøve å strekke seg etter ting i baksetet
    • Seksuelle ...vel dere tar poenget
    • Skrive meldinger og ringe

    Jeg mener, .. er det virkelig nødvendig å sminke seg i bilen? Eller lese avisen...Spise er en nødvendighet, men å gjøre det i bilen er idiotisk.
    Jeg ser så utrolig mange som strekker seg etter ting som ligger i baksetet, eller som skal hjelpe ungene med noe. Hvorfor stopper de ikke bare, går ut av bilen, gjør det som må til, og deretter setter seg trygt tilbake? Neida, istedenfor risikerer de både livet til ungene ,seg selv, gående, syklende, og kjørende ved å lene seg bakover, ta øynene vekk fra veien og alt rundt seg, vingler villt rundt, og tenker pytt pytt.

    Seksuelle aktiviteter kan være spennende å  gjøre utenfor sengen, fullt forståelig, men er det virkelig nødvendig i bilen? En gang så jeg en motorsykkel med et eldre par.. Hun satt bak ham med hendene godt plantet innenfor buksen hans. ER det virkelig så lurt?

    Og sist men ikke minst de som skriver melding og ringer.

    ...Jeg har ikke ord.. Hva er det som gjør at alle mener at det er trygt? For det er det jo absolutt ikke.

    Hvorfor er det ikke trygt?

    • Du mister fokuset på veien
    • Du tar øynene vekk fra veien
    • Du tar hendene vekk fra rattet, ( som hjelper deg å styre bilen , for de som ikke visste det...!)
    • Det er mulig du må lete etter telefonen
    • Du følger ikke like mye med fordi du fokuserer mer på å få med deg det som blir sagt eller det du skal skrive
    • Du utsetter andre for fare
    • Risikerer å miste kontroll på bilen.
    • Det er ulovlig

    Listen er endeløs.

    Så om noen kan fortelle meg hvorfor mennesker tenker at det er greit å ta øynene vekk fra veien, hendene vekk fra veien, utsette andre for fare og  i tillegg gjøre noe ulovlig, så vær så snill, del det med meg.

    I dag så jeg og assistenten min en fyr som så å si lå i setet sitt, med telefonen i ene hånden, den andre så vidt på rattet, og det så ut som han skulle sovne hvert øyeblikk.. Trygt?

    Jeg er et godt eksempel på nettopp dette, og kommer til å bruke det for å få opp øyene på mennesker som gjør dette til jeg ikke eksisterer mer.
    Av og til lurer jeg på hva som må til..Jeg har tenkt endeløse ganger på det og kommer ikke frem til noe, for jeg klarer uansett ikke å få alle til å tenke.

    Kanksje noe drastisk må til?

    Hva med at jeg setter meg i veikanten i rullestolen, (er gjerne ikke trygt det heller..), med et stort skilt over meg som sier, "Cecilie ble lam pga telefonbruk i bil!"



    Kanskje det får opp øyenene deres? Kanskje det hjelper først når de ser hvilke skader som kan forårsakes bare fordi det føltes viktig å ta den ene telefonen, eller sende den ene meldingen.

    Men det er vel som med alt annet, det synker ikke inn og man tenker " men det skjer ikke meg,det er sånt man ser på tv eller leser i avisen".

    Det trodde jeg også om de som var i bilulykker, helt til jeg plutselig satt her og skrev dette innlegget ..

     

    Tenker du sånn og?

  • Bildedryss fra hundeparken i dag.

    Det å ha hund kan forandre hele livet ditt.
    Leah kom inn i mitt liv når hun var 8 uker, (dødssøt!), og har siden da smeltet mange hjerter.
    Hun er så herlig, å har så utrolig mye kjærlighet å gi at man ikke kan annet enn å smile.

    Etter at vi fikk bilen har vi tatt med oss Leah i hundeparken her i Stavanger, som er en liten inngjerdet park der man kan slippe løs hundene sine.
    Det er så å si alltid hunder der, å om det ikke er det så kommer det rett rundt hjørnet. Det er deilig å se henne springe av seg energien med andre hunder, og i tillegg se at
    det hjelper henne i veien mot å overkomme angsten hennes. Hun har det SÅ gøy!





    De siste gangene har hundene på bildene vært der også. Den svarte er en herlig blandingshund på 14 mnd med navnet Uno,som rett å slett elsker mennesker. Han elsker kos og er faktisk litt sånn at han holder seg i bakgrunnen, samtidig som han har veldig lyst til å leke. Han og Leah er veldig like og begge er rolige hunder så de har blitt bestevenner. Leah føler seg trygg rundt ham, så det er bra. Heldigvis er han der hver dag med eieren sin fordi det ikke er nok å gå tur med ham, han må få sprunget fra seg.
    Den andre hunden heter Lurven og er veldig kosete og snill, og går også veldig greit sammen med Leah.

    Før vi dro dit i dag var Leah veldig trøtt, og vi tror hun kanksje nærmer seg en ny løpetid periode fordi hun hele tiden slikker sånn på bamsene sine. (hun elsker bamser, har en hel haug!)
    Når vi kom hjem var hun kake! Jeg tok disse bildene før vi dro:

    Bamsen hun bruker som pute heter Gregor , og er en ku som også lager kulyd om man trykker på den. Hun elsker den!

    Leah må ha angsttablett hver dag og leverpostei er den eneste måten å få den i henne på,.Rex er veldig nysgjerrig.



    Nydelig hva? Det må desverre til når det pøsregner. Blir i det minste ikke våt da!

     

    I dag har vært en fin dag, til tross for regnet. Leah har kost seg ute med andre hunder, og når jeg kom hjem fikk jeg meg en gledelig overraskelse da jeg fikk et brev jeg har ventet veldig lenge på! Pga brevet kan jeg nå avslutte en del av fortiden min og det er jeg overlykkelig for!

    Det eneste som er feil med denne dagen er at jeg har fått en stor kul inni munnen. Om jeg fører fingeren over tannkjøttet kan jeg kjenne en stor øm kul. Ringte til tannlegen min som kunne fortelle meg det mest sannsynlig var en betennelse, og at jeg har en tann jeg må rotfylle..Hun hadde det helt fult den neste uken, så jeg må dra dit på mandag eller tirsdag å bare sitte å vente til hun kan ta meg inn. Så inntil da får jeg overleve med et kinn som er hovent !

    Visste dere forresten at jeg har verdens beste kjæreste og samboer? Han er det beste som har skjedd meg, og jeg gleder meg til mange år sammen med ham<3

     

    Hva syns dere om bildene?

     

     

  • Jeg finnes ikke tålmodig!

    Tålmodighet.

     

    Som rullestolbruker er det en av tingene man må finne seg i å være.
    Man finner fort ut at man må vente med endel fordi ting ikke alltid kan gjøres akkurat når du vil det.

    Jeg finner meg stadig i situasjoner der jeg nesten hopper opp og ned i stolen til tross for at det er fysisk umulig fordi jeg vil gjøre det  NÅ.

    Jeg blir villt frustrert om jeg er alene hjemme og ikke får tak i noe jeg trenger eller vil ha der å da. Jeg lar det ikke stoppe meg heller, så dere kan gjette hvem som ender opp med å få alt mulig rart i hodet. Det verste er når jeg virkelig har bestemt meg for å få det til.. koste hva det koste vil.!

    En annen ting er når jeg har store planer for dagen og innser halveis inn i planen at jeg ikke kommer til å klare halvparten av det selv, og derfor blir sittende midt oppi noe jeg egentlig ikke har så veldig lyst til å rydde opp igjen. Eventuelt maser jeg hull i hodet på dem rundt meg,(stakkars Chris), helt til jeg ikke burde åpne munnen mer.

    Her en dag hadde jeg super Camilla på jobb, som fikk i oppdrag å lete etter noe i mine endeløse esker med hobbyting. (det står ihvertfall 10 esker stappfulle i andre etasjen). Jeg skulle ha så mye som sytråd, og var bombesikker på hvor de lå hen. Camilla gikk gjennom alle eskene uten å finne de, så da ligger de helt sikkert en annen plass. Når jeg er sikker, så er jeg SIKKER! Helt til jeg finner ut at jeg kanskje hadde feil likevel..

    Av og til har jeg ikke nok sympati til å dekke over når jeg ligger i sengen og har glemt alt før jeg la meg der og må få Chris til å springe. Jeg kommer selvfølgelig ikke på alt på samme tid, så han rekker akkurat å sette seg ned før jeg kommer på en ny ting.

     

    Når vi fikk bilen fant jeg fort ut at jeg bare måtte finne meg i å vente. Passasjersetet står nemlig ikke i et hakk når jeg flytter meg, så noen må alltid holde det når jeg skal inn og ut av stolen. Dermed må jeg bare innse at jeg må vente, og at jeg ikke får muligheten til å sprinte til døren for å være inne først.

     

    Jeg er veldig " jeg vil gjøre nå!". Og når jeg samtidig er "jeg kan gjøre selv!", så passer det ikke alltid sammen når jeg desverre ikke kan gjøre det selv.

    Det blir heldigvis en vane, og jeg vet at alle rundt meg gjør sitt beste for at både de og jeg skal være fornøyd til enhver tid.

    Dere kan tro det blir en del tommelfletting når jeg har bestemt meg for å gjøre noe og finner ut at det ikke er mulig.

    "Tell sakte baklengs fra 10 Cecilie, then roll away"

    Sånn er livet som sta rullestolbruker!

     

    Er det noen med fysiske handikap som kjenner seg igjen? Hva er eventuelt din store frustrasjon?

     

     

     

     

     

  • Rullende klesproblematikk

    God kveld:)

    I alle de årene jeg har blogget har jeg gått gjennom det meste når det gjelder livet mitt og vanskeligheter som følger. Dette gjør det vanskelig å skrive om noe nytt hele tiden, men av og til får jeg ideer som jeg egentlig ikke har tenkt var noe store greier å skrive om, helt til jeg husker at det faktisk er et av problemene jeg har pga rullestolen, og det er jo det jeg skal skrive om her!

    I dag satt jeg og super assistent Camilla å snakket om bloggen, da hun nevnte noen ting jeg kunne skrive om, blant annet klesproblematikk!

     

    Klær er nemlig langt i fra enkelt når man tilbringer dagene sittende. Skulle kanskje ikke tro det har veldig mye å si, men da tar man grådig feil.

    Her er noe av det jeg må tenke på når jeg kjøper klær:

    Bukser:

    • Kan ikke være stramme over magen
    • Må være lett å ta på
    • Det kan ikke være glidelåser eller lignende som gir klumper på rumpen som kan forårsake sittesår
    • Stoffet må være riktig så det ikke blir vanskeligere å forflytte seg
    • Beina kan ikke være for stramme pga urinposen jeg må ha på leggen (dvs tights er bare å glemme..)

    Genser:'

    • Må være vide nok nederst slik at jeg klarer å dra dem ned rundt meg
    • Kan ikke være stram eller i et stivt stoff som gjør det vanskeligere å forflytte seg/bevege seg

    Sokker:

    • Helst ikke halve, de kan fort gi trykksår i overgangen fra ankelen til oppå selve foten fordi det blir for stramt
    • Kan ikke ha stram strikk øverst som gjør at støttestrømpene ikke fungerer optimalt (det blir strammere på en plass på støttestrømpene)
    • Helst sokker som er litt varme fordi føttene blir veldig fort kalde

    Truser:

    • Ingen stramme strikker, altså helst løse tynne strikker som ikke gir noe trykk noen plass
    • Må vre enkel å ta på
    • Ikke for stivt eller stramt stoff
    • Uten kanter for å unngå trykksår

    (dette er en stor utfordring å finne)

     

    Overdeler;

    • Må kunne dras ned rundt meg, ellers glir de opp på magen
    • Ikke være for stram over skuldrene så det blir vanskeligere å bruke armene til å rulle stolen

    Jakker:

    • MÅ være løse rundt livet så det går an å dra de ned rundt meg(dette finner jeg aldri , og ender opp med å måtte sy en splitt bak på ryggen som skjules av stolryggen)
    • Samtidig som de skal være løse nede må de ikke være for stor oppe, da ender det opp med at jakken glir bakover og jeg får glidelåsen i halsen
    • Ikke for stivt stoff
    • Ikke for lange armer, da går de i hjulene og blir fort ødelagt

     

    Sko:

    • Kan ikke trykke på noen som helst plass.(det gir trykksår på bare noen timer, og jeg kjenner det ikke)
    • Bør ikke ha for stivt stoff
    • Må alltid være noen størrelser for stor
    • Kan ikke ha den sømmen som er helt nederst på alle sko der lissene starter..(jippi..)

    Utfordringer?

    Nå for tiden er det litt enklere å shoppe fordi jeg er så mye mindre enn jeg var for et år siden. Det dumme er at jeg må bytte ut hele klesskapet mitt og jeg kan ikke bare kjøpe hva som helst,
    Samtidig som jeg følger denne listen må jeg også finne noe jeg faktisk liker og syns er fint, og som passer til resten av klærne mine. Det er søren meg ikke enkelt!
    Nå gleder jeg meg til vi skal til London i September slik at jeg og Super Camilla kan shoppe villt i butikkene der. "si farvel til pengene.."

    Jeg faktisk funnet meg en kjole som jeg gleder meg vilt til  å bruke i dåp i England, som jeg aldri trodde ville passe meg!

    Her har jeg faktisk på meg tights, men dere kan tro det var en utfordring å finne ut hvor posen skulle være..Jeg måtte plassere den på innsiden av låret og tømme den _hele tiden_
    Jeg følte meg i det minste fin for en liten stund, så det var verdt det.

    Hva tenker dere etter å ha lest dette? Trodde dere det var like enkelt som det er for dere å handle klær?

     

  • Lik bloggen på facebook:)

    Hei:)

     

    Jeg kan nesten ikke tro det jeg... det er Juli, og likevel kan det vært sånn som det er nå? Noen som vet når fineværet kommer?

     

    I går forandret jeg endel på blogg siden min på facebook. Jeg har nå fått header og nytt bilde, og har sendt invitasjon til de som ikke er medlem fra før.



    Jeg har mange som følger bloggen ved å lke bloggen på facebook. Da er det enklere å se når jeg oppdatterer bloggen.

    Hadde vært kult om jeg fikk opp liker-tallet! Gå inn å lik da vel;)

    Trykk på linken under for å komme til siden.

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

     

    Ha en fortsatt fin helg!

  • Forskjellen på Handikap og Funksjonshemning.

    Hei!

     

    Jeg har tenkt litt på ordene "Handicap" og "funksjonshemmet" i det siste.

    Mange har sagt begge deler om meg, men stemmer det egentlig?

    Jeg satt meg ned å leste om det, og fant ut at jeg slettes ikke er funksjonshemmet i hvertfall.

    Har du en funksjonsheming, har du i praksis en sosial funksjonshemining .Handicap derimot angir grader av sannsynlighet for å kunne delta sosialt og er et underordnet begrep. Handicap kan føre til funksjonhemning, men trenger ikke. Svaksynte kan overvinne et fysisk handicap med briller,tunghørte med høreapparat.Bevegelseshemmede som meg selv ,eller "handikappede,kan overvinne mulige vansker med andre tekniske hjelpemidler, f.eks rullestol som jeg, krykker eller proteser. Men jo større handicappet er, jo større er sannsynligheten for at det fører til funksjonshemning. Når man har en manglende evne til å delta i lek, i skole og i arbeid, er det kjernekriteriet for funksjonshemning.

    Det betyr da at begrepene "handikappet og funksjonshemning" ikke er identiske og da kan de heller ikke brukes slik heller.

     

    Nå vet jeg i det minste at jeg ikke er funksjonhemmet, men jeg føler meg heller ikke handikappet. Jeg syns det er veldig vanskelig rundt andre i rullestol  fordi jeg ikke føler ,meg som en av dem. Hjernen min forteller meg at jeg er helt normal (med normal mener jeg at jeg er som de som fortsatt kan gå og løpe). Når jeg møter andre med både handikap og funksjonhemninger føler jeg ikke at vi har noe som helst til felles. Mange har prøvd å få meg til å delta i diverse sammenkomster og møter med andre i "min situasjon", men jeg føler meg ikke komfortabel der i det hele tatt, så det unngår jeg i. Jeg har derimot venner og bekjente som sitter i rullestol ,men da føler jeg at det blir noe annet. Det er som om du som fortsatt kan gå, skulle vært med alle andre som kan gå bare fordi...de å kan gå? Vanligvis holder man seg til venner og bekjente.
    Mulig det er vanskelig å forstå fra mitt synspunkt.

    Jeg har vært i rullestolen i  3,5 år nå, og føler meg ikke på noen måte handikappet. Jeg blir nesten litt fornærmet om jeg får kommentarer om det. Jeg vet jo at jeg er det, men det er absolutt ikke et ord jeg liker. Jeg kan ikke gå, og jeg kan ikke løpe. Det vil ikke si at jeg ikke kan leve livet mitt som alle andre, Jeg kan fortsatt vaske gulvet, jeg kan rydde huset, jeg kan ha kjæreste, hund , katt, jeg kan kjøre bil .- akkurat som jeg hadde kunnet med bein som fungerte. Jeg har utfordringer hver dag, men etterhvert som man prøver blir det en vane og man tenker ikke over det.

    Jeg er absolutt ikke den samme Cecilie som jeg en gang var, men jeg lever og nyter livet likevel.

     

    Som jeg har sagt før, man kommer lengre med armer enn bein.

     

    Hva syns dere om maleriet jeg malte her en dag?




  • Styrke, mot og vilje.

    I dag har jeg vært på sykehuset for å fylle på baklofenpumpen jeg har i magen. ( pumpe som gir meg medisin hele døgnet for å forhindre muskelkramper, for dere som ikke vet).
    Det har alltid vært litt vanskelig å fylle på pumpen min, siden de skal treffe et lite membranhull midt i pumpen med en tynn nål, og det er jaggu ikke lett å se gjennom hud! I starten måtte jeg ligge flatt for at pumpen skulle komme til syne , og det var lettere å finne den. Da måtte jeg opp i sengen med heis, og alt tok veldig med tid. Deretter hadde vi noen ganger der vi prøvde å sitte i stolen å gjøre det, men det fungerte dårlig.
    Vi gikk derfor tilbake til sengen, men etterhvert som jeg ble flinkere til å forflytte meg gikk vi over til at jeg flyttet meg over på en vanlig benk. Dette har vi gjort en god stund nå, men nå hjelper ikke det lenger heller, for nå er det så mye hud at magen forsvinner ned i magen når jeg ligger flatt. I dag prøvde vi derfor i stolen igjen, noe som gikk helt fint - heldigvis!
    En av mine "store drømmer" har også vært å få høre alarmen på pumpen( jeg har alarm som forteller meg at det snart er tomt i den, når den nesten er tom skal det komme alarmlyd.) Jeg har aldri hørt lyden før i dag, og var i strålende humør når hun fikk den til å pipe! Har du mage som piper?!

    En student hjalp til i dag i starten, og jeg nevnte til sykepleieren jeg egentlig hadde og har hver gang, at jeg har vært på avdeligen i 3.5 år nå.
    Hun sa det var kjekt å følge med på alle de faste pasientene deres.

    Da slo det meg hvor mye som har forandret seg på de årene. Bare tanken på at det var en mulighet for at jeg kunne mistet livet i ulykken gjør meg kvalm. Jeg overlevde, og jeg blir bare bedre og bedre, og ikke minst mer selvstendig.

    Det er mange som sier at det er helt utrolig at jeg har kommet så langt, og det er jeg faktisk enig i.

    Når man kommer i en sånn situasjon, har man to valg. :

     

    1. Sette seg ned og gjøre livet surt

    2.Gå videre og gjøre det beste ut av det.

     

    Nummer to er selvfølgelig det beste valget, rett og slett fordi man bare lever en gang, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal sløse bort den ene sjansen man har.
    Men det vil ikke si at det er enkelt å gjennomføre det.Man trenger en god dose av både Styrke, Mot og Vilje.




    Det er desverre ikke noe man får servert på et sølvfat, det må opparbeides.

    Jeg hadde ikke kommet meg fra dag til dag uten de tre ordene. Hadde jeg ikke hatt vilje til å bli så selvstendig som mulig, hadde jeg gitt opp for lenge siden. Hadde jeg ikke hatt mot til å prøve nye ting, hadde jeg aldri lært nye ting, og hadde jeg ikke hatt styrke, hadde jeg ikke klart å gjennomføre .Man må ville, man må tørre, og man må satse. Uten dette kommer man seg ingen vei.

    Jeg er "heldig" som har den livserfaringen jeg har. Det har skjedd mye i det korte livet mitt som jeg helst kunne forblitt uten, men som heldigvis har gjort meg tøffere enn toget. Av og til lurer jeg på om jeg faktisk bare er 23 år gammel, for med mine mange livserfaringer og så korte år, er det utrolig at jeg fortsatt har et smil å vise andre. Det hjelper nok ganske mye på at jeg har arvet staheten fra resten av familen. Som farfar sier jeg sa når jeg  var liten:

    "Jeg kan gjøre selv!"

    Uansett motgang- holdt hodet kaldt, ha styrke, mot og vilje til å klatre til neste topp. Du vil fort finne ut at du klarer det mest utrolige om du bare vil.

     

     

  • Tenåringer i huset

    God søndag!

     

    De to siste dagene har vi lekt "Mamma ,pappa og to tenåringer" her i huset.
    Vi har besøk av min lillebror og Chris sitt søskenbarn. Begge gutter, begge tenåringer! Lillebror skal være her til helgen, og søskenbarnet hans til den 17.

    Det er litt rart å ha to tenåringsgutter i huset, men det går overraskende bra. Jeg er meget overrasket over lillebror sin engelsk, og enda mer imponert over hvor mye Chris forstår av det vi snakker om på norsk nå!
    Nå kan jeg nesten ikke si noe uten at han snapper det opp. Jeg sa til lillebror: kanskje vi ska snakke ålesund dialekt så han ikke skjønna ka vi sir",- veldig fort for å gjøre det vanskeligere, men neida! Han er utrolig flink, snakker mye norsk til meg og glemmer på engelsk! Helikopter har for lengst blitt "the flying thing".

     

    I dag har vi vært i skolen sitt område hvor de har både har fotballbane til engelsk boysa,og skatepark til lillebror!

    Jeg føl meg sånn passe dum som har vært i solen i hele dag, og so

    m nå ligger i sengen med solen i ryggen...gjett hvem som kommer til å bil solbrent igjen!





  • I'm hot, how are you?

    Hei hå!

     

    Først må jeg bare få si tusen takk til alle dere som kommenterte det forrige innlegget. Det var nesten litt rart og høre hvem dere er, siden jeg vet at dere vet alt om meg, men likevel godt å se at dere tar dere tid :)
    De fleste av dere hadde lest nesten fra starten , så det var litt kjekt å "se" hvem som leste og ikke minst hvorfor og hvor lenge!

    I dag er det nydelig vær her i Stavanger, og hele 22 grader! Jeg var så varm at jeg måtte sitte  i singlet, noe som nesten er umulig for meg fordi jeg fryser hele tiden:P

     

    Det er derimot ingen god dag i dag,, Den dumme magen min liker meg ikke:(  Så nå ligger jeg i sengen å syns synd i meg selv og drikker risoppkok til den store gullmedalje






    . Chris har rømt opp i andre etasjen for å gjøre ferdig tapeten på fotball rommet. Det er mest sannsynlig et forsøk på å rømme fra en stk kjæreste med PMS skrevet i gull i pannen.

     

    Men i MORGEN må det bli en god dag! Da kommer min lille rødhårede søte lillebror å skal være her hos oss i en uke! Nå har han ringt meg hver dag den siste uken, så jeg tror han også gleder seg:D:D!


    Bildet er fra 2008

     

     

  • Hvem er leserene mine?

     

    Jeg kom på en ting jeg.. Dere som leser bloggen min vet så å si alt om meg, men jeg har ingen aning hvem som leser bloggen min!
    Det hadde vært interessant å faktisk få et ansikt på dere! Enkelte av dere har lest bloggen  fra starten av,  noen har startet nylig. Kunne dere gjort meg en tjeneste og skrevet en kommentar på innlegget, eller sende meg en mail på : Cile@live.no og skrive hvem dere er, alder, navn, hvorfor dere leser bloggen min og hvor lenge dere har lest den?

     

    Det hadde vært litt kult å se! Jeg ser statistikken fra dag til dag, uke til uke. og selvfølgelig ser jeg kommentarene til dere som gjør det, men jeg vet det er mange flere der ute som følger med på meg!

     

    Takk på forhånd:D!

     

    I kveld har jeg jobbet med en oppgave jeg har for Trygg trafikk. Jeg skal lage forslag på stunt vi kan ha for å gjøre folk mer oppmerksom på og i traffikken. Om dere har noen tips må dere gjerne legge igjen en kommentar om det og,ingenting er for dumt!

    Sjekk ut denne videoen forresten, så ser dere hvor farlig det faktisk er å kjøre og tekste samtidig!( og hvorfor det ikke er rart jeg sitter i rullestol i dag)

     

     

     

     

    Her er link til facebook siden til bloggen, gå inn å lik da vel! :  What doesn't kill you makes you stronger

  • Kjøretime!

    Hei!

     

    I dag har jeg vært med ernæringsfysiologen igjen! Jeg har fått med meg en liste der det står hva jeg burde spise i løpet av en dag.

    Jeg følger opplegget så godt jeg kan, og kan stolt si at jeg har prøvd mye nytt den siste uken! Jeg har fått resept på næringsdrikker  også, som skal hjelpe til med underernæringen.

     

    I dag har jeg hatt min andre kjøretime også! Jeg har blitt godt kjent med bilen, men dere kan tro jeg ble bekymret når han sa  vi skulle ut på traffikalt vei! Tenkte med et på lastebiler..Det aller første hinderet var en rndkjøring. skummelt! Alt i alt var både læreren og jeg fornøyd med kjøringen! gleder meg allerede til neste!:D




  • Artikkel på NRK.no om meg!

     

    God tirsdagskveld!:)

     

    Litt tidligere i dag fikk jeg en melding fra en i Utrykningspolitiet om han kunne få lov til å gi nummeret mitt til en i NRK fordi de lagde en sak om mobilbruk i mobilen.
    Jeg sa som alltid ja, og etter en liten stund ringte en fra NRK. Jeg svarte på 5-6 spørsmål og trodde ikke det skulle være noe big deal.

    Han spurte om jeg kunne sende ham en mail med et bilde de kunne bruke, og en liten stund etterpå går jeg inn på NRK.no sine sider og ser meg selv på fremsiden med overskriften
    *Vart lam på grunn av en SMS"

    Han hadde fått tak i bilder fra meg i komaen, og et bilde av ulykkesbilen. Noe sier meg han fant det på bloggen!

    De få kommentarene ble en hel artikkel, og etterhvert fikk jeg tips om at det lå på fremsiden av Sol.no også!

    Deretter gikk det ikke mye tid før lillesøsteren min sendte melding og sa de hadde nevnt artikkelen på dagsrevyen også, så nå ble jeg kjent på 1-2-3, (igjen).

     

    Nå er jeg nesten vant med å være fremme i lyset , men det er litt ekstra stas når jeg vet det kan hjelpe til med å få andre til å tenke seg om.

     

    Ta en titt på artikkelen, ved å trykke her:  Vart lam på grunn av en SMS

     




  • Angst

    Det gode med det å ha en blogg, er at jeg kan velge helt selv hva jeg vil og ikke vil skrive. Dermed får dere ikke innblikk i mer enn det jeg vil dere skal vite.

    Det kan kanskje virke som jeg har det helt topp for tiden, men sannheten er at jeg er veldig sliten og lei.

    Jeg har mange bekymringer når det gjelder fremtiden . Vil vi få unger?, hvordan vil kroppen min forandre seg? må jeg ha mange operasjoner og hva er eventuelt resultatet? Vil jeg gå enda mer ned i vekt, og hva vil det  resultere i?  Og mye mye mer..

    Jeg var på min første avtale med Ernæringsfysiolog forrige uke, noe som hjalp utrolig mye. Men nå har jeg desverre gått ned så mye at jeg er underernært , jeg mangler det meste av det jeg trenger fra de forskjellige matvarene som jeg ikke spiser og ikke kan spise. Jeg blir bare mindre og mindre og går i gjennomsnitt ned 1 kg  i uken. Kanksje en drømmesituasjon for noen, men for meg begynner det å bli farlig mye. Kroppen min består nå av hud og bein, og jeg står i stor fare for å få sitte/liggesår. Dette gjør også at jeg tilbringer 2/3 av døgnet i sengen, der jeg passer på å snu meg hver 3-4 time slik at jeg ikke rekker å få sår. Når jeg har snudd meg er det om å gjøre å få i gang blodsirkulasjonen igjen ved å massere. Dette gjør jeg hver gang jeg snur meg, natt og dag. Rullestolen jeg sitter i er 12 cm for stor for meg, og det at jeg har for stort område å sitte på gjør at jeg sitter mer på beinet enn jeg liker. Jeg har spesial puter til rullestolen, men det hjelper desverre ikke lenge. Støttestrømpene mine passer heller ikke lenger, så jeg må få bestilt nye.

    Hele kroppen min føles som en eneste stor hudfold som ikke trenger å være der. Magen ligger som et teppe rundt meg, lårene henger å dingler på beina mine, og til og med leggene henger litt. Jeg har til og med gått ned nesten 4 bh cupper.. Kroppen rett å slett spiser på seg selv fordi den ikke får nok.

    Dette gjør også at jeg fryser for ingenting. Det er juli, og likevel sitter jeg klistret forran peisen midt på dagen. Er nok ikke mange som går rundt med ullklær i juli..
    Det at jeg har gått ned så mange cm rundt midjen gjør det heller ikke bedre . Det er ingenting som holder meg oppe lenger, så det er vanskeligere å puste med mine 50% lungekapasitet.

    Til tross for at det er som det er , er jeg overraskende våken og opplagt. Jeg trenger ikke mer enn 3-4 timer med søvn, og merker det ikke på dagen om jeg ikke sover i det hele tatt. Det virker som ingenting klarer å "knekke" meg. Jeg ligger ofte i en time halvannen når jeg snur meg om natten  å spiller på telefonen fordi jeg ikke finnes trøtt.

    Og det verste er at mye av det er min egen feil.. Det er utrolig mye jeg absolutt ikke kan spise, men også utrolig mye jeg KAN spise. Problemet er at jeg rett og slett har angst..  Det er mange grunner til angsten, men sårende kommentarer  jeg har fått etter ulykken sitter dypt i meg.Jeg tørr ikke prøve nye ting i redsel for at jeg vil reagere på det. Det er jo egentlig idiotisk, for problemet mitt når jeg var yngre var at jeg spiste for mye. Nå spiser jeg bare det jeg må spise , og jeg spiser bare fordi jeg må. Mat gir meg ikke noe, men jeg vet selvfølgelig at jeg må spise det. Det som heller ikke har hjulpet er at jeg rett og slett ikke kjenner at jeg er sulten pga lammelsen, så da er ikke kombinasjonen bra når jeg ikke tenker på mat, og ikke føler når jeg er sulten.

    Jeg har derimot blitt tøffere til å prøve nye ting, og har begynt å introdusere kroppen for fett igjen etter operasjonen. Den likte det ikke i det hele tatt i starten, men jeg lot det ikke vippe meg av pinnen, og nå går det pittelitt bedre. Timen med ernæringsfysiologen hjalp meg veldig også, så jeg har prøvd mye nytt den siste uken, og magen er overraskende ok.

    Det er ikke alltid det er lett å være rullestolbruker, og det er søren ikke alltid det er lett å være meg. Men jeg prøver så godt jeg kan, og prøver å holde meg sterk gjennom det. Jeg må jo overvinne dette, ellers forsvinner jeg helt, noe jeg desverre er på vei til å gjøre.. Trodde aldri at jeg skulle være nede I så lite som jeg er nå.. jeg holdt på å få sjokk når de sa jeg var 79, nå har jeg gått ned ihvertfall 10 kg siden operasjonen, det må jo slutte snart!

    Nå har jeg skjult redselen lenge, men jeg tror jeg trenger å fortelle om det for å hjelpe meg selv til å klare det. Klarer jeg det ikke vet jeg ikke hva som kommer til å skje, men bra er det ikke..




  • Jeg kjørte over min egen fot..!

    God kveld!

    I dag er det bare fem dager til min søte lillebror Stefan kommer på besøk til oss! Han skal være her en uke, og jeg har faktisk ikke sett ham på nesten 2 år!
    Det blir lenge mellom hver gang jeg ser søskene mine desverre, men sånn er det når jeg bor så langt unna. Jeg prøver å få dem ned her av og til, men det må passe for alle også.
    Gleder meg til å være sammen med lille gullklumpen min! Som forsåvidt blir 15 i år, men for meg er han alltid pitteliten! (Til tross for at han er skyhøy og har mørk stemme!)

     

    I kveld vil jeg skrive litt om følelsene i kroppen min.
    Jeg har skrevet før at jeg har flekkvis følelse, og det er jeg veldig glad for. Men de plassene jeg ikke kjenner noe der... kjenmer jeg virkelig Ingenting!
    Mange har spurt meg om jeg virkelig ikke føler noe som helst, og det gjør jeg faktisk ikke. Jeg har lært kroppen å kjenne, så jeg vet om kroppen har vondt eller ikke, men om jeg ikke vet at jeg har skadet meg kjenner jeg absolutt ingenting.

    For å bevise dette kan jeg for eksempel fortelle om i forfjor når jeg klarte å kjøre i veggen og brekke ene tåen min. Jeg tenkte oj..det der må gjøre vondt!( det tenker jeg forsåvidt ganske ofte).
    Legen kunne trykke og styre på så mye han ville. jeg kjente nada.
       For litt siden måtte jeg operere en annen tå, og som med den jeg brakk kjente jeg ingenting der heller. Jeg hadde egentlig ikke trengt bedøvelsen de ga meg!

    For noen uker siden klarte jeg å søle olje fra kylling på låret mitt, og merket ikke før jeg kom i seng og tok av meg buksene at jeg faktisk hadde brent meg."whops!"

    Og bare for å toppe det så gjorde  jeg noe helt idiotisk teit her hin dagen som gjør at jeg syns jeg fortjener medalje!
    Jeg kjørte over min egen fot...! Foten hadde sklidd ned bak fotbrettet når jeg kjørte, men jeg hadde ikke merket det. Jeg parkerte forran tven uten å merke noe som helst. Etter en liten stund skulle jeg rygge bakover av en eller annen grunn, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne trille bakover på høyre side. Jeg sjekket om hjulene var på, og det var de så problemet lå ikke der. Jeg konkluderte med at det sikkert lå noe bak hjulet, så jeg ga alt jeg kunne og trillet over det som lå der. Jeg kjente absolutt ingenting, men innså raskt når jeg så ned for å se hva jeg kjørte over at det faktisk var min egen fot. Jeg reagerte med å le litt for meg selv, før jeg klarte å få opp foten på fotbrettet igjen og tenkte, det der... det gjorde nok vondt!

     

    Stakkars beina mine må gjennom ganske mye.. jeg slår dem ned på fotbrettet når jeg flytter meg, treffer kanter og dunker dem, og ikke minst bruker jeg dem til å åpne dører...(ikke le, det er faktisk veldig mye enklere!)

    Noen ganger er det en fordel å ikke kjenne noe. Som når jeg skal epilere beina, (en maskin som river ut hår fra roten), eller når jeg er på sykehuset å skal få sprøyter eller venefloner, når de skifter kateteret mitt, noe som er ganske smertefult, når de må fylle på pumpen å de stikker meg utallige ganger i magen med en stor nål..

    Det morsomste med å ikke kjenne noe må være når noen slår meg på låret for eksempel, for å så huske at jeg ikke kjenner det. Eller når de priker borti meg en plass der jeg ikke kjenner det i håp om at jeg skal vende oppmerksomheten mot dem.

     

     

    Men nå er det natta og i morgen er en ny uke! På onsdag er det kjøretime, torsdag sykehuset, ellers ingen avtaler, noe som er svært uvanlig! På tirsdag skal vi ta med Leah i hundeparken sammen med andre hunder hun kjenner. En hundedate rett og slett!

     

    Natta!

     

    Lik facebooksiden min! What doesn't kill you makes you stronger




  • hits