Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Takk for meg :)



Det kommer en tid for alt, og n er tiden inne for slutten p denne bloggen.

Bloggen ble startet bare mneder etter at jeg ble lam og har hjulpet meg gjennom bde gode og vonde tider. Spesielt godt har det vrt f ha en plass f ut tanker nr det har blitt for mye for hodet. Det har hjulpet utrolig mye at dere , nye som gamle , har vrt der for meg og stttet meg uansett om jeg har kjent dere eller ikke. Jeg har delt mange fine minner her, opplevelser, mestringer, og ikke minst reisen min gjennom det bli selvstendig. Reisen er heldigvis snart over , etter snart 7 r. Det har skjedd ufattelig mye de siste rene , og hadde det ikke vrt for at jeg har lagret bloggen fra start til slutt hadde jeg glemt mye. N har jeg sjansen til sette meg ned lese hvordan jeg egentlig har hatt det de frste rene , i mange mange r fremover.

Jeg er glad for alle brevene jeg har ftt, Mail, telefoner, meldinger , og ikke minst nye bekjente. Jeg har ogs ftt lov til vre med p mye spennende innen media grunnet bloggen.

Men n er det p tide avslutte. Jeg har prvd mange ganger fr og likevel kommet tilbake , men denne gangen tror jeg at jeg er ferdig for godt.

Jeg har uendelig mye godt foran meg og gleder meg vanvittig mye til et nytt liv der jeg kan gjre som jeg vil og leve det livet jeg har savnet s mye. Nye minner skal lages og nye opplevelser str i k! Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg.

S tusen takk for alt kjre lesere, og takk for meg :)

  • Tatoveringen er ferdig

    Det er en kjent sak at man ofte angrer p tatoveringer. Spesielt nr man er ung, dum og gjerne ikke tenker lenger enn til nesetippen.
    Jeg har i mange r angret p to av mine tatoveringer som jeg tok nr jeg var 16 og 20. Begge spontane og helt uten mening.
    I mars startet jeg et tatoveringsprosjekt som i prinsippet skulle bli ferdig veldig fort, men som endte opp med vare i 6 mneder.
    I gr, etter til sammen 20 timer under nlen har jeg endelig noe jeg kan vre stolt av, og jeg er kvitt de jeg angret p. Jeg elsker den!
    Tatoveringen symboliserer kreativiteten min, og tre generasjoner familie. Oldemor, mormor og mamma.
    Det er n jeg skal tenke at det blir lenge til neste gang, men kjenner jeg meg selv rett s tar det ikke mange rene fr det kommer flere,- forhpentligvis mer gjennomtenkt.

    Hva syns dere?







  • Endelig venn med den elektriske rullestolen

    I dag hadde jeg en opplevelse jeg har ventet lenge p.

    Nr jeg var ferdig med opptreningen etter ulykken i 2009 fikk jeg utdelt en elektrisk rullestol til min store skrekk. Jeg var , er og har alltid vrt veldig sta, s jeg slo meg vrang nektet bruke den. Jeg var fast bestemt p at jeg klarte meg fint i den manuelle rullestolen og at jeg aldri kom til bruke elektrisk. Det var ikke meg sitte i en stol hvor man trykker p en knapp for komme seg fremover. Og ikke minst- jeg ville ikke fle meg handikappet.

    Opp gjennom rene har jeg slitt mye med nettopp det , fle meg handikappet. Jeg har ftt tilbud om vre med p diverse rullestolsport, mter, samlinger, etc. Jeg har alltid sagt nei fordi jeg har tenkt " hvorfor skal jeg menge meg med rullestolbrukere bare fordi jeg er en selv?". For all del, jeg har mange venner som sitter i rullestol, men jeg skjnte ikke behovet for menge meg bare fordi alle satt i stol. Jeg har blitt bde sint, lei og frustrert fordi folk ikke tenkte som meg, og jeg flte p mange mter at jeg ble satt i bs. Faktisk s unngikk jeg andre i rullestol i mange r av samme grunnen. Var jeg ute og mtte p rullestolbrukere gikk blikket mitt automatisk en annen vei i redsel for f et smil eller nikk som sa " jeg vet hvordan det er, vi er i samme bs".

    Det er selvflgelig en vond tanke, men det har bare vrt vondt ment mot meg selv. Jeg har ikke hatt lyst til innse realiteten. Og ikke minst har jeg vrt redd for at det innse det ville innebre at jeg mistet meg selv til noe jeg ikke visste hva var. For meg var den elektriske rullestolen den store stygge ulven som jeg helst ikke ville se. Derfor har den sttt samlet stv siden den gang. Rett fr jeg flyttet til oslo tok jeg kontakt med ergoterapaut her angende tilpasse stolen p nytt i og med at jeg har gtt ned s mye. Jeg tenkte som s at det gjerne var p tide at jeg bet i det sure eplet. Frst for en uke siden, over et r senere.- fikk jeg den tilbake. Nytt sete, ny motor, ny lader, og en skikkelig vask kom ut av det, og n ser den ut som ny.

    I dag ble den prvd for frste gang p snart 6 r. Stolen passer meg perfekt og er god sitte i. Den store bonusen er stfunksjonen. Nr jeg fikk stolen var jeg godt over grensen p hvor mye vekt den tlte nr man bruker stfunksjonen. N er jeg langt under grensen og det er helt trygt bruke den.



    Det er godt endelig ha kommet til det punktet hvor jeg bare kan vre stolt av meg selv istedenfor tenke slik jeg har gjort fr. Det vil komme godt med , for det nye store i livet mitt er at jeg skal rulle nordover p nyret en gang, - og bli der. Jeg har ikke annet valg enn f polstret kroppen og gjre meg klar til kampen mot vinteren, men jeg gleder meg s mye at det ikke kan skje fort nok! :)




  • hits