Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Anbefaler alle se Push Girls

I natt vknet jeg av tungt regn. Jeg s p klokken som viste 01:26. Jeg kastet av meg dynen for gjre meg klar til snu meg etter ha lagt tre timer p den siden jeg l p. (4 timer p en side er makstiden min, jeg vet at det er veldig lett f trykksr etter lengre enn det)

Halv 6 vknet jeg iskald. Jeg hadde vrt s utmattet og trtt at jeg hadde sovnet kort tid etter at jeg hadde kastet av meg dynen. Nr man kan litt om kroppen og vet konsekvensene av ligge med trykk p samme sted s lenge fr man panikk. Jeg heiv meg rundt p ryggen ble liggende slik til assistenten min kom. Jeg var mentalt sliten nr jeg vknet og visste at jeg ikke hadde s altfor mye energi til overs. Presset jeg har hatt bak ynene de siste dagene har plaget meg i hele dag. P tirsdag har jeg heldigvis legetime slik at jeg kan utelukke alt fr vi drar til England neste uke.

I dag kjrte jeg selv til sykehuset, og hjem igjen. For en gangs skyld gikk skiftingen av kateteret helt fint og smertefritt! Likevel var jeg s sliten og hadde s vondt i hodet og ynene nr jeg kom hjem at jeg rullet rett til sengen.Jeg tok frem laptoppen , gikk inn p facebook og s plutselig en youtube link som en venn av meg ( ogs i rullestol), hadde lagt ut. Det er en serie som omhandler fire forskjellige jenter, alle rullestolbrukere og alle lamme i forskjellige grader. Tre av dem har vrt i bilulykker. Serien tar for seg livet deres n og viser hvordan det er leve med et handikap. Jeg har brukt den siste timen p se frste episode, og har grtt av bde det ene og det andre. Jeg tror ingen kan fatte hvor godt det er se at andre har det p samme mte som meg. Jeg kan se at jeg ikke er alene om fle det jeg fler, og at det er andre som gr gjennom det samme som meg. En av jentene sa hun hadde vrt i stolen i 19 r, og det gikk plutselig opp for meg at dette aldri tar slutt. En gang er det meg som sier jeg har vrt i rullestolen s lenge. Tanken p at det allerede har gtt snart 4 r er helt uvirkelig for meg. Anbefaler alle se serien! Linken under viser en side hvor dere finner serien, og i slutten av innlegget er youtube videoen som viser serien.

http://www.free-tv-video-online.me/internet/push_girls/index.html



  • Jeg vil ha frerkortet!

    I gr kveld sovnet jeg smilende til tanken om at jeg hadde kjretime i dag. Jeg har ikke mer enn en dobbeltime i uken, s nr dagen endelig kommer er jeg en stk lykkelig Cecilie.

    Halv 11 i dag satt jeg klar i bilen, - S klar for kjre. En dobbeltime senere var smilet stort og egoet sikkert enda strre. Jeg klarer meg mye bedre bak rattet enn jeg trodde jeg kom til klare! Nr kjrelreren hadde dratt fikk jeg kastet moren og ssteren til Chris, samt assistenten i bilen og kjrte til nrmeste kjpesenter! Jeg parkerte bilen, hoppet ut av setet, gjorde all ndvendig shopping/ handling, rullet tilbake til bilen og kjrte hjem . Jeg prver mitt beste ikke drepe noen p ferden min, men til n har det ihvertfall gtt veldig bra . I morgen skal jeg kjre til sykehuset , og jeg fr forhpentligvis noen ekstra sjanser til kjre litt fr foreldrene hans drar hjem.

    N gleder jeg meg s mye til f frerkortet at jeg har spurt om jeg kan f trippeltimer istedenfor dobbeltimer !

    I dag fikk jeg teoriboken , s fra n av kan dere kalle meg Pugge-Cile !

    Dere m forresten g inn p facebooksidene mine like dem! N har jeg en for kortene mine, og en for bloggen.

    Cile's kreative hjrne:

    https://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne?ref=hl



    Bloggen p facebook:

    http://www.facebook.com/pages/What-doesnt-kill-you-makes-you-stronger/208758259209536

    Har dere frerkortet? Hvordan var det nr dere skulle ta lappen?

  • Svak, men likevel sterk

    I skrivende stund ligger bde jeg og laptoppen godt plassert under dynen sammen med en varmeflaske og laptoppen.(og en stor pose smgodt)

    Jeg fler meg svak og helt uten krefter i dag, og ikke minst iskald. Hodepinen ligger lurer bak ynene og energien er ikke som den pleier vre.
    Etter forrige time hos ernringsfysiologen har hatt ftt mye tenke p. Jeg m snart innse hva som skjer med kroppen min uten tenke at det ordner seg p ett eller annet vis, uten gjre noe for at det skal skje.
    Jeg sa til henne nr jeg var der at det eneste som kom til gjre at jeg fr opp yene er om noen setter seg ned forteller meg hva som skjer med organene mine nr de ikke fr nok nring. Etter litt sking p google fant jeg en liste med hva som skjer med kroppen. Jeg m rlig talt innrmme at jeg ikke syns det hres spesielt kjekt ut at bde hjernen og hjertet mitt slankes i takt med kroppen.
    Jeg vet noe m gjres og akter f det gjort, det tar bare s utrolig mye av meg og nr det gjelder dette er det nesten s det blir for mye..Jeg holder meg sterk som alltid s lenge jeg klarer likevel. Det som virkelig pnet yene mine var nr hun sa jeg ikke kunne kjre bil.. I starten kunne jeg ikke forst hvorfor, men etter ha kjrt med hodepine i dag skjnte jeg at det kanksje ligger noe i det hun sier..
    Nr jeg i tillegg er for sliten til ha PMS ringer det en bjelle.Jeg burde vre bitch n, istedenfor er jeg god som gull !

    Denne uken er det heldigvis svrt lite som skjer. I dag dro vi til Europris handlet inn alt mulig rart , samt kjpte kofferter til England turen om under to uker. Jeg satt meg bak rattet og fikk fraktet hele gjengen trygt bde frem og tilbake. I morgen skjer det ingenting, p onsdag er det kjretime samt samtale med ernringsfysiologen, torsdag er det rutinebesk p sykehuset, og p fredag starter Chris andre halvdelen p sin vei til bli 50 r. Lrdag skal vi i kongeparken, og p Sndag drar foreldrene hans tilbake til England. Etter det er det bare 5 dager igjen fr vi drar! Gleder meg til hilse p resten av familen til Chris, oppleve et nytt land, og ikke minst shoppe som en gal med super assistent Camilla!

    Skal dere noe spesielt denne uken ?

  • Sommerens frustrasjoner for rullestolbrukere

    Kjrer p med to innlegg etter hverandre i dag!

    Var innom den gamle bloggen og fant et innlegg jeg deler med nye og gamle lesere .Noen rullestolbrukere kjenner seg kanskje igjen?

    Sommerens frustrasjoner

    Det er et faktum at ikke alle rstider er like enkle for oss med rullende bein, og jeg syter nok ekstra mye nr vinteren kommer og jeg blir deprimert bare jeg ser ut vinduet og vet jeg m ut. Men sommeren er ikke alltid like kjekk den heller.

    • Ikke kan man kjre rundt med pen munn, faren for kveles av fluer, mygg, veps , humler og andre smkryp er stor!
    • Det stopper ikke msene fra drite p deg uansett hvor fort du ruller
    • Brostein. Jeg trenger vel egentlig ikke si noe mer enn det, men her har du hvordan det gr med rullestol og brostein:
      1. Det er en fin sommerdag og du tenker wow, i dag er det fint vr! Du stikker en tur til byen , triller av bussen og mter frste brostein. Du klarer s vidt unng at hjulet henger seg opp tenker oj, n var jeg heldig!
      2. Du kjrer litt videre og nyter solen, flger ikke helt med hvor du kjrer fr du plutselig brstopper og m gjre alt du kan for holde deg fast. Hvorfor? -Brostein. Igjen var du heldig, hjulet er fortsatt p, og du er fortsatt i stolen.
      3. Du tenker du skal ta deg en tur til akkurat DEN butikken, men kommer p at du m gjennom den verste brosteingaten for komme deg dit, og satser p at det gr bra. Desverre er det ikke akkurat profesjonelle som har lagt ut steinene, s det er store glipper i veien og du m bruke all konsentrasjon for unng havne nedi en av dem.I tillegg er det alt mulig drit nedi der, spesielt knust glass, noe som gjr deg enda mer nervs.Du ser mlet 10 meter fremme og tenker ja, dette gikk jo fint! BAM! Trodde du.. Der lot du fokuset g p mlet istedenfor steinene og du havnet mellom den ene glipen som var igjen p de 10 meterene, gummien p hjulet vrir seg av, og hva gjr du n?
      4. Du ser deg desperat rundt i en blanding av panikk ,flause og ?LIVET MITT ER OVER?. Alle ser p deg , men ingen ser ut til flytte seg, s du sitter der i stillhet ser deg rundt fr en eller annen gir opp late som han ikke ser det og kommer for hjelpe deg likevel.
      5. Selvflgelig , siden du er s heldig er ikke personen norsktalende, og du m prve forklare s godt du kan p engelsk, noe som ender i ren frustrasjon fra begges sider. Etter 10 minutter med slit er endelig hjulet p plass igjen, (om du er heldig), og du prver s godt du kan si takk for hjelpen , og ser samtidig at hendene hans er svarte fra gummien.
      6. P dette tidspunktet har du mest lyst reise hjem og aldri reise til byen igjen, og hvorfor?
      7. BROSTEIN! :twisted:

        Heldigvis for meg har dette skjedd s mange ganger n at jeg klarer fortsette etterp med hodet like hyt hevet som fr ( med andre ord nedover, for fokusere p den helsikkes brosteinen igjen)

        Fortauskanter. Det som er s herlig med rullestol er jo at man risikerer livet hver gang man skal over en fortauskant.Spenningsmomentene str i k for enhver rullestolbruker.Men jeg kan jo nevne at jeg er s heldig at jeg slipper trkke rundt i hye hler , sjangle nr jeg drikker meg dritings, stupe ned trapper, f gnagsr osv. Det er jo tross alt en del av sommerens ulemper jeg slipper!:D

      8. Er en litt god flelse at jeg slipper tryne i fjra igjen og

  • Jeg gleder meg til f frerkortet!

    Ut p tur , aldri sur!

    I dag har jeg velseskjrt igjen !

    Jeg har en dobbeltime i uken med kjrelreren min, noe som er langt fra nok. Derfor er det supert nr jeg kan velseskjre med assistenten min nr hun jobber.
    I dag dro jeg bde henne og ssteren til Chris med meg ut p kjretur i solen.

    Jeg har bare kjrt p landevei med lreren min til n. I dag derimot har jeg utfordret meg skikkelig! Jeg begynte med kjre der jeg har kjrt bde med lreren og assistenten fr, og deretter ut p E39 fr v i kjrte litt rundt omkring litt utenfor Stavanger. Jeg kjrte forbi den gamle leiligheten, forbi Sverd i Fjell (for dere som vet hva det er), og deretter hjem igjen.
    Kjempe morsomt! I dag har jeg imponert meg selv med hva jeg trr gjre, (ikke at jeg er veldig pysete alts ), og ikke minst hvor rolig jeg klarer vre til tross for store lastebiler og trange veier.
    N fler jeg meg 110% sikker p bilen og meg selv, noe som er en herlig flelse.





    Jeg GLEDER meg til f frerkortet! :D

  • Skal jeg skrive bok?

    Noe som har surret litt rundt i hjernestammen i det siste er om jeg har lyst til skrive bok-

    Siden jeg var liten har jeg vrt veldig glad i prate. Jeg har alltid vrt pen, noe som gjr det mye enklere for meg uttrykke meg her p bloggen. Jeg tror ikke det hadde vrt et problem skrive selve boken, men jeg aner ikke hvordan jeg skal skrive.

    Det er s utrolig mange faktorer som spiller inn. Om jeg skal skrive bok skal jeg tross alt skrive om meg selv, noe som i seg selv ikke er s vanskelig. Men hvordan vil jeg vise meg selv til de som skal lese boken? Jeg vil ikke lyve, og jeg vil ihvertfall ikke finne p ting som ikke stemmer. Dessuten er det ikke bare en side av en sak, s jeg vil vre sikker p at det jeg skriver faktisk stemmer. Nr jeg tenker over hvordan jeg er kommer sprsml som, "hvordan tolker andre meg?", og " er jeg snn som jeg innbiller meg at jeg er?".

    Hvordan vil jeg at andre skal oppfatte meg, hva vil jeg meningen med boken skal vre, HVA skal vre med i boken eller ikke og hvor lang burde den vre?

    Det er mange sprsml som surrer rundt, men jeg tror jeg skulle klart det med litt veiledning.

    Det er dessuten mange forskjellige mter gjre det p. Frst tenkte jeg at selve bloggen kunne blitt en bok, men nr jeg tenker meg om har jeg egentlig ikke s veldig lyst til det. Jeg var veldig glad nr jeg fikk den nye bloggen i april og kunne glemme den gamle bloggen og drlige minner for godt. Jeg har lagret den p dataen, slik at jeg eventuelt kan bruke den senere om jeg finner ut at jeg faktisk vil skrive bok.

    En annen ide er lae en slags minibok , om selve historien min. En slags "vekker" kanksje?

    Noe jeg har tenkt enda mer p, er lage en bok med kanksje to andre som er trafikkskadet eller som har ftt livet snudd opp ned. For vise forskjellige skjebner , og for vise hvor forskjellig mennesker takler motgang. Det er noe jeg hadde elsket gjre, nettopp fordi det er mange som har et litt for enkelt liv, og som tror det at man skader hnden litt er verdens undergang.

    Uansett hva jeg velger gjre eller ikke s hper jeg det blir virkelighet en eller annen gang. Det hadde vrt ypperlig for holde motivasjonen min oppe.

    Kanksje jeg kan f litt tips av dere? Hva syns dere jeg skal gjre, og har dere tips komme med?

    Hva hadde DU nsket lese, og eventuelt hva skal/ skal jeg ikke skrive om? Hva br jeg fokusere p osv?

    Hadde vrt ypperlig om dere kan sette av 2 minutter til hjelpe meg litt!:)

  • Insomnia

    For over fire r side var jeg det jeg husker best som verdens lateste person.
    Fikk jeg muligheten til sove s var det nettopp det jeg gjorde. Jeg kunne sove s si hele dgnet helt uten problemer.

    N derimot er jeg helt motsatt. I fjor nr jeg gikk p skole la jeg meg sent og sto opp tidlig fra mandag til- fredag. I tillegg sto jeg opp relativt tidlig i helgene ogs for i det hele tatt f noe ut av dagen nr hjemmesykepleien kom for hjelpe meg opp.

    N nr jeg har assistenter har jeg faste tider jeg str opp hele uken for at bde jeg og assistentene skal ha en rutine, og for at jeg skal f noe ut av dagen. Helgen er litt mer fleksibel.

    I ukedagene kommer assistentene ca 07.15, og i helgene kan det variere fra 08.00 til 09.30. Nr de kommer har jeg som regel for meg selv at jeg skal vre i dusjstolen innen klokken er 08.00 (i hverdagene).
    Dette er enkelt og greit fordi jeg aldri vet om jeg skal noe tidlig , og skal jeg det er jeg avhengig av st opp spass tidlig.

    Problemet mitt er at jeg aldri sover nok. I fjor nr jeg gikk p skole var jeg mye trtt og sliten fordi jeg mtte st opp s tidlig. Nattpatruljen kom innom en gang hver natt for hjelpe meg skifte stilling i tillegg. N det siste ret derimot pvirker det meg ikke i det hele tatt om jeg ikke sover noe i lpet af natten. I natt sov jeg kanskje 2,5 time til sammen. Jeg har likevel vrt like fungerende som alltid i dag. ynene svir litt, men jeg fler meg langt ifra trtt..

    Det som skjer er at jeg vkner noen ganger i lpet av natten for snu meg. Nr jeg er ferdig med det, noe som tar meg 2-3 minutter, er jeg s vken at det er umulig sove igjen med det frste. Derfor blir jeg liggende spille p telefonen i kanksje en time eler to for gjre meg trtt igjen. Gjr jeg dette noen ganger i lpet av en natt tar det vekk endel av alle de timen jeg skulle ha sovet. I 5-6 tiden snur jeg meg p ryggen og blir deretter liggende spille p telefonen igjen, helt vken.

    S hva kan jeg gjre med dette? Jeg vet meget godt at jeg trenger 7,5 time svn hver eneste dag..Og ikke minst at ikke sove nok kan vre livsfarlig:S

    Jeg har lest litt rundt svn, og har kommet frem til at jeg lider av insomnia..

    Kroppen min krenger snn for tiden at det er skremmende syns jeg... I dag fikk jeg brev i posten av ernringsfysiologen sendte meg i gr. Det er to ark med alle faresignalene kroppen gir nr man er underernrt.. I konvolutten l det en post-it lappen med beskjeden: Her er bildene, hus at det faktisk er deg dette gjelder.

    I gr fikk jeg pratet ut litt om problemene med spise, s jeg tok bde tran og multivitaminer fr jeg la meg, noe jeg kommer til fortsette med fremover.

  • vre underernrt er lite kult

    I dag er en skikkelig bl dag.

    Jeg dro til ernringsfysiologen nr klokken var 11, vel vitende om at jeg ikke har prvd noe nytt i de to ukene siden sist jeg s henne. Jeg er skuffet av meg selv, jeg VET jo at jeg m f i meg mer nring. Det er bare s sinnsykt vanskelig nr magen er dum og alt gjr vondt prve ny mat. Jeg har null motivasjon til prve noe som helst heller. Jeg hadde aldri trodd at JEG, som alltid overspiste og som aldri har vrt noe annet enn tjukk, skulle f et s stort problem som det jeg har n. Jeg tler jo nesten ingenting av mat lenger..:( Det finne noe nytt blir bare vanskeligere . Jeg m ha nring, vitaminer, karbohydrater, protein, FETT, og alt det der, istedenfor fr jeg i meg alt annet.
    Noe av det verste er at hun forklarte meg hva som skjer med kroppen nr man er underernrt og jeg skjnner fremdeles ikke hvor ille det er. Kroppen min har alle tegn p underernring s langt. Lavere kroppstemperatur, muskler som har forsvunnet, jeg blir lettere irritert, konsentrasjonen er drligere, jeg er hele tiden sliten, lungekapasiteten min blir nok ikke bedre av dette, og jeg fler meg rett og slett skikkelig svak. Likevel skjnner jeg det bare ikke. Jeg kunne nske noen slo meg i hodet med en stekepanne, bare for at jeg skal innse at noe m gjres:S

    Bl.. Jeg satt der halvlo i dag.. S farlig kan det jo ikke vre! Det er ihvertfall det jeg tenker... I dag snakket hun om at om det fortsetter kan jeg ende opp med sondemating , og hun sa at jeg ikke engang burde kjre i denne tilstanden. Kan noen skru p lyspren slik at jeg skjnner at alt er serist?

    JAJA. Verden er drit, og kroppen er en stor klump...kubsj! Eller noe..

    Det gjelder vel holde humret oppe. Jeg er bare s sliten! N har jeg lagt meg i sengen, her blir jeg liggende resten av dagen, bastabom!:(

    Bilder fra dagen:





    Frken underbitt<3

  • Gi meg litt FETT!

    Bacon, burgere med ost, KINAMAT!, saftige koteletter og biff, smr, FISKEPINNER! frityrstekt kylling, gryteretter, SAUS!,

    Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett
    Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett
    Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett
    Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett Fett

    Dere skjnner poenget.

    N er jeg s lei av spise kylling, ris, grnnsaker, poteter og gudene vet hva! sj, jeg lengter etter noe skikkelig fettete godt noe.
    Jeg fr i meg s lite fett i lpet av dagen at det er helt utrolig. Fr jeg i meg mer gr det rett gjennom meg s jeg m vre ekstremt forsiktig.
    Dette er fordi jeg ikke har galleblren lenger, s da straffer kroppen min meg siden jeg lot legene ta den ut..
    Fett!<3

    Jeg har spass lite fett p kroppen at jeg fryser 24/7. I skrivende stund ligger jeg under dynen med singlet, og en skikkelig god langarmet genser p meg.
    Dere gjetter aldri hvem som fryser..

    *Hoppe opp og ned og vifte med hendene!!

    Jeg er rett og slett iskald. S kald at det ikke er lenge fr jeg kryper helt under dynen med laptopen, slik jeg alltid ender opp gjre.

    P butikken gikk jeg mok i godtterihyllene.

    N er det vel plassert i nattbordet mitt, og der blir det!
    I natt var jeg kjempe frustrert nr jeg fant ut at sjokoladen min l i stolen min. Stolen str nemlig p et annet rom, s jeg hadde null sjans til hente den. :(

    Nr vi likevel var p butikken tenkte jeg at jeg skulle benytte meg av handikapp fordelene, s jeg parkerte p handikap parkeringen.




    Vret har vrt greit i dag, s da har vi malt masse igjen! To assistenter va rher i dag, s n har vi ftt gjort en del.



    Maler mester Cile med superlurt smil? (Usminket versjon)
    Syns jeg bare blir finere og finere i den regnfra.. nei, jeg mener malefrakken!

    Oh oh, n trekker dynen meg seg til seg, n er jeg p vei under cover! KALDT!!

    Hva har dere gjort i dag?

  • Male male male

    Male male male maaale male male male!

    Gjett hva vi gjr?


    Hva syns dere om den gamle regnfrakken min som n er omdpt til malingsfrakk?

    I dag har jeg vrt p sykehuset for fylle p baklofenpumpen min. Pumpen forsvinner inn i magen min fordi kroppen har forandret seg snn det siste ret, s da har de ikke annet valg enn bruke kraft for f den frem igjen. Deretter skal de stikke en nl i magen min og inn i et lite hull i pumpen under huden, og DET er ikke lett. I dag ble det tre nler, to av dem byde seg p metallet i pumpen.
    Jeg er glad jeg ikke trenger dra dit mer enn hver 6 uke. Om 4-5 r m jeg bytte pumpen p grunn av batteriet, og da skal jeg f en som er en halv cm tykkere og som rommer dobbel s mye. Med andre ord, jeg trenger ikke gjre det s ofte!

    Ryggen hater meg fortsatt. Jeg ligger i fosterstilling i sengen akkurat n, og har planer om ligge snn til i morgen. DA er man lykkelig for at man har awesomme venner prate med!

    Ha en flott mandagskveld videre!

  • Fantomsmerter. Flelsen av at noen hopper p foten min med fotballsko.

    Har du hrt om Fantomsmerter?

    De fleste som har hrt om det har kanksje hrt om de som amputerer bort en fot, men som likevel kjenner den der.
    Fantomsmerter eksisterer desverre hos veldig mange ryggmargsskadde ogs.

    Nr jeg skriver om kroppen liker jeg vre helt sikker fr jeg gjengir det p bloggen slik at jeg ikke gir feil informasjon.

    Men denne gangen finner jeg s lite, og alle plassene jeg har lest str det at det er forskjellig fra person til person, s da m jeg skrive hvordan jeg opplever det.

    De to siste dagene har jeg hatt syke smerter i ene foten. Smerten lokaliserer seg p siden under foten, og kan beskrives som om noen bruker det groveste sandpapiret som finnes rasper frem og tilbake p samme sted. Det svir, det stikker, det brenner og det blir bare verre verre jo mer jeg tenker p det. Det vil si at akkurat n er smerten som verst.

    N har jeg det p et forholdsvis lite omrde, men noen ganger har jeg det i hele leggen. Da fles hele leggen stram, som om det ikke er noe blod som kommer til. Av og til fles det ut som hele foten blir vridd, og det er ikke noe jeg kan gjre for f det bedre.

    Det verste med dette er at det er egentlig ikke smerte der. Det kommer som oftest nr jeg snur meg i sengen. Jeg m ha et teppe under hlen og en pute mellom bena slik at det ikke skal bli trykk fra knokklene mine. (for eksempel kne mot kne og hl mot hardt underlag over lang tid).
    Nr jeg snur meg og skal legge bena der de skal ligge fler jeg av og til at jeg legger dem feil, noe som gjr at hjernen tror at det er vondt. Etter det er spillet tapt. Da vil det vre vondt lenge enten jeg vil det eller ikke. Jo mer jeg prver ikke tenke p det jo verre blir smertene. Det dunker noe voldsomt! Av og til er det s ille at det fles ut som noen str hopper p foten min med fotballsko, eller at noen hugger i meg med kniv.

    I starten nr jeg satt i rullestol fltes det ut som foten min glei til siden , og at den ble dratt inn i hjulet under stolen. Nr jeg l i sengen fltes det ut som jeg l opp bena mine, vridd under meg.

    Den rareste fantomsmerten jeg har hatt, og hadde ganske lenge, var flelsen av at trne krllet seg. Da kunne jeg f de til g tilbake til normal ved stirre p trne og fortelle hodet mitt hva det mtte gjre for sette de p plass igjen.

    Fantomsmerter kan dessuten vre veldig forvirrende. Smerten er s sterk at det fles ut som det er ekte og vel s det. I starten reiste jeg p sykehuset for hver minste ting, n er det f堠 "saget av seg foten" bare en liten greie som er en del av hverdagen min. Jeg kan si det snn, at det ikke er verdens enkleste jobb sovne nr foten fles slik. Det er ikke bare legge seg ned tenke "dette gr over", for da blir det bare 10 ganger verre.

    Noen som vil ha en ny fot?

  • velseskjring!

    Sol sol SOL!

    Det frste jeg gjorde i dag nr jeg sto opp var ta med meg assistenten rett til bilen.

    Jeg har ikke hatt s mange kjretimer, og har heller ikke allverdens utvalg i andre jeg kan lrekjre med, men Super assistent Camilla kan vre med, s i dag kjrte jeg bilen for frste gang uten kjrelreren. Det gikk kjempe bra! Det var mye lettere slappe av og faktisk gjre det jeg skulle nr kjrelreren min IKKE var med. Hun fikk ogs forklart meg forskjellige ting som kjrelreren bare vifter bort ,(for s regne med at jeg vet alt).

    Nr vi kom tilbake satte vi i gang malingen p huset. Foreldrene og ssteren til Christopher er p besk i to uker fremover, s da blir det maling av hus. Fordelen med sitte i rullestol er at jeg bare kan ta midten av huset, s jeg slipper billig unna:D Litt kjipt egentlig, for jeg liker male. Jeg kan kanskje bare sitte der se pen ut?

    Etter en stund mtte jeg desverre gi opp... Ryggen mildt sagt dreper meg i disse dager. Jeg har ventet p at det skal gjre vondt i to uker n, for det er nok pga den nye stolen og at ryggen ikke er vant med den enda. Gr seg nok til, men det hadde vrt fint om det skjedde.i gr..
    Litt kjipt vre sengeliggende nr det er strlende sol ute.

    Jeg har forresten laget meg nettbutikk for kortene jeg lager n! G inn lik siden min p denne linken: http://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne

    N hper jeg at mange liker siden, og at jeg fr masse bestillinger:D!

    Bilder fra kjringen:









  • Hvordan det er ha en ryggmargsskade.

    Av og til tenker jeg p hvor mye dere ikke vet om det ha en ryggmargsskade, hvor mye kroppen min har gtt gjennom, og ikke minst hva jeg m vite og kunne om kroppen og meg selv.
    Jeg fant en side p Fysiopedia.no som forklarer en god del, s jeg skal prve vise dere alt jeg har gtt gjennom og fortsatt gr gjennom hver eneste dag.

    Dette blir et langt og mulig kjedelig innlegg, men jeg hper noen kan ta seg tid til lese det for forst litt mer av hvordan jeg fungerer.

    Ryggraden bestr av 33 ryggvirvler. Disse er delt opp i 5 forskjellige kategorier.

    1. Cervicalvirvler (C)
    2. Thoracale virvler (TH)
    3. Lumbale virvler (L)
    4. Sakralvirvler (S)
    5. Coccyx

    Skaden i min rygg sitter mellom TH3 og TH4. Ryggvirvlene ble presset sammen slik at nervene i ryggraden ble klemt. Dette gjr at jeg blir kalt en Paraplegiker, som vil si :

    "Skade eller tap av motorisk og / eller sensorisk funksjon i thorakale, lumbale eller sacrale segmenter i ryggmargen. Om man har skade i Cervivalvirvlene og ikke har naturlig bevegelse i armene kaller man det en Tetraplegiker.

    Man har to forskjellige typer skader. Komplett og Innkomplett skade. Nr man fr en ryggmargsskade fr spinalkanalen sjokk. I sjokkperioden slutter den gjerne fungere helt Etter tre mneder skal sjokket vre over og man kan finne ut om personen har en komplett eller en innkomplett skade ved se om funksjoner har kommet tilbake. Jeg har en innkomplett skade i TH3 og TH4. (Jeg har litt flelse, men ikke motorikk)

    Jeg mistet mensen etter ulykken, og fikk beskjed om at det var helt vanlig og at den mest sannsynlig kom til komme tilbake etter 3 mnd. Dette pga sjokkfasen. (jeg fikk den ikke tilbake fr 6 mnd etterp vel og merke, noe som egentlig var litt herlig).

    Det er mange som tror at man blir lam og at det er der plagene stopper. Det er desverre langt flere flgeplager enn selve lammelsen.

    Flgeskader:

    • Lammelser. ( Med tiden vil det fre til muskelsvinn, stramninger/krampe i muskulaturen (spasmer) om man ikke forebygger
    • Bortfall av flelse. (Som medfrer en betydelig risiko for utvikling av trykksr eller liggesr)
    • Pustevansker( nr skaden sitter i vre del av rygg og nakke.
    • Vannlatingsproblemer. ( Mister kontrollen over vannlatningen og har kt risiko for urinveisinfeksjon og nyreskade)
    • Tarmtmmingsproblemer (Kontrollen over avfringen mistes og man kan f problemer med forstoppelse)
    • Seksualfunksjonen (Skades)
    • Som flge av den fysiske inaktiviteten kan man f stoffskifteendringer
    • Blodtrykksendringer, (Blodtrykket kan bli bde for lavt og for hyt og m sjekkes jevnlig den frste tiden)
    • Blodpropp (Fordi man blir liggende inaktiv, er det kt risiko for propp i leggene)
    • kt svettetendens (Fordi temperaturreguleringen er skades kan det fre til ukontrollert svetting) Eventuelt at man ikke svetter i det hele tatt som meg.
    • Belastningslidelser i skuldre og rygg
      -Skulderleddet fr en vektbrende funksjon
      -Muskulr ubalanse
      -Repeterte bevegelser, ensidig belastning
      -Krever forebygging
      -Rullestol-vekt-kjreegenskap-sittestilling.

    Som dere ser er det litt av hvert holde styr p. Sittesr, tarmtmmingsfunksjonen, vannlatningen, blodtrykksendringer , blodpropp og belastningslidelser er ting jeg m tenke p 24/7 , men som ogs er ren rutine for meg n.

    Nr man fr en ryggmargsskade er veien lang tilbake til et s si normalt liv. Jeg har vrt gjennom hvert eneste punkt p listen under.

    Akutt fase (0-6 uker)

    • Sengeleie - (sttte med puter, skifte av stilling)
    • Lungefysioterapi-( Respirasjon / slimproblematikk / sirkulasjon)
    • Informasjon om tilstanden, konsekvenser
    • Bevegelsesvelser -( Bevare bevegelighet i ledd og muskulatur)
    • Gradvis mobilisering opp i stol, og stseng/benk.
    • Styrkevelser - (Bedre styrke i intakt muskulatur.)
    • Balansevelser-( Begynne balansetrening).

    Rehabiliteringsfase (6-12/20 uker)

    • ve teknikk, ferdighet og balanse i forhold til ADL, forflytning, rullestolkjring, evt. gange.
    • Fast sttrening+ tyninger.
    • Bassengvelser
    • Redusere sterk spastisitet og uheldige kompensasjoner.
    • Utholdenhetsvelser-( Kondisjon/utholdenhet, styrke.)
    • Ske ?( tilpasse rullestol, sitteklinikk)

    Tilbakefringsfase (12/20 uker - hjem)

    • Tilrettelegge forhold i hjem, jobb, skole.
    • Oppn mest mulig selvstendighet i forhold til forflytninger, rullestolferdigheter, ute- og innendrs aktiviteter
    • Egentrening
    • Etablere kontakt med hjelpeapparatet i kommunen, evt. individuell plan

    Livslang oppflging

    • Trening/vurderingsopphold 2 r etter skade, deretter hvert 5. r
    • Skes inn via fastlege ved behov
    • Belastningslidelser
    • Sitteklinikk
    • Nye ml, veiledning primrhelsetjeneste

    Hadde jeg hatt tid, og hadde det ikke vrt for at dette innlegget allerede er mye lenger enn de bruker vre hadde jeg kunnet skrevet hvordan hvert eneste punkt ER og var for meg. Hvert tiltak tar ikke en dag, det tar uker.

    N kan dere sette av 5 minutter til tenke ut hvordan det hadde vrt for dere om dere fikk en ryggmargsskade i morgen, og plutselig mtte ha alt dette forholde dere til.


    Bildet er fra andre mneden i rehabiliteringen.

    Tankevekker?

    23 r og ryggmargsskadet i snart 4 r , dere kan kanksje gjette dere til at jeg allerede er ekspert p kroppen ;)

    Hva tenker dere etter ha lest dette?

  • Bilder 2011-2012, 55 kg mindre!

    OH MY GOD.

    N gikk selvtilliten til topp p 1-2-3, og videre p 4-5-6-7-8 og s videre!

    Heah, den verste linjen med bilder var meg for vel et r siden! Hva som har gjort utslaget av alt det jeg ikke tler og ikke spiser lenger vet jeg ikke, men funker, det gjr det.
    N er jeg hele 55 kg mindre enn jeg var p de bildene, og bare for sette det enda litt mer p spissen s er jeg 72 kg mindre enn det jeg var i komaen i 2009. (iflge det jeg har blitt fortalt jeg veide p det tidspunket,men det var nok mye vann i kroppen min ogs )

    Det store problemet er at jeg ser p bildene at det selvflgelig er stor forskjell, men jeg tror ikke jeg innser hvor mye det faktisk er..

    Fler meg som verdens mest selvsentrerte person n, men shitt au, dette m vises til noen!

  • Alle prvene ser fine ut!

    Jeg vknet 04.30 i dag med smerter fikk rett slett ikke til sovne igjen. ( Det hjelper visst ikke knipe igjen ynene, da fr man vondt istedenfor)
    Nr assistenten kom hadde jeg kastet bort noen timer p spille Bubble Shooter, men det var S verdt det,.

    Litt senere dro jeg til legen, som kunne fortelle meg at vitaminprvene jeg tok for en mnd siden sg helt fine ut. Vi testet blodsukkeret og blodprosenten som begge var helt normale, og vi testet CRP'en (infeksjonsnivet), som overraskende nok var p under 5!!(m vre under 10): Jeg kan ikke huske at det har vrt s lavt p de tre rene jeg har hatt kateteret, s jeg rullet derfra som en meget glad jente!




    Det har lenge vrt en bekymring at alt skulle vre for lavt pga kostholdet mitt, s da er jeg ekstra glad for det.

    I dag blinket lyspren litt ekstra over hodet mitt igjen nr det gjelder vektnedgangen. Jeg har tatt ganske mye taxi de siste rene, og blitt kjent med veldig mange av sjfrene. Den frste sjfren i dag sa at man s det veldig godt p meg at jeg har gtt ned mye, og var veldig overrasket. Deretter kom jeg til legen, frste gang etter at jeg fikk ny stol. Hun sa hun ikke hadde kjent meg igjen fra sist gang jeg s henne hadde jeg mtt henne p gaten. ( det er to mnd siden sist ). Nr jeg skulle ta blodprver fikk jeg hre "jss, s slank du har blitt da!", P vei tilbake sa sjfren " jss, er det bare meg, eller har du blitt veldig mye mindre i lpet av sommeren?".

    Jeg er veldig stolt av at jeg er som jeg er n, men jeg klarer ikke fatte at jeg er mindre enda. Det gjr at jeg ikke klarer fokusere p finne mer mat jeg tler, eller at jeg tenker at det ikke er s farlig enda. Men en eller annen gang m det si stopp, og jeg kan p ingen mte tenke at det kommer til skje snart. Jeg vet hva jeg veide for tre mnder siden, og jeg vet ca hvor mye jeg veier n. Likevel nekter jeg g veie meg fordi jeg er redd tallet er for lavt.. Jeg ble deprimert sist gang, og kan tenke meg det er mye verre denne gangen. Bl..noe m skje, men hva skal til for at jeg skal f meg til forst hvor viktig det er ? Det er nesten 15 kg siden legen sa jeg ikke mtte g ned mer:S Det aller aller verste er at jeg aldri har gtt inn for g ned, og at jeg ikke har kontroll p det:S

    I kveld blir jeg engelsktalende p fulltid i to uker fremover. Foreldrene og ssteren til Chris kommer p besk! Det er alltid kjekt ha dem her s det har vi gledet oss til lenge. Nr de to ukene er over er det bare fire dager til vi fr se dem neste gang. I England!

    Min kjre ste engelskmann har bursdag i slutten av mnd, s jeg bestilte gaven hans for to uker siden og fikk den levert p dren i dag:



    En svr sakkosekk, eller skalt Fatboy.

    N kan han slippe sitte p harde stoler nr han sitter med meg p hobbyrommet. Den fantes i mange forskjellige farger, men rd er favoritfargen hans, og den matcher i stuen ogs.

    Hper dere fr en fantastisk kveld videre!

  • kjre bil uten bruke bena.

    Den "gamle" Cecilie var bombesikker p at hun ikke ville kjre bil, noen gang.

    Jeg nektet og sa at jeg klarte meg fint med ta bussen eller hva det enn mtte vre for komme meg frem. Lappen var noe som ikke fristet i det hele tatt, s hvorfor skulle jeg bruke s mye penger p det, tenkte jeg.

    Frste eller andre mneden etter ulykken satt jeg plutselig diskuterte bil med en av Ergoterapautene p Haukeland. Det var mye som skulle ordnes med av utstyr og alt jeg kom til trenge i hverdagen, og plutselig sitter hun der snakker om bil! Jeg gikk med p at det var lurest gjre slik at jeg kunne kjre bilen, men jeg var veldig ppasselig med si at jeg ville at andre skulle ha muligheten til kjre den ogs. Det som egentlig sto i tankene var kanksje at jeg ikke egentlig ville kjre selv.

    Etterhvert som tiden har gtt, og etter ha vrt en del av Trygg trafikk i noen r har jeg blitt mer kjent med tanken om ta frerkortet. Til slutt var ikke tvil om at jeg skulle kjre ogs .Det "verste" var at jeg faktisk gledet meg til det, noe som egentlig var litt skummelt.

    Den andre kurskvelden for ta traffikalt grunnkurs var det en jente som mente at jeg ikke kunne ta frerkort. "Du er jo lam jo, da kan du ikke bevege bena da kan du heller ikke kjre!" Jeg prvde forklare at jeg kom til bruke hendene til gass og brems istedenfor bena og pedalene.

    Bilen min er tilpasset slik :

    • Passasjersetet kan snus 180 grader slik at jeg lett kan hoppe over i det .
    • Frersetet str p skinner. Setet kan flyttes 1 meter bak, snur seg 180 grader slik at det er enkelt for meg hoppe i det. Nr jeg sitter i det bruker jeg fjernstyringen til sette meg der jeg skal.
    • Jeg har rattkule. (en kule p rattet), som gjr at jeg ikke trenger bruke mer enn en hnd nr jeg styrer.(dette er ikke lovlig til vanlig bruk)
    • Den andre hnden har jeg p en spake med gass og brems. Spaken er festet i gulvpedalene, slik at det ikke er noe problem for meg.
    • Gulvpedalene kan vippes opp slik at det er trygt om bena mine kommer borti p ett eller annet vis ( for eksempel spasme)

    Nr jeg kjrer m jeg dessuten ha hele setet hyere enn vanlig for f nok kraft i armene til styre bilen.

    Jeg syns kjretimene gr bra ,og jeg fr bare skryt:D

    Fordelen nr jeg kjrer er at jeg fr kjre min egen bil hele tiden. Da blir jeg vant med den istedenfor f fra bil til bil. For vre en s stor bil er jeg veldig stolt over at jeg fr det til s bra som jeg gjr. Jeg klarer holde bilen der den skal i kjrebanen,, noe som gjr det veldig mye lettere fokusere p alt annet. Stolt er jeg! Jeg kjrer bil!!

    Noe jeg var litt spent p var hvordan jeg kom til reagere p lastbiler. Det aller frste som skjedde den frste tegen , i det jeg skulle til kjre, var at ikke bare en, men TO lastebiler kommer kjrende bak bilen, "n tester du grensene mine p hyt niv" var det eneste jeg klarte stotre frem. Men jeg klarte det. Jeg har kjrt forran mange lastebiler etter det, og jeg klarer holde meg rolig og fokusert likevel.
    Nr jeg sitter i bilen med Chris derimot og ser en lastebil komme, tar jeg fort tak i hndtakene eller i setet for "beskytte" meg. Akkurat det samme gjorde jeg i ulykkesbilen nr jeg s ham komme, s det sitter nok litt dypt.

    Bil- skrekken min, eller fornektelsen min er ihvertfall over. Og guess what!!??

    KLART jeg kan kjre bil til tross for at jeg ikke kan bevege bena!

    Om det str mye feil i bloggposten n kan det forklares med at jeg har skrevet det i halvsvne, og brukt spass lang tid at albueleddet mitt har stivnet spass mye at jeg ikke klarer bye armen opp igjen. Det er bare snt jeg klarer gjre. Unik, det er det jeg er!

  • Mini oppdatering

    Minioppdattering:

    Like fint i dag som i gr, og nesten like vondt i ryggen. JIPPI!

    Er ikke mange som har det s fint p vei til butikken:




    Morsom fakta nummer 5:

    En underskelse i USA viser at halvparten av befolkningen er mer redd for edderkopper enn dden..

  • Selv komponert sang: Drit rygg

    Melodi: Botten Anna

    Drit rygg

    Jeg har en rygg

    Han heter Per, Per heter han

    Han er veldig veldig , veldig teit

    Per fant ut at han skulle hate meg i kveld

    Jeg tror han har lyst drepe meg

    Jeg har en rygg

    Han heter Per , Per heter han

    Han er veldig veldig, veldig teit

    Per hadde ikke lenger lyst til vre venner

    Jeg tror han har lyst drepe meg

    Jeg som trodde vi skulle vre venner for alltid

    Per mener visst ikke det samme

    S n er vi rett slett uvenner

    P veldig ubestemt tid

    Per, jeg vil bare si at jeg ikke fler meg s veldig elsket

    Jeg har ikke gjort noe for fortjene dette

    Hva skal jeg gjre i natt nr du ikke lar meg f sove?

    Kjre Per, jeg vil vre venner!

    Refreng:

    Jeg har en rygg

    Han heter Per, Per heter han

    Han er veldig veldig , veldig teit

    Per fant ut at han skulle hate meg i kveld

    Jeg tror han har lyst drepe meg

    For dere som fremdeles ikke har skjnt det:
    Ryggen min hater meg i dag. Jeg aner ikke hva jeg har gjort, men prolapsen som jeg har nederst i korsryggen har bestemt seg for si hei i kveld. Ikke bare en uskyldig lite mini hei heller, det er mer som:

    HEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
    EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
    EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
    EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI!

    Noe jeg ikke setter helt pris p.

    Akkurat n kunne jeg nske at jeg hadde rten venner prate med slik at jeg slapp pine meg gjennom natten alene.( godt jeg har Per hva!)

    BL!

    Bilde fra tidligere i dag:


    Med et ganske mye strre smil enn det som er klistret p meg n.

    Morsom fakta 4:

    Mennesker og delfiner er de eneste som har sex fordi det er deilig!

  • "Normal", hva er egentlig det?

    Hper virkelig at alle i hele Norge nyter solen i dag!

    Vknet til kjempefint vr i dag. Bl himmel, ikke en sky se, og ikke minst varmt!
    Jeg vil ut i slikt vr, ut nyte hvert eneste sekund av det. Fr jeg satt meg i stolen sa jeg til assistenten at jeg ville gjre noe, utfordre meg selv. Som for eksempel sitte p en benk ved sjen eller noe lignende. Det er slike ting som mennesker flest tar for gitt, for det er vel enkelt? Det er ikke alltid det nr man ikke kan bevege p over 80 % av kroppen. En utfordring skader ingen, og det er nettopp derfor jeg vil prve mest mulig av det jeg ikke kan gjre til vanlig. I dag ble det hagemblene. Vi kjpte dem for vel over en mned siden, men tanken p at jeg kan bruke dem har ikke streifet tankene mine. Det var s fint ute at jeg bare ville nyte solen, s jeg hentet den trykkavlastende puten fra den gamle puten og la den i stolen p terassen fr jeg overraskende nok kunne hive meg over helt uten problem. Med den trykkavlastende puten kommer jeg s hyt opp at det ikke er noe problem komme seg tilbake heller. Suksess! Egentlig blir jeg ikke s overrasket lenger. Det siste halvret har all forflyttning gtt knirkefritt, noe som er en stor lettelse for meg.

    Flelsen av vre "normal" er ikke noe jeg fler p ofte fordi jeg sitter i rullestolen og det er bare snn det er. De gangene jeg sitter i godstolen, i bilen, eller som i dag ute i hagemblene, er det de kaller p Engelsk "priceless". Jeg fler meg som alle andre, som om beina og kroppen ikke er et problem. Av og til kan det vre greit ha den flelsen en liten stund, s man ikke glemmer hvordan det fltes.
    Etter vel en time mtte jeg rett slett rmme fra solen. Det er ikke ofte jeg er for varm men i dag var solen ille.

    "Normal"... hva er egentlig det?

    Litt senere tok vi med oss Leah ned til sjen som ligger 50 meter fra huset. Vi fikk ufrivillig med oss Rex p tur ogs, som overraskende nok var med oss hele veien, frem og tilbake. Vi bor i det jeg vil kalle en helt fantastisk natur. Det er en liten strand her, og tursti samt Alexander Kielland Monumentet. I dag var det en drss med barnehageunger som holdt til ved stranden.

    Noen bilder fra dagen hittil:




    Trodde du det flytte seg fra en ting til en annen er lett?

    Morsom fakta nummer 3:

    Med sl hodet i veggen forbrenner du 150 kalorier i timen..


  • Det verste med vre lam.

    Etter snart 4 r med hjul istedenfor fungerende bein har jeg ftt mange sprsml .

    Sprsml om hvordan det er :

    Sitte hele dagen, ikke kunne ha muligheten til g igjen, om flelsene i kroppen, hvordan jeg fungerer i dagliglivet, forholdet til meg og Chris, og ikke minst hvordan det er vre rullestolbruker generelt.
    Det er ikke alltid jeg har svaret folk nsker, men jeg prver s godt jeg kan gjre det lettest mulig forst. Mange av flelsene i kroppen er veldig vanskelig forklare fordi det ikke er i nrheten av noe jeg kan huske ha flt fr lammelsene.

    At folk spr meg gjr meg ingenting. Sprsml er bare bra. Det viser at vi er mennekser og at vi er nysgjerrige p det ukjente.Jeg vil heller at man skal sprre istedenfor lure. Dette har jeg sagt til flere nr jeg har sett p dem at de gjerne vil sprre om noe, og da kommer det et tonn av dem p en gang.

    Det eneste jeg aldri har ftt sprsml om er hva som er aller verst med situasjonen min.

    Listen er lang, men det verste for meg er de yeblikkene hvor jeg glemmer at kroppen er lammet. Det kan for eksempel vre nr jeg vkner om natten og skal til vri litt p meg, og jeg skjnner at jeg ikke kan gjre det lenger. Eller nr jeg vil ha tak i noe som str litt hyt oppe og skal til tre ut av rullestolen slik at jeg kan strekke meg etter den.
    Flelsen er forferdelig. Jeg blir skuffet og lei meg. Ikke fordi jeg ikke kan reise meg opp, men fordi jeg i det lille yeblikket oppfrte meg som jeg gjorde fr ulykken. Jeg oppfrte meg som gende- Cecilie, en person som ikke eksisterer i meg lenger.

    N som jeg er lam er det rart hvordan man savner de tingene som jeg hatet gjre fr. Som for eksempel jogge eller g fjelltur. Man kunne svidt true meg med p tur, og n blir jeg kjempelei meg for at jeg ikke kan. Det er ogs en stor utfordring mtte vre s tlmodig . Ingenting kan skje nr jeg vil det, jeg m alltid vente til noen hjelper meg, noe som sikkert ikke er lett for alle andre heller. Noe som ogs er noe av det verste, at jeg m kreve s mye av alle rundt meg. Jeg hater vre til bry.

    N vet jeg at en eller annen vil si at det finnes lsninger for at jeg skal kunne vre med p fjelltur, men da kan jeg si s mye som spar dere. Det er og kommer aldri til bli det samme som g p beina. Jeg vet for eksempel at det er mange som bruker sit-ski istedenfor vanlige ski, men det er bare ikke det samme. Da er det ikke fordi jeg ikke vil finne lsninger, men fordi jeg heller vil vre uten enn ikke ha det som fr.

    En av mine drlige egenskaper m vre hvor utrolig sta jeg kan vre til tider. For vise et eksempel kan vi ta mitt hat mot elektriske rullestoler.

    Alle sier det ville gjort meg bra. Jeg hadde sluppet bruke hendene like mye og hadde kanskje ikke hatt like mye vondt i dem.Jeg vet at det sikkert hadde vrt bra for meg, og at det hadde gjort kroppen min godt. Men det er et faktum at jeg er s stillesittend til vanlig at det ville gjort at jeg mistet enda mer muskler. Jeg vil mye heller bruke kroppen og vre i fysisk aktivitet ved bruke den til trille, enn sitte stille i en elektrisk rullestol trykke p en knapp. Jeg fler meg dessuten s handikappet ( om det gr an bruke det ordet), i de stolene at det ikke ville vrt bra for selvbildet mitt.
    Jeg har faktisk en selv, og har brukt den i knappe 2 timer for over 2 r siden. N str den fint parkert i boden utenfor huset, der blir den stende til jeg eventuelt skal f barn en gang for eksempel og trenger den mer enn n. Inntil da kan den bare st der.Jeg HATER den.

    Jeg har ikke mange drlige stunder der jeg syter over noe som har med kroppen gjre, men i dag er jeg litt sm-lei hele greia.Av og til blir det snn, og jeg ender opp med bli sint. Sint p situasjonen og sint p meg selv for tenke snn.

    Bl.

    Morsom fakta 2:

    Hjertet til et menneske pumper s hardt at blodet kan sprute 15 meter..

  • Som en full toring med uendelig glede og energi.Hobbybutikken.

    Har alle sol i dag?

    Jeg har vrt ute i solen i dag, i bare singlet! Jeg, som alltid bruker ull for holde meg varm selv om det er sommer!
    Jeg fler meg som den smarteste i hele verden nr jeg setter meg midt i solsteiken, nr jeg vet veldig godt at jeg er i mye hyere fare for bli skikkelig solbrent enn de fleste armer. Likevel gjr jeg det med glede.Hadde det vrt opp til meg hadde jeg tatt med meg solen hvor enn jeg gr, slik at jeg alltid kan vre varm. Solen og meg, vi er bff's vi.

    I dag har jeg vrt i godisbutikken! Ehm..jeg mener hobbybutikken..

    Jeg opp frer meg som en full toring som har uendelig med glede og energi nr jeg triller inn inngangsdren til butikken. Deretter fr jeg stjerner i yene(med glitter selvflgelig), nr jeg ser alt det er velge mllom.
    Man kan aldri f nok hobbyting. Aldri! Det eneste problemet er at jeg aldri vet hva jeg skal starte med nr jeg (endelig) er ferdig med et verk Jeg blir sittende der gape og kanksje til og med sleve en drpe eller to av alle mulighetene. Jeg er ogs veldig flink til starte p noe og ende opp med bli lei av det. Da finner jeg det et halvt r senere og kanksje gjr det ferdig, eller eventuelt s gir jeg blanke og det havner rett i sppeldunken.
    N ser dere at jeg prver snakke meg til at det var helt greit g amok i butikken i dag. Jeg sa til Chris at jeg bare skulle inn kjpe noen blomster, og kom ut igjen med en tung pose 10 minutter senere.(jeg var i det minste rask)

    N har jeg blomster for en god stund fremover, OG alt mulig annet shit.
    Det vil si at n m jeg selge masse kort, s...bestill!

    I dag startet jeg et nytt prosjekt som jeg ikke helt vet hva skal bli. Det innebar ihvertfall en tapetkniv og en bok..

    Under ser du bilder av Dagen i dag:





    Fra og med i dag skal jeg legge til en morsom fakta p slutten av hvert innlegg. S her kommer det frste!:

    Hvis du hyler konstant i 8 r, 7 mnd og 6 dager, har du produsert nok lydenergi til varme en kaffekopp!

  • Enkelte av fy- ordene er tpelige!

    Har dere lest om Fy- ordene?

    Ni organisasjoner har sammen laget en liste over ord de ikke vil at man skal bruke. Dette er for unng bli omtalt i diskriminerende vendinger.
    Dette er noen av fy ordene man ikke burde bruke i det hele tatt:

    • Funksjonsfrisk
    • Dverg
    • De Funksjonshemmede
    • Handikappet
    • Invalid
    • Autist
    • Mongoloid
    • Retardert
    • Grnnsak
    • Synssvak
    • Dvstum
    • Ordblind
    • Sukkersyke.

    Det er selvflgelig mange av ordene man ikke burde bruke. Som for eksempel Invalid, grnnsak, mongoloid og retardert.
    Men hvorfor man ikke kan bruke ord som Funksjonsfrisk, de funksjonshemmede, handikappet, dvstum og ikke minst sukkersyke kan jeg virkelig ikke begripe.

    Det som irriterer meg mest er handikappet. Hva er galt med det?

    Noen av ordene man skulle vre forsiktig med bruke er som flgende:

    • Psykopat
    • Gladjenta/ gladgutten
    • Hjelpesls
    • Vansiret

    Hadde noen nevnt meg og hjelpesls i samme setning hadde jeg ftt vilje nok til reise meg opp fysisk bruke beina til sparke de s langt unna meg som overhodet mulig. Men hadde de gjort det samme og brukt gladjenta, hadde jeg rett slett blitt glad. "Gladjenta Cecilie!"

    Det som er anbefalt og si er:

    • Funksjonshemmede
    • Mennesker med autisme
    • Utviklingshemmet
    • Bevegelseshemmede
    • Hrselshemmede og dve
    • Diabetes/ diabetiker

    Mange av ordene er en selvflge at man ikke skal bruke. Men jeg syns de har tatt listen litt for langt. Det burde ikke vre snn at man m vre utdannet for vite hva man skal si og ikke si.
    Jeg tror dessuten at det kommer mye an p situasjonen der og da p hvordan man bruker de forskjellige ordene. Alt kan tolkes forskjellig fra person til person. De ordene som str her er bare en liten del av en strre liste. Listen finner du HER.

    Har forresten scrappet pittelitt i dag:) N tar jeg imot bestillinger igjen, s om noen trenger kort er det bare hyle ut!:)






  • Hvor blir tiden av?

    I gr fant jeg en kalenderlapp med datoen 8 juli 2009.

    Det var halvtrsdagen for ulykken min (8 januar 2009), og den frste skikkelige "dagen" jeg hadde. Jeg var p det tidspunktet p Lassa Rehabilitering, som var den andre rehabiliteringen jeg var p, og ogs den siste fr jeg kom tilbake til det vanlige livet. Jeg husker jeg reiv med meg lappen og tenkte at denne.. den m jeg ta vare p.

    For meg er rsdager og i denne sammenheng halvtrsdager , noe spesielt. Jeg har to dager i ret hvor jeg virkelig lar meg ha drlige dager, det er 8 januar, som er ulykkesdatoen, og 6 august, som er rsdagen for nr tanten min dde. De dagene er avsatt til grte og vre lei. Nr dagen er over gr jeg tilbake til det vanlige og livet fortsetter. Det hres kanksje veldig rart ut, men for meg fungerer det ihvertfall.

    Samtidig som jeg fant lappen fant jeg ogs alle avisutklippene jeg har som jeg har vrt med i. Jeg og assistenten satt bladde i de da det plutselig gr opp for meg at er 3 r og 8 mnd siden ulykken n!
    Tiden gr s utrolig fort, jeg kan virkelig ikke fatte begripe at jeg har vrt rullestolbruker i snart 4 r. Det fles bare helt absurd i hodet mitt. Jeg fler meg langt fra "Utlrt" enda, faktisk langt fra lrt i det hele tatt, om hvordan dette er. Man blir kanskje aldri det heller?

    Vi la ut alle avisene og bladene p gulvet, og jeg vet ikke hva jeg skal tenke egentlig. Er dette for mye ? Sier jeg ja for lett? Burde jeg si ja, eller burde jeg si nei`?

    Men s ser jeg over det og slr det fra meg. Mennesker lrer s lenge de lever. Jeg vet av erfaring at det er veldig mange som lurer p hvordan det er. Hvordan det er sitte i rullestol, hvordan det er ikke kunne g, sitte lpe. Og jeg gir dem svaret jeg, fordi jeg syns det er bedre at man spr enn at man lurer. Jeg blir glad nr noen spr meg om noe jeg.

    P bildet under ser du noe av det jeg har vrt med i, bde Se & Hr , Det Nye, Trafikkoffrenes blad, Sunnmrsposten og Stavanger aftenblad. I tillegg til dette har det vrt mye p internett, Utrykningspolitiet lagde videoen om meg for ikke s lenge siden (og snn jeg har forsttt det kommer det flere), og ikke minst Trygg Trafikk og at de bruker meg som talsperson noen ganger ( trafikk offrenes dag for eksempel).
    Men bare tenk hvor viktig trafikken er, vi har den rundt oss hele tiden utendrs. Det er klart ulykker ikke kommer til bli nok redusert, men litt er virkelig bedre enn ingenting. Om jeg har ftt en person til tenke seg om, s er det helt greit for meg.










  • En dag med meg og Leah. (video)

    Hei og god sen kveld!:)

    I dag hadde Chris sin frste dag i ny jobb, s da fant jeg ut at jeg mtte finne p noe med assistenten.
    Det endte opp med at vi tok med oss Leah og kameraet ut, s n i kveld har jeg satt sammen en videosnutt til dere!

    Det vil si, jeg startet p det for evigheter siden, og kunne sikkert blitt ferdig for lenge siden hadde det ikke vrt for idiot datan min og enda mer idiotiske redigeringsprogram som ikke vil gjre det jeg vil det skal gjre.
    Arbeidet med finne et redigeringsprogram som kunne gjre det som mtte til tok tid, men gjennomfre og ikke minst vre fornyd med resultatet tok rhundrer. Frustrasjonen var hy nr videoene la seg opp hverandre, ikke stoppet der jeg ville, sluttet for tidlig, og alt bare ble et eneste stort rot!! N skal sant sies at det bare er min egen feil fordi jeg er smart nok til starte p noe jeg ikke har en anelse av hvordan man gjr. Til slutt ga jeg opp, s det dere fr se er ikke av min standard !

    Det blir nesten litt som frustrasjonen jeg fr av stttestrmpene mine. N har jeg forresten ftt enda et par nye som er om mulig enda strammere. I dag brukte jeg ikke mer (!!!) enn 10 minutter p f de p meg.
    Jeg liker ikke stttestrmper jeg.

    Dette er frste gang dere fr se meg "live", og det fles for vre helt rlig litt rart. Jeg har til n gjemt meg bak bilder og tekst, s n fler jeg meg p en mte litt "naken": Jeg fikk meg litt av et sjokk nr jeg s videoene tidligere i dag. Jeg tenker ikke over at jeg sitter i rullestol og ikke har balanse nok til holde meg skikkelig oppe uten sttte meg med en hnd. I mitt hode er det rulle med stolen g. Jeg fler meg ikke annerledes, eller at jeg er spesielt handikappet. Men nr jeg ser p videoen kan jeg skjnne at jeg kanksje er det likevel. Litt rart hva man oppdager etterhvert som tiden gr. I dag er det faktisk 3 r og 8 mnd siden ulykken..

    Hper dere har hatt en fin dag:)

  • "Um.. det gjorde sikkert vondt"

    Jeg tror jeg aldri har hatt mer lyst til bruke bena som i dag, jeg har nemlig vrt hos tannlegen!

    Jeg tok det med et smil i det jeg satt meg i stolen, men jeg kan si s mye som at smilet ikke var like stort nr jeg var p vei ut igjen.





    Verre type lege enn det kan det umulig finnes! Hun gjorde meg s vondt at det var like fr jeg reiste meg opp til tross for lammelsene. Hun trykte alt mulig rart i den stakkars tannen min.P et punkt lurte jeg p om hun trodde det var veien til Kina!
    Det gjr ikke meg noe at jeg ikke kan g, men enkelte ganger hadde det passet fint om de fungerte pittelitt s jeg kan rmme. Tannlegen er ikke noe for meg,,

    Vi har vrt p dyrlegen med fjelllven vr i dag ogs. (igjen). Han skal plutselig leke Kongen p haugen i nabolaget og sloss med nabokattene. Dette endte opp med at han har ftt et stygt bitt i brystet. Slosskjempe eller ikke , st er han uansett.



    Har forresten ftt meg ny jakke jeg!



    At den nye stolen min skulle vre brukbar og ferdig til frste dagen jeg fikk den var selvflgelig for godt til vre sant, s n er jeg tilbake i den gamle store stolen for en stund. Jeg merket overgangene fra stor til liten og omvendt igjen ganske mye. Jeg kom meg imellom de mest utrolig plassene med den nye rullestolen, nr jeg kom over i den gamle igjen var det som g fra robt til cruise p 1-2-3. Det varer forhpentligvis ikke s lenge.

    De to siste dagene har jeg gjort tpelige ting mot meg selv. I gr satt jeg lagde mat,som vanlig med skjrebrettet i fanget. Skulle kutte opp sterk lk, s jeg endte opp med kutte i blinde. Dette resulterte selvflgelig i at jeg ikke s hvor jeg kuttet, og satt dermed skjrte litt utenfor skjrebrettet og p mitt eget lr. De frste tankene som farer gjennom hodet mitt nr noe snt skjer er som flgende:

    • Gjorde det vondt?
    • Har jeg faktisk skadet meg selv?
    • Blr jeg?
    • At jeg ALDRI lrer!

    Nr jeg har gtt gjennom alt det er helt sikker p at jeg ikke har skadet meg kan jeg le av det.

    Senere nr jeg skulle sette meg i sengen , fant jeg ut at jeg skulle sette fra meg alt p nattbordet heller f tak i det etterp. Det eneste problemet er at nr jeg setter meg i sengen er nattbordet bakover, s det skal litt av et sjansespill til for at jeg skal f tak i noe som helst med min balanse.Jeg m smyge meg sakte bakover, krype med hendene for n bort, nr jeg endelig nr det jeg skulle ha innser jeg at jeg aldri i verden vil klare komme meg opp igjen! Da ender det med at kroppen gir meg en fl spasme som slenger meg bakover i sengen. Herlig!

    I dag i bilen skulle Chris hjelpe meg med lfte foten min ned fra setet. Halveis i luftet mistet han foten min som smallt hlen rett i fotbrettet. De samme tankene suser igjen gjennom tankene mine. Nr jeg er helt sikker lager jeg en grimase og sier " um, det gjorde sikkert vondt!". Chris ler alltid nr jeg sier det. Men ikke vet jeg, jeg kjenner absolutt ingenitng jo! Da m jeg snakke for kroppen min:P!

    Anyway, n skal jeg bare slappe av hele resten av dagen . I dag er det 11 r siden tanten min og sskenbarnene mine dde, s jeg har ikke en topp dag fra fr av. Det er viktig minnes de gode minnene istedenfor vre trist, selvom det ikke alltid er like lett.

    Hva har du gjort i dag?

  • Livet hadde vrt s mye bedre som hund!

    I dag tok vi med oss Leah i hundeparken her i Stavanger. Etter ha sett henne leke,springe(spurte),hoppe og rulle rundt, er jeg mildt sagt meget sjalu p henne.

    Ikke fordi hun kan bruke bena, men fordi livet som hund m vre s utrolig herlig!

    Tenk hvor lite som skal til for gjre en hund lykkelig. Jeg trenger s vidt pne kjleskapsdren fr Leah str forran meg gliser fra hengere til hengere. Hadde vi vrt hunder hadde vi ikke hatt alt dette slankepresset heller, alle ville vrt mindre bekymret for hvordan man ser ut. Faktisk, s hadde ingen brydd seg! DET, hadde vrt herlig det.
    N sier ikke jeg at jeg har s veldig lyst til spise trrfisk, hundesnop, gjrmete hundemat og trre hundekjeks, men noe av den restematen vi gir til hndene kan da ikke alltid vre s verst.Leah spiser alt som ikke er grnt og som kan kalles en grnnsak eller frukt hun. Samma hva det er, hun sluker det!

    Ikke hadde vi trengt tenke p penger, p verdensproblemer og om bussen kommer p tiden eller ikke. Vi kunne gtt ute i regnet uten bry oss i det hele tatt om vi ble vte, og det legge seg i en pytt hadde bare vrt stas.I samme slengen hadde det sikkert vrt deilig med noe drikke. Finner du en gammel matbit p gaten, ja da spiser du den!

    Det er ingen vits i bekymre seg for at toalettet skal tetteseg , man kan bare gjre det enkelt finne en liten gressflekk utendrs, s ordner alt seg.

    Jeg hadde med glede hoppet opp og ned , viftet med halen og sleiket enhver som kom p besk i trynet, bare det gjorde meg like glad som det virker som Leah blir!

    Hadde hundene vre visst hvor godt de har de hadde de nok ledd rtt av oss og gnidd det inn ved hver eneste anledning.

    Hunder er herlige dyr. Jeg er takknemlig for at Leah er min, og at hun ser p meg som om jeg er alt som betyr noe i verden. Hun leker og tuller, elsker leke med bamsene sine, kommer sier god morgen til oss, sover ved siden av sengen vr, og hele hunden er bare herlig. Det beste i verden er nr Leah ser at jeg er litt lei meg, kommer bort til meg trkker opp p fotbrettet mitt med frembena og legger hodet sitt i fanget mitt, med store brune yner som forteller meg at alt kommer til ordne seg. "Jeg er her for deg jeg ".
    Hun gjr meg s stolt n nr hun har blitt s mye roligere og hrer litt mer p oss.

    Hun er derimot et troll noen ganger, som i dag nr vi kom inn i hundeparken og det frste hun gjr er lpe til nermeste gjrmepytt gnir seg godt inn, for s komme tilbake til oss i svart/hvitt .




    Men det gjr egentlig ingenting nr vi kommer hjem, vasker henne, og hun gr ut p terassen og sovner. S st!



  • Flelser jeg ikke liker.

    Apati.

    Apati er mangel p Flelser, motivasjon eller entusiasme. Apati er i psykologisk terminologi et begrep brukt p indifferens ? der en person er passiv eller "indifferent" til aspekter knyttet til flelser, det sosiale eller det sjelelige livet.

    Apati er et ord jeg har grublet litt p i dag.

    I en av mtene med ernringsfysiologen min snakket vi om alt jeg har opplevd , bde n og fr ulykken, og hun spurte om jeg av og til flte jeg ble apatisk noen ganger.

    I det hun sa det gikk det opp et lys for meg.

    I perioden mellom 12-17 rs alderen, kanksje til og med 18, hadde jeg en periode der det skjedde veldig mye i livet mitt. S mye at jeg ble deprimert, jeg var selvskader, jeg var veldig mye sint og lei og hadde ingen mte f det ut p. Alt hopet seg opp innvendig og jeg traff stadig vekk veggen. Noen ganger traff jeg hardere enn andre, og opptil flere ganger har jeg vrt p UPA. (ungdoms psykriatisk avdeling).
    Etterhvert som rene gikk ble jeg sterkere. For det er det man blir av opplevelser. Man lrer, gr videre, blir sterkere. Av og til blir man desverre litt for sterk.
    Plutselig kunne jeg vre tffere, si hva jeg mente til hvem som helst, ble modig . Jeg sto for det jeg sa og hvem jeg var, og brydde meg ikke om hva folk mente og trodde om meg. Nr noen sa noe stygt var det som om det bare prellet av meg. Jeg lrte meg rett slett stenge av flelsene jeg ikke likte.

    Og det er her apatisk kommer inn. Mange spr meg hvordan jeg taklet f hre at jeg ikke kom til kunne g igjen. Jeg sier som ofteste at jeg taklet det greit. Men sannheten er at jeg ble s sint at jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke roet meg kom jeg til bli kastet ut av avdelingen jeg var p i Bergen. Jeg lot det g ut over alle, bare den minste feil de gjorde kunne f meg til fly i taket. Jeg flte alt, jeg var lei og sint og bitter og alt det der. Bena mine skulle g de, ikke henge ned som slappe ben som bare var festet p meg uten grunn til vre der. Jeg nhusker den gangen det gikk opp for meg at bena mine ikke "lever" lenger. Jeg hadde mest lyst til be legene amputere de slik at jeg slapp ha noe "ddt" p meg.

    Etter en stund med det som fltes ut som en flelsesmessig berg og dalbane gjorde jeg som jeg gjorde fr ulykken. Jeg stengte av de flelsene jeg ikke likte. Det var uten tvil snn jeg kunne fortsette takle alt det vanskelige. Av og til stenger jeg helt av, fler ingenting. Alt er bare likgyldighet og et tomt hode. Jeg fler ikke jeg bryr meg noe srlig og for min del kunne verden gtt under. Det gjelder selvflgelig bare meg selv, flelser som det jeg fler for familien og Chris er snn det skal vre. Faktisk tror jeg at om jeg fler mer for Chris n s blir jeg kjrlighetsforgiftet!
    Men nr det kommer til meg selv, smerter, kroppen, alt det vanskelige, da er det lettere stenge av flelsene enn la de slippe innp meg. Jeg har hatt store vanskeligheter med at jeg ikke klarer grte nr det blir for mye. Jeg vil og jeg kjenner det kan vre mulig, men det kommer liksom aldri. Istedenfor grte f det ut ender jeg opp med bli irritert fordi jeg ikke fr det til.

    Jeg er selvlrt apatisk...Vet ikke lenger om det er bra eller drlig jeg..

    Overlevelsesinstinkt kaller jeg det.

    Men nok om det.I dag har jeg vrt kreativ! Og bare fordi jeg er superdupersnill skal jeg legge ut bildene av det jeg har laget , fordi jeg vet Littlespelid ville jeg skulle legge ut!:)

    (Les bloggen hennes her: http://littespelid.blogspot.no/ )












    Hvilket syns du var finest?

  • Sommerportrett fra Pk's Verden:)

    Nr jeg startet bloggen for tre r siden, fikk jeg mange flgere. Noen henger fortsatt p lasset, noe jeg er bde overrasket over, og takknemlig for.
    Jeg trodde ikke at bloggen min skulle p noen mte bli populr, men den ble visst en liten hit likevel.

    I de tre rene som har gtt har jeg ftt utallige mailer fra jenter og gutter som har gode ord til meg, mennesker kontakter meg p facebook, og jeg har til med ftt meldinger p tl!
    Av og til plumper det ned lange kommentarer p innleggene mine som er stappfulle av gode ord, og jeg har ikke lang nok tid til forklare hvor mye det betyr for meg.
    Det at jeg vet at det er noen som sitter leser det jeg skriver hjelper mye p psyken. Jeg har mulighet til f ut alt p bloggen, og jeg vet at det ikke er til dve rer.
    Mange har spurt meg om jeg har vrt hos psykolog etter ulykken, og det er forstelig at man kanksje skulle tro det ville vrt naturlig. Men jeg trenger ikke det jeg, for jeg har bloggen.
    Bloggen holder ulykken og alt rundt det p avstand, slik at jeg kan konsentrere meg om alt det andre i livet mitt. Ulykken fr ikke styre meg og mitt, og derfor er det utrolig deilig f ut alt her.
    Hadde jeg ikke visst at noen leste hadde det nok vrt annerledes. Kommentarene fr selvtilliten til skyte i vret og det trenger jeg virkelig.



    Det sier seg selv at man fr mange bekjentskaper ogs, det har jeg ftt i massevis!

    I kveld ble det lagt ut et bloggportrett p bloggen til PK's Verden.
    Han har laget et blogginnlegg om meg og mitt, og jeg syns det ble bra. Riktignok eldgamle bilder , men men!
    Ta en titt da vel:)

    I kommentarfeltet har to av mine faste lesere kommentert at jeg virker som ei fantastisk og herlig jente, og dere aner ikke hvor godt det fles lese det. Takk jenter!

    http://pksverden.blogg.no/1344016428_sommerportrettet_14_m.html

  • Ny Cecilie!

    Fra n av skriver jeg som nye Cecilie!

    N er alt endelig nytt!
    Nytt liv, ny vekt, ny frisyre, nye klr, nye rullestoler, ny bil, nytt hus, nytt alt!
    Ny Cecili
    Livet er herlig noen ganger

    I gr fikk jeg endelig stolene mine, i dag kom det en mann fra hjelpemiddelsentralen tilpasset dem!. Jeg visste i bakhodet at det kom til vre ett eller annet feil med dem, og det var det selvflgelig. De hadde ikke laget til slik at jeg kunne bruke de motoriserte hjulene mine p stolene, s da mtte han ta med seg begge to tilbake til hjelpemiddelsentralen, fikse det, og s komme tilbake med stol til meg. De fkk bare fikset den ene, den andre str igjen til de har alle delene. Jeg har i det minste en stol!

    Stolen fles kjempeliten ut i forhold til den andre. Men jeg sitter mye bedre i den, og har fr mye mer sttte! Stolene er 12 cm mindre enn de andre, s til min store overraskelse kan jeg komme til der jeg aldri kom til fr.


    Fantastisk!

    N fler jeg meg ikke svr lenger. Det var som g fra strrelse XXL til M p under et minutt. Og det.. var egentlig ganske herlig m jeg si.N kan jeg endelig se p meg selv p en annen mte, og kanksje ha det litt bedre .

    Kjretime har jeg ogs hatt i dag. Jeg fr bare skryt! Jeg plasserer bilen riktig, bremsing, bruk av blinklys, kikker i speilene og har god konoll. Herlig!
    Nr vi var ferdig parkerte jeg bilen i gjesteparkeringen ute i gaten, og planen var at Chris skulle kjre den inn i car porten vr. Det endte opp med at jeg gjorde det, p 3 gangen jeg noen gang rygger!




    Ellers i dag har jeg hatt besk av venninen min Rebecca, som jeg har kjent i noen r n! Hun bor i Trondhjem, s sist gang jeg s henne var faktisk p bursdagen min i fjor. Alltid like koselig!

    Hper alle har hatt en fin dag!

  • BPA. -Brukerstyrt Personlig Assistent.

    Noen av dere har kanksje ftt med dere at jeg har assistenter?

    Nr jeg flyttet inn i leilighet nesten et r etter ulykken, sa det seg selv at jeg trengte hjelp. Kommunen har noe som kalles hjemmesykepleie, som da vil si at personer kommer hjem til deg driver "sykepleie":
    Mange gamle, funksjonshemmede og handikappede fr dette. Jeg hadde hjelp morgen og kveld, og midt p natten. Det var morgenstell, hjelp til legge meg, og hjelp til bli snudd p natten.
    Hjemmesykepleien innebrer at det kommer veldig mange forskjellige personer hjem til deg for hjelpe deg. Dermed blir det lite privatliv, man m blotte seg for mange flere enn det man syns er behagelig, og man m stadig lre opp nye, og aldri vite hvem som kommer p dren din neste gang.
    Etter 1,5 r med hjemmesykepleie, rten forskjellige personer som har rekt inn og ut av drene mine, etter sinne og banning, fikk jeg endelig innvilget noe som heter BPA som styres av Uloba ba.

    BPA str for Brukerstyrt Personlig Assistanse. Det vil si at du selv er sjefen for dine egne assistenter. Du ansetter de selv, og styrer med timeliste og nr de skal komme osv. Uloba tar seg av lnningen og alt det formelle, men du m st for opplring , veiledning og ansettelse. Kommunen gir deg en viss antall timer hver uke som du m forholde deg til.

    Jeg har ftt 48,5 timer hver uke, og har 4 forskjellige assistenter akkurat n.

    Timene jeg fr utdelt skal g til alt det jeg trenger hjelp til. Da er det jeg som m gi timene videre til mine assistenter og passe p at de fr de timene de har krav p. Jeg m samtidig passe p flge alle regler og lover, og at assistentene har det bra p jobb.

    Mine jenter kommer ikke p jobb og tenker at de er p jobb. De kommer til meg som venniner, men vi har likevel klare linjer p at det er jeg som er sjefen, og at jeg bestemmer.
    Akkurat n er alle jentene p min alder, og vi kommer veldig bra overens med hverandre. De kjenner meg ut-inn og opp-ned. Det er spass godt at det ikke skal mer enn et blikk eller en hndbevegelse til for at de vet hva de jeg vil.eller hva jeg trenger. Vi bruker tross alt ganske mye tid sammen, s det skulle bare mangle at vi blir godt kjent.
    Jentene mine hjelper meg minimalt, men er der visst jeg trenger det. De har ogs forbedret livet mitt! Fr nr jeg hadde hjemmesykepleien fikk jeg ikke tid til gjre noe selv, og ble derfor satt tilbake. N derimot har jeg hatt assistenter i litt over et r og har kommet meg s utrolig langt!

    Her er det Uloba sine hjemmesider sier om det vre assistent:




    Assistent

    Som personlige assistent i Uloba har du et serviceyrke med ryddige arbeidsforhold. Assistenjobben er yte service og assistanse slik at din arbeidsleder kan leve livet sitt slik han/hun nsker.
    Din arbeidsleder er funksjonshemmet, og har derfor et praktisk assistansebehov. Uloba er formell arbeidsgiver.
    ​ vre personlig assistent i Uloba:
    • er nyttig og meningsfylt
    • er variert og ofte fleksibelt
    • gir en nr relasjon med arbeidsleder
    • er legge sine egne ting til side for yte god service
    • vil si f opplring og veiledning direkte fra den som "har skoen p"
    • betyr at du fr lnn og alle andre formaliteter ordnet av Uloba
    • betyr gode og ryddige arbeidsforhold

    Hadde du likt jobbe som Personlig assistent?

    Jeg er s utrolig takknemlig for at dette er mulig for bde meg og andre som trenger det. Det ha hjemmesykepleie er ikke et verdig liv, men det ha assistenter som man blir kjent med og fr et nrt forhold til, er noe jeg unner alle som trenger hjelp.

    For lese mer om dette kan dere g inn p www.Uloba.no . Kanskje det er noen der du bor som trenger assistenter?

  • En hel haug med hjelpemidler!

    I dag kom endelig dagen jeg har ventet p i det som fles ut som en hel evighet.

    Klokken 10 ringte det p dren, assistenten pnet siden jeg var p vei opp i stolen. Idet jeg dumper nedi rullestolen jeg har hatt i over tre r n, og som n er 12 cm for stor, ser jeg to sm rullestoler bli trillet inn inngangsdren. Lykke! Stolene mine er endelig i hus, og jeg kan senke skuldrene litt. Jeg har ventet i over et halvt r p noe som egentlig ikke skal ta maks 3 mnd. (nav...)

    I morgen kommer det en som skal hjelpe meg med tilpasse stolene i morgen. Endelig kan jeg si farvel til " store" Cecilie. Jeg klarer fortsatt ikke forst hvor mye jeg har gtt ned, s det skal bli godt fle at stolen passer meg. I tillegg vil den gi mye bedre stdighet, og ikke minst vre mildere for skuldrene mine.

    Det vre rullestolbruker gjr at man ikke bare har rullestol. Det blir etterhert veldig mange forskjellige hjelpemidler, noen strre enn andre.

    Dette er noen av mine hjelpemidler-.

    • 2 stk manuelle rullestoler
    • 1 elektrisk rullestol
    • 1 stbord for unng benskjrhet, minske spasmer og for avlaste kroppen
    • 1 sykkel som man fester p rullestolen
    • 1 dusjstol
    • 1 personlfter
    • 5-6 forflyttningsbrett
    • spesialmadrasser i drssevis

    I tillegg har jeg tilleggsutstyr til alt. Mange par med ekstra hjul til stolene, ekstra batteri til heisen, ekstra ryggtrekk til stolene, samt puter og trekk.Ladere til alle stolene og sykkelen , ekstrautstyr til stolene som sm hjul osv. Og mye mye mer! Det skal ganske mye til for at alt dette ikke blir slitt og delagt etter en stund, s da m man vite hvor man skal ringe for f det fikset.I dag for eksempel , har det vrt en mann her skiftet to av hjulene p personlfteren min.

    Her er noen av de viktigste hjelpemidlene mine:


    Heisen, eller personlfteren brukes hver morgen. Da bruker vi et " seil", som gr bak p ryggen min og en flik under hvert lr. Det festes 4 punkter p heisen, og assistenten bruker en fjernkntroll til heise meg opp og ut av sengen, fr hun deretter setter meg p dusjstolen.Dusj stolen er for hy til at jeg klarer flytte meg over i den, og det at det er hull i den gjr ikke saken bedre.

    Stolen ser slik ut:



    Puten som ligger opp er for unng trykksr. Jeg har s si nettopp ftt puten, og den fungerer ! Fr satt jeg rett p bekkenet og mtte skynde meg p badet, n kan jeg nyte en litt lengre dusj under troperegn-dusjen min uten vre redd for sr. Dette er en av hjelpemidlene jeg ikke liker vise fordi det viser hvor handikappet jeg faktisk er,, Enten den eller la vre dusje .Valget blir temmelig enkelt.



    Dette er de nye stolene mine. Jeg har forelpig bare en pute, men den andre kommer nok snart. Jeg har ftt fancy fotbrett, og stolene er 12 cm mindre enn den jeg sitter i n!



    Rex koste seg godt i ny stol. Alle m jo vre fornyd.

    Rex har forresten blitt litt vel vant med rullestolen n. Jeg kan s si kjre over ham uten at han bryr seg. I dag lekte han til og med med hjulet mitt nr jeg prvde f ham til flytte p seg. Holdt p s lenge at jeg til slutt tok opp telefonen for filme det.

    I morgen kommer bilde av meg i ny stol:D

  • Ny frisyre:)

    Bloggoholiker sa du?

    Jeg har bloggen i bakhodet hele tiden nr det gr tid mellom hvert blogginnlegg.

    De to siste dagene har vi hatt besk av bestefar og konen fra Tyskland. Da har det blitt lite datatid, noe som egentlig har vrt litt deilig!

    Det har ikke skjedd s veldig mye nytt, s dette blir bare en liten oppdattering fr det kommer et skikkelig innlegg i morgen.

    MEN! I gr var jeg hos frisren ! Jeg mistet mye hr etter ulykken, noe som gjorde at jeg mtte klippe det opp til litt over skuldrene.Jeg har alltid hatt langt hr, s for meg var det forferdelig. Det har gjort at jeg s si nekter klippe meg, nr jeg frst gjr det er det minimalt. Jeg har faktisk ikke hatt en skikkelig frisyre siden fr ulykken!

    Igr derimot fikk frisren gjre litt mer. N har jeg ftt noe jeg kan jobbe med for lage forskjellige frisyrer. De slitte tuppene er borte ogs:D

    Bildet er fr og etter.

    Bildet under er nr jeg har fiffet det litt:DHva syns dere?







  • hits