Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Handikappet og urettferdig behandlet.


Jeg leser stadig om mennesker som blir urettferdig behandlet. Mennesker som av forskjellige grunner ikke klarer seg alene og som derfor er avhengig av hjelp.

Hvorfor er det snn ?

Det er 2014. Vi har bde mobiltelefoner, tver, nettbrett og gudene vet hva med touch funksjoner. Biler som kjrer p elektrisitet, fingertrykklesere og elektriske stvsugere. Man kan prate til telefonen sin, - og f svar. Internett, hvor man kan ske p hva som helst og vips s har man funnet det. Vi kan se hverandre fra andre siden av jordkloden med bare et lite tastetrykk.

Det som gjr at jeg setter alt dette i samme kategori, er at dette er ting vi faktisk ikke egentlig trenger. Det er kjekt ha, men vi trenger det ikke.

Det vi derimot trenger, er kunne leve et selvstendig liv, alle og enhver. Til tross for at verden har kommet s langt har dessverre ikke alle den muligheten. Her i Norge krangler vi daglig med helsetjenestene for kunne leve livet slik vi vil. Det virker nesten som om man plutselig blir mindre verdt nr man er handikappet. Det er ingen selvflge at man m p do, at man m dusje eller gjre ting man normalt ville gjort. Istedenfor m man kjempe og argumentere for hver enkelt ting. Jeg leste i dag om en mann som m betale for f hjelp til plukke opp brillene, lese avisen , hente posten, skifte p sengen og lage mat. Han er lam og klarer s vidt gjre noe selv. Burde det da ikke vre en selvflge at han skal f hjelp til dette? Og ikke minst, hva mener de at han skal gjre nr han faktisk ikke klarer de tingene selv? Ingen fortjener mtte sove i skittent sengety, ikke kunne se fordi man ikke fr tak i brillene p gulvet eller ikke spise skikkelig fordi man ikke har noen til lage maten.
En jeg kjenner mtte kjempe for f nok timer med personlig assistent til kunne vre far p en slik mte fedre skal vre der for barna sine. Alle trenger foreldrene sine, 100 %!
Hva med hun som ble sendt p sykehjem som 21 ring. Hun var i begynnelsen av livet og mtte bo sammen med personer som var gamle og p et helt annet niv enn hun selv var. Heldigvis er jenta sterk nok til kjempe, noe som gjorde at kommunen til slutt snudde og lot henne flytte inn p et bo og rehabiliteringssenter der hun fikk vre med mennesker p sin egen alder.
Jeg har selv opplevd mtte kjempe for rettighetene mine. Som 19 ring ble jeg lam. Nr sykehusoppholdet mitt var ferdig ble jeg tilbudt sykehjemsplass i pvente av egen bolig. Heldigvis er jeg sta nok til prate for meg selv og endte ikke innenfor veggene hos de gamle. N nylig var jeg gjennom en kamp for f midlertidig hjelp til g p do med hjemmesykepleien som pleiere. Sknadskontoret mente at dette ikke var ndvendig helsehjelp fordi jeg hadde en annen mte g p do p enn folk flest, til tross for at det er helt ndvendig.

Jeg kunne tatt opp s utrolig mye mer, for eksempel tilgjengeligheten for rullestolbrukere rundt om i byene. Latterlig!
Hvor er egentlig logikken? Av og til kan man undre seg over de som lager de skalte reglene. Hvorfor er det greit at de som trenger mer hjelp, kanskje ikke fr hjelp i det hele tatt? De burde ftt oppleve en uke med hvordan det er leve med et handikapp, bde store og sm.

DET, hadde forandret mye!

Linker til de forskjellige sakene finner du her :

http://www.agderposten.no/nyheter/kommunen-tar-fra-meg-all-verdighet-1.1329530

http://www.nhf.no/index.asp?id=82915

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sola/Far-vare-far-igjen-2205274.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Cecilie-20-ma-bo-pa-sykehjem-5581480.html

  • 13 ting jeg trodde jeg aldri kom til si

    P de 19 rene jeg hadde en kropp som fungerte normalt hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kom til leve resten av livet rullendes rundt i en stol.
    Haddedu fortalt meg at jeg kom til si flgende setninger p daglig basis, hadde jeg trodd det hadde rablet for deg.

    1.Vent litt, jeg skal bare skylle nyren minfrst.( frai sommer nr jeg hadde dren i nyren som mtte skylles)

    2.Se! N har jeg drukket s mye at tisset mitt er helt blankt. (mens jeg stolt peker p kateterslangen og gliser fra re til re)

    3.Jeg skal fylle p pumpen i magen min ( jeg er egentlig halvt menneske, halvt robot )

    4.Hr! Magen min piper! (Nr pumpen nesten er tom gr alarmen, ett pip i timen. Som jeg sa, robot)

    5.Det er bare metallet som knirker. (Hnden min rister , og det fles ut som det "knirker" inni hndleddet p grunn av metall)

    6.Kan du flytte p foten min? (Latskapen lenge leve)

    7.Ikke legg deg p urinposen min. ( Ikke enkelt sove ved siden av meg gitt)

    8.Fordelen er at jeg ikke kjenner noe (Hver gang jeg skader kroppen ved kjre i veggen eller lignende)

    9.Jeg kan ogs skrive navnet mitt i snen, akkurat som guttene! ( Nei, jeg har ikke prvd, og kommer heller aldri til gjre det., men jeg kan!)

    10.Kan du heise meg opp fra gulvet? (Nr jeg faller p gulvet og m heises opp igjen med personlfteren)

    11.Magen min tikker, vil du hre? (alle blir like skeptisk hver gang, men overraskelsen stor nr de finner ut at det faktisk stemmer. Robot!)

    12.AU! Neida, jeg bare tuller. Jeg kjenner ingenting. ( Sykehus, blodprver, studenter <3)

    13. Kan du gi meg en dytt slik at jeg kommer over kanten ? (rallykjring med litt hjelp)

    Hverdagsunderholdning kaller jeg det !

    I dag har jeg vrt p sykehuset for fylle p pumpen min ( <.--- enda et godt eksempel). Jeg er evig glad for at jeg har bil, for det hadde vrt et evig ork om jeg og Bjartleif ( rullestolen), skulle brukt kollektivtrafikken i Oslo.Pfyllingen ble vanskelig som sist. Overfldig hud og en pumpe som leker gjemsel er ikke en god kombinasjon , til legens store frustrasjon. Jeg tror nesten at hun gleder seg mer til at pumpen min skal flyttes enn det jeg gjr. Jeg mtte igjen gjre som sist ke dosen enda mer, (9%), s n er dosen min 1300 mikrogram i dgnet.Det begynner bli latterlig hyt!

    Dagens selfie av magen.

    Og dagens selfie av rullestoljenta




    Ha en fortsatt fin dag!

  • Slapp unna kniven !

    For litt over en uke siden fikk jeg beskjed om at jeg skulle opereres 17 september. Jeg dro dit, men jeg skjnte ikke helt tankegangen til legene nr det gjaldt rekkeflgen p operasjonene, siden jeg skal ha flere fremover. De mente at pumpen jeg hadde i magen skulle flyttes som frste operasjon, og at jeg deretter skulle ha bukplastikk (fjerne overfldig hud for f stram bukvegg fr siste operasjon kan gjres).
    I mitt hode var dette helt ulogisk, for pumpen ligger bare rett under huden og vil dermed flytte seg igjen nr de drar huden nedover for stramme den.
    P onsdag ble jeg lagt inn, og p torsdags morgen dusjet jeg i spesialspe og ble gjort klar til operasjon. Kirurgen kom for se p meg fr operasjonen og fant fort ut at operasjonen kunne bli vanskelig . Flyttingen av pumpen og strammingen av huden gjres kun fordi jeg til slutt skal ende opp med utlagt tarm, og urostomi.Urostomi vil si at dee lager ny blre p innside av magen som tappes med engangkateter gjennom et lite hull p magen. Hullet vil til vanlig vre dekket av et plaster. Tykktarmen kuttes av nesten ved endetarmen og strekkes 1-2 cm ut p magen og vil vre dekket av en liten pose. Dette for at ting skal bli enklere for meg og jeg skal bli mer selvstendig, og forhpentlig slippe smertene jeg har n.

    For at de skal klare dette m jeg ha s stram buk (mage , kort fortalt) som mulig, og pumpen m flyttes fordi den ligger i veien.

    Det store sprsmlet er hvor de skal legge pumpen. Den svarte sirkelen illustrerer hvor den ligger n og ca hvor stor den er. De rde sirklene er hvor de eventuelt kan legge den.

    For at de skal kunne f det til m de stramme magen og legge stomiene litt lenger ned enn de vanligvis ville gjort, som p bildet under.


    P den mten skal det kunne fungere.


    Alle operasjonene innebrer at de m lage arr bde her og der . For legge ut tarmen m de kutte fra navlen og ned og deretter ut mot siden. Pumpen tas ut fra det gamle arret jeg har p venstre side og legges en eller annen plass p magen hvor de m lage enda et nytt arr. Blren vil bli laget p hyre side, som ogs lager et arr. Og sist men ikke minst s fr jeg et vakkert arr som vil strekke seg fra hyre hoftebein til venstre hoftebein nr de fjerner og strammer opp huden.

    Jeg har aldri vrt enkel ha med gjre, noe som kroppen min ogs har tatt med seg..




    Med lammelsene frer det med seg en massiv forstelse for hvordan kroppen fungerer. Ingen kjenner kroppen min bedre enn jeg gjr. Det er derfor like gy hver gang jeg fr rett , som denne gangen! Etter at bde tarmlege, urolog, kirurg og plastikkirurg hadde vrt innom for vurdere hva som var lurt gjre ble det bestemt at de skulle ta bde pumpen og huden i samme operasjon. P den mten kan de frst stramme huden, og s finne ut hvor det er lurest plassere pumpen. Jeg ble derfor sendt hjem i pvente p ny operasjonsdato. Jeg er evig takknemlig for at jeg slapp operasjon n, men det vil ogs si at neste operasjon vil vre strre og mer krevende bde psykisk og smertemessig. Det gode er at jeg n bare trenger 2 operasjoner istedenfor 3, kanskje 4.

    Jeg har den siste tiden hatt usedvanlig mye spasmer, og det virker som pumpen egentlig ikke har noen effekt. Det har skjedd en gang fr at kateteret som ligger fra pumpen og bak ryggmargen har flyttet p seg. Det merket jeg p akkurat samme mte som n, at jeg hadde lite effekt. Kirurgen jeg pratet med syns det var rart at jeg hadde s hy dose og likevel s mye spasmer, s han har sendt en henvisning til rntgen slik at vi kan se om det ligger feil igjen. I s fall m de pne opp ryggen i samme operasjon for rette p det, men det m de kanskje uansett. Det er derfor ikke veldig krise, men selvflgelig kjipt akkurat n nr jeg har svrt liten effekt. Han sa at en hy dose med medisinen jeg fr er rundt 6-700 mikrogram. Dosen min er 1200.

    P onsdag var jeg ogs s heldig at jeg traff p Karina , mannen hennes og deres fantastiske snn Daniel. Daniel var i en barnehageulykke for noen r tilbake og kan verken g, prate eller spise selv, men er helt med ellers. Han er en helt unik liten gutt som det strler av ! Jeg ser virkelig opp til denne familien og jeg er s heldig at jeg har kjent Karina helt siden jeg varpitteliten st ( begynner bli en stund siden!) Anbefaler alle lese bloggen hennes!
    Bloggen finner du om du trykker her : http://kjempendaniel.blogspot.de/




  • Skrivetrangen frte til avisinnlegg

    For en ukes tid siden fikk jeg et sammenbrudd fordi ting er vanskelig for tiden, og det kommer slettes ikke til bli bedre med det frst heller. Etter slike knekk fr jeg en voldsom skrivetrang , noe som denne gangen resulterte i at det jeg skrev havnet i avisen. Kjp Stavanger Aftenblad i dag!
    Her er ordene :

    Ikke syns synd i meg

    Du er lam, og kommer ikke til kunne g igjen

    Dette var beskjeden jeg fikk av legene 6 uker etter at bilen jeg satt i ble pkjrt av en lastebil.
    Skadene p kroppen min var s store at det ble avgjort at jeg skulle legges i kunstig koma for at kroppen skulle f hvile. En mned senere vknet jeg opp til en kropp som ikke fungerte slik den hadde gjort de siste 19 rene.

    Skuffelsen av ordene til legen kommer jeg aldri til glemme. Hun kunne like godt ha sparket meg hardt i ansiktet, for det var slik det fltes. Likevel var ikke tanken p ikke kunne g igjen det verste, det var alt rundt det som jeg visste s altfor lite om. Hva innebar det egentlig vre lam? Hvordan ville kroppen fungere i forhold til fr? Hva kom jeg til trenge hjelp til ? Hvordan blir livet? Kan noen elske meg selv om jeg lam, og hvordan blir det vre avhengig av rullestol?
    Det vre lam er ikke bare sitte i en stol med hjul p fordi beina ikke fungerer. Kroppen forandrer seg gradvis den frste tiden og man m lre seg kroppen kjenne p nytt. Det er litt som f utdelt en ny kropp som fungerer veldig mye drligere enn den man hadde fr. Det man kunne gjre fr er plutselig veldig vanskelig, eller til og med helt umulig. Hadde man ikke nok tenke p fr, s har man det i hvert fall etter ha ftt en slik skade. I en slik sitasjon er det utrolig viktig ha et ekstra sett med rer tilstede , for det er s si umulig f med seg alle detaljene.

    Det verste i starten er alle flelsene, frustrasjonen, sinnet, flelsen av urettferdighet, og ikke minst misunnelsen p alle rundt som har en normal kropp. Det er en sorgprosess, akkurat som om man skulle mistet noen man elsker. Man fr aldri kroppen tilbake og man m leve livet uten den tryggheten man en gang hadde. Men i en sorgprosess er det flere faser, og med hjelp av tiden vil man lre seg leve og sette pris p det man har.

    Jeg opplevde at jeg ble sterkere for hver dag. For hver nye ting jeg lrte ble mestringsflelsen bare strre og strre. Tankene om at ting ville bli umulig ble mindre for hver dag som gikk fordi det hele tiden ble enklere mestre hverdagen. Jeg lrte meg sette pris p hver eneste ting jeg klarte gjre selv, og med hjelp av stahet kom jeg meg lenger enn jeg trodde var mulig.

    I dag har jeg vrt paraplegiker som det s fint heter p legesprket, i snart seks r. Jeg kan ikke lenger st , g eller lpe som fr, men jeg er en racer p rullestolen og kommer meg rundt p steder man ikke forventer se en rullestolbruker. Jeg har gtt gjennom s altfor mye mer enn jeg burde, men det har gjort meg sterk, synlig og stolt.

    Jeg var s heldig at jeg fikk snudd livet totalt opp ned. Nei, jeg manglet ikke en U foran heldig, for synet mitt p livet er utrolig mye bedre enn fr. Det har gjort meg til en person jeg kan vre stolt av vre, noe jeg setter uendelig pris p. Det bli lam er ikke verdens undergang . Faktisk kan det vre det stikk motsatte. Det er noe jeg vil n frem med, for det finnes s altfor mange som ser p meg tenker stakkars jente, hun sitter i rullestol. Ingenting fr meg til fle meg mindre enn nr noen synes synd p meg. Dagens samfunn vet s altfor lite om mennesker i slike situasjoner.

    Mitt tips til deg som er usikker er rett slett s enkelt som at du behandler meg som hvilken som helst annen person. Jeg er ikke verken dv , blind eller dum, jeg har rett slett bare ubrukelige bein.

    Det er ikke s ille vre hjulbent, egentlig.

    Cecilie Bjrndal

  • P tide komme seg under kniven igjen




    Grsdagens facebookstatus sier det meste.

    Neste onsdag legges jeg inn p sykehuset for flytte medisinpumpen jeg har i magen.
    Torsdag blir jeg operert. Gleder jeg meg? Langt ifra. Nr jeg ble lam var jeg bombesikker p at jeg absolutt ikke skulle f baklofenpumpe. Det gikk ikke emr enn et rs tid fr jeg skjnte at jeg mtte krype til korset og be om det likevel. I dag er jeg evig takknemlig for at det finnes snt. Hadde jeg ikke har pumpen hadde jeg ikke kunne fungert normalt.
    Pumpen ligger p venstre side av magen, ved siden av navlen. Dessverre er det ogs der de m legge ut tarmen nr den tid kommer. Neste torsdag skal jeg derfor under kniven igjen. Batteriet varer i ca 7 r, men siden jeg har hatt den i snart 4 r og dgndosen min er veldig hy kommer de til ikke bare flytte den, men ogs bytte den. Da fr jeg en som rommer 40 ml, istedenfor 20 ml som jeg har n. Den er ikke strre i omkrets, men er 0,5 cm tykkere, Det vil si at istedenfor fylle p hver 4 uke kan jeg etter bytte vente 8 uker.

    Jeg har blitt operert s mange ganger n at selve operasjonen ikke er noe jeg gruer meg til. Det jeg gruer meg mer til er hvordan det vil bli nr de har flyttet den. Det har tatt tid vende seg til hvordanjeg m bevegemeg i forhold til pumpen, hvordan jeg ligger, forflytter meg osv. Alt det m jeg gjre p nytt igjen etter operasjonen.
    Nr arrene er grodd og ting ser greit ut er det i gang med neste operasjon, som vil vre bukplastikk. Da skal den overfldige huden etter det store vektapet for et par r siden bort slik at bukveggen min blir stram nok til at de kan legge ut tarmen og lage en ny blre. Ogs da m jeg vente til arrene ser fine ut og infeksjonsfaren er over fr jeg fr siste operasjon.




    I dag var jeg igjen p Aker sykehus for skifte kateteret. Jeg hadde egentlig time p mandag, men s at kateteret ikke kom till holde over helgen uten bli tett. Urologisk p Aker har bare sykepleiere som skifter kateter en gang i uken, s nr det m byttes andre dager m man innom urologisk akuttmottak. Jeg var der forrige torsdag fr jeg dro til lesund og fikk hjelp av en hyggelig dame der. I dag troppet jeg opp p samme sted og mtte p samme dame i gangen. Jeg trengte ikke gjre annet enn smile til henne for at hun skulle forst hvorfor jeg var der, s jeg fikk beskjed om vente litt s skulle jeg f hjelp snart. Jeg har vrt p sykehuset 3 ganger og allerede begynner de kjenne meg!

    I morgen skal vi til Sverige p storshopping igjen,heldigvis. Jeg priser meg lykkelig over bde kjlerom og fryseskap nr jeg har Sverige 1,5 time unna!

  • Overraskelsesbesk i lesund !

    God kveld!

    Alle som kjenner meg vet hvor glad jeg er i smsskene mine. Jeg har ikke mindre enn 4 ssken, 1 gutt og 3 jenter. Det bo langt unna de fire hjertene mine er ikke alltid like enkelt dessverre. Som storesster vil man vre der for dem til alle tider, sttte dem og vise dem hvor mye de betyr. Jeg har tatovert navnene til alle 4 p underarmen, s jeg har dem heldigvis alltid med meg p den mten. I helgen som var skulle det vre et familiemte i lesund hvor store deler av familien min skulle vre. Familien min er spredt i hele landet s det kan dessverre til tider g r fr man ser hverandre igjen. Jeg hadde egentlig sagt at jeg ikke kunne komme, men p fredag kveld satt jeg meg likevel i bilen sammen med assistenten min og kjrte avgrde til lesund. Klokken 3 var vi endelig fremme p hotellet, og klokken 10 p lrdag mtte jeg opp p mtet til stor overraskelse for hele familien. Min eldste lillesster tok til trene, noe som selvflgelig rrte storessterhjertet stort.
    Fr jeg kom til lesund p fredag natt hadde jeg ikke vrt i byen p over 2,5 r. Det gjorde oppholdet ekstra spesielt fordi min yngste lillesster ikke var fdt enda sist jeg var der, s jeg fikk ikke mtt henne for frste gang fr denne helgen. Jeg har sett masse bilder av henne og sett henne p skype, men ingenting slr det kunne se ta p henne, og ikke minst kunne gi henne en skikkelig storesster klem.

    Nr jeg likevel var i lesund kunne jeg ikke la sjansen g fra meg, Bestevennn og en av mine aller beste samtalepartnere ,Kim, slapp heller ikke unna mte meg.. Sammen kjrte vi blant annet forbi ulykkestedet, noesom var veldig spesielt fordi det er frste gang jeg kjrte alene i hjembyen.Det var derfor veldig godt ha en der som skjnte hvordan jeg hadde det og hvor viktig det var for meg. Kim forstr meg p et planf andre gjr, noe som gjr det ekstra godt vre i nrheten av ham.
    vre i lesund etter ulykken har vrt veldig vondt. Tre dager i lesund har tidligere vrt tre dager for mye, noe som har gjort at jeg har sett negativt p byen. For frste gang etter ulykken fikk jeg ikke samme flelsen, takket vre menneskene rundt meg. Det har lettet en stor byrde fra skuldrene mine

    Kroppen er sliten etter full rulle i helgen, men det var utrolig verdt det. Ingenting slr flelsen av se igjen mennesker man er uendelig glad i.
    kjre fra lesund til Oslo tar ikke mindre enn 8 timer, men det gikk heldigvis relativt fort.P slutten s jeg s mye rart at jeg trodde det hadde rablet fullstendig for meg- Det var derfor ekstra godt komme seg hjem til egen deilig seng, kjresten og dyrene.

    Fjellstuen med bestis og assistent Linda:)

    Family <3Like Branches On A Tree, We May Grow In Different Directions, Yet Our Roots Remain As One.

    Frste mte med minste lillesster, og frste gang alle fem i sskenflokken er samlet :)



    Vakre lesund og omegn :)



    Hper alle har hatt en like fantastisk helg som det jeg har hatt ! :)




  • hits