Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Rullestolbrukere kan brukes til så mangt..

Som for eksempel pakk esel! 



Toalettpapir kan anbefales om man trenger en god klem !

  • Vasking og grilling i sommervarmen

    Det å se at noen sitter i rullestol og tenke at det er vanskelig er en ting , men når man prøver det får man en helt annen forståelse for det.
    Derfor tok jeg med meg assistenten på trilletur til butikken i dag, slik at hun kunne se hvordan det er for meg. 
    Tror jeg rett å slett skal gjøre sånn med alle assistentene fra nå av!

    Tror hun syns det var en grei opplevelse, men det var ikke like kult å reise seg opp for å hente  noe i butikken når folk så på!

    Siden været har vært på topp de siste dagene brukte vi sjansen til å vaske bilen, både innvendig og utvendig! Nå er James , som han heter, ren og pen og gliser fra hjul til hjul.






     

    Vi har til og med grillet i dag, og fylt magen med pølser og grillspyd av kylling.
    Jeg heiv meg over i den andre rullestolen min med vanlige hjul og fikk lekt litt med å vippe stolen på to hjul.
    På opptreningen  etter ulykken måtte vi lære fra scratch hvordan man bruker rullestol. Det å kunne vippe er spesielt viktig når man skal opp og ned fra kanter og lignende.
    Når jeg skulle lære det bandt de et tau til ryggen på rullestolen som de holdt fast i når jeg vippet, slik at jeg hadde en sikkerhet om jeg vippet for langt bakover.

     

     

     

    I går ble jeg forresten intervjuet av en koselig journalist som skal skrive en artikkel om meg til bladet Hjemmet! Jeg vet ikke når den kommer på trykk enda, men jeg skriver nok om det når det er å få kjøpt i butikkene! :)

    Ha en fortsatt fin kveld!

  • Hvordan oppføre seg i nærheten av en rullestolbruker.

    1 av 5 mennesker i verden har en form for funksjonsnedsettnig  eller en fysisk begrensning. Likevel er de mange mennsker som ikke vet hvordan de skal forholde seg til dem , og som rett og slett føler seg utilpass fordi de ikke vet hvordan de skal forholde seg til dem.  For meg var dette noe som tok lang tid for meg å bli vant med.  Det skal ikke mye til før noen snur seg på gaten etter meg , rett å slett fordi jeg er annerledes og fordi veldig mange er uviten og nysgjerrig. 

    Jeg husker godt min første opplevelse med dette. Jeg var i butikken og hadde nettopp betalt. Da jeg var på vei ut av butikken måtte jeg stoppe for to barn som gikk i veien for meg. Den ene av ungene stoppet, stirret på meg ,pekte og sa til mamman sin : Stakkars henne, hun kan ikke gå!                                                                                         
    Det er mange som har spurt meg hvordan man skal forholde seg til "Oss" opp gjennom årene, noe jeg er veldig glad for. Jeg vil heller at folk spør hva de skal gjøre og si, slik at jeg kan forklare dem hvordan det føles fra "vår" side.
    Dere som har lurt på dette kan lese gjennom denne " bruksanvisningen", så vet dere ihvertfall hva dere ikke skal gjøre. 

    1. Unngå " du er så inspirerende" kommentarer

    Det er selvfølgelig veldig fint å høre at man er inspirerende, men når man får kommentarer for dagligdagse ting vi gjør som for oss er å leve livet, akkurat som deg  så er er det rett å slett bare irrierende. Det at jeg  setter på vaskemaskinen selv for eksempel , er ikke noe som er inspirerende. For meg er det å være som alle andre. Klærne må jo vaskes enten man vil eller ikke. Man prøver å leve livet slik som mange andre. Din kommentar kan ha negative effekter, da det minner oss om hvor ulike mennesker tror vi er 

    2.Hva du enn gjør , IKKE PRAT HØYERE 

    Dette er noe jeg har opplevd altfor mange ganger. Det er utrolig mange mennesker som tror at det å ha en funksjonshemning også vil si at man hører dårlig. Du kommer ingen vei med å verken snakke tydligere eller høyere, annet enn å gi personen du snakker til en følelse av å være dum.  Jeg har ikke skjønt hvorfor det er sånn, og jeg vet helt ærlig ikke om de som gjør det vet det selv heller. 

    3. Spør før du hjelper.
    Det kan være vanskelig å motså å hjelpe , men du bør aldri automatisk hjelpe uten å spørre. Selv om det selvfølgelig er veldig hyggelig at man får tilbudt hjelp så vil de fleste klare seg selv. Vent til vi selv ber om hjelp, er det beste rådet jeg kan gi. Mange er veldig viljesterke og vil helst ikke ha hjelp før det er absolutt nødvendig, andre vil at andre skal stå klar lenge før man trenger det, men som en regel er det best å spørre først. 


    4.Ikke len deg mot rullestolen

    En jente skriver :
    Något konstigt händer när jag kommer till en fullsatt ståplats ? folk älskar att använda mig som ett praktiskt objekt att luta sig mot. De har ingen aning om vad de gör i vissa fall, men det bör undvikas. Från vårt perspektiv är det en av de saker som får oss att känna oss väldigt omänskliga. Du skulle aldrig göra det på någon som står, men på oss, är det ok?
    Visst jag förstår. Jag brukade gå. Jag vet att det är tröttsamt att stå under en längre tid, men att luta sig på oss (eller Gud förbjude att använda oss som ett fotstöd). Kom bara ihåg dessa fem ord: Vi är inte rullande möbler.

    Det er langt ifra greit, selv om det virker uskyldig å gjøre det. Jeg får en følelse av å bli " sett ned på" når folk gjør det med meg.

     

     5. Hold deg rolig.

    Vi er ikke farlige og vi biter ikke. (vel, jeg gjør kanskje det om dere snakker høyt til meg),. Pust, det finnes skumlere ting enn et mennske som sitter i en stol på hjul. Vi er som deg, bare at vi ikke kan gå.

     

    6.Se på oss som den personen vi er først.

    Det finnes utallige grunnen til at man sitter i rullestol, og mange måter å se oss på. Handikappet, lam, invalig, funksjonshemmet, listen er lang.  Ordet som burde komme først er Person.  Ja, vi har vårt å slite med, og ja vi har en kropp som har en funksjonsnedsettelse, men vi er likevel en person bak den, og det er den som former oss og gjør oss til oss.  
    Jeg er lam , men det er ikke det som gjør meg til meg. Jeg var meg lenge før jeg ble lam, og setter pris på å bli snakket om som Cecilie, og ikke "hun som er lam".  


    7. Prat med oss , ikke med den som er med oss.

    Dette er noe av det jeg irriterer meg mest over. Utrolig mange velger å snakke til personen jeg har med meg istedenfor å snakke direkte til meg. Det at jeg er lam og sitter i rullestol vil ikke si at jeg er lam i hodet og ikke forstår noe. Når noe sånt skjer tar jeg fullestendig kontrollen og omtrent tvinger personen til å snakke til meg , ved å svare høyt og tydelig på det personen spør den jeg har med meg om.. Dette er noe av det aller verste du kan gjøre .Behandle oss som hvilken som helst annen person, snakk direkte til oss ! (og igjen, du trenger ikke rope)

    8. Den gylne regel.

    Om du er usikker på noe av dette når du først er i situasjoen, finnes det heldigvis en utvei.
    Utveien er svært enkel å tenke på dette :

    Gjør mot andre det du vil andre det du vil andre skal gjøre mot deg.
    Jeg tviler på du vil at noen skal lene seg på deg, snakke høyt til deg , eller rett å slett overse deg og heller snakke med sidemannen din. Bruk hodet og vettet, og tenk at vi er akkurat som deg. For det er det vi er, akkurat som deg, men med en kropp som ikke fungerer som den skal.


    (Jeg kan forsåvidt skjønne at det virker skremmende om du møter en person i rullestol ,som er som meg)
     



    Hvilke tanker har du om dette?

  • To nye assistenter :)

    Hvor blir det av sommeren egentlig?

    Jeg er bombesikker på at Stavanger har hoppet rett fra vår til høst i år.   Senest i dag hadde jeg på meg singlet, genser, en genser over det igjen og ullskjerf rundt halsen. 
    Har jeg misforstått? Jeg trodde vi var midt i Juli jeg.. Om dette er sommeren så lurer jeg virkelig på hvordan vinteren kommer til å bli. 

    I det siste har jeg hatt mye vondt. Det føles ut som jeg har en sykt intens gangsperre/hold  i hele magen, spesiel der ribbeina gnager . 
    Gangsperre har forsåvidt aldri hatt større mening enn nå, i og med at jeg fakisk ikke kan gå.
    Jeg har også hatt veldig lavt blodtrykk, og mye vondt i hodet. Her en dag skulle jeg opp å stå i ståstativet mitt . De første 10 minuttene gikk veldig bra uten at jeg kjente noe forskjell, men de neste 20 minuttene var ikke fult så kjekke. Jeg fikk plutselig et svært blodtrykksfall som gjorde at jeg holdt på å svime av og følte meg mildt sagt udigg der jeg sto.

    De siste to ukene har jeg hatt mange kjekke jenter på besøk i stuen min, som alle ville bli superassistenter for meg . Jeg syns det var utrolig vanskelig å velge denne gangen, men jeg har nå fått to nye assistenter ( som virkelig ikke aner hva de begir seg ut på når de skal ha meg som sjef). Jeg ser frem til mye latter og kjekke timer når de skal jobbe for meg :)!

    Jeg og en av de faste assistentene mine satt på stuen en dag i forrige uke. På sofaen ligger det en høy barstol som ligger der slik at hunden ikke hopper opp. Vi ser på stolen, på hverandre, fniser litt, og bestemmer oss for at jeg skal sitte på den stolen. Fem minutter senere satt jeg vaglende på den og lurte på hva som fikk meg til å ville prøve det. Det var først når jeg satt der å ba for livet at jeg skjønte hvor dårlig balanse jeg egentlig har.  Det eneste som holdt meg oppe var heisen vi brukte for å få meg opp på stolen. Vi fikk oss ihvertfall en god latter!
     

    I går fikk jeg en hyggelig på blogg-siden på facebook fra en journalist som hadde fulgt med på bloggen! På onsdag kommer hun hit, og skal intervjue meg. Dere får oppdatering så snart jeg vet hvlken og når dere skal ut å kjøpe blad!

     

     

  • I believe i can fly!

    For en stund tilbake skreiv jeg et innlegg om en serie som heter Push Girls.  
    Den handler om 4 jenter som sitter i rullestol, der 3 av dem har vært i bilulykker. I serien får man følge med på jentene, som er bestevenner, gjennom gode og dårlige dager, latter og tårer, utfordringer og alt som hører til livet som  rullestolbruker. Dette er virkelig en fantastisk serie som jeg kunne ønske fortsatte for alltid. Første sesong ble sett på bare noen dager, og nå har endelig sesong 2 kommet ut! Jeg har grått og ledd, blitt emosjonell og kjent meg igjen i så altfor mange situasjoner fra episode til episode. Det er virkelig noe spesielt med å vite at man ikke er den eneste som har det sånn som meg.

    Nå har jeg nettopp sett første episode av sesong to og har allerede hatt en "breakdown". En av jentene var på en messe og fikk prøve en rullestol som kunne reises opp slik at man kom opp i stående stilling. Hun sier " wow, det er virkelig gøy å se folk fra denne vinkelen" med latter i stemmen, før man kan se at smilet forsvinner og tårene presser på.  Jeg kjente meg så mye igjen i den situasjonen at jeg begynte gråte selv på sekundet. Om det er noe jeg aldri gjør, så er det å gråte. Jeg syns det rett å slett er skikkelig vanskelig å få til å gråte, så når det først skjer så lar jeg det fosse.  Noen ganger må man bare få det ut.

    Alle sier at jeg takler / har taklet ulykken og lammelsene så godt, men jeg kan ikke legge skjul på at jeg savner å kunne stå, gå, løpe, hoppe, danse, osv, for det gjør jeg selvfølgelig. Jeg savner å kunne være nede med sjøen å hoppe fra sten til sten, vasse i sjøkanten.. Det å kunne løpe barbeint på gresset eller å kjenne den varme asfalten på sommeren mot bar hud.  Det jeg savner aller mest er å kunne stå oppreist å gi noen en skikkelig god klem. Det å få en skikkelig god klem kan løse verdensproblemer noen ganger, så det å få en sånn klem igjen hadde vært ubeskrivelig godt.

    I dag ba jeg assistenten min hjelpe meg ned i sengen til Leah slik at jeg kunne kose skikkelig med henne. Det var mye lettere å kose med henne når hun var valp å kunne sitte på fanget. Nå når hun er nesten 40 kg er det langt ifra like enkelt fra stolen. Ved hjelp av heisen min , eller personløfteren som vi kaller den, heiste vi meg ned i sengen hennes til Leah's store fornøyelse. Hun er veldig knyttet til meg og er like glad i kos som det jeg er. God som hun er kom hun springende å la seg rett ut over hele meg.  Noen ganger er det virkelig en fordel å ikke kjenne beina sine!

     

    I believe I can flyyyyyy, you raise me uuuuuuup, og alt det der er vanlige strofer å høre fra meg når jeg henger å dingler i heisen. 
    Leah var ikke helt sikker på om hun syns det var kult at jeg var "up in the air", så hun gikk sin vei. 

     

     

    At jeg invanderte sengen hennes derimot, var helt greit. Hun er flink til å dele, dessuten er hun veldig løsningsorientert, så hun fant ut at liten plass ikke var noen hindring. Stabling i høyden fungerer utmerket!

     

    Jo mer oppå man ligger, jo bedre er det...

    men litt utenfor sengen funker igrunn det og!




    Leah gir meg virkelig ubeskrivelig mye glede i hverdagen :)

     

    Hvordan har din dag vært?

  • Ny søkerunde etter personlige assistenter :)

    God Onsdag kveld !

     

    I sommer har jeg hatt assistenter i to år, og kan ikke si noe annet enn at jeg er overrasket over hvor bra ordningen er.
    Desverre er det også sånn at jeg ikke kan ha de samme assistentene for alltid, så nå er det på tide med en ny runde med annonsering etter nye superassistenter.
    Jeg har allerede fått noen søknader, men jeg trenger 3 nye assistenter denne gangen, så jeg trenger flere.  Jeg merker at flere og flere av dem som egentlig aldri har tenkt over at det i det hele tatt finnes en slik jobb søker hos meg fordi det høres spennende ut. Det syns jeg er fantastisk bra, for dette er absolutt ikke en vanlig 8-4 jobb. Å jobbe som assistent vil ikke bare si at du får en jobb der ingen  dager er like, men også der du får en god venn. 

     

    http://www.finn.no/finn/job/parttime/object?finnkode=42623095

     

    I går var jeg og ene assistenten i villmarken å dro opp ugress ( jeg mener egentlig hagen). Det trengs for å si det sånn, her popper det opp før man rekker å si ugress.
    Det ble utrolig mye bedre, pluss at jeg plutselig fant ut at vi har plommetre i hagen! Nå gleder vi oss til både jordbær og plommer blir spisbare :)

    Her er et par morsomme bilder vi tok i hagen :)

    '


    Hva har dere gjort i dag?




  • hits