Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Jeg m lre meg fly!




God sndag alle!

Etter 6 lange ukers venting og en feillevering fikk vi endelig ny seng p fredag. Litt frustrasjon var det nr det viste seg at de klarte levere den uten bein slik at vi mtte bruke lrdagen i k p Skeidar sitt lager i Oslo, men nr sengen endelig var p plass var det glemt. Det ha en skikkelig seng er for meg gull verdt. Det er ekstra mye tenke p nr man er lam, og da spesielt dette med trykkavlastning. Jeg har en overmadrass til min side av sengen som er trykkavlastende og som gjr at det er trygt for meg ligge i den. Ligger jeg p vanlig madrass er det stor fare for at jeg kan f trykksr om jeg ikke snur meg ofte nok. Denne sengen er nye valgt ut med tanke p madrassen som ligger under overmadrassen,, for om den ikke er slik den skal vre hjelper ikke overmadrassen stort heller. Det dumme med sengen er at den er s hy at jeg enten m lre meg fly eller f meg vinger. Det er selvflgelig en vanesak, men inntil videre kommer det til bli slitsomt flytte seg opp i sengen. Jeg bruker et forflyttningsbrett man sklir p, men skli i oppoverbakke er langt ifra s enkelt som i nedoverbakke. Det gode er at det nesten som ha egen lekeplass nr jeg flytter meg fra sengen til stolen. Jeg bare setter rumpa p brettet og sklir ned i stolen!

Leah tar det som en selvflge at hun m prveligge alt som kan kalles mykt.

Jeg er mildt sagt overlykkelig for at min kjre svenske Linda, endelig er tilbake hos meg <3 Det er alltid vanskelig nr assistentene slutter, men da er det ekstra kos nr de vil komme tilbake ! Hun er uendelig snill som vil hjelpe meg n nr kommunen ikke vil gi meg den hjelpen jeg trenger. Det er ufattelig godt ha noen hos seg som kjenner meg s godt og som kan alle rutiner . Da blir det med en gang veldig mye bedre og situasjonen fles ikke like hpls ! :)



Hper alle har en fortsatt fin sndag! Jeg skal n skrive klage til sknadskontoret i bydelen jeg bor i, for at de nekter gi meg den hjelpen jeg trenger. GLEDER meg til sende inn klagen.

  • Gode opplevelser p sykehuset!

    Hei hopp lesere! :)

    Fredag, helg, nydelig sol!

    Oslo er so far helt greit, om vi ser bort i fra at kommunen og hjemmesykepleien er helt p brtur.
    Jeg har den hjelpen jeg trenger inntil videre, til tross for at jeg betaler svindyrt for det. Jeg har snakket med legen min, som har sendt meg et skriv der det str svart p hvitt at jeg trenger den hjelpen jeg har bedt om og at det er helt ndvendig. Dermed kan jeg skrive en lang og detaljert klage som skal g direkte til hovedpersonen som har bestemt dette. Jeg akter ikke sitte se p at mennesker som ikke har noe i helsesektoren gjre , skal kunne overkjre noen p en s grov mte uten at det fr konsekvenser. Jeg priser meg lykkelig over at jeg har bein nok i nesen til kunne st for det jeg sier og prate for meg selv. Ting hadde vrt veldig annerledes hadde jeg ikke vrt slik.

    I Stavanger var sykehuset min strste trygghet. Jeg kjente legene, sykepleierne, de som jobbet i resepsjonen osv. Her i Oslo har jeg leger p tre forskjellige sykehus, som jeg ikke kjenner til i det hele tatt.
    P mandag var jeg p min frste time p Urologisk poliklinikk p Aker sykehus. Det er kanskje den plassen jeg har vrt mest nervs for siden det er en plass jeg kommer til vre ganske ofte. Det gikk over all forventning! Menneskene der var veldig hyggelige og ga meg en varm velkomst. Jeg flte meg nesten stolt nr jeg var ferdig, fordi de hele tiden ble overrasket over hvor mye jeg kunne gjre selv. De prvde gang p gang steppe inn for hjelpe i situasjoner der de fant det naturlig, men ble mtt med at jeg klarte det selv.

    "Dette er vi ikke vant med, men s gy at du klarer det selv!"

    Det er herlig f slike kommentarer. Jeg vet hvor avhengig av hjelp jeg var fr, s det er herlig fle p hvor flink jeg har blitt. De konkluderte med at jeg var en "frisk pust" til avdelingen deres og at de var veldig glad og klar for at jeg kommer til komme dit mye fremover.

    I gr var jeg p frste time p Nevrologisk poliklinikk p Rikshospitalet. I Stavanger er det pfylling p mandager, men her i Oslo er det hver torsdag. De har veldig mange her som har baklofenpumpe som meg. Det vil ogs si at det er full rulle der p torsdager med pumpebrukere nrmest i k for f fylt p pumpen sin. Jeg kom dit en time for tidlig, men jeg var fr resten av gjengen, s jeg slapp inn likevel. Til forskjell fra Stavanger er det bare leger som fyller p pumpene her, mens det er sykepleiere som gjr det der. Til tross for litt krongling frem og tilbake fordi det var vanskelig stikke meg klarte vi f fylt pumpen til slutt.

    Alt i alt er jeg veldig fornyd med begge avdelingene, som kommer til vre der jeg skal vre mest i forbindelse med sykehusene. N har jeg ogs ftt time til frste utredning fr operasjonen for legge ut tarmen. Ting skjer, endelig!

    Om litt fr jeg terskeleliminatorer i huset, slik at jeg slipper humpe over alle tersklene i huset. Blant annet skal jeg f en liten kant helt verst p den midlertidige rampen vi har ftt opp foran huset slik at jeg faktisk kommer meg inn og ut av huset alene. Rampen er skremmende bratt til tross for at det kanskje ikke ser snn ut. Skal bli godt f ordnet alt, for n ser det ut som Hitler har vrt p besk og bombet her.




  • En liten oppdatering :)

    Tid for oppdatering! :)

    Starten p <Livet i Oslo> , ble som dere har lest ikke s veldig hyggelig for meg.. Uansett hvordan hjemmesykepleien ser p det s er det et faktum at jeg ikke klarer meg uten hjelpen jeg har bedt om.
    De str fortsatt p bakbeina og nekter gi meg det jeg trenger, s jeg ble ndt til ordne noe selv. Et privat firma som har personlige assistenter ble lsningen. Istedenfor ha BPA (brukerstyrt personlig assistent) har jeg n PPA ( privat personlig assistent). Jeg er veldig fornyd med hjelpen jeg har ftt fra dem , men det er helt idiotisk at jeg m betale for noe s ndvendig som det g p do og dusje. Jeg er uansett veldig glad for at jeg bare har en person forholde meg til , istedenfor de rten personene som hadde kommet rekende inn dren fra hjemmesykepleien.

    Den siste uken har vrt bde hektisk og rolig p samme tid. Det er utrolig mye som skal og m ordnes, bde papirmessig og i huset. P fredag var vi p storhandling p Ikea, og satt deretter over 2 timer i k p vei hjem igjen, en tur som vanligvis tar 20 minutter. Velkommen til Oslo sa du?

    Glenn jobber p dagtid, s nr han er borte prver jeg aktivisere meg s godt jeg kan. Fruktene og brene i hagen har vrt redningen. Eplekake og eplemos er litt av det som har blitt laget p kjkkenet.

    I morgen er frste besk p urologisk avdeling p Aker sykehus, et sted jeg kommer til vre mye fremover!

    Jeg kan selvflgelig ikke dra p Ikea uten gjre dette :)

    Fortsatt god sndag:)

  • "N m du klare deg selv.."

    P fredag skreiv jeg et innlegg om at hjemmesykepleien nektet hjelpe meg med det jeg trenger mest hjelp til, fordi sjefen deres har bestemt at det ikke er noe de gjr.
    Etter en samtale med en sykepleier fikk jeg derimot likevel lovnader om at jeg skulle f den hjelpen jeg trengte p lrdag. Jeg skulle ikke bekymre meg, det kom til ordne seg.
    Lrdagen kom, klokken ble 10 og hjemmesykepleien kom. Jeg fant fort ut at jeg ikke hadde hatt grunn til roe meg, for de hadde absolutt ikke tenkt hjelpe meg med det. De kunne gjre enkle ting som jeg fint klarer selv, men ikke det jeg faktisk trenger hjelp med. Damen som kom taklet ikke at jeg grt, s hun gikk rett slett ut av rommet i en periode. Det hele endte med at hun bare mte g, for hun kunne ikke hjelpe meg uansett hva jeg sa.

    Timene som fulgte var langt ifra enkle. Jeg kan ikke fatte begripe at noen kan sitte der bestemme at jeg plutselig etter 5,5 r med hjelp ikke skal f det lenger. Det fungerer ikke snn at jeg plutselig klarer meg selv, og i hvert fall ikke bare p noen timer. Bde jeg og Glenn satt oss ned med hver vr Laptop og begynte med sk rundt p nettet for finne en lsning. Vi fant til slutt et firma som tilbyr assistenter p privat basis. Med andre ord m jeg betale for det selv. Jeg hadde ikke noe valg, s jeg ringte til dem. Etter bare noen timer sto sjefen for firmaet her sammen med en assistent, heldigvis. N har jeg midlertidig hjelp, og har bedt hjemmesykepleien om la vre komme hit inntil jeg vet hva som skjer videre. I morgen m jeg ta en telefon til legen min som m skrive et skriv om at hjelpen jeg trenger er helt ndvendig. Kanskje sjefen til hjemmesykepleien da forstr at hun har tatt grdig feil? I sfall skal hun rapporteres inn, for en slik oppfrsel er rett slett ikke akseptert.

    Er detikke meningen at hjemmesykepleien yte ndvendig helsehjelp? Hun som har bestemt dette mente at de var innafor grensene p ndvendig helsehjelp, til tross for at det er helt ndvendig med den hjelpen jeg ber om

    Et rask sk p nettet gir meg dette svaret p hva ndvendig helsehjelp er :

    Med helsehjelp menes enhver tjeneste som noen trenger p grunn av sykdom, skade, funksjonshemming eller gravniditet, eller for forebygge slike tilstander og som helsevesenet er nrmest til gi.

    Jeg fikk beskjed om leie inn privat hjelp om jeg ville ha den hjelpen jeg trengte, s jeg svarte " da kan du komme gjre det da?", Svaret tilbake var at hun allerede hadde en jobb. Jeg sa klart ifra at " du er ikke srlig flink i jobben din."

  • Frustrert ny Osloborger

    Mandag, hvordan ble du s fort til fredag?

    Tiden har virkelig flyet denne uken, og vi har ftt gjort vanvittig mye!
    Assistentene jeg hadde med meg til Oslo fra Stavanger har virkelig sttt p og gjort alt de kan for meg.
    Huset gikk fra vre fullsatt av esker og rot, til faktisk vre levelig p veldig kort tid. Alle sammen har samarbeidet for gjre det beste ut av det.
    Hadde det ikke vrt for de hadde jeg fortsatt hatt kaos rundt meg.

    For 1,5 time siden gikk de ut dren min, noe som vil si at jeg ikke har assistenter lenger. Det hadde vrt greit hadde jeg hatt assistenter som ventet p meg her , men s lett er det dessverre ikke.
    Til tross for at jeg har sendt inn en ekstremt detaljert sknad om nye assistenter som gjr det klinkende klart hva jeg trenger hjelp til, vil det ta enda 6 uker fr jeg vet hvor mange timer jeg fr med assistanse. I mellomtiden m jeg ha hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien er ikke noe jeg setter pris p, men det gr til nd nr jeg vet at jeg fr assistenter til slutt. Det som derimot gjr det s si umulig er at hun som er sjefen til hjemmesykepleien har bestemt at jeg ikke skal f hjelp til det jeg trenger mest hjelp til , (det som faktisk er grunnen til at jeg m ha assistenter), til tross for at det er _helt_ ndvendig.Ikke fr jeg dusje mer enn 3 ganger i uken heller, noe som er ekstremt lite for meg.
    Jeg ringte henne tidligere i dag for sprre hvorfor jeg ikke skulle f den hjelpen. Samtalen var rett slett latterlig, da hun for det frste ikke inns alvoret i det, og for det andre virket det som hun bare ville leke sta og i hvert fall ikke ville hre p meg. Jeg ble s provosert til slutt at jeg spurte rett ut om hun var helt blst, for mer idiotiske kommentarer og s lite forstelse har jeg ikke sett p veldig lenge.
    Jeg visste det kom til bli vanskelig flytte til Oslo, men at jeg skulle bli mtt av null forstelse , idiotiske begrunnelser og kommentarer som " du klarer detsikkert selv, du m vre villig til prve"

    Jeg vet ikke hva som skjer fremover, men det kommer til vre lange uker frem til assistentene har kommet p plass.

    I dag fikk jeg ogs plutselig besk av 4 fra Nav som skulle se p lsninger for at jeg skal komme opp i andre etasje , og om jeg har rett p heis. Egentlig har man ikke det om man har alle ndvendige rom p et plan. Med ndvendige rom menes bad, kjkken og soverom. Jeg har bde bad ,kjkken og "soverom" i frste etasje, men ikke som fungerer i lengden. Badet mitt er s lite at det nesten ikke er plass til dusjstolen min. Nr jeg i tillegg skal ha en assistent der blir det ikke forsvarlig. Rommet jeg sover p n er egentlig et tilleggsrom til stuen og er for lite til brukes til soverom. I andre etasje er det bde bad og soverom som er strre. Ergoterapauten min skal n skrive detaljerte begrunnelser p hvorfor jeg m opp i andre etasje. Om alt gr etter planen til Nav, er jeg i andre etasje i god tid fr jul.

    Fordelen med bo her jeg bor, er at det bare er litt over en times kjretur til Sverige. I gr dro jeg derfor med meg assistentene ut i bilen og dro p harryhandel. Vel hjemme noen timer senere hadde jeg fylt opp bde fryseren og kjlerommet vi er s heldige ha i huset. (Pluss et hav av godis, selvflgelig )

    P onsdag kom endelig Leah hjem , litt smnervs og litt usikker, men det kommer seg. Rex har allerede begynt utforske nabolaget og storkoser seg .

    Vi kan nesten livnre oss p det vi har i hagen. Epler,to typer plommer, moreller, amerikanske blber , to typer stikkelsbr og rips. Vi har plukket masse som jeg skal prve lage syltety av !

    Sverige, i love you. Man kan rett slett ikke dra dit uten komme hjem med et par kilo godteri.


    Kjkkenet er helt ferdig, heldigvis!

    Jentene har sttt p som fy. Denne sengen satt de opp p 29 minutter !

    Hanna ga seg ikke, alt av silkepapir skulle i en pose






  • Og her kommer frste ..



    ..innlegget i nytt hus :)

    Etter 8 timer bak rattet i gr ( og med en meget misfornyd katt som tydeligvis ikke hadde satt p planen at han skulle sitte 8 timer i bil), ankom vi endelig det nye huset.
    Bilen var mildt sagt stappfull med resten av det som var igjen i huset i Stavanger, men vi kom oss frem alle 3 (pluss katten) likevel.

    Etter ha studert bilder i mange mneder satt jeg endelig hjulene inn i huset for frste gang i gr kveld. Huset er stort og luftig, med mange rom og spennende lsninger.
    I stuen er det rundt 5-6 meter under taket, noe som gir en helt spesiell romflelse. Mosaikkfliser gr igjen p bde badene , kjkken og vaskerom. Vi har bde et lite kjleskap og et stort kjlerom.
    Vi har bibliotek ( som midlertidig fungerer som soverom ), og vi har en helt fantastisk hage med bde moreller, to typer plommer, epler, rips, stikkelsbr og blbr.
    I skrivende stund er assistentene ute p vift med bilen min for hente en rampe som skal st midlertidig utenfor slik at jeg kommer meg inn i huset. Det skal etter hvert graves og lages til skikkelig natursti, men det er noe som kommer til ta langt tid. Dette gjelder heis opp til andre etasje ogs.
    Vi har ftt gjort veldig mye i dag, s n ser det (nesten) levelig ut her. Vi har en stor jobb foran oss, med rundt 100 bananesker som skal pakkes ut. Heldigvis tar det ikke like lang tid pakke en som det gjr pakke ned.

    Jeg har satt meg i verdens beste Stressless (som jeg virkelig ikke fatter og begriper at jeg ikke bruker oftere) med utsikt over bde stue (rot) og hage. Huset, ser bombet ut, men det tar sakte form!:)

    Enkelte ganger m man vre kreativ. Sndag hentet en hyggelig mann sengene mine, s da mtte jeg ta til takke med to gamle madrasser og tre overmadrasser siste natten i huset :) I anledningen har jeg ogs p meg flotte strikkasokker som min kjre assistent, Kristina strikket til meg :)

    Veldig fullstappet bil, men vi fikk plass til alt!

    Jeg kjenner at dette blir noen spennende og interessante dager. Begge assistentene linet seg opp foran sengen min i gr. One big happy Family!

    Rex har funnet lykken p en gammel kjole som tydeligvis er veldig god ligge p :)

    Rot, litt mer rot, og enda mer rot. Akkurat som det skal vre !

    Og her sitter lille meg, i det store huset, mutters alene...Og nyter det!






  • Dette er siste gang ..

    ...jeg skriver et blogginnlegg fra huset.

    I skrivende stund er det bare 3 overnattinger igjen til avreise til storbyen. Mandag setter jeg meg i bilen og kjrer til Oslo for siste gang, uten retur planer.
    Nr jeg flyttet til Stavanger for 6 r og 2 mneder siden hadde jeg ikke i min villeste fantasi tenkt at jeg skulle bli boende her s lenge. N har det blitt byen min og det gjr smertelig vondt flytte.
    Jeg har ikke mange venner her, og jeg har ikke familie veldig nrt, men jeg har en voldsom trygghet i sykehuset som har blitt bygget opp de siste 5,5 rene.
    Akkurat det er noe jeg har satt uendelig pris p, mye mer enn jeg inns fr jeg bestemte meg for flytte.

    Jeg har 3 steder p sykehuset med mennesker som har blitt en del av "mine nrmeste". Nevrokirurgisk avdelig, Urologisk poliklinikk og Pasientreiser. Nevro var de som tok vare p meg nr jeg hadde vknet fra 1 mned i koma. De tok vare p meg nr jeg hadde det som verst og har sett meg helt fra begynnelsen nr ting var veldig vanskelig. De sendte meg p opptrening til Bergen og s hvor mye jeg hadde lrt nr jeg kom tilbake. De s hvor mye spasmer jeg hadde p det verste, og var der gjennom operasjoner og tilpasninger nr jeg mtte ha pumpe i magen for roe spasmene. Etter det har jeg vrt der hver 5 uke for fylle p pumpen. Jeg har 4-5 damer der jeg har kalt englene mine siden starten fordi de passet p meg og var der for meg. Det er ogs de som har fylt p pumpen min.

    Urologisk har tatt vare p meg og gitt meg en helt ekstremt sjelden "gjestfrihet". Der alle andre m ha timer og g gjennom systemet har jeg ftt snike meg fordi mangt et menneske for f den hjelpen jeg trenger. Jeg har ogs her 5-6sykepleiere (pluss noen resepsjonister)som har vrt med fra starten som har sett meg vokse og bli den jeg er i dag kontra det jeg var i starten. Jeg har vrt der s ofte som en gang i uken i snart 5 r for skifte kateteret, s det sier seg selv at jeg er godt kjent der. Det er spass at jeg ringer inn bare sier "Hei det er Cecilie"; s vet alle at det er meg. Det kunne vrt interessant vite hvor mye tid jeg har brukt p den benken de siste rene.

    P pasientreiser har jeg brukt uendelig mange timer p vente p taxi i tiden fr jeg fikk lappen. P den tiden ble jeg ogs kjent med damene bak skranken som alltid slo av en prat. Her var det ogs snn at de visste hvem det var snakk om med en gang om jeg ringte til dem. Selv om jeg ikke tar taxi lenger stikker jeg ofte innom skranken og slr av en prat nr jeg er p sykehuset.

    Hver gang jeg har vrt de forskjellige stedene har det vrt helt naturlig fortelle det "siste nye" fra hva som hadde skjedd siden sist jeg s dem. Dermed har de vrt med meg p reisen helt fra starten. Alt fra de kjrlighet, smerte, nye opplevelser og mestring gjennom 5,5 r. Det er utrolig vondt tenke p at jeg n mister alt dette ved flytte fra byen. Jeg flytter fra mange personer som betyr mye for meg, og ikke minst fra den ufattelige gode tryggheten jeg har der.

    I det siste har det vrt mye "siste gang". Siste gang jeg er forskjellige plasser, siste gang jeg prater med de forskjellige, siste gang ditt og siste gang datt. I dag var siste gang jeg var p sykehuset i Stavanger. Jeg kan ikkeforklare den vanskelige flelsen av rulle ut av sykehuset vite hva jeg legger igjen her.

    N skal jeg til en stor by der jeg bare blir en pasient i mengden, en de ikke vet noe om, istedenfor " englejenta vr" , som jeg s fint ble kalt i dag.

    Jeg er trist, veldig lei meg og utrolig stressa for hva som skjer videre.

    Men frste steg n er sette seg i den bilen p mandag, s fr jeg ta alt som det kommer nr jeg har kommet meg innafor de fire veggene p det nye huset.

    I dag ble huset mitt lagt ut for salg ogs, s n treffer realiteten meg i trynet med full hastighet.

    Ta en titt : http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=50579366&searchclickthrough=true

    Dette lille gullet har n kommet trygt frem til Kongsberg hvor hun skal vre p ferie i noen dager frem til vi har kommet oss p plass neste uke. Det er ufattelig rart vre i et helt tomt hus, og i tillegg uten Leah. Heldigvis er det ikke mange dagene til jeg fr se henne igjen.

  • Flyttelass p roadtrip

    P lrdag var det fullstendig (kontrollert) kaos utenfor (og i) huset mitt. Flyttebilen sto klar til spise alle mblene mine en etter en.
    Det tok hele 5 timer fr lastebilen var helt pakket og klar til ta fatt p den lange turen til Oslo. Glenn og en kompis pakket som helter og det er helt utrolig at de fikk plass til alt.

    N str alle tingene mine trygt i det nye huset og venter p meg. Neste mandag setter jeg nesen mot Oslo sammen med to assistenter som skal vre med i noen dager.
    N begynner realiteten g opp for meg og jeg vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg. Det blir helt uvirkelig sette seg i bilen p mandag vite at jeg kjrer til Oslo uten noen form for returplan.

    N er det absolutt ingenting igjen i huset bortsett fra et helt lass med sppel som skal kastes de neste dagene, og sengen min. Jeg har solgt den , s den blir hentet fr jeg drar.
    Alt av biter i dette svre puslespillet faller sakte men sikker p plass, men det er sinnsykt mye tenke p.

    Flere bilder kommer nok etter hvert!




  • Hjelp, flyttekaos!

    Silkepapir, teip,sppelsekker, markeringstusj, banankasser og sist men ikke minst ROT.

    Jeg har flyttet s mange ganger i mitt hittil korte liv at det har blitt ren rutine. Jeg har alltid hye tanker om at det kommer til g raskt pakke, at det ikke kommer til bli stress og at alt kommer til g p skinner.
    Jeg m leve i en drmmeverden, for av en eller annen grunn s er det aldri slik jeg har sett for meg at det skal vre. Denne gangen har det gtt forholdsvis rask og enkelt, men det er bare fordi vi hadde gjort utrolig mye "forarbeid". Vi har brukt mneder p gjre huset klart slik at det skulle bli enklest mulig pakke nr den tid kom. Vi hadde pakket ned over halvparten av huset.Jeg trodde virkelig at vi hadde gjort en grundig jobb , men det viste seg vre alt annet enn rett, selvflgelig.




    Etter utallige turer p sppeldynga i begynnelsen av ret,med bilen full hadde jeg virkelig trodd at det ikke var mer kaste.Haugen med ting som skal kastet som ligger ute p terrassen motbeviser meg nok en gang.
    I skrivende stund er Glenn og en kompis p vei til Stavanger med lastebil som skal fylles opp med tingene mine i morgen tidlig. De kjrer til Oslo med flyttelasset mitt og jeg sitter igjen med bare sengen min i en ukes tid fr det er p tide flytte meg selvdit og..11 august er det meningen at jeg skal kjre fra Stavanger for siste gang. Akkurat n er det ca like mye kaos i hodet mitt som det er i huset her.




    Det flytte kan vre en penbaring og av og til litt som g p shopping i sitt eget hus. Man innser hvor mange undvendige ting man har og lurer stadig p hva man har tenkt p nr man har kjpt mange av tingene. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan jeg har endt opp med alt jeg har. Nr jeg flyttet til Stavanger hadde jeg bare med meg ting til fylle opp en liten varebil. Nr jeg flyttet fra leiligheten noen r senere hadde mer vesentlig mye mer , men likevel ikke altfor mye. N derimot har jeg minst dobbelt s mye og jeg er faktisk usikker p om alt fr plass i lastebilen.

    Jeg har for eksempel svimlende 27 (TJUESYV!!) banankasser med ting til hobbyrommet. Hvordan ble den lille posen jeg hadde nr jeg var 17 r til 27 banankasser 8 r senere?

    Akkurat n nsker jeg meg vinger , eventuelt en magisk tryllestav som ordner alt med et lite hokus Pokus!

    Situasjoner og tanker som har kommet opp overraskende mange ganger nr jeg har gtt gjennom ting:

    1. Hvordan i all verden endte jeg opp med s mye drit?
    2,Hvorfor har jeg brukt penger p dette?
    3. "H, denne er det lenge siden jeg har sett!"
    4. Trenger jeg egentlig denne?
    5. "Hva ER dette for noe?"
    6. "H, BAMSENE MINE <3 "
    7. "Hey hey hey, jeg ville ikke pnet den esken om jeg var deg "(det er ikke alt assistentene vil eller trenger se)
    8."Kast det, ha det bort, ut av huset, n, med en gang, helst i gr!!!"
    9.Assistentene ser rart p meg og fr " ikke spr, bare ..ikke spr" som svar tilbake. No Words needed.




    Hodet mitt er overfylt med drlige hashtags

    # dommedag # vilikkemer # fmegbortherfra! # HJELP # hvaerdetjegdrivermed?? # roperpmamma # tredjeverdenskrig
    # kaos # tankevirrvarr # gimegkrefter # pustcecilie pust # # altordnerseg, sikkert,engang,

    Ellers har jeg det bare bra og ting gr s det ruller. Tror jeg. Hper jeg. Satser jeg p

    Hjelp.







  • hits