Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Trouble

Musikk betyr og har alltid betydd mye for meg.
Sangen under er en av de som får frem mest følelser i meg. Den fyller hver eneste pore i kroppen min og gjør meg ufattelig rolig og tankefull.

Sangen har blitt spilt på foredragene mine etter at jeg er ferdig med å fortelle ungdommene om ulykken min.
Ungdommene har da hørt meg fortelle detaljer fra ulykken, sykehuset, hvor hardt det har vært å jobbe seg tilbake til en normal hverdag med en ødelagt kropp.

Sangen startes i det jeg er ferdig og sier takk for meg. Bildet av meg som står på en fjelltopp i Ålesund 8 måneder før ulykken blir byttet ut med bilder av vrakrester. Bilder av en bil det nesten er for utrolig til å være sant at noen har vært inni og likevel overlevd. Alle inntrykkene de har fått når jeg har pratet blir forsterket og det blir enda vanskeligere. Selv svever jeg rundt på en sky hvor jeg plutselig innser alt jeg har vært gjennom.Stemningen er virkelig til å ta å føle på noen gager.

Sangen vil nok alltid bety mye for meg, og gjøre at jeg aldri vil glemme de fantastiske forestillingene jeg har hatt de siste årene

 

  • Lykkelig mandag

    Oh happy day!

     

    Mandag var den lykkeligste dagen min hittil i juli måned. Det til tross for at jeg var stuck på sykehuset i til sammen 6 timer, alene.
    Etter en hyggelig samtale med en urologisk lege fikk jeg glade nyheter om at CT'en jeg tok i forrige uke viste at jeg ikke har mer nyrestein. Det ville med andre ord si at jeg heller ikke hadde behov for drenet som jeg har drasset rundt på i over en måned nå. For å ta det ut måtte de være helt sikker på at urinen kom til å gå ned i blæren via urinlederen, så jeg måtte på røntgen for å se om det gjorde det. Undersøkelsen tok rundt 25 minutter og endte også med gode nyheter om at alt så bra ut til at drenet kunne taes ut.  Jeg vet at alt går i slow motion på sykehus, så jeg tok bilde av skjermen på røntgen for å vise legen på urologisk at det var klarsignal for å få ut spetakkelet.  I en morsom, småintim og interessant setting der jeg både offet meg og sang, ble drenet endelig fjernet.


     



    Det svarte på bildet helt øverst er kontrastvæske som ble sprøytet inn i drenet som ligger i nyren. Videre nedover ser dere at kontrasten går ned i urinlederen og hel ne til blæren.

     

    Enkelte ganger er det bare en fordel å være lam, i og med at jeg ikke kjenner smerte i 80% av kroppen. Dessverre kjenner kroppen det selv om jeg ikke gjør det, så den reagerer noe voldsomt likevel. Dette i form av spasmer/frysninger og andre ting. Det er ikke alltid like behagelig, men likevel veldig mye bedre enn selve smerten hadde vært.

     

    I tillegg til å mye styr frem og tilbake med drenet fikk jeg gjort et par andre oppdateringer på kroppen. På urologisk ble det vanlige kateteret mitt skiftet, og på nevrologisk ble pumpen min fylt på. Hver femte/sjette uke er det påfyllingsmandag. Når jeg har fylt den ruller jeg derfra med en pumpe som er klar for å gi meg muskelavslappende i 5 nye uker, og jeg er nesten 5000 kr mer verdt .
    Nå føler jeg så god som ny!

    Kroppen min klarer ikke overraske meg lenger, den er så fascinerende  og unik at jeg til tider tror jeg lever i feil kropp. Den hadde fungert ypperlig på ett eller annet laboratorium som forsøkskanin, for den tåler tydeligvis det meste uten at den skranter helt.

     

     

     

  • Slutt å tro at du har kontroll..

    ...for du har faktisk ikke det...

    I dag har jeg hatt førerkort i 1 år og 1 måned. Jeg anser meg selv som en god sjåfør, men jeg er langt ifra utlært og har mer enn nok å lære fortsatt.
    Det er dessverre ikke så enkelt som mange tror, at man består førerprøven og dermed plutselig kan kjøre som man vil. Det at du står der med førerkortet i hånden vil si at du har jobbet for å komme deg dit, men jobben er langt fra ferdig. Du må fortsette å gjøre det kjørelæreren har lært deg.Du må følge trafikkreglene og du må ha full fokus på alt som skjer både inni og rundt bilen.  Du må kunne alle trafikkreglene såpass godt at du ikke trenger å tenke for  å vite hva de forskjellige situasjonene krever av deg. Viktigst av alt er å kjøre etter forholdene og ha full fokus på kjøringen, -og ikke minst la være å gjøre unødvendige ting.

     

    Hva mener jeg med unødvendige ting? Først og fremst mener jeg mobiltelefon. Vi har kommet til en tid der alle har mobiltelefoner, og attpåtil er avhengig av dem. Jeg er også en av de som aldri klarer å la telefonen ligge til vanlig. Det som er så dumt er at det er vanvittig mange som tar med seg den uvanen når de kjører bil. Enda verre er at det er mange som ikke tenker over hvor farlig det faktisk er.
    For det første så er det helt ulovlig å holde på med mobiltelefon når man kjører . Det eneste som er lov er å svare og avslutte samtaler, men bare om telefonen er fastmontert i en holder. Alt annet telefonbruk er imot loven. Hvorfor er det så enkelt å bryte loven? For det andre så tar det blikket og fokuset vekk fra selve kjøringen. Si for eksempel at du skal skrive en tekstmelding.  En bilulykke kan skje på sekunder, selv om du har øynene på veien. Å skrive en tekstmelding tar i gjennomsnitt 23 sekunder å skrive når du kjører. Tenk hvor mye faren øker på de 23 sekundene, og alt som kan skje. Det virker ikke lenge der å da, men det er mer enn nok tid til å snu opp-ned på livet ditt. Det kan jeg skrive under på, som selv er et offer nettopp pga mobilbruk.

    Men det er ikke bare mobilen som er farlig. Alt du gjør i bilen som ikke innebærer selve kjøringen er med på å ta vekk fokuset fra kjøringen og alt som skjer rundt. Spise , drikke, lese, skifte sang på radio, plukke opp ting i bilen , listen er uendelig. Tenker du over hva du er i ferd med å gjøre før du gjør det ? Tenker du over risikoen, sjansene, hva som kan skje? Alle de tingene virker kanskje uskyldigt, men tenker du over hvor liten tid som skal til før noe skjer blir saken en annen.

    Det sier seg selv at man verken skal sminke seg, lese avisen eller holde på med telefonen når man kjører bil. Likvel er det overraskende (og forskrekkende) mange som tenker at dette bare er bagateller. Vel, da kan jeg si takk, for da har dere nettopp gjort meg om til en bagatell.

    Jeg er i overkant opptatt av dette, og det er egentlig litt synd å tenke på, for det var veldig mye som skulle til før jeg tenkte skikkelig over det. En livsforvandling, en ulykke og 8 måneder på sykehuset måtte til. Men det trenger ikke være sånn for deg. Ta alle forhåndsregler når du sitter foran rattet. Pass på passasjerene dine å ikke la de få forstyrre deg.

    Hva er viktigst, å skrive den meldingen, å lese avisen, eller at du faktisk overlever dagen?




     

    Jeg har overlevd lastebil mot stillestående bil, farten var 70 kmt. Grunnen, telefonbruk.

    Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er noe jeg har lyst å oppleve igjen.

    Tenk deg om når du setter deg bak rattet.

  • Brostein- fare for innvendig milkshake

    God onsdag!

    I dag har jeg vært på CT for å sjekke om jeg fremdeles har nyrestein, eller om de fikk ut alt under operasjonen. Om det fortsatt er noe der må jeg operere igjen, men om det ikke er det kan jeg endelig få ut nyredrenet og kroppen kan få fungere som normalt igjen. Jeg satser på det siste, men med min flaks kan jeg garantere at det blir førstnevnte.

    Det viste seg i dag at jeg ikke trengte å lære å fly for å komme over på CT benken likevel. Benken kunne senkes veldig lavt, så da var det bare å kaste seg over på den og legge seg godt til rette. Det hele tok 7 minutter fra jeg kom inn døren til jeg rullet ut igjen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tatt CT, men det er langt over 20 ganger.

    Nå er det bare å vente på resultatene, som kommer om en ukes tid.



    Plassen jeg var i dag ligger midt i Stavanger by. Med nydelig vær og deilig varme kan man ikke la være å legge merke til alle detaljene rundt om kring. Denne sommeren minner meg om den aller første sommeren jeg hadde i byen i 2008 når jeg flyttet hit. Da  var det så varmt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Lite visste jeg om at jeg ville være her fremdeles, 6 år senere. Jeg kommer til å savne byen, tryggheten, folkene, og stedene.

    MEN, det som ikke er så bra, er all den helsikkes brosteinen noen har bestemt seg for å spre i byen.  Går man i utkantene av byen går det helt fint, men vil man inn i kjernen er det stor fare for innvendig milkshake, strekkmerker og ufrivillig puppemassasje. Er man uheldig å flytter blikket vekk fra bakken kan man dessuten ende opp med hjul som flyr både hit og dit. Eventuelt at brosteinen hopper opp å slår  kroppen din både gul og blå.  I dag var destinasjonen Mcdonalds, og McFlurry skulle stå på menyen. I det jeg ser Mcdonalds skiltet lyser hele meg opp, jeg kom nemlig på at jeg har hørt (og gledet meg stort over det), at de har glutenfri cheeseburger.  Jeg har ikke spist verken McFlurry eller noe annet på McDonalds på flere år, bortsett fra pomfri. Brosteinsproblematikken var for lengst ute av tankene, jeg skulle fylle magen!
    10 Minutter senere, 3 tabletter Kerutabs(For å kunne tåle laktose), og med et smil som strakk seg fra øre til øre var jeg i himmelen og vel så det.

    Helt utrolig hvor godt usunn mat er noen ganger. Bare for å toppe det skal jeg kjøre løpet helt ut å ha glutenfri Grandiosa til middag i dag.






    Gresset hjemme i hagen har den siste tiden fått boltre seg og gjøre som det vil. Faktisk var det  så ille at det hadde begynt å vokse små trær midt ute på plenen. Jeg fikset det ved å piske igang superassistent Siri med den magiske elektriske gressklipperen min. Nå er gresset stusset og klart for å vokse seg høyt igjen.




    Både voksne og dyr har kost seg i hagen i dag. Leah og Rex har prøvd å søke skygge så godt som mulig, men jeg kan tenke meg det ikke hjelper særlig når gradestokken står på nær 30 grader og pelsen vokser tjukt på dem. Nesten så jeg har lyst å barbere hele katten, men da er jeg redd jeg skal innse hvor feit han egentlig er, så jeg tror jeg lar være.


    I går var det forresten noen som brøt seg inn i bilen min mens jeg var hos tannlegen. Når jeg kom ut i bilen 35 minutter etter at jeg forlot den sto bakluken åpen og dørene var ulåst . Bakluken går opp uten at resten av dørene låser seg opp, så noen må ha vært inni bilen å åpnet en dør fra innsiden slik at resten av dørene låste seg opp. Det er tydeligvis en fordel å ha handikap bil, for de hadde verken tatt noe eller stjelt bilen. Meget mulig fordi det er komplisert for den som ikke vet hvordan ting fungerer. Jeg er fornøyd jeg, det hadde vært lite kjekt å stå uten bil nå !


    Resten av dagen skal jeg være latere enn latest, det er nemlig lov når man heter Cecilie.
    Håper alle har en fin dag i varmen :)!

     

  • Håpløst hvite legger

    God kveld kjære lesere !

    Hele Norge klager over at det er for varmt ute, mens jeg syns det er helt perfekt.
    Etter at jeg ble lam har kroppen min vært svært forvirret når det gjelder varmereguleringen. Jeg kan være iskald når solen steiker og  varm når det er iskaldt. For det meste er jeg veldig kald, og mine to beste venner er sengekameratene mine, varmeflaske1 og varmeflaske2. Vinteren er derfor en selvskreven fiende, og sommeren favoritten. Jo varmere- desto bedre. Blir det for varmt løser jeg det med aircondition fra varmepumpen eller den fantastiske viften jeg har på soverommet.

    Det siste døgnet har det vært vanskelig å ligge på venstre side, på samme side som drenet sitter. Heldigvis har jeg ordnet slik at jeg får CT time allerede i morgen, så da håper jeg at bildene viser at steinen er helt borte. Jeg skal visst lære å fly i morgen, for plassen jeg skal på har verken heis eller plass til heis. Jeg blir ofte kalt for Supercile , og har til og med egen superkappe , men jeg har fortsatt ikke lært meg å fly dessverre. Hvordan de har tenkt å løse det må gudene vite, men jeg gleder meg til å se hvilken fantastisk løsning de kommer frem til.

    I helgen har jeg hatt besøk av Glenn, som forresten syns viften min er like fantastisk som jeg syns når det blir for varmt.
    Jeg er så matglad for tiden at jeg henger på nettet konstant for å finne nye og spennende oppskrifter jeg kan prøve. laktose og gluten allergien var før en stopper for matinntak, men nå har jeg funnet så mye godt å lage at det er stor fare for at vekten kommer til å øke sakte men sikkert.

    I helgen ble det tacosalat med egen dressing, hjemmelaget Club Sandwich og fiskeboller i hvit saus med poteter og revet gulrot. Sistnevnte har jeg ikke spist på årevis, noe som gjorde en svært enkel middag himmelsk god. Såpass god at det var det jeg hadde i middag i dag også.

     

    Sol, sommer, solbriller, håpløst hvite legger ,dren i nyren og Beach Boys i ørene fra Spotifyen.
    Sommeren er fin så langt om man ser bort i fra sykehusinnleggelser og drenet !

     

  • Hvilken tann skal du pusse i dag da Cecilie ?

    Hei lesere!

    I skrivende stund spilles det Michael Buble fra Spotifyen min, Leah ligger ved siden av meg i sengen å snorker og nyredrenet ligger fint ved siden av meg.
    Jeg skulle til å skrive at jeg var i dårlig humør, men så fikk jeg en telefon som gjorde dagen så veldig mye bedre. Gode venner er fantastiske, det er det i hvert fall igjen tvil om.

     

    Jeg er helt ekstrem på datoer som betyr noe for meg. I går var en sånn dag. 16 juli 2012 fikk jeg en venneforespørsel på facebook av en fyr jeg ikke ante hvem var.
    Jeg godtok, til tross for at jeg sjelden gjør det når jeg ikke vet hvem vedkommende er. I dag er jeg sjeleglad for det, for nettopp den fyren kan jeg i dag kalle en av mine nærmeste venner, som betyr så uendelig mye for meg. 2 år har gått og vi har hatt kontakt _hver_ eneste dag. Det aller beste er at vi startet vennskapet med 60 mil mellom oss ., nå blir det kanskje ikke mer enn 15 minutter med bil! Det vil si at han  nå må  bli vant med at jeg skittner til gulvet hans så ofte jeg vil, og tro meg, det blir ofte. Dessuten gleder jeg meg til at hans to rare små firbente skal bli kjent med min veldig mye større firbent.

    Min firbent har forresten vært til dyrlegen i dag for å sjekke nok en kul vi fant på ryggen hennes. Heldigvis var det bare en talgkjertel. Hun er ikke så glad i dyrlegen lenger, så hun måtte få en sprøyte i rumpa som fikk henne til å sove før jeg rakk å si natta til henne. Når hun våknet hadde hun fått stelt neglene og dyrlegen hadde gått amok med barbermaskin på flokene hun hadde mellom tærne. Kan tenke meg det føltes herlig å få dem bort.

     

    Det er litt hips om haps når det kommer nye innlegg fra meg her, men grunnen til at det har vært stille denne uken er fordi jeg har hatt besøk av en annen som har klart å lure seg inn på "De som betyr mye for meg "- listen min, til tross for at han er sunnmøring. Han må forresten også være min sjelevenn, for etter årevis som mobbeoffer og tanker om at det bare er jeg som sier " pusse tanna" , så har jeg endelig funnet en annen som gjør det samme! 

    Jeg : Går å pusser tanna jeg!
    Mamma: Hvilken tann skal du pusse i dag da Cecilie?

    Kim er en av mine aller beste samtalepartnere, og de kan man jo aldri få nok av? Vi har brukt den lille tiden vi hadde på masse prating, sightseeing i Stavanger by, spist taco og pratet litt til. Jeg fant ut at den lille byen faktisk har ganske mye å tilby, og at jeg har visst om det hele tiden uten å benytte meg av det.
    Det var faktisk første gang vi møtte hverandre, men absolutt ikke siste!
    Vi måtte selvfølgelig følge moten og ta en selfie før han dro tilbake til ålesund-landet i går.

    For et par timer siden måtte jeg dra opp kameraet og ta nok et selfie , som jeg syns ble usedvanlig pent, hva syns dere?

    I morgen er nemlig Kristina sin siste dag hos meg som super assistent, men siden det ikke blir tid i morgen måtte vi ta tradisjons-spylingen i dag.
    Hun var ikke fornøyd, men kom seg gjennom det likevel.
    Hun fant i samme slengen ut at buksen hennes farger av , så nå har hun både rosa truse og sokker, mens jeg har lilla vann ut over hele badet.




    JEG, hadde det i hvert fall veldig fint. Det er generelt veldig fint å være sjef, men det er verst når assistentene slutter. Kristina har jobbet for meg i nesten et år og vært med på mye morro. Osloturer, shopping, roadtrip, og jeg skal love dere at jeg har brukt henne flittig til husarbeid !
    Jeg kommer til å savne å våkne til henne og hunden hennes hver morgen, og det tror jeg nok både katt og hund her i huset vil også.
    Ikke vanskelig å bli glad i denne jenta i hvert fall, snarere tvert imot.

    Nå har Michael Buble gått til hodet på meg, så nå må jeg skru ham av før det er fare for at jeg får dilla.

    Ha en fortsatt fin kveld folkens!

     

  • Operasjon, steinknusing.

    God kveld lesere! :)

    Nå har jeg endelig kommet hjem etter operasjonen i går.

    Jeg ble trillet ned på operasjonssalen rundt 11, og ble litt småskuffet når jeg ikke fikk spinalbedøvelse (slik at man bli lam fra livet). Tenk så kult det hadde vært å være dobbelt lam!
    Istedenfor fikk jeg en lett narkose. De satte nåler i den ene  armen min, hvor  jeg fikk en svær sprøyte med sovemedisin rett inn i årene. Det er like gøy hver gang, for plutelig  begynner hele rommet å spinne. Jeg hørte meg selv si " ooh, dette er jo faktisk litt gøy", før jeg forsvant inn i drømmeverden.

    Jeg våknet to timer senere av en sykepleier som sa "trekk pusten dypt nå Cecilie", og vips var intuberingen fjernet.
    Jeg våknet før jeg ble trillet ut på oppvåkningen, og alt av blodtrykk og målinger så fine ut, så da  fikk jeg komme opp på avdeligen med en gang.

    De gikk inn via blæren min for å knuse steinen, men de har bare knust den og gjort det om til grus. Steinen var 10,6 mm, og de fikk ut litt av den ved å skylle, men jeg skal på en CT etterhvert for å se om det ligger mer igjen. Om det gjør det er det mulig jeg må operere enda en gang, men da bruker de samme inngangen som de har satt inn dren i. Det vil dessverre si at jeg fortsatt drasser rundt på drenet ,

    Det siste døgnet har mildt sagt vært blodig ettersom de har vært inne å tuklet med både nyre og diverse. Nå ser det heldigvis bedre ut.
    Jeg har fått med meg en hel goodiebag fra sykehuset med sprøyter og bandasjer, så nå er det bare å sette i gang å skylle nyren.







    Livet er ihvertfall ikke kjedelig for tiden!

     

     

  • Johnny og den store stygge steinen

    Fra 23 juni til 3 juli var jeg innlagt på sykehuset med blodforgiftning, høy feber, veldig lavt blodtrykk, høy puls og nyrebekkenbetennelse.
    Alt fordi kroppen min av og til liker å lage steiner. For litt over to måneder siden fant vi en liten nyrestein som satt i venstre nyre. Den gjorde ikke vondt, jeg hadde ikke problemer med den.
    Etter planen skulle den knuses med sjokkbølgebehandling 4 juli, noe jeg tenkte var helt greit siden den ikke gjorde noen skade likevel.
    Det må den jævelen ha morret seg med, for plutselig vokste den og fikk en ide om at den skulle rømme fra nyren min og heller bosette seg i urinlederen min. (La oss for orden skyld kalle nyren min for Johnny)Johnny syns ikke det var en like god ide, for resultatet av rømningen var at urinen ikke kom seg forbi steinen og dermed ikke hadde noe sted å gjøre av seg. Johnny hadde nok aldri opplevd å være full før, og førstegangsopplevelsen var ikke så god.
    Det som deretter skjedde var at Johnny ikke klarte mer og ble dårlig. Johnny ble syk og betent, og spredte det videre til blodet mitt slik at jeg endte opp med å få blodforgiftning.
       Siden Johnny ikke klarte mer måtte vi hjelpe ham litt, så han har i litt over en uke blitt kjent med en slange som har flyttet inn hos ham midlertidig for å avlaste ham. Slangen har jobbet på spreng hele tiden for å frakte urinen til Johnny ut av kroppen siden steinen fremdeles nekter å flytte ut av urinlederen min.

    Men i morgen blir det gang på sakene for da blir det tvangsutkasting av steinen slik at Johnny kan bli bra igjen! Det er ikke store operasjonen, men steinen skal etter planen knuses i flere biter først med sjokkbølgebehandling. Deretter håper vi at den blir så skamfull at den rett å slett flytter ut på egen hånd. Kjenner jeg den rett kommer den til å nekte slik at legene må nødt til å fysisk gjøre ham hjemløs. Det er igrunn helt greit, for nå begynner Johnny å bli dritlei den midlertidige gjesten.Det skal bli godt for ham når han endelig drar seg ut.

    Faktisk har kroppen min gjort dette flere ganger. For et par år siden endte jeg opp med 4 store dundersalt-lignende stener på boks , etter at galleblæren min måtte fjernes pga steinkaos.

    Operasjonen skjer i morgen tidlig, noe som innebærer at jeg må være på avdelingen klokken 8. Derfor har jeg tatt meg den friheten at jeg ligger på sykehushotellet en natt istedenfor å stresse hjemme i morgen tidlig. Jeg klager absolutt ikke , jeg har eget hotellrom med dobbelseng og tv,. Når man i tillegg har laptop, telefon,internett og verdens beste venner på andre siden av linjen, kan det faktisk ikke bli bedre. I skrivende stund ligger jeg i dobbeltsengen med en pose potetgull mens jeg skriver til de bestebloggleserene i verden.

    '




    Jeg har nok betraktelig mye mer å klage over i morgen, men inntil da har jeg tenkt å storkose meg :D
    Håper alle har en fantastisk dag , til tross for tropevarmen!

  • Because we're happy!

    God kveld kjære lesere!

    Dagen i går var mildt sagt ganske <bånn i bøtta>, ræva og lite likandes, men det vil ikke si at jeg lar det påvirke meg når det kommer en ny dag.
    Til tross for til sammen 7 timers søvn de to siste nettene , våknet jeg med et smil i dag tidlig. Det til tross for at jeg var langt ifra klar for  lys når taklyset ble tent av assistenten.
    Jeg sverger på at de koser seg like mye hver gang de får dra meg ut av sengen om morgenen, vel vitende at jeg har mest lyst å krype tilbake til den varme , deilige dynen min.

    Når jeg dro fra sykehuset på torsdag trodde jeg at denne uken kom til å bli kjedelig fordi jeg hadde drenet i nyren og dermed ikke kunne gjøre like mye som vanlig. Nå er jeg så vandt med å ha det der at jeg nesten ikke enser at det er der . Det er egentlig veldig greit, for nå når vi endelig har fått nøklene til huset i Oslo er det mye som må ordnes.
    I dag har jeg vært på Skeidar for å kjøpe seng. "Dessverre"  for meg var det salg der i tillegg. Som shoppoholiker ble det dermed litt ekstra også. Når jeg var i Kongsberg for et par helger siden hadde sengen vår svære puter som begge ble helt forelsket i. I dag fant jeg samme putene på skeidar, så nå gleder jeg meg til å kunne legge meg godt til rette i ny seng med svære luftige puter i nytt hus om noen uker.

     

    Jeg er helt sikker på at bilen og kjøringen har en type balanserende, medisinsk, helende, beroligende og rett å slett fantastisk virkning på meg. Et par kjøreturer med Mercedesen og jeg er ikke bare i supert humør, men har også mye mer energi og føler meg fantastisk. Dessuten har musikk utrolig mye for meg å si, så det var nok langt ifra feil å sette inn skikkelig anlegg i bilen. Det første som skjer i det vi setter oss  i bilen er at spillelisten blir funnet frem og musikken skrudd opp så høyt at vi må skrike til hverandre for å høre noe som helst av hva den andre sier. Med andre ord helt perfekt!

     

     

     

    Ingen kan si at assistentene ikke koser seg på jobb ihvertfall, for her er det latter og morro hver dag.
    Jeg kommer ikke over hvor mye jeg kommer til å savne jentene mine når jeg flytter! Det eneste som gjør det bra igjen er at jeg gleder meg til å spyle hver enkelt av dem i dusjen siste dagen deres på jobb. Det har vært tradisjon her helt siden starten. Man får ikke mer morro enn man lager selv!




     Da sier jeg natta og krysser fingrene for at dagen i morgen blir like bra! :)

  • Et fjell av en journal

    God ettermiddag fra frøken "jeg er drittlei kroppen"!

    Jeg har en sånn typisk dag der alt bare er feil og humøret er på bunnen. Det er forskjellige grunner til dette, men en av tingene er denne fantastiske kroppen som bare er snill og god mot meg. (Ønskesetning)Eventuelt bare lager problemer for meg og tydeligvis gjør alt for at jeg ikke skal ha det bra.

    På torsdag fikk jeg endelig komme hjem etter 11 lange dager på sykehuset. Dessverre måtte jeg dra hjem med et dren i nyren min, (en hyggelig liten slangesak som stikker ut av ryggen min ).
    Drenet må skylles to ganger i døgnet og jeg har hjertet like mye i halsen hver gang. Det å ha ansvar for en av mine indre organer er virkelig ikke kjekt og det er noe jeg håper jeg aldri må gjøre igjen.
    Heldigvis er det allerede mandag og tiden går fort. På torsdag legges jeg inn på sykehuset igjen og på fredag skal jeg etter planen opereres for å få ut nyresteinen som lager problemer.

    Tidligere i dag var jeg hos fastlegen min for siste gang før jeg flytter.  I samme slengen ba jeg om å få utskrift av  journalen min. Jeg regnet med at den var stor, men jeg regnet ikke med at bunken kom til å bli så tjukk som den var. Journalen går helt tilbake til mars 2009, og er på ikke mindre enn 211 siderl
    Jeg fikk beskjed om at det kanskje ikke var noe jeg burde ta med på sengen å lese alene siden det står mye rart der, men jeg kjører den kjente Cecilie stilen å gjør det stikk motsatte.
    I løpet av den siste timen har jeg lest om hvordan de har åpnet opp ryggen min og "dissikert" som det så fint står. Om hvordan ting inni ryggen min var både revnet og brukket, hvordan de detaljert borret inn metallet i hånden min.hvordan de så fint åpnet meg opp for å fjerne galleblæren min med mer. Det er først nå når jeg leser (211 sider!!) at jeg forstår omfanget av hva jeg og kroppen min egentlig har gått gjennom de siste 5 årene.




    Det som derimot overrasket meg mest med hele journalen er hvor negative legene virker mot meg og alt jeg har sagt. Hadde man lest journalen uten å kjenne meg hadde man trodd jeg var verdens mest misfornøyde og bedrevitende  pasient som bare sier imot legene og nekter å høre på hva de har å si.
    Leger går mange år på skole for å bli gode nok til å kunne gjøre det de gjør. Dessverre er det så altfor mange av dem som glemmer at  hver pasient faktisk er et menneske som trenger å bli hørt.
    Jeg har brukt mange år på å bli kjent med kroppen min på nytt, og kjenner den bedre enn noen andre. Det er en god følelse å lese at det i nesten alle tilfellene endte opp med å bli som jeg sa og trodde. Kanskje jeg rett å slett skal bli min egen lege? Dr Cile!

    Selvom dagen ikke er så altfor hyggelig blir jeg alltid glad når jeg er rundt slavene mine. Spesielt når de går for å kjøpe noe å drikke til meg og kommer tilbake med Colaflaske med "Sjefen" på !


    Tanken på å flytte fra de herlige kråkene gjør vondt, de aner ikke hvor fantastiske de er <3

     

  • Superheltnyre

    Forrige mandag når jeg ble lagt inn ( veldig ufrivillig ) trodde jeg gjerne at jeg kom hjem samme kvelden eller dagen etter.
    Det har nå gått 11 dager siden jeg sist lå i min egen seng, og jeg har nesten ikke ord for hvor godt det er å ligge i den igjen!

    Ukas store gladnyhet kom  i 12 tiden i dag sammen med en smilende ålesunder av en lege. Jeg fikk dra hjem!
    Jeg er ikke vond å be, så alt var pakket ned 10 minutter senere. En siste antibiotika rett i årene var det eneste som var igjen før jeg fikk dra, noe som innebar nålestikk nummer 31 på 11 dager.
    Legene er helt nazi når man har sepsis( blodforgiftning) og feber, så da må de ta dobbel blodprøve hver gang man går over en visst temperatur.(Et stikk i hver arm)  En temperatur jeg var så heldig å ligge over mesteparten av tiden.

    Det tok ikke lang tid før jeg var på plass i wonderbilen med rutene nede og musikken på maks med verdens største "JEG SKAL HJEM" smil. Dette til tross for at drenet fortsatt er godt plantet i nyren min og jeg må drasse rundt på ikke  bare en, men to urinposer.

    Nå skal vi ha litt tissesnakk, for dette er igrunn litt facinerende.Til vanlig har jeg suprapubisk kateter som på bildet.

    Kort fortalt går det et kateter gjennom buken/nederste del av magen min og inn i blæren. Kateteret blir holdt på plass av en ballong fylt med vann.

    Drenet jeg har i venstre nyre nå kalles et pyelostomi kateter, Det ligger der for å avlaste nyren fordi den ikke klarer å frakte urinen ned i blæren siden nyresteinen blokkerer urinlederen min. Drenet må derfor være der til steien er borte. Jeg legges inn neste torsdag og steinen skal fjernes fredag,endelig! Frem til det må jeg skylle det to ganger til dagen, drikke som en hest og gå på antibiotika.




    Så nå har jeg blitt så fancy at jeg har en pose på hver nyre. Kroppen slutter ihvertfall aldri å overraske, for jeg har alltid trodd at nyrene jobbet synkront, men det er slettes ikke sant. Posene fylles i forskjellig fart, og både fargen og konsistensen er ulik. Her en dag fant ene nyren min ut at det var på tide å bli supernyre (med kappe å melodi å hele pakken) , for plutselig tisset jeg som en helt i den ene posen!
    Er ikke det kult så vet ikke jeg hva som er!

     

    Kroppen er nå hobbyen min, siden alt annet av hobbysaker er pakket ned. Eventuelt har jeg fritidsproblemer.

     

  • Shopping i pysjen

    Dag 10 på sykehuset og jeg har utrolig nok fortsatt vettet i behold.

    I dag ble jeg derimot så lei at jeg rett å slett tok meg lov til å dra på en aldri så liten shoppingtur på nærmeste kjøpesenterr. Jeg syns helt ærlig at det er både rett og rimelig etter så lenge i den sykesengen.
    Kjøpesenteret ligger 7 minutters gange/rulling fra sykehuset, så det var ingen tvil hvor jeg hadde tenkt meg. I blå sykehuspysjbukse, hvite sko jeg tilfeldigvis hadde i bilen og den kjente " are you staring because you think i'm sexy?" genseren min, rullet jeg rundt på kjøpesenteret som om det var den største selvfølge. Heldigvis blir man vant til å bli sett på når man sitter i rullestol, så jeg merket ikke noe forskjell.





    Det er kanksje ikke så mange som stikker på shopping i sykehuspysjbukse og med dren i nyren, men nå heter jeg tross alt Cecilie og er ikke engang litt normal.
    Man lever jo tross alt bare en gang, ikke sant? 

    I dag fikk jeg nydelig kylling til middag, - for tredje gang på 5 dager. De to andre dagene hadde jeg svinekam med poteter. Heldigvis er de så snille at de i det minste forandrer litt på saus og tilbehør fra dag til dag. Regner med det blir svinekam igjen i morgen siden jeg bare har fått det to ganger, så da blir det spennende å se hva slags tilbehør jeg får !
    For å kompansere har jeg hamstret et lass godteri, bare for å være sikker på at jeg ikke blir det jeg spiser. Nesten så jeg kjenner fjærne begynner å poppe ut på ryggen.


    Nydelig? Her også med drenet stikkende ut på siden av magen.

     

  • Ut på eventyr i solen

    God ettermiddag!

    Jo flere dager jeg tilbringer i denne sykesengen desto mer hjernedød føler jeg meg.
    Derfor var det på høy tid at litt av dagen ble brukt til noe annet enn å ligge rett ut.

    Jeg tok meg derfor først en tur i kantinen for å spise en solid frokost, bestående av en tørr glutenfri brødskive med ost (takk høyere makter for at man kan ta tabletter som gjør at man tåler melkeprodukter),4 glutenfrie kjøttboller, litt kaninmat og et glass eplejuice.
    Deretter var det ut på nok et eventyr her på sykehusområdet. Dagens eventyr ble heldigvis mer spennende enn i går, pluss at jeg var hakket mer sexy i  dag i hel sykehuspysj.

    Tok meg noen runder i rundkjøringen...

    Kjørte litt frem å tilbake over gangfeltet...

    Fant meg en passende parkeringsplass...

    Sniffet litt på sommerblomstene..

    Ga bilen min litt etterlengtet kjærlighet...

    Og ellers hadde det veldig fint i solen!



    På denne tiden har jeg i tillegg rukket å få rare og spørrende blikk fra både barn og eldre. Det er alltid like hyggelig å bevise at jeg er helt normal.

    Nå har jeg nettopp hatt besøk av Lene, en av mine tidligere slaver. Hun hadde med seg Jordbær til meg, så nå har jeg ikke grunn til å klage resten av dagen.

    Hadde en samtale med en sykepleier og legen min i dag der jeg prøvde å få klarhet i hvor syk jeg egentlig har vært. Jeg kom inn med det som kalles "Sepsis", altså blodforgiftning, som følge av at nyresteinen min løsnet og blokkerte urinen fra å komme seg ut fra nyren. Dermed ble det en betennelse som gikk over i blodet. De sa at infeksjonen min var så ille at hadde jeg ventet en dag eller to til kunne det endt med organsvikt og hadde det skjedd kunne det blitt fatalt. Heldigvis har de hatt kontrollen hele tiden, og nå er jeg infeksjonsfri

    Legene diskuterer side opp og side ned (og frem og tilbake) , hva som skal skje de neste dagene, men det ser ut som jeg får vite mer i morgen etter klokken tre.
    Enten setter de en lang  "stent" i urinlederen fra nyren og ned til blæren for å åpne urinlederen slik at det kan strømme fritt fra nyren. Eller så skal de leke med fiskermenn og rett å slett fiske steinen ut, enten gjennom blæren eller via hullet de har laget i siden min for å legge inn drenet til nyren. Jeg har gitt klar beskjed om at de gjør det de vil, så lenge jeg er hjemme på fredag. En uke på sykehus er langt over grensen, to uker kommer ikke på tale for frøken stabeist.

    Håper alle nyter solen!




  • hits