Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Underernring

N har det gtt snart to r siden vekten min sakte men sikkert begynte minke. Til tross for at jeg sitter p rumpa, ikke trener og rett slett er lat til tider har jeg mistet et helt menneske i vekt.
I starten elsket jeg kommentarene og i det hele tatt bli mindre. Det var ihvertfall slik til jeg hadde en legetime med en lege som ikke hadde sett meg p lang tid , noe som endte med at jeg ble mildt sagt bekymret etter ha sett ansiktet hans. Han henviste meg til spiseforstyrrelse psykolog, noe jeg ikke kunne annet enn le av, jeg har jo ingen spiseforstyrrelse.
Nr jeg for frste gang fikk hre hvor mye jeg hadde gtt ned i april i r holdt jeg p falle av stolen. 40 kg mindre, hvordan kunne det stemme? Jeg fikk henne til sjekke om maskinen var delagt, jeg hadde ingen tro p at 40 kg var riktig tall.

6 uker etter dette var enda 6 kg borte, men tenkte at det ikke var s mye si, det var enda mye ta av.. Etterhvert kom frste time med psykologen p avdeling for spiseforstyrrelser. Frste gangen ble siste gangen. Jeg har en tendens til se over psykologer nr de gjr jobben sin. Jeg vet hva de skal si og hvorfor de sier det. Tanken p at de prater med meg fordi det er jobben deres gjr at ingenting av det de sier biter p meg s det ble den ene gangen. Jeg visste derimot at noe mtte gjres s jeg takket ja til ernringsfysiolog.
Sjokket ble ikke mindre etterhvert som hun kunne fortelle meg at jeg var underernrt og hva det innebrer. Nedsatt immunforsvar, nedsatt kroppstemperlatur, lettere f sr, deprisjoner.. Jeg skjnte ikke alvoret i det fr hun sa jeg ikke engang burde kjre bil.

Helt siden ulykken har jeg vrt sterk. Jeg har ikke latt noe f knekke meg, og jeg har vrt svrt lite lei meg. I det siste derimot har jeg vrt som en flelsesmessig jojo ut

n forst hvorfor. Jeg har ftt sammenbrudd etter sammenbrudd, jeg har vrt lei meg, syns synd i meg selv, alt det jeg til vanlig ikke merker noe av.

I forrige uke var jeg til legen med en liste blodprver ernringsfysiologen ville jeg skulle ta. Fra de forrige testene kunne legen fortelle meg at blodprosenten min hadde blitt lavere.

I dag ringte legen min og fortalte meg at jeg var veldig lav p B12 vitamin. Spass lavt at han regnet med at jeg m ta spryter for det. Vi ble enig om at jeg skal prve tabletter i en mneds tid fr det fra og med i morgen.

B12 vitaminet anvendes til produksjon av rde blodlegemer samt bidrar til nervesystemets funksjon. Langvarig underskudd av vitaminet i kroppen gir noe som heter megaloblastisk anemi, som er en blodmangelsykdom. Vitaminet er noe kroppen trenger, men som den ikke kan produsere selv. Man fr det i seg ved spise Lever,oksekjtt, svinekjtt, fisk, melk og ost. Alts alt det jeg ikke spiser og ikke har spist p snart to r. Det kan ogs oppst psykiske reaksjoner, som blant annet depresjoner.

Det var egentlig litt greit at legen ringte meg om dette i dag. Det er nemlig ikke meg vre lei og sint, og ihvertfall ikke at jeg syns synd p meg selv. Dette forklarer en hel del, samtidig som det viser at kroppen min ikke har det godt n i det hele tatt. Noe m gjres og det fort..hadde jeg bare visst hva..

Jeg har forhpentligvis klart stabilisere vekten. Det er som jeg har sagt fr veldig deilig vre s liten som jeg er n, og ikke minst godt hre alle kommentarene. Men nr jeg ser meg selv i speilet n syns jeg at jeg ser mer syk og sliten ut enn frisk og sunn s jeg kan ikke annet enn krysse fingrene for at det vil hjelpe f i seg b12, og at vi finner andre ting jeg kan spise fr det gr helt galt.

I skrivende stund glafser jeg i meg godteri i hp om at det skal hjelpe litt, om ikke annet p humret.

Lever, oksekjtt, svinekjtt, fisk, melk og ost.S

N

  • frken hobby gal

    Jeg er som nevnt fr en skikkelig hobby geek.

    Jeg har eget hobbyrom i huset,(dobbelt), og der stortrives jeg. Jeg har 949800204995 forskjellige hobbyer og like mye (om ikke mer) utstyr som jeg bruker til lage de forskjellige tingene med. P grunn av ren giddalaushet ender det alltid opp med at rommet ser ut som Tyskland etter andre verdenskrig, Utlmodig som jeg er klarer jeg ikke alltid vente til et prosjekt er over fr jeg begynner p et nytt.

    .Av en eller annen merkelig grunn ser det ut til at jeg bare fr mer mer ting (noe som ihvertfall ikke skyldes at jeg har raidet en hobbybutikk...igjen). Av den grunn kjpte jeg enda en skuffeseksjon til rommet p lrdag nr vi var p ikea. I dag har vi satt den sammen og fylt den opp meg alt mulig av ting.(sikkert undvendige hobbysaker).

    Etterp hadde jeg et par timer til rdighet s da har jeg laget disse:







    Jeg har en salgsside p facebook der jeg selger det jeg lager. Ta en titt da vel, og ikke glem lik siden!

    Trykk p linken for komme til siden.

    Cile's kreative hjrne

    Hva syns dere?

  • Ny stue etter Ikea shopping.

    Etter at vi flyttet til dette huset har vi gjort mye p huset for at det skulle bli akkurat snn som vi vil ha det. Jeg er var og er fast bestemt p gjre det til et fint hjem der vi kan kose oss. Vi har ftt gjort veldig mye men det er nok fremdeles litt igjen. Helt siden jeg flyttet hjemmefra for snart 8 r siden har jeg hatt en veldig mrk periode der alle mblene mine har vrt svarte. Istedenfor bytte ut alle mblene nr vi flyttet hit malte vi ene veggen i stuen rd og hadde rde detaljer rundt om kring. Etter ha bodd her i over et halv r sett hvor mye hundehr og stv svart tiltrekker seg (hvit hrete hund + svarte mbler = ukult), bestemte vi at vi skulle bytte ut alt med hvitt i stuen.(det vil si jeg, og deretter Chris etter litt overtalelse) I gr var vi p Ikea og fikk fylt opp bilen til det ikke var plass til en eneste ting til. Vi priser oss lykkelig over at vi har stor bil!


    Ser dere rullestolen ?

    Dagen i dag har blitt brukt til montere alt vi kjpte i gr.



    Leah syns det var kjedelig, s hun satt i sin egen verden tittet ut av vinduet.

    Nytt spisebord + stoler. Ny lysekrone som jeg er veldig fornyd med, hjemmelagde lys p bordet samt nye C'er .





    Nytt stuebord og sidebord + nytt teppe

    Leah har ftt sengen sin p plass slik at vi kan venne henne av g p sofaen.

    Gammelt bilde av peisen. Vi har n ftt nye hvite greiner til den gjennomsiktige store vasen.





    Slik s det ut fr vi fikk det hvite:





    Den videre planen er at vi skal ha et teppe under spisebordet, samme type som under stuebordet. Vi har kjpt hvitt tv bord som er helt make det svarte p bildet over. De svarte bokhyllene skal byttes ut med hvite, og i dag har jeg overtalt Chris til at den rde veggen skal bli gr istedenfor rd.

    Hper det blir bra ! :D

    Hva syns dere?

  • Noen sladder med bilen, jeg sladder med rullestolen

    Det snr det snr, tiddli bom, det er det det gjr, tiddeli bom..

    I fire r p rad har jeg hpt at snen skal la vente p seg og krysset fingrene for at vinteren skal bli kort.

    ha rullende bein nr det er sn ute er nemlig ikke lett. S lenge snen ikke er dypere enn hjulene p rullestolen gr det bra, men s snart det blir dypere sliter jeg med komme frem. Nr det i tillegg legger seg is under snen blir det et mareritt manvrere stolen. Det blir litt som kjempe seg gjennom et tykt lag med sand. I tillegg til at det er vanskelig komme seg frem innebrer det at alt blir vtt nr jeg frst er ute. Hendene mine blir iskalde og vte i lpet av svrt kort tid fordi drivhjulene hele tiden tar nedi snen. Kroppen tar alltid til seg alt av kulde og det eneste som hjelper er timesvis forran peisen.

    Det eneste positive med sn er at det er morsomt lage mnster i snen med rullestolen. Du lager kanksje snengler? Jeg lager sirkler og annet mnster!

    Is derimot er bare morsomt. Jeg kommer meg lettere frem med litt kontrollert manvrering, og har det samtidig veldig gy!

    Hvorfor ikke ha det gy nr man kan ? Noen sladder med bilen, jeg sladder med rullestolen. Ingenting er som stille seg i toppen av en bakke bare seile ned. Jeg bruker ta fart, sette utfor bakken ,fr jeg midt i bakken lser hjulene sklir videre. Jeg har hrt mer enn en gang at det er nervepirrende se p.

    Selv om is er morsomt er det desverre svrt kjip at vinteren varer s lenge. For det meste blir jeg sittende inne fordi det er s f muligheter til komme seg ut. Det kan forstelig nok bli kjedelig i lengden. I 2o1o satt jeg inne i ikke mindre enn tre mnder..

    I r ser det ut til at vinteren ikke lar vente p seg. De siste dagene har det bde haglet og sndd tett , og i dag la det seg p veiene. Det er mulig det er p tide innse at det er ingen vei tilbake..

    Etter ha mistet telefonen 343576878 ganger i gulvet fant den i dag ut at det var p tide at skjermen knuste. Noe overraskende etter at jeg har bde badet den og kjrt over den et par ganger tidligere. Heldigvis har jeg forsikring ( jeg lrte etter forrige knuste skjerm).



    Ble den ikke fin ?

    For oppfylle noens nske om se meg med briller slr jeg to fluer i en smekk med dette bildet fra jobb hos Trygg Trafikk i forrige uke:





    Jeg fler nerdenivet nr toppen nr brillene er p, men det er egentlig helt greit.

  • Jeg har verdens beste leger

    For fire r siden ble jeg tildelt en kvinnelig fastlege her i Stavanger og var strlende fornyd med det. Jeg ble derfor svrt overrasket nr jeg frste gang valset inn p kontoret hennes og ser en eldre mann sitte der.

    Jeg hadde problemer med ryggen fr ulykken, og det var av den grunn jeg mtte til legen . Noe av det frste han sier til meg er at jeg er for tjukk. Jeg ble mildt sagt overrasket og sret og tenkte at dette kan ikke vre en god lege. Jeg husker jeg gikk fra legesenteret med et indre sinne og med en tanke om at jeg aldri skulle tilbake dit.

    I dag rullet jeg inn p kontoret til samme legen, med et stort smil.

    Grunnen til at det var den mannlige legen den gangen var at min kvinnelige lege hadde permisjon. De siste fire rene har jeg gtt vekselsvis mellom den ordinre fastlegen og den eldre mannen alt ettersom hva det gjelder.

    Fastlegen min er en dyktig lege som har hatt med meg gjre etter ulykken. Jeg gr til henne jevnlig for passe p at kroppen fungerer slik den skal.
    Den andre legen gr jeg til nr det er ting jeg fler jeg virkelig trenger svar p, eller nr jeg trenger bli tatt skikkelig serist.

    Det er alltid like kjekt ha time hos ham. Han blir like begeistret for lysene p hjulene mine hver eneste gang og viser meg frem til de andre pasientene p venterommet. " SE DA! Hun har LYS p rullestolen sin!!".

    Noe av det som er s godt med ham er at han alltid har et hav med gode ord til meg. Han roser meg opp i skyene og forteller meg hvor flott jeg er og hvor imponert han er av at jeg har klart meg s bra tross alt. Han sier selv at han prver lete etter tegn til depresjon hver gang vi mtes fordi han syns det er s utrolig at jeg klarer holde hodet hevet. Han avsluttet timen i dag med " om du noen gang har sprsml eller bare har behov for prate s ringer du bare jentene (sykepleierne p legekontoret) s fikser de en time til deg!.

    I dag har jeg ftt svar p to av de strste sprsmlene mine om kroppen min.

    1. Hvorfor jeg har s vondt i siden
    2. Hvorfor hndleddet og underarmen p hyre side "hakker" nr jeg tar opp ned hndleddet.

    Smerten i siden har jeg hatt helt siden det begynte vise p meg at jeg gikk ned i vekt. Ingen har funnet ut hva grunnen er til tross for mange forskjellige underskelser.
    Det var derfor svrt overraskende nr jeg fortalte ham at jeg hadde vondt i siden og han svarte med " Det er klart du har vondt, se hvordan du sitter!". Han kunne ogs trykke p der jeg har vondt uten at jeg sa hvor smerte var. Det viser seg at jeg ikke har nok "polstring" lenger rundt magen til holde meg oppe nok. Dermed faller jeg fremover og det nederste ribbeinet mitt trykker p nerver og annet som lager smertene. Det eneste som er gjre med det er strekke seg ut av og til.
    Jeg kan nesten ikke tro det tok s lang tid uten at noen fant ut noe, og s sier han det uten blunke..

    Det andre sprsmlet var hyre hnden min. Hnden min var mildt sagt knust etter ulykken s det ble satt inn en metallplate i underarmen min. Nr jeg lfter opp og ned selve hndleddet "rister og hakker" hnden min nr jeg beveger den. Om man legger hnden lett p hndleddet mitt nr jeg gjr de bevegelsene vil man kjenne at det knirker. Han holdt p i under 4 sekunder fr han kunne fortelle meg at det var sener som ble delagt i ulykken p grunn av bruddene som n ikke kan gli som vanlig. Jeg har ikke tall p hvor mange leger jeg har spurt, til og med ortopeder.

    Jeg kunne ikke vrt mer fornyd med legene mine. Det hjelper mye nr det ofte er noe galt med kroppen og man har et tonn med sprsml.

    Hvordan er din lege?

  • Nr man ikke kan fle kroppen sin.

    Noe av det mest krevende med vre lam er at man m kjenne og passe p sin egen kropp 24/7.

    Jeg mangler flelse s si over alt fra under armene og ned. Det vil si at jeg m passe p over 80% av kroppen til alle tider.
    Nr man mangler flelse og er i lite bevegelse pga lammelsene er det stor sjanse for utvikle trykksr. Det skal ikke mer enn en liten fold i sengen til om man ligger for lenge, eller at man har p seg en bukse med store smmer, sokker med sykant over t-knokkelen, osv.

    De stedene p kroppen jeg hele tiden m passe p nr det gjelder trykksr er :

    • Rumpa (spesielt sitteknutene, som er rett under rumpeballene )
    • Hoften
    • Hl
    • Utsiden av fotslen/ lilleten
    • Storet- knokkelen
    • Knesklene.

    For meg som sitter spass mye er det veldig viktig at jeg klarer unng sittesr. Fr man det innebrer det mnder, kanskje r fr srene gror.
    Nr man ligger er det veldig viktig at det man ligger p er helt rettet ut s det ikke dannes folder under deg, og at man har en god trykkavlastende madrass tilpasset din kropp.
    I tillegg til passe p hvordan man ligger er det viktig tenke p at man ikke fler noe og kan derfor ikke vite om man ligger vondt eller ubehagelig. Ikke kjenner man hvor det presser heller, s derfor er det veldig viktig at man snur seg ofte. Det tar ikke mer enn 3-4 timer lage et trykksr, ofte mye kortere. Nr skaden frst er oppsttt er det ingen vei tilbake. Det som skjer er at du stenger av blodtilfrselen i omrdet og etterhvert dr vevet.

    Om natten har jeg to puter ekstra i sengen som jeg bruker for avlaste. Den ene legger jeg under foten slik at hlen og lilleten henger fritt i luften, og den andre har jeg mellom knrne samt at den verste foten ligger opp puten slik at hlen og lilleten blir fri der og. Nr jeg ligger p ryggen har jeg en pute som jeg legger begge beina p slik at hlen blir fri. Nr man ligger blir sitteknutene skult slik at man ikke fr trykk der, men det er viktig ikke ligge for lenge.

    For at jeg ikke skal f trykksr ligger jeg aldri lenger enn toppen 4 timer i en stilling. Da m jeg vkne midt p natten for snu meg fr jeg kan fortsette svnen. Heldigvis er det s vane n at jeg vkner av meg selv innen tidsfristen.

    Det som ogs er krevende nr man ikke fler noe er visst man skader seg. Det har flere ganger hendt at jeg har skadet kroppen hvor jeg ikke kjenner det uten ha merket det p timer. Jeg har blant annet brukket ten. Vimsete som jeg er er det ikke alltid like lett kjre rett frem, og spesielt ikke med motor i hjulene. Dette innebrer ofte at jeg kjrer inn i ting med beina frst,( Det er dessuten en ypperlig mte pne drer p) Nr jeg lager mat m jeg alltid tenke p varme og kulde og at jeg ikke skal sette noe p lret. Jeg har ofte skjrebrettet i fanget fordi det er enklest , s da m jeg tenke meg om hver gang jeg bruker kniv.

    Det aller verste derimot er at jeg ikke alltid har kontroll p hvor beina er. Det hender at de faller av fotbrettet skraper nedi bakken. Det kjenner jeg ikke, s nr jeg er ute triller m jeg hele tiden titte ned for forsikre meg om at de fortsatt er p plass .En gang for ikke s lenge siden kjrte jeg over min egen fot uten at jeg merket det.

    Selv om man ikke kjenner noe s har man fantom smerter. Det oppstr en slags overflsomhet i ryggmargen nr den ikke lenger fr impulser fra en manglende del av kroppen. Ryggmargen begynner sende impulser p egen hnd til hjernen, der de blir opplevd som smerter.. Dere har kanksje hrt om de som har amputert en del av kroppen og som kjenner den selv om den ikke er der lenger ? Til tross for at jeg ikke kjenner ten min, har jeg hatt syke smerter i den i en uke n. Det kan enten bety at det faktisk er noe galt, eller at det at jeg tenker p det gjr det verre. Fantomsmerter kan fles som stikkende, brennende, kilende, intense smerter. For meg kan det ikke beskrives p en annen mte enn at det sitter noen inni ten min stikker villt rundt seg med en minikniv.

    Det var dagens lring !:)



    Har dere tenkt p dette fr ?

  • Julemiddagsresterholiker Cile

    Det har skjedd et mirakel i r!

    I nesten ti r har jul bare vrt jul. Jeg har ikke hatt juleflelse, ikke gledet meg noe spesielt og det har egentlig bare vrt et ork med alle de gavene man m kjpe.

    Jul har rett slett bare vrt jul, uten juleflelse, uten noen spesiell glede.

    Men i r derimot blomstrer juleflelsen s mye at det snart bobler over ! Julesangene har festet seg p hjernen, jeg har tusen ideer for hvordan jeg skal pynte huset, gaveideene hopper rundt inni hodet mitt og jeg mimrer om hvordan vinduene mine brukte se ut nr jeg var barn.

    Rd tape som klistrer seg ujevnt til vinduet, snrspray som er et rent mareritt f av, vinusklistremerker overalt og ikke MINST de fantastiske papir lenkene som tar r lage og som ser like stygge ut uansett hvor hardt man prver. Det er litt av sjarmen til julen.

    Og MAT! Jeg kjper fenalr hver eneste r til tross for at jeg aldri klarer spise det opp. Ingenting er som sitte med kniv og fenalr bare stappe innp.

    Av all julemiddagen er klrabistappe og pinnekjtt p topplisten. Vi har som oftest bde det ene og det andre fordi vi er s sinnsykt mange som feirer sammen, men det er alltid rester!

    Julemiddagsresterholiker Cile!

    Riskrem er selvflgelig et must, men mormors Delfiakake er livsviktig! Delfiakake og tropisk aroma er noe jeg kan tenke meg leve p.

    Det eneste negative n er at jeg ikke tler mye av det lenger s da m jeg bare leve i eventyrverden og drmme at jeg bader i all denne maten.

    I r skal jeg til og med sende minst et julekort til en heldig sjel!

    I dag er det 65 dager til jul

  • Cecilie aka paint - elskeren presenterer...

    Dagens kreative!




  • I dag er det refleksdagen!

    Visste dere at det er den nasjonale refleksdagen i dag ?

    I fjor hadde Trygg trafikk jenter som gikk rundt med refleks- englevinger og ga ut refleks til folk i byen. Det var en interessant kveld der en av jentene ble velsignet og det var munketog i byen.
    I dag har jeg sammen med Trygg trafikk vrt i byen gitt fra oss en hel haug med reflekser til forbigende. Det var litt spennende se hvem som tok i mot og hvem som ikke engang s opp nr vi spurte. Fra det jeg s i dag er det eldre mennesker som er minst interessert. De gikk mildt sagt rett forbi uten s mye som se p oss.

    Jeg hadde utstyrt meg med mer enn nok varme klr, og fr jeg dro hjemmefra klistret vi reflekser over hele stolen. Vi fikk delt ut en hel haug med reflekser, s n hper jeg det er mange i Stavanger by som gr rundt med reflekser.

    Nr halvparten var delt ut kom det en fyllik bort til meg som sa jeg var en nydelig dame. Fylliker har sine ste sider til tider.

    Akkurat i det jeg trodde vi hadde overlevd en refleksdag uten bli velsignet kommer det en ung dame bort til meg og setter seg ned p huk. Vi pratet litt fr hun spurte hva jeg tenker om gud. N har det seg snn at jeg kanksje er den minst religise personen i verden, men jeg respekterer selvflelig de som tror. Poenget er ihvertfall at det endte opp med en velsignelse, i r ogs.

    Tidligere p dagen hadde jeg en trippel kjretime som gikk bra. I den farten vi er i n er det snart bde glattkjring , mrkekjring og langkjring. Glede!!






  • Cecilie i rullestolen, eller bare Cecilie ?

    I grsdagens innlegg spurte jeg dere hva dere tenker nr dere ser noen i rullestol.

    Fr jeg traff Chris var jeg veldig usikker og selvtilliten min var ikke verdens beste. Jeg flte at jeg ble stirret p, at andre mennesker syntes synd p meg og at jeg ikke var normal i forhold til alle andre.
    Det tok ikke lang tid fr han hadde forandret tankegangen min. Dagen etter vrt frste mte vinket han meg bort til seg , pekte p stolen og spurte meg om det hadde noe si. Jeg ble paff, for i mitt hode hadde det alt si. Men det var jo ikke beina mine han ble forelsket i, det var meg .

    Etter dette hevet jeg hodet nr jeg var ute, sluttet tenke at alle sammen sg p meg. Jeg gikk fra vre Cecilie i rullestolen til bare vre Cecilie. Og ikke minst klarte jeg for frste gang noen sinne tro at noen kunne vre glad i meg p den mten som Chris var. Jeg tror ikke det var fr han kom inn i bildet at jeg snn smtt klarte ta imot komplimenter.

    Det kunne vre bare Cecilie er noe jeg har kjempet for lenge. Det er desverre ikke alltid lett fordi jeg vet at ikke alle blikk er gode, og fordi det finnes s utrolig mange mennesker der ute som sier og gjr s mye feil uten vite det.

    Jeg har ikke tall p hvor mange som har snakket ned til meg, som har oversett meg, snakket hyere, oppfrt seg stakkarslig, syns synd p meg (listen er lang).

    Derfor har jeg gjort det til ren vane nr jeg mter nye personer gjre det klinkende klart at jeg verken ser eller hrer drlig, at jeg ikke har en hjerneskade og klarer prate for meg selv, og i hyest grad f dem til skjnne at jeg er som alle andre. Noen spr hva jeg "har". (som i sykdom eller hjerneskade). Jeg har to bein som ikke funker jeg, og det er egentlig det.

    Svarene fra dere som kommenterte var varierende. Noen sa de ikke tenkte noe srlig over det, og det syns jeg er veldig bra. Andre sa at de var nysgjerrige . Det vre nysgjerrig er en helt naturlig ting ved det vre menneske. Jeg blir alltid glad nr noen har mot nok til sprre meg istedenfor g lure. Noen f av dere sa at dere syns synd i.. Jeg syns det er s utrolig vondt nr noen syns synd i meg at jeg ikke kan f sagt det nok.

    syns synd i er det samme som sette meg i bs. De som gjr det antar at det er forferdelig sitte i rullestol, at livet er forferdelig, at alt er vanskelig. Det er langt ifra alltid det stemmer, s da vil det si at man antar. Personer som antar er noe av det verste jeg vet. Jeg vil p ingen mte at noen skal anta at jeg har det forferdelig , eller at de antar at jeg har en hjerneskade siden jeg sitter i rullestol, antar at jeg ikke kan snakke selv, eller som antar at de m snakke med babystemme fordi rumpa mi er plassert i en rullende stol. Det blir for tpelig.

    Jeg antar ikke noe som helst om deg, hvorfor skal det vre annereledes andre veien?

    Mye av grunnen er at mennesker flest ikke har nok kunnskap om dette.

    Det er nettopp derfor jeg tar meg tid til skrive blogg, til la dere f se hvordan det er ha rullende bein. Jeg vil vise at det ikke er forferdelig, og at jeg KAN selvom beina mine ikke str, lper eller gr.

    Fortsett gjerne med kommentere p det forrige innlegget.

    Hva tenker dere etter at dere har lest dette?

  • Hva tenker du nr du ser en person i rullestol ?

    Overskriften sier alt .

    Jeg vil gjerne hre deres tanker rundt dette. Hva tenker du nr du ser noen i rullestol, og / eller hrer om noen uten at dere vet hvorfor vedkommende sitter der ?

    Hper det er mange som svarer!
  • P jobb hos Trygg trafikk!

    I gr hadde jeg kjretimer!

    2x dobbel kjretimer er oversttt og jeg gleder meg allerede til neste!
    Grsdagens kjring har pnet yene mine p flere mter og jeg fler endelig at ting faller p plass. N har jeg tatt steget fra vre passasjer til vre frer av bilen, og ser alt det som er viktig som jeg kanskje ikke trodde var noe tenke p fr. Jeg fler meg trygg bak rattet, men det er selvflgelig enda en lang vei g fr jeg har lappen i hnden. Jeg har heldigvis ikke noe hastverk, s jeg tar det i den hastigheten jeg trenger. Jeg vil heller bli en ansvarlig sjfr enn haste meg inn i noe som kanskje gjr at jeg gr glipp av viktige detaljer.

    Etter kjretimenn kom taxi kjrte meg til sykehuset for bytte kateteret.
    Nr man er lam er ogs Tarm og Blre lammet. Dvs at man ikke selv kan styre nr lukkemusklene skal pne seg. For lse dette med blren har de laget et hull nederst i bukveggen min . Der setter de inn et kateter som gr direkte inn i blren min. Det vil si at jeg m ha en urinpose til alle tider. Selve kateteret er laget av silikon og er gjennomsiktig. P enden av kateteret sitter det en ballong som blir fylt med 10ml vann for holde det p plass i blren. Buken er en eneste stor muskel, s om kateteret faller ut og hullet inn til blren lukker seg har jeg et veldig stort problem. Det har skjedd en gang at ballongen har sprukket. Da mtte vi haste av grde til sykehuset. Nr jeg kom p sykehuset i gr skulle skifte , fant vi fort ut at ballongen var tom. Ingen vet hvor lenge den har vrt det, men jeg tipper et par dager. ANGST!! Det har bare vrt ren flaks at det ikke har falt ut. Hadde det gjort det hadde det betydd en ny operasjon..

    I dag har jeg vrt p jobb hos Trygg trafikk, og det samme skal jeg i morgen. Jeg kan ikke f forklart nok hvor mye glede det gir meg vre der. Bare det komme seg litt ut av huset gjr meg glad, men det faktisk gjre noe nyttig i Trygg trafikk gjr meg lykkelig. Jeg kan snu situasjonen til noe positivt nr jeg fr bruke det jeg har lrt.

    Fr ulykken var jeg veldig nervs og sjenert for prate forran store folkemengder, jeg ble veldig nervs og flte ikke at det var noe jeg taklet i det hele tatt. N derimot drar jeg p forestillinger for 400 stk uten tenke p det, jeg ringer rundt som om jeg har gjort det 1000 ganger fr (noe jeg sikkert har...) og jeg blir rett og slett ikke nervs for noe lenger. Jeg koser meg og syns det er gy!

    P torsdag er det refleksdagen, s i dag fikk jeg med meg masse reflekser, samt Jentenes trafikkaksjon genser og tskjorte.



    En liten Fun fact om meg er at jeg elsker Capri sonne, s den som omtrent jublet nr hun fant capri sonne KIRSEBR<3, var meg.



    Legg merke til ull p ull, hals og lue, og hansker. Kan ikke se at jeg fryser i det hele tatt.

  • Nytt design :)

    Enda en uke er over og vi har allerede kommet til midten av Oktober.

    Neste uke vil vre alt annet enn rolig for meg, men jeg gleder meg likevel. Jeg har som oftest veldig rolige dager der det ikke skjer s mye, men denne uken har jeg noe hver eneste dag.
    Jeg har nemlig ftt tilbud om jobbe to dager i uken hos Trygg trafikk i noen uker, s det gleder jeg meg veldig til. Om det er en plass jeg virkelig liker vre s er det der. P torsdag er det refleksdagen, s da skal vi ut levere ut reflekser til folk. I fjor hadde vi jenter som gikk rundt med englevinger med refleks p , men etter ha blitt frelst av en dame som hadde drmt at hun skulle se engler og vrt tilskuer til et munketog fant vi ut at vi mtte gjre noe annet i r. Det kommer garantert bilder p torsdag.

    Jeg har ogs to trippeltimer med kjretimer hver uke fremover, den frste er allerede i morgen! Kjringen gr heldigvis veldig bra, s det blir spennende se hvor lang tid det tar fr jeg har lappen selv. Fr nektet jeg for at jeg skulle ta lappen noen sinne, n er det ren lykke nr jeg sitter forran rattet. Sertifikatet kan virkelig ikke komme fort nok. Bare tanken p hvor mye bedre det blir nr jeg kan hoppe i bilen istedenfor vente p taxi gjr meg glad og spent.

    I morgen er det ogs tid for skifte kateteret, og p onsdag skal jeg til ernringsfysiologen igjen. Jeg har forresten glemt nevne at jeg har vrt p ultralyd for finne ut hvorfor jeg har s vondt i magen, men de kunne ikke finne noe. Jeg hadde lite hp for at de kom til finne noe, men jeg m rlig innrmme at jeg ble skuffet. Det hadde vrt s mye bedre vite hvorfor jeg har s vondt! Den eneste underskelsen som gjenstr n er CT, s jeg fr ringe legen min i morgen for f en henvisning. Finner de ikke noe etter de vet jeg ikke hva jeg skal gjre..
    Jeg veide meg samme dagen p stolvekt p sykehuset, og jeg har heldigvis ikke gtt ned mer enn ca 250 gr p en mnd. Jeg var svrt fornyd ettersom jeg hadde forventet meg et mye hyere tall.

    Jeg ble ogs positivt overrasket nr jeg skulle flytte meg over til benken nr de skulle ta ultralyd. I fjor p denne tiden var jeg p samme plass og mtte ha hjelp opp p benken fordi den var litt hyere enn stolen. Denne gangen ble jeg overrasket nr jeg fant ut jeg klarte det alene! Nr vi skulle veie meg inns jeg hvor lett det er forflytte seg for tiden. Jeg dumpet ned i en vanlig stol nr hun skulle veie stolen uten meg, helt uten tenke at det var en utfordring !

    Noen bilder fra grsdagen:








    Hva syns dere om det nye designet?

  • NAV- litt arbeid- mest pause.

    Det er veldig mange i norge som p ett eller annet tidspunkt har med den store stygge ulven Nav gjre.

    NAV har blitt et hatobjekt for de fleste som har vrt involvert med dem, bde pga urettferdighet, manglende forstelse, og ikke minst uvitenhet. Det virker rett og slett som ingen der har en anelse av hva de gjr der, og ikke minst hva de str for. Dere har kanskje sett denne videoen her?:

    I mitt nye liv som rullestolbruker er det NAV som styrer showet. Nesten alt gr gjennom dem.

    Hjelpemidler.

    Jeg fr ikke et eneste hjelpemiddel uten at det er skt p via fysioterapaut/ergoterapaut/ lege samt underskrift fra meg. Deretter er det en saksgang som kan ta alt fra 1 uke til r. Etter langt om lenge dumper det et brev ned i postkassen med store NAV bokstaver utenom. Det er like nervepirrende hver gang jeg skal pne. Brevet forteller meg om jeg har ftt det innvilget eller ikke, og om jeg fr det, " hjelpemiddelet vil bli utlevert s snart det er p lager og det lar seg gjre ". Det vil med andre ord si at man enten kan vre ganske heldig f det raskt, eller mtte vente i mange mnd . Et eksempel kan vre drelektronikken jeg skte p nr vi overtok huset i desember i fjor. Jeg fikk brevet for 5 mnd siden, der det sto jeg ville bli kontaktet nr det skulle bli installert. Frst i forrige uke kom det en mann som mlte dren slik at han kunne bestille deler. Gudene vet hvor lang tid det vil ta.

    Bilen er for eksempel et av hjelpemidlene jeg mtte ske om som gikkg gjennom NAV. Ergoterapauten min mente jeg var for tjukk til kunne flytte meg over i et vanlig sete, s han mente jeg mtte kjre fra den elektriske rullestolen som jeg aldri bruker. Dermed mtte jeg ha flyttet meg fra den vanlige stolen, til den elektriske, s tilbake til den normale igjen nr jeg var ferdig kjre. Etter ha vrt p NAV for bevise at jeg kunne forflytte meg til tross for ekstra kilo ble saken forlenget med 6 mnd fr jeg fikk vedtak om at jeg ikke var for tykk til flytte meg over i et vanlig sete likevel.

    Penger.

    Jeg fr penger med NAV hver mnd. Det vil da si at jeg fr utbetalt en "dagssum" , som jeg igjen skatter av. Hver andre uke m jeg sende et meldekort til NAV via internett, der jeg blir spurt om jeg har gjort det som er avtalt for at jeg skal f pengene. Om jeg glemmer gjre det fr jeg ikke penger . Jeg fr ogs noe som heter grunnstnad, som skal dekke slitasje av klr, utgifter til bil osv.(som ikke dekker halvparten engang ).

    Hvordan jeg skal leve livet mitt.

    Jeg kan ikke f forklart nok hvor mye tid jeg har brukt p vre frustrert p NAV. Det var de som styrte nr jeg hadde hjemmesykepleien og hvor mye hjelp jeg skulle ha. Jeg kjempet med nebb og klr for f Uloba (brukerstyrt personlig assistanse) og brukte ganske mange banneord p veien til f det innvilget. For kunne leve det livet jeg nsker med assistanse mtte jeg argumentere for hver eneste time og hva som skal bli gjort p den tiden de er her. Jeg har ftt utdelt 48,5 timer hver uke . Av de timene inngr det blandt annet 1,5 til husarbeid, 2 timer til handling, 1 til tying osv. ( I uken ). Dere kan tro det er kjekt f livet skrevet ned i timeantall . Sprsml som " trenger du virkelig s lang tid p husarbeid/shopping/morgenstell/ what so ever" er ikke unormale. Alt for at de skal kunne bruke minst mulig penger p meg, og med null tanker om hvordan jeg kommer til ha det om jeg for eksempel ikke har nok timer.

    Alt m argumenteres for. Absolutt alt, ned til hver minste detalj. Det er litt som ha norsk p skolen igjen, man fler man sitter p skolebenken lrer seg bli bedre fra gang til gang. Jeg har toppkarakterer n.

    Reparasjoner

    Det er gjennom NAV sitt system at alle hjelpemiddler blir byttet og fikset om problem. Noen ganger har jeg ventet s lenge p noe at alt har gtt i surr. Nr det tar lang tid er det som oftest pga drlig kommunikasjon mellom de som jobber der. Vil det si at de snakker lite sammen ? I August ringte jeg til Hjelpemiddelsentrlen Teknikk som tar imot bestillinger om noe er galt. Motorhjulene mine hadde blitt delagte. Samtidig var det en mann her som s p den nye rullestolen min fordi den knirket. Vi ble enige om at jeg skulle stoppe innom verkstedet om det ble verre. 3uker etter ringte jeg til Teknikk igjen og lurte p hvorfor hjulene ikke hadde blitt hentet enda, og han sendte beskjed til han som skulle ha hentet dem. Etter nye 3 uker hadde de fortsatt ikke kommet og jeg fikk beskjed om at jeg hadde gjort en avtale om komme inn om det ble verre. Hjulene og rullestolen er to forskjelllige ting sist gang jeg sjekket, s n i forgrs kom de endelig hentet hjulene, etter mange misforstelser og drlig kommunikasjon p hjelpemiddelsentralen.

    De er ogs veldig glad i vite best. De har nemlig ftt for seg at vi som har brukt hjelpemiddelet i mange r ikke har en ringeste anelse av hva som kan vre feilen om noe gr i stykker. De krangler med deg til du er bl i trynet og ikke orker st imot lenger. Jeg er smart nok, og jeg har yne, s det skal ikke s veldig mye til for se hva som er galt som regel.

    Det er nr jeg snakker med NAV jeg er glad jeg har arvet staheten fra de tre andre generasjonene av kvinner p mammas side av familien. Staheten lenge leve, jeg skal aldri gi slipp p den!

    Nav, - litt arbeid, mest pause.

  • Handicap glattcelle?

    Etter tre og et halvt r som blogger m jeg rlig talt innrmme at det er vanskelig finne et nytt tema skrive om. Srlig fordi dette ikke bare er en blogg om mitt liv, men ogs fordi jeg prver la andre f innsyn i hvordan det er vre rullestolbruker.Jeg fler jeg har dratt frem det meste n, men i en samtale med assistenten i dag kom vi p noe nytt.

    N er det 1 r og 4 mnder siden jeg rrte en drpe alkohol sist. Ikke fordi jeg ikke liker det, men fordi jeg ikke ser p det som en ndvendighet. Fr ulykken hang jeg med mange som kunne lage en fest ganske fuktig, men jeg har egentlig aldri vrt srlig p alkohol. Etter ulykken har jeg drukket et par ganger. Frste gangen var jeg ute p byen. Jeg flte jeg drakk og drakk uten at jeg kjente noe som helst p kroppen, annet enn at jeg tisset som en gal. Det var ikke fr jeg skulle flytte meg ut av rullestolen senere p kvelden at jeg inns at jeg var full . Hjemmesykepleien fikk seg ihvertfall en god latter. Dere som kan bruke beina kjenner det nr dere reiser dere opp og gr rundt. Jeg sitter veldig stdig i rullestolen og merker derfor svrt lite! Det er nesten s jeg er usikker p om det er en fordel eller en ulempe.

    Noen mnder senere drakk jeg litt for mye av det beste jeg vet av alkohol. Denne gangen satt jeg i sengen og hadde ikke sttte . Dermed ble jeg beruset fr jeg kunne telle til 4 og satt der svaiet. Nok en gang fikk hjemmesykepleien seg en real latter nr de kom skulle hjelpe meg. Dere kan tro jeg fikk hre det en god stund senere.

    Alkohol er virkelig ikke noe must for meg, men det er litt kjekt vite at jeg kan fyllekjre ... lovlig!

    Mange har diskutert litt med meg nr det gjelder om det faktisk er lovlig eller ikke, men det er det faktisk . Bevis :

    I rettspraksis har vi tilfeller hvor elektriske rullestoler og elektriske trbiler ikke har vrt ansett som motorvogn etter promillebestemmelsen.
    Syklister faller utenfor bestemmelsen, men disse kan rammes av vegtrafikklovens 21 som setter forbud mot fre kjrety (bl.a. sykkel) nr man er i en slik tilstand at man ikke kan fre kjretyet p en trygg mte

    Du kan ogs f bot om du som beruset triller meg i rullestolen.

    Nr vi likevel snakket om alkohol kom vi til tenke p det bli stoppet av politiet. De bruker gjerne " g stdig p den linjen" testen p personer de mistenker har promille. Hva skal jeg gjre ?

    Jeg har allerede rukket bli stoppet i promillekontroll, men da var det heldigvis ikke noe mer avansert enn at jeg mtte blse. Av en eller annen grunn blir man litt nervs for hva maskinen vil fortelle til tross for at man har vrt avholds i over et r.

    N er det ikke snn at jeg har super duper lyst til bli stoppet av politiet, men bare se for dere at jeg skulle bli stoppet, og politiet sier "vennligst kom ut av bilen ". Jeg tror helt rlig at jeg ikke kommer til klare la vre le.. "Okey, bare gi meg to minutter!.. eller...10..."

    skal han si : " vennligst rull beint forbi den stripen" ? "Ingen problem, jeg m bare ta fart!"

    Jeg hadde ikke blitt overrasket om de trodde jeg var full allerede fr jeg hadde kommet ut av bilen.

    Hva hadde de forresten gjort om jeg faktisk hadde drukket, de mtte ta meg med inn p stasjonen ? Jeg kan ikke fly , s jeg hadde ikke kommet meg inn i politibilen, noe som egentlig er litt dumt, overskriften

    " POLITIBIL <3<3 " hadde nok gitt meg noen lesere p bloggshouten.

    Politiet hadde helt sikkert sendt meg i taxi dit istedenfor, men hva med om de vil ha meg p glattcelle over natten ? Har de en handikap -celle, litt snn som handikap parkering? Der trenger man ikke bevis engang !

    N m jeg stoppe fr det gr til hodet p meg.

    Bare si meg en ting, hvordan kommer man ned p madrassene i glattcellene .. ?




    Ha en fantastisk fredags kveld alle sammen !

  • Besk fra lesund



    N har det vrt fem dager uten blogging og jeg kjenner separasjonsangsten komme krypende.

    P mandag kom mamma, lillesster og lillebror p besk fra lesund . Jeg har ikke sett mamma p over et halvt r, s det er godt ha henne her. Lillesster har jeg ikke sett p over et r og lillebror var her sist i August. Det blir desverre slik nr man bor 60 mil fra hjembyen sin.

    N har jeg bodd her i snart 4,5 r, noe som fles uvirkelig lenge! Det virker nesten som det var i gr jeg dro fra hjembyen og hit til vindfulle Stavanger.
    Det er mange som lurer p om jeg noen gang vil flytte tilbake. Svaret er nei. Jeg brukte mine 19 r som gende i lesund. vre i lesund etter ulykken er smertefullt, og ogs den eneste gangen jeg syns oppriktig synd p meg selv. Jeg har godt av Stavanger. Jeg koser meg her i den fanttastiske lille byen, og ikke minst er det godt vre rullestolbruker her. Jeg har alt av kontakter her, de som har med skaden og kroppen min er her (sykehuset), jeg vet hvem jeg skal ringe nr jeg m osv. Stavanger gjr meg godt gjr det hele enklere. Jeg var hjemme i lesund i tre dager i Mars.Til tross for at det var veldig godt se familie og venner igjen ble det tre dager for mye. Tankene vandrer tilbake til minner som ikke gjr annet enn bryte meg ned, som er det siste jeg trenger.

    Jeg kunne nske jeg klarte bevare sunnmrsdialekten min , men med mamma fra lesund og Pappa fra Bergen / Frde, s har det desverre blitt altfor lett bli pvirket her nede. Derfor har det vrt nesten som en befrielse kunne bli sunnmring igjen n nr jeg endelig kan prate p dialekt igjen! Ikke minst fordi alt gr p englsk her.

    Det frste lillesster sa nr hun kom inn var " h, du er s liiiteeen !". S jeg spurte om hun mente jeg ikke var tjukk lenger, da kom det en voldsom "g rundt grten"- forklaring .

    I morgen drar de hjem igjen s da er det back to talking English with my amazing boyfriend :D!

    Noen bilder fra de siste dagene:






  • We can do more than imagine, we can create

    En av de negative tingene med ha noe som fles som 100000 forskjellige hobbyer er at jeg alltid vil gjre ALLE prosjektene mine p en gang. Det fungerer selvflgelig veldig drlig, s da m jeg bite tennene sammen ta det litt etter litt. I gr fikk jeg en ide, nr jeg fr en ide er det ikke annet gjre enn "make it happen ".

    Jeg har :

    • Malt lerretet svart
    • Tegnet stensilene og kuttet dem ut med kniv
    • Festet dem p lerretet og beskyttet med plast
    • Brukt rd spray over stensilene.
    • Mlt, og tegnet p Imagine og Creative, og deretter finmalt
    • Malt en hel haug med bobler p i forskjelige farger.





    Konklusjon:

    Det tar tid male p en en boble, minn meg p aldri gjre det igjen .

    N er ideen min ferdig laget, s n skal det opp p hobbyrom veggen min.

    Det var ikke verdens enkleste sak jobbe med et s stort lerret (60x100), Ikke overraskende nok viste det seg at jeg hadde ftt noen blmerker p lrene nr jeg var ferdig.. Jeg gjr den samme feilen hver eneste gang jeg fr et blmerke.

    Tenker, "En blkul jo! Lurer p om det gjr vondt nr jeg trykker p den "
    Trykker forsiktig p den ..fr jeg innser at jeg ikke hadde kjent det om det s smalt.

    I gr hadde jeg lagt p siden i sengen i tre timer fr jeg snudde meg og inns at jeg hadde lagt p en ganske stor redobb , med spissen opp!

    Det at jeg er lam og ikke kjenner noe kan til tider vre ganske underholdene, men nr man skal snu seg i sengen ikke vet om knekket du nettopp hrte fra hoften er et bra eller drlig knekk, da er det litt kjipere..

    Hva syns dere om hva assistenten min kaller meg p tlf sin?

  • Flaks?

    Fredag!

    Jeg har ftt ny kjrelrer og fler jeg har lrt masse nytt den siste tiden. Jeg har mange timer med ham fremover og han gir meg masse skryt ! Jeg aner ikke nr jeg kan forvente meg ha lappen i baklommen, men han sier at det vil forhpentligvis ikke ta like lang tid som jeg kanksje tror. Jeg er nervs fr jeg setter meg i bilen, men s snart jeg er ute p veiene forsvinner all frykt og jeg stor koser meg.
    I gr var det p tide at kjre James (bilen), mtte til "doktoren" med litt infeksjoner, s da var det jeg som kjrte den dit med assistenten . velseskjringen gr kjempe bra !
    Jeg har verdens minste flaks, s den som kom over promillekontroll 4 (!!!!) minutter etter at vi kjrte hjemmefra det var meg.. Assistenten min har hatt lappen i gudene vet hvor mange r uten ha blitt stoppet, her kommer lille Cecilie blir stoppet FR jeg fr den. ! Jeg har ikke flaks for fem flate re!

    Jeg har ikke rrt en drpe alkohol p 1 r og 4 mnd, s jeg hadde blitt overrasket om jeg ikke slapp gjennom.:D

    Jeg leverte bilen der den ble bygd om, og i dag fikk vi den igjen , uten infeksjoner! James er frisk :D




    P mandag kommer en tenring (lillebror), en fjortis (lillesster) og mamma p besk :D

  • Jeg er endelig fornyd med meg selv !

    Fr jeg skriver noe annet vil jeg takke alle som kommenterte p det forrige innlegget mitt. Mye av grunnen til at jeg klarer holde motet oppe, og ikke minst holde meg sterk er p grunn av all den massive sttten jeg har ftt etter ulykken. Bloggen er en stor del av min "rehabilitering" og ikke minst en del av min mte takle alt det vonde (og gode) p. Det ble litt mye kommentere tilbake p hver eneste kommentar , men jeg har tatt til meg alt dere sa. Tusen takk for at dere flger meg og gir meg gode tilbakemeldinger !

    I gr var jeg hos ernringsfysiologen igjen. Jeg kjenner jeg trenger g dit jevnlig for ikke "glemme" hvor viktig det er at jeg ikke gr ned mer. Jeg har en tendens til "glemme" det bort fra gang til gang . Det har gtt s fort nedover det siste ret at hodet mitt ikke klarer henge med psykisk, dermed fler jeg meg mye strre enn det jeg egentlig er. Derfor skjnner jeg heller ikke hvor gale det egentlig er n.
    Jeg fr oppvekkere hele tiden, men s glemmer jeg dem like fort. Jeg har alltid vrt stor, aldri vrt normalvektig s lenge jeg kan huske.Da er det litt deilig endelig vre p dette nivet men jeg er selvflgelig bekymret for at vekten ikke stopper. Til n har jeg gtt ned 55 kg, - et helt menneske ! Forrige veiing avslrte at jeg fortsatt gr ned en halv kg i uken..I neste uke skal jeg p vekten igjen jeg kan ikke si jeg gleder meg.

    Jeg har veldig blandene flelser rundt vekten for tiden. Det er en prvelse vre bekymret og fornyd p samme tid. Psyken min har s godt av endelig vre fornyd med kroppen, men p samme tid m jeg vre bekymret . Dette innlegget skal derimot vre litt skryt til meg selv, for sren med godt jobbet (til tross for at det ikke har vrt viljestyrt ) g ned s mye over s kort tid.

    Jeg merker STOR forskjell p kroppen. Hele jeg har krympet p alle mulige steder. Jeg mlte p det strste rundt lr, overarm og midje. I dag sjekket jeg igjen. Midjen er 42 cm mindre, noe som gir meg en smal midje og jeg kan endelig finne bh'er , topper, jakker osv som passer ! Overarmene er 13 cm mindre, og musklene mine kommer mye mer frem. Lrene har blitt hele 27 cm mindre og i gr fant jeg ut at jeg kan holde rundt lrene med begge hender helt opp p det tykkeste partiet. DET er resultat. Mange som sitter i rullestol fr tynne lr pga muskelsvinn, noe som skjer med meg og n.

    Jeg kan ogs holde rundt hndleddene mine, og ikke minst ankelen. Jeg kjenner og ser for frste gang p lenge hofteben og ribben, og ikke minst har jeg plutselig innsett at jeg har kinnben ! Det at ansiktet mitt har blitt smalere og at den lite sjarmerende trippelhaken min er borte er en stor seier for meg. Jeg kan for frste gang si selv at jeg ser BRA ut ! (selvtilitsoverdose).

    Jeg har gtt fra vre 122 kg til vre (sist veiing ) 66,8 kg. Jeg er STOLT , selv om det kanskje ikke er s bra.. Jeg fler jeg m f lov til vre litt glad til tross for alt det negative.

    Fr:



    Etter





  • Jeg er lam..

    Etter snart 4 r i rullestol gikk det nettopp opp for meg at jeg ikke kan g.

    Jeg kan verken g,st,hoppe,lpe,eller bevege p beina og underkroppen. Og,.. ikke kommer det til skje igjen heller..

    Jeg er rett slett .. Lam :S

    I skrivende stund er jeg forvirret.. Hvordan kan det vre mulig at jeg ikke har tenkt p det p denne mten fr, til tross for at det har gtt s lang tid ? Etter ha googlet skeord som " muligheter for kunne g igjen", "spinalskader", "kan nerver gro sammen etter skade" og "jeg er lam" sitter jeg igjen med en rar flelse som jeg ikke klarer sette ord p. Et sprsml jeg alltid fr er " er det noen muligheter for kunne g igjen ?". Jeg svarer alltid "Nei, men det gr bra, jeg har det bra", for unng "stakkars deg" sukkene .Istedenfor fr jeg " det er bra du klarer vre s sterk se det positive i det". Har jeg vrt s opptatt med vre sterk at jeg ikke har latt meg selv fle ?

    I dag sa assistenten min at hun ikke kunne se for seg at jeg er lei meg fordi jeg alltid er positiv. Det slo meg plutselig at jeg aldri lar meg vre trist over skaden min. Jeg kan ikke huske ha vrt lei meg for at jeg ikke kan bruke kroppen som fr. Jeg har hele tiden tenkt at det bare er snn det er. Og det er det jo ogs, men hvorfor fler jeg ikke `?

    Jeg tenker svrt sjelden p tiden fr ulykken fordi det er en person jeg ikke klarer sammenligne meg med n. Jeg har derfor lagt det under et teppe og der har det blitt.

    Jeg ble fdt med en kropp som fungerte, og lrte g nr jeg var gammel nok til det. Jeg lrte meg krabbe, g, lpe, og senere sykle og svmme. Jeg ble med tanter og onkler, besteforeldre og foreldre p turer p fjellet fra jeg var liten av, jeg har gtt i korps,.. Jeg har brukt beina som de egentig skal fungere.
    Jeg har aldri tillatt meg savne det kunne g. N gjr jeg det.

    En av de tingene jeg elsket gjre var sitte langs vannkanten p bergene bare la tankene vandre. Jeg hadde full kontroll nr jeg gikk p steinene kunne tilbringe timesvis der om sommeren. Det er det som gjr ekstra vondt nr jeg ser sjen , berg, og barn som leker. Jeg vil ogs ned der, jeg vil balansere og fle vinden i nakken.
    Jeg elsket ogs hagearbeid. Nei..jeg elsker hagearbeid. Vi har en stor hage n, med et kjempestort blomsterbed. Det har gjort vondt i hele sommer at jeg ikke kan gjre som jeg vil med det.

    Det som virkelig gnager p meg derimot, er at jeg ikke kan st oppreist gi Chris en klem. Det er mitt absolutt hyeste nske, som stikker dypest i meg.

    Snart 4 r og jeg har ikke en eneste gang tenkt p muligheter for kunne g igjen fordi det fles bortkastet tenke p det. Det ville vrt hpe, noe som ville gjort meg alt annet enn sterk.

    Jeg vet at "it's just how it is". Men av og til trenger man kanskje bare syns litt synd i seg selv. Jeg fler ikke at jeg kan gjre det n nr jeg har vrt s sterk. Det vil nok til med skremme noen om jeg plutselig skulle bryte sammen..

    Jeg ble tankefull n, og veldig ..reflektert.

    Det er viktig for meg dele dette slik at jeg ikke fler meg alene med det, og for f det ut av systemet.

    Jeg vil p ingen mte at noen skal si det er synd i meg , det er noe av det verste jeg vet, s vr s snill ikke legg igjen en kommentar som antyder det..

  • En ekte blogger !

    For vre en ekte blogger m man "klippe og lime " fra andres blogger. I tillegg m man lage usakelige innlegg, s n skal jeg gjre to i en.
    Sprsmlene er tatt fra denne bloggen : http://fromworsetobetter.blogg.no/

    Fr jeg starter m jeg fortelle at jeg hrte pumpen inni magen min pipe for frste gang siden jeg fikk den for 2,5 r siden. Ingenting slr meg som sitter der i ekstase, glad som et lite barn som gr amok i godteributikken, fordi det piper fra inni magen min. Priceless moment!

    1 . HAR DU VRT FORLOVET?

    Ja

    2. Lengste forhold?

    Har hatt to forhold p tre r.

    3. SISTE GAVE DU MOT TOK?

    En nydelig ring fra Chris


    4. NOEN GANG MISTET EN TELEFON I GULVET?

    Sprsmlet burde vre om jeg har klart la vre miste en telefon i gulvet. Svaret er isfall nei. Over and over and over again.

    5. NR ER SISTE GANG DU TRENTE?
    Trente med vekter fr jeg var ute av sengen i dag tidlig

    6. TING DU BRUKER MYE PENGER P?
    Hobbyene mine, uten tvil. Og litt til.

    7. SISTE MAT DU SPISTE
    Ris, en tomat, litt kruspersille og litt rkt kalkunfilet.

    8. FRSTE TING DU LEGGER MERKE TIL VED DET MOTSATTE KJNN?

    Om personen fr meg til le

    9. EN FAVORITTSANG
    En hemmelig sang, som fr meg til smile, grte, og ikke minst fle.

    10. HVOR BOR DU?
    Stavanger

    11. UNGDOMSSKOLE DU HAR GTT P:
    Blindheim Ungdomsskole

    12. CELL PHONE SERVICE PROVIDER:

    Telenor. ( drittdekning)

    13. FAVORITT- KJPESENTER?

    Jeg nekter for at det eksisterer kjpesenter. De har en tendens til dra meg mot dem med den gigantiske usynlige Cecilie- magneten sin som tapper meg for penger.

    14. LENGSTE JOBBEN DU HAR HATT?
    Rema 1000

    15. EIER DU ET PAR TERNINGER?
    Nei, eller..jeg eier en hel drss om du regner med alle terningene p yatzy- appen p Iphonen !

    16. TULLERINGER DU FOLK?
    "Gjr mot andre det du vil andre skal gjre mot deg ". Med andre ord. nei.

    17. SISTE BRYLLUP DU VAR I:
    Var i bryllup i mai.

    18. DEN FRSTE VENNEN DU HADDE RINGT HVIS DU HADDE VUNNET ET LOTTERI:
    Jeg ringer ikke. jeg chatter , s da kommer det helt an hvem som er p facebook.

    19. SISTE GANGEN DU S DIN BESTE VENN?
    Juni- juli :(

    20. FAVORITT FASTFOOD-RESTAURANT?
    MMmmmm Kinaresturangen i lesund

    21. STRSTE LGNEN DU NOEN GANG HAR HRT?

    Historien om Rdhette og Ulven. Ulver kler seg ikke ut som bestemdre.

    23. HVOR ER DITT FAVORITTSTED SPISE MED VENNER?
    Gi meg kinamat og jeg har det som plommen i egget.

    24. KAN DU LAGE MAT?
    Jeg liker ihvertfall tro det, etter alt dmme hvordan Chris hiver innp med middag vil jeg tro det ja.

    25. HVORDAN SLAGS BIL KJRER DU?
    Mercedes Vito, (aka James Bond )

    26. BESTE KYSSER?
    Gjett da gjett da gjett da ! hihihihi, "fnis".

    27. SISTE GANG DU GRT?
    Jeg grter ikke, jeg bare vanner puten min av og til. Dessuten er det veldig kjipt vanne puten, for mascaraen min gr bare av om det blir vtt. Dermed blir det vt pute med mascaramerker det er egentlig ikke s veldig fint .

    28. VONDESTE MAT?
    Chris sin "Marmite" fra England. (Jeg kan IKKE skjnne at det gr an spise det der gugget )

    29. DET DU LIKER BEST VED DEG SELV ?
    ynene mine.

    30. DET DU LIKER MINST VED DEG SELV?
    Magen min. ( Den er perfekt om jeg ligger p ryggen da!)

    32. LENGSTE SKIFT DU HAR JOBBET ?
    Hukommelsen min svarer at jeg ikke husker det.

    33. FAVORITTFILM?
    Love guru. (TM!)

    34. KAN DU SYNGE?
    NEI! Men jeg elsker det, s jeg rder alle til ta med hrselsvern nr de kommer p besk.

    35. SISTE KONSERT DU VAR P?

    Leah's bjeffekonsert i dag tidlig.

    36. SISTE KYSS?
    "hiiiiihihihihihi fnis knis". For ca 17 minutter siden

    37. SISTE FILM DU LEIDE?
    Er det fremdeles mulig leie ?

    38. EN TING DU ALDRI FORLATER HUSET UTEN?

    Rullestolen

    39. BRBAR ELLER STASJONR PC?
    (Rosa )Brbar

    40. FAVORITTKOMIKER?
    Lillebror

    41. RYKER DU?
    Aldri prvd

    42. SOVER DU MED ELLER UTEN KLR?
    Jeg drar tilbake til Adam og Eva's tid hver kveld (minus blader)

    43. HVEM SOVER MED DEG HVER NATT?
    Godteriboksen, chips, telefonen,pen drikkeflaske, dynen, 4 puter, et teppe..og Chris da !

    44. FUNGERER AVSTANDS- FORHOLD?
    Kommer helt an p hvem det er. Er flelsene store nok er avstand det minste problemet

    45. HVOR MANGE GANGER ER DU BLITT STOPPET AV POLITIET?

    De siste 4 rene :0

    46. PANNEKAKER ELLER FRENCH TOAST?
    Mormors pannekaker med grillplse inni :D

    47. LIKER DU KAFFE?
    Aldri prvd

    48. HVORDAN LIKER DU EGG?
    Uten skall

    49. TROR DU P ASTROLOGI?

    Om man sier ordet ASTROLOGI mange nok ganger vil man til slutt ikke tro det er noe i dethele tatt.

    50. SISTE PERSON DU SNAKKET MED P TELEFON?
    Urologisk poliklinikk

    51. SISTE PERSON P DIN TAPTE ANROP- LISTE?
    Nevrokirurgisk avdeling

    52. HVA SIER DEN NYESTE MELDINGEN P MOBILEN DIN?

    ":( jaja, fikk jo hre d p tlf da :) "

    53. ANTALL PUTER?
    4 i sengen. ( p min side )

    54. HVA HAR DU P DEG AKKURAT N?
    ULL!

    55. VELG EN SANGTEKST, OG SKRIV TEKSTEN FRA OG MED FRSTE VERS OG TIL REFRENGET ER FERDIG
    Yummy yummy yummy I got love in my tummy , and I feel like loving you !

    56. HVA SLAGS SYLTETY LIKER DU BEST?
    Jordbr

    57. KAN DU SPILLE BILJARD?
    Ingen problem. ( p tlf )

    58. KAN DU SVMME
    P min helt egne og spesielle mte , ja. Nr beina gr opp gr hodet ned. # produktivt.

    59. FAVORITT-IS?
    Mmmm.. Sandwich is !

    60. LIKER DU KART?

    Hva skal man med kart nr man har GPS?

    61. FORTELL EN FAKTA OM DEG SELV:

    Jeg kan ikke g

    62. NOEN GANG VRT P TEMA-FEST?

    Nei. Eller.. var p skumparty en gang i tiden. Men alt jeg s var...skum

    63. HVA ER DIN FAVORITTSESONG?
    Sommer.

    64. SISTE GANG DU LO AV NOE DUMT?

    For to sprsml siden

    65. NR VKNET DU OPP IDAG?
    05.25

    66. DET BESTE MED VINTEREN?
    Wilma. ( peisen )

    67. SISTE GANG DU FIKK EN BOT ?
    Det har jeg aldri ftt

    68. NAVN P DITT FRSTE KJLEDYR?
    Jafs. En skilpadde som endte livet sitt i akvariumet under trappen etter ha svelget en sten. "Rip"

    69. SYNS DU PIRATER ER KULE ELLER OVERVURDERTE?
    Pirater tror de er kule fordi de har lapp p yet. Jeg har rullestol, JEG er kul !.

    70. HVA SKAL DU DENNE HELGEN?

    Gjemme meg under den fantastiske nye dynen min

    71. BURSDAG?
    20 juni ( 89)

    72. HVA VIL DU BLI?
    Barne og ungdomsarbeider.

    73. ER DU P BRBAR PC N?
    Ja

    74. SMILER DU?
    Jeg smiler alltid, av og til

    75. SAVNER DU NOEN AKKURAT N?
    Ja

    76. HVIS DU KUNNE DRATT HVOR DU VILLE I VERDEN, HVOR?
    2 cm lenger ned i sengen

    77 . GR DU P UNGDOMSKOLEN?
    S ung er jeg heldigvis ikke

    78. ER DU BETATT?
    Ja

    79. HVA ER FAVORITTNAVNET DITT?
    Cile :D

    80. HVILKE FARGER HAR BIKINIEN DIN?
    Rosa, spygrnn, blodrd og gul, for gult er kult

    81. STARTER SKOLERET DITT I AUGUST?
    Det gjorde det i fjor ja

    82. VAR DU P FERIE FORRIGE MNED?
    Ja, i England

    83. NOEN GANG VRT P CRUISE?
    Nei

    84. HAR DU EN SSTER?
    Ikke mindre enn tre

    85. ER DU I OVER-ETASJEN?
    Nei, og har aldri vrt det, til tross for at jeg har en overetasje og har bodd her i over et halv r

    86. ER DU FORELSKET?
    Ja

    87. HAR DU NOEN GANG VRT P SYKEHUSET , HVORFOR?

    Nei

    88. SKULLE DU NSKE DU KUNNE SE EN SPESIELL AKKURAT N?
    Ja

    89. HVILKE SMYKKER HAR DU P DEG N?
    redobber, piercing verst i ret. Smykke jeg fikk av Chris den dagen vi ble sammen ( tatt det av meg en gang pga operasjon ), ring som jeg fikk av Chris i London og en ring lillebror ga meg til bursdag i r

    90. HVA SKAL DU GJRE NR DU ER FERDIG MED DENNE?
    Krype under dynen




  • hits