Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Makeover :hr

Nr kroppen opplever noe s massivt som ulykken jeg var i gr den inn i et sjokk som pvirker forskjellig.

Jeg fikk bobler under neglene, neglene sluttet vokse p trne en ganske lang periode, mensen forsvant , jeg fikk mer hr p kroppen, og ikke minst mistet jeg veldig mye hr fra hodet.

Det var spass ille at jeg kunne dra hnden gjennom hret etter dusjen 5-6 ganger og satt igjen med hnden like full i hr hver gang. Det endte opp med et veldig tynt og slitt hr som til slutt bare mtte klippes bort.

I og med at jeg alltid har hatt langt tykt hr var det et srt nederlag for meg mtte klippe meg kort. Etter dette har jeg bare gtt til frisr nr hret var s slitt at jeg ikke hadde noe valg, og de fikk bare s vidt klippe vekk det som var verst. Hret mitt har vrt hellig!

Det vokste ut igjen, men det har ikke blitt like tykt som det var fr. I det siste har jeg irritert meg over det hret som er lengst fordi det har vrt s slitt og floket seg lett, s i gr bestemte jeg meg for at det var p tide klippe seg igjen. Bare for f det gjort skikkelig har jeg vrt supertff ( i flge meg selv), og tatt hele 15 cm av hret. Frisren sa at hun kunne se at jeg begynner f igjen hr s det kommer til bli tykkere med litt tid, heldigvis..

Savner det lange hret allerede!

  • Kjrestehelg <3

    Her i huset betyr helgen kjrestetid ettersom Chris jobber i ukedagene. Da er det ekstra kos ha litt tid sammen.

    Dagen i dag ble brukt til dra p Plantasjen for snope litt til jul.

    Jeg har en veldig forkjrlighet for nisser, s nr det str 354565675 nisser foran meg har jeg null selvkontroll og det gr ihvertfall ikke an rulle videre.

    Resultatet ble vr nye venn nissen Fred.




    Fred liker seg i stuen vr og gleder seg like mye til jul som oss. Han ble enda litt finere etter at jeg satt lys i gavesekken hans, bare fordi jeg gleder meg ekstra til pne pakker .

    Plantasjen betyr blomster og blomster gjr meg glad. Kreativiteten fikk spire litt i dag ogs. Jeg har laget to kranser til ha p begge inngangsdrene vre, samt et hjerte som jeg har stukket lys i for gi det litt ekstra sjarm.



    I dag startet Mission Impossible med f Leah til holde seg unna sofaen og i forbindelse med det har hun ftt seg bde ny seng og ny leke. Leken heter John og hun er strlende fornyd med den nye kompisen sin.



    Det blir ikke skikkelig kjrlighetshelg uten kjrlighetsbilde <3

    N er det bare en mned igjen til jul !!

  • Dagen i bilder.

    Det er mange som har spurt meg om jeg kan lage en video med hvordan jeg gjr ting i lpet av dagen. I dag har assistenten fotflgt meg med kameraet.

    Det nrmer seg jul, som vil si at jeg storkoser meg p hobbyfronten. I dag har jeg handlet inn det jeg trenger for de som har bestilt diverse av meg.

    Forflyttningen skjer p et forflyttningsbrett . flytte hele kroppen nr 80 % ikke fungerer er ikke alltid s enkelt, derfor er jeg veldig glad for at slike hjelpemidler finnes. Som min kjre venn sier, jeg starter dagen p sklie!

    Legg merke til at jeg sitter midt i en svr dam av vann..Det er ikke mange som kan gjre det helt uten bli vt. Man m se fordelene ved alt

    P Sstrene Grene har de mye rart. Jeg syns denne hatten passer meg perfekt!

    En av mine store svakheter er male p store lerret. Sstrene Grene har billige lerret til min store glede.



    En annen fordel nr man er rullestolbruker er at man slipper ta trappene.

    Nr man er p brostein kan man like godt sitte stille slik at man ikke risikerer at stolen faller fra hverandre.


    Hvordan har din dag vrt ?

  • Mennskets beste venn, Leah Isadora

    8 Mai 2010 fikk jeg lille Leah Isadora som var s liten fluffy at man ikke kunne annet enn si Nw uansett hva hun gjorde.
    Alle vet at hunder er menneskets beste venn og det stemmer virkelig.

    Her i huset er det Leah som styrer showet, med litt hjelp fra bestevennen sin Mr Fluffy , aka Rex.

    Leah er en Golden Retriever, og lever godt opp til rasestandaren p mange mter. Hun er veldig snill, rolig og balansert, og elsker kos og lek. Hun er bde lur og smart og vet utnytte en hver situasjon til sitt eget beste. Klapper man henne p hodet tar det nyaktig 3 sekunder fr hnden din p magisk vis har havnet p enden av ryggen hennes der hun liker det best. Rullestolen har alltid vrt i livet hennes s det har aldri vrt noe problem for oss , men det har ogs gjort til at hun vet nr hun kan utnytte for fult at jeg ikke kan n henne nr hun har bestemt at det er hun som er sjefen. f henne ned fra sofaen er et mareritt uten like, hun vet nyaktig hvor jeg ikke kan n henne. Hun tror selv hun er verdensmester i late som hun ikke ser meg eller hrer hva jeg sier. Helt siden hun var liten har jeg sagt "pass pass" nr hun har sttt i veien, noe som gjr at hun spretter opp uansett hvilken situasjon jeg sier det i. (Veldig kjekt si det nr hun er i dyp svn).

    I flge rasestandaren skal hun vre veldig flink svmme og appotere. Leah er verdens strste pingle s det er ikke snakk om at hun skal bevege seg ut p dypt vann der hun ikke har fotfeste lenger. Nr det gjelder appotering tror jeg en av oss har misforsttt grundig. Jeg trodde at det var meningen at hun skulle komme tibake med det vi kaster, i flge Leah er det HELT feil.
    Det hun derimot er ekspert i er finne den verste slepytten / gjrmepytten for s gni seg s godt hun kan i den. Jeg er ganske sikker p at hun har et nske om bli svart.
    Hun er ogs i overkant glad i mat ,,, s lenge det ikke er hennes mat...

    Desverre er det ikke s lett holde en stor hund i s mye aktivitet som hun egentlig trenger, s i gr han jeg opp en plakat p butikken om at vi sker lekekompis til henne.
    Det tok ikke lang tid fr frste melding tikket inn p telefonen, og i dag har vi hatt vr frste play date !









    Hun mtte mildt sagt bades nr vi kom inn igjen.

    Er hun ikke nydelig?

  • Etter snart 4 r slutter ikke skaden overraske meg

    En lammelse kan vre s mangt.

    Noen har hudflelse, men klarer ikke bevege kroppen, andre har begge deler, at man verken kan bevege eller fle.

    Hos meg er det sistnevnte.

    Nr jeg kom til rehabiliteringen p Haukeland Sykehus, avdeling Spinalenheten i februar 2009, 6 uker etter ulykken, var det en hel haug med tester som mtte tas for finne ut hvor stor skaden min var.

    En av testene fungerte slik :

    Jeg l p ryggen p en treningsbenk. En fysioterapaut bevegde p alle leddene mine uten at jeg s p og spurte meg deretter hva hun gjorde. Jeg mtte svare det jeg flte stemte. Hun vippet opp fotslen min, bevegde p leggen min , og byde kneleddet. Jeg kjente svrt lite av det og fikk derfor ikke svart p s mye.


    En annen test , som ble gjort bde nr jeg kom og nr jeg reiste var " stump og spiss" testen som jeg kaller den. De hadde et skjema med alle de forskjellige sonene p kroppen som de gikk gjennom en etter en. De tok en binders og byde den spisse delen utover slik at det ble en spiss og en stump del. De begynte nederst og jobbet seg oppover p huden min. Hun trykket en av sidene ned og ba meg fortelle om det var den spisse eller stumpe delen. Tidkrevende og veldig skuffende etterhvert som jeg bare ga feil svar. Resultatet var at hudflelsen min er s si dd. Jeg har det man kaller flekkvis flelse, s jeg er "heldig" nok som har flelse et par plasser, men ikke 100 %.




    Flelsene stopper helt rett under brystet, og gikk i det jeg trodde var en rett ring rundt meg. Etterhvert som tiden har gtt har jeg funnet ut at skaden er skeiv, slik at jeg har mer flelse p venstre side enn hyre. Jeg kjenner blant annet ikke under hyre arm. ( noe som gjr at jeg alltid m ta deo p to ganger fordi jeg ikke kjenner at det kommer noe ut av deoen ) Jeg oppdager hele tiden nye ting. Jeg fant blant annet ut etter over 3 r at jeg har magemuskler jeg ikke trodde jeg hadde.

    I dag tidlig fant jeg ut noe som egentlig sjokkerte meg.

    Jeg kldde p armen og deretter p halsen. Jeg merket plutselig at det var annerledes kl p de forskjellige stedene, s jeg fant ut at jeg skulle utforske litt mer.
    Jeg klp lett i huden meg neglene p armene og brystkassen og ble meget overrasket nr jeg ikke kjente det 100 %. Deretter knep jeg enda litt hardere, fortsatt ingenting. S klp jeg s hardt at det igrunn burde vrt veldig smertefult, men jeg kjente fortsatt ikke stort. Nr assistenten kom fikk jeg henne til gjre det samme p armen min og resultatet ble det samme.,

    Det vil si at skaden min er mye strre enn jeg egentlig trodde, og viser hvor rett legene hadde nr de sa at det bare var millimeter om gjre fr jeg hadde mistet funksjon i begge armene. Jeg er ikke helt sikker p hva jeg egentlig syns om nyoppdagelsen. Det er selvflgelig negativt, men p en annen side har jeg ikke merket noe p 4 r s det er ikke et stort tap jeg kan srge over n.

    Det er derimot utrolig at jeg ikke har merket det fr n!

    Jeg fr se p det som en fordel. -Enda en del av kroppen der jeg ikke trenger fle like mye smerte!

  • Forbikjring og 1,5 rs dag

    Er det ikke kveld snart?

    Dagen startet klokken 4 i dag nr jeg irritert vknet etter ha sovet i ikke mer enn 3 timer.

    4 og en halv time senere satt jeg i Mercedesen klar for ha forbikjring med kjrelreren for frste gang.
    Siden jeg kjrer egen bil m han hente meg hjemme nr vi skal ut kjre. De andre som ogs skulle ha forbikjring hadde teori fr de satt seg i bilene, mens jeg fikk VIP behandling med teori i bilen.
    Til sammen ble vi 5 biler p rad og rekke. Jeg fikk kjre sist i ken og hpte det var en god ting, helt til kjrelreren sier "Jeg bestemte at vi skulle vre bakerst , som vi si at DU m vre frstemann ut til kjre forbi de andre "

    Desverre for ham er det ikke mye som skremmer meg lenger s det var en oppgave jeg tok p strak arm. Jeg flte kjretimen i dag gikk bra, og kjenner litt p kroppen at det nrmer seg " frihetens tid" , som vil vre nr jeg endelig fr lappen. Det vil si at jeg m presse meg til vre lesehest p teorien fremover, (dere er hjertelig velkommen til hjelpe meg ved minne meg p hvor herlig det vil vre f lappen).

    Bildet er fra dagens "Senebetennelse- stopp".




    Nr jeg kom hjem klokken 11 sto det en kasse med blomster til meg utenfor dren .




    Chris dro nemlig til England i gr og i dag har vi vrt sammen i 1.5 r. Det aller vakreste jeg vet er roser , noe han heldigvis har ftt med seg. Det er helt utrolig at vi n starter nedtellingen til 2 rsdagen i mai. Jeg tror vi er et snt typisk par som klarer seg gjennom det mest utrolige. Det siste ret har ikke vrt lett for noen av oss. Vi er fortsatt like forelsket og vi gleder oss til f flere fine r sammen.

    Ironisk nok tattoverte vi oss 22 juli i fjor, vi kommer ihverfall ikke til glemme den datoen..

    Symbolet str for Infinity.(To infinity and beyond!)




  • Jeg vil ikke vre "handikappet"

    Jeg er mildt sagt frustrert.

    Frustrert p flelsene rundt det sitte i rullestol, det bli satt i bs som handikappet.

    Jeg vet at jeg ikke kan bevege bena og at jeg m bruke en rullende stol for komme meg frem. Det som er s dumt er at det finnes et ord for det. Handikappet.
    Jeg sliter veldig med tanken p at jeg er handikappet. Ordet fles s stort og skremmende. Det setter meg i en bs sammen med veldig mange andre som ogs har ftt stempelet i pannen,\ men som er i en helt annen situasjon enn meg. Jeg tror at det er svrt f som tenker over hvor stor forskjell det kan vre fra person til person.Det plager meg at mennesker som ikke kjenner meg tenker handikappet fr de tenker Cecilie.

    Etter at jeg fikk assistenter for vel over et r siden har jeg blitt litt lat nr det gjelder gjre ting selv. Det er i prinsippet svrt lite jeg trenger hjelp til. Det er bare for unng at jeg sliter meg helt ut at jeg har gitt mange av oppgavene til assistentene. Det er desverre mye enklere la dem ta seg av det som kanksje er litt mer krevende enn gjre det selv.

    I dag etter ha vrt hos ernringsfysiologen dro jeg p butikken alene for frste gang p flere mnder. P vei hjem fikk jeg en irriterende flelse over meg. Jeg kan gjre som alle andre, hvorfor skal jeg ha "Handikap" hengende over meg? Jeg hater flelsen av fle at jeg ikke bare er meg. Jeg ser andre i rullestol og blir nesten irritert fordi jeg vet at vi sitter i samme bs, men likevel er s forskjellige. Jeg fler meg alt annet enn hjemme i denne bsen og kunne nske jeg slapp vre i den. Ikke misforst meg, det er ingenting galt med vre handikappet, problemet er at jeg ikke fler det passer meg. Det er s mye som flger ordet som ikke stemmer overens med mitt liv. Begrensinger for eksempel.

    Jeg vasker klr, legger sammen, legger p plass, Jeg drar p butikken alene, jeg lager middag. Jeg kan g tur med hunden, jeg kan leke med henne, klippe neglene hennes , ta vare p henne. Jeg vasker gulvet, rydder, plukker opp ting fra gulvet, stryker , trker av bordene, stvsuger, rengjr peisen, fyrer i peisen. Jeg kan legge p nytt sengety, rydde i skapet, Jeg kan ta inn og ut av oppvaskmaskinen, sette alt p plass i skap og skuffer. Jeg kler p meg selv, dusjer selv,. Jeg kan til og med kjre bil.

    Men jeg er handikappet.

    DET er kjipt.

    Nr jeg kom inn fra butikken ble jeg sittende midt p stuegulvet stirre ut vinduet i 20 minutter. Katten hoppet opp i fanget mitt og sovnet der, og hunden la seg ved siden av meg.Den eneste lyden i hele huset var tikkingen fra to klokker. Stillhet er verdens beste medisin av og til.

    Brepose p fanget. Legg merke til at jeg kjrer p grus..

    '

    Leah og Rex nyter stillheten med meg.

    Bare for vise hvor liten jeg fler meg nr jeg sitter :





  • Cecilie + Hobby= Amazing !

    Cecilie + Hobby =Amazing!

    Jeg storkoser meg n som julen endelig er p vei. Chris var s st at han kjpte Allers til meg fordi de har mange gode juleideer. Om jeg ikke hadde nok ideer i hodet fr jeg leste bladet s har jeg det ihvertfall n. Jeg er s utlmodig at hadde det vrt opp til meg hadde jeg lagd alt p en gang. I gr lagde jeg navnelapper til et julebord, og i dag har jeg laget pakkelapper til min kjre assistent.

    Hva syns dere?




    Det jeg trodde skulle bli en god start p uken ble alt annet. Jeg har lagt i sengen siden klokken 2 med vondt i magen. Ikke har jeg ftt i meg noe annet mat enn glutenfrie havrekjeks og litt blbr heller..
    Planen var egentlig at jeg skulle p teorikurs i kveld men det ble fort nedstemt.

    I helgen har vi tatt det i overkant med ro , s vi har rett slett ikke gjort noe som helst annet enn kose oss sammen som kjrester.



    Hvordan var din helg?

  • Andregrads forbrenning.

    "Kjenner du virkelig ingenting ?"

    Jeg har mistet tellingen p hvor mange ganger jeg har hrt det sprsmlet. Svaret er like mye nei hver gang, og ansiktene like overrasket.
    Noen klyper meg litt i lret og sier", n da, kjenner du dette?". Eller, "hva om noen sparker deg i foten, kjenner du det da?".

    I prinsippet nei, nei og atter nei. MEN, jeg har veldig kuldeflelse (om det blir kaldt nok), og litt varmeflelse.

    For tre r siden skulle jeg helle kokende vann fra en vannkoker opp i en kopp. Det endte med at jeg helte mest p meg selv, og i det det treffer lret mitt kjenner jeg at noe skjer med lret mitt. Jeg flte ikke smerten, men jeg flte noe. Jeg utbryter " Jeg kjente det!", som fr alle til snu seg for se hva det var jeg kjente. I mitt overlykkelige yeblikk glemte jeg helt at jeg nettopp hadde ftt kokende vann over lret mitt. "Cecilie, du har brent deg jo!!". Heldigvis ble det ikke verre enn litt rd hud.

    I dag satt jeg p kjkkenet lagde middag. Jeg lftet Boil-in-bag risen ut av pannen med en gaffel og la den i en tallerken. Jeg hadde en grytevott i fanget s jeg satt tallerkenen p den for kunne pne risen lettere. Av en eller annen grunn endte risposen opp p lret mitt istedenfor p grytevotten uten at jeg tenkte meg om. Jeg fikk plutselig en voldsom spasme som lett kunne ha kastet meg p gulvet hadde jeg ikke holdt meg fast. Benet mitt begynte riste noe voldsomt og jeg ble kastet bakover. Jeg lurer p hva i all verden som skjer fr jeg innser at kroppen reagerer p at risposen er for varm. I det jeg tar den vekk slutter spasmene.
    Jeg tenkte at det kanskje ikke var s ille siden jeg fikk den vekk spass fort s jeg la bare pittelitt papir med kaldt vann over. Der tok jeg desverre veldig feil. Det tok svrt kort tid fr det ble dannet vannblemmer og det ser bare ut til bli verre. Jeg har ftt annengrads forbrenning p bde lret og p magen med det som n er store blemmer. Det er ikke mer enn 4-5 cm langt og 1 cm i bredde, men det er mer enn nok.
    Det gjr ikke direkte vondt men jeg kjenner at det er "noe" i omrdet.

    Dette viser hvor forsiktig jeg m vre, og ikke minst hvor lite jeg kjenner. Hadde jeg kjent noe hadde dette vrt unngtt, men p en annen side er det en fordel at nr det frst har skjedd s slipper jeg kjenne smerten.

    Jeg finner ikke noe eksempelbilde p hvordan det er ikke kjenne noe, og heller ikke hvordan det er vre lam, s da legger jeg heller ved et bilde av et lam !



    B <3

  • Kunsten kjre rullestol

    Det har blitt mye fokus p hvordan det er nr kroppen er lam . kjre rullestol derimot er noe helt annet. ( jeg sier kjre, rulle blir bare rart)

    Frste gang jeg fikk se rullestolen som skulle bli bena mine var jeg mildt sagt bekymret for hvordan dette kom til g (ironisk nok ).

    For dere som ikke har ftt det med dere s har jeg hjelpemotor i hjulene mine. Det vil si at nr jeg tar i drivringene p hjulene er det en motor som hjelper til. Hjulene har to "gir".Langsom, som bare hjelper til litt, og rask for f ekstra hjelp i bakker eller der det er ekstra tungt. Jeg er ganske lat s jeg har selvflgelig alltid p rask. Nr assistentene mine prver rullestolen min med motoren av gr det helt fint, men s snart den blir skrudd p trr de s vidt ta i drivringene. Jeg fr meg en god latter nr de prver rulle rett frem og ender opp med vre mer i veggen enn gulvet.

    Det tok noen mneder fr jeg sluttet kjre inn i vegger ,kanter, senger, bord, stoler, bein og ikke minst dyr.( du har ikke flt skikkelig smerte fr du har ftt meg over trne. Med andre ord, hold deg p avstand. )

    Det er ikke bare -bare plassere rullestolen der man vil ha den. Det er som med bilkjring , man m se langt frem og ha overblikk. Det er spesielt viktig holde et ye med veien forran meg siden det skal svrt lite til fr jeg stolen plutselig brstopper i ett eller annet hinder. Det kan vre alt fra smstein, grener, gjrme eller sm sprekker i veien. Treffer jeg noe snt i hy nok fart er det stor sjanse for at jeg enten plutselig befinner meg p bakken, eller at de sm hjulene blir delagt.

    Underlaget jeg kjrer p har svrt mye si. Du har kanskje sttt p rulleskyter? Det beste i verden er rulle p ny asfalt. Grus er nesten umulig med mindre jeg bruker hy fart. Gress er veldig tungt og sand er dnn umulig.Sn kan ogs vre veldig tungt. Is er derimot morsomt, men ogs veldig utfordrende.

    Oppoverbakker , kanter,eller lignende er spesielt utfordrende.Det er ikke snn at man kan ta hvor som helst p hjulene. Tar jeg tak for langt bak kan jeg risikere vippe stolen bakover. I en oppoverbakke er det pittelitt kjipt om det skulle skje. Det blir en balansesport for passe p at vekten min er der den skal i de forskjellige situasjonene. Ofte kjrer jeg baklengs der det er for vanskelig kjre normalt.

    I nedoverbakker har jeg det som plommen i egget. Jeg beklager om du fr en plutselig trang til bite negler eller springe etter meg fordi du mener det gr for fort. Jeg elsker fart! Jeg suser av grde. raser ned bakker, smetter rundt hjrner, og har mer enn en gang ftt folk til sette hjertet i halsen. Om det er en ting jeg er r p s er det rullestolkjring.

    Vr har ogs veldig mye si. Srlig sn og regn er et stort problem. En ting er at man ikke kommer seg frem, en annen ting er at man enten blir skkvt eller iskald. Drivringene som jeg tar i for styre rullestolen blir gjennomvte og dermed kalde.Det tar ikke langt tid fr fingrene mine har blitt s kalde at jeg ikke kjenner dem lenger. Gode hansker betyr derfor alt!




    Grsdagens plasking i slepytter med min ubersexy regnfrakk.

    Assistenten min tegnet et fantastisk bilde av en hverdag med meg.




  • Julebakst

    Etter enda en natt med veldig lite svn kom det ikke overraskende p meg at jeg hadde svrt lite energi. Planene om dra p jobb til Trygg Trafikk ble lagt til side, og den opprinnelige planen var sette seg p hobbyrommet bare slappe av. Istedenfor har vi kost oss med musikk og julebakst. Karamell, ntteroser, pepperkaker og risboller (remser). Av tidligere erfaringer vet jeg at det kommer til vre borte innen uken er over , men det betyr ikke annet enn at det jeg har laget er godt .






    Nom nom!

  • Hvor blir det av svnen min?

    Av en eller annen merkelig grunn nekter kroppen min sove nr jeg vil den skal. Jeg holder p bli spr!

    "Fr i tiden " (for hres eldre ut), kunne jeg sove hele tiden. Om det var opp til meg hadde jeg aldri forlatt sengen. Ikke minst var jeg gretten vanskelig f ut av sengen.
    Noe magisk m ha skjedd med meg i ulykken for plutselig trengte jeg ikke mer enn 5-6 timer. Nr jeg vknet var jeg i tillegg i strlende humr til alle andres store frustrasjon. Det er visst ikke alltid s kjekt komme p jobb til verdens strste glis og falsk synging tidlig p morgenen.

    Nr jeg gikk p videregende i fjor la jeg meg rundt 11, sovnet 12-1 og sto opp rundt 5. Det fungerte egentlig helt fint s lenge jeg fikk sove litt p dagen nr jeg kom hjem. (se for dere meg som sitter inntil et bord og holder rundt en dyne for holde meg oppe / og sove komfortabelt p samme tid. )

    Siden jeg begynte snu meg selv om natten har jeg kommet inn i en rutine som gjr at jeg vkner etter 3-4 timer nr jeg vet jeg m snu meg for unng trykksr. Problemet var og er at det ikke alltid er s lett sovne etterp. Jeg spiller gjerne en time , halvannen p tlf for bli trtt nok til falle tilbake i drmmeverden.

    I det siste derimot virker det ikke som kroppen vil ta imot svnen jeg vil gi den. Nr jeg er klar til sove og fler meg trtt nok til det s er det som om kroppen plutselig er tilbake i trassalderen. "NEI JEG VIL IKKE!!".
    Neivel... Alle som har barn vet at trassalder ikke er noe spke med, det samme gjelder visst for kroppen min.

    S n ligger jeg her da, etter en uke med 2-3 timers svn hver natt skulle man tro jeg allerede sov.

    En voksen person trenger 53 timers svn i uken. Snn som det er n sover jeg 21 i uken. Om man da ganger 53 med 4 (4 uker), alts 212, og 21 med 4, 84 timer ,s ser man at det kanskje ikke er helt snn som det skal vre. ( Dette er frste og siste gangen dere ser meg bruke matte, jeg er til vanlig veldig allergisk mot det. )

    Om det var en person jeg aldri trodde kom til f insomnia s var det meg med mitt (egentlige) store sovehjerte.

    Jeg fler meg litt som dette :




    Hvor lenge sover du om natten?

  • tobarnsbloggmor!

    Jeg har oppgradert meg til vre tobarnsbloggmor!

    Denne bloggen er nesten som barnet mitt, jeg tenker p den hele tiden, jeg forer den nr jeg fler den trenger mer tekst, og kler den i fint design.

    Etter tre r som mamma til bare en bestemte jeg for f en til. I gr ble den til, herlig var det!

    N har jeg nettopp gitt den mer tekst og litt bilder slik at den er fornyd og god og mett til i morgen.

    For se det nye barnet mitt kan du trykke p lenken nederst i blogginnlegget.

    I gr var en vond dag der jeg bare l rett ut. Jeg kom meg aldri opp i stolen s jeg ble liggende i sengen i hele gr. Det var litt godt slappe av uten tenke p alt jeg skal rekke. Til tross for at jeg er sliten og har vondt nekter kroppen gi meg svn. I det siste ret har jeg klar meg p 3-4 timers svn i dgnet. Den siste uken har det vrt 2-3. Jeg sovnet ikke fr 03.30 og vknet lys vken klokken 05.45. I prinsippet burde jeg vre kjempetrtt n men jeg finnes ikke trtt i det helet tatt. Denne insomniaen tar fullstendig knekken p bde meg og energien. Jeg gruer meg veldig til i morgen og begynnelsen p neste uke, men det skal vel g p et vis.

    I mellomtiden kan dere le av Ikea tradisjonen min som gr ut p at jeg aldri forlater Ikea uten ha hatt en lampeskjerm p hodet frst.




    Link til blogg nummer 2: http://cileskreative.blogg.no/

  • Ikea er ikke sunt for lommeboken min.

    Energi kom kom kom til meg!

    Jeg tror jeg er en av f som har vitaminbjrner, mulitvitamintabletter, b12 tabletter, sjokolade, smgodt og kjeks i nattbordsskuffen sin.
    Jeg gjr alt jeg kan for f i meg nok energi til at jeg kan fungere i hverdagen. I det siste har jeg overrasket mange med at jeg til tross for underernringen fortsatt smiler og er glad uten at man kan se p meg at jeg egentlig mangler det meste av det kroppen trenger for fungere. Jeg har for det meste ledd det bort og ikke tenkt s mye over det, ihvertfall helt til denne uken startet. Det var som g p en vegg (eventuelt rulle), all energi forsvant ut i det bl, og jeg tror jeg aldri har vrt s utmattet fr. Frst n skjnner jeg hva de mener nr de sier at underernring ikke er noe man skal ta veldig veldig alvorlig.

    P torsdag hadde jeg 4 kjretimer etter hverandre. 4 timer med fokusering og lring. Jeg var s sliten nr jeg kom inn dren hjemme at det var p nippet til at jeg svimte av. Jeg har aldri besvimt, ikke engang i ulykken, noe som legene sa var et mirakel fordi det skulle skjedd pga adrenalinet og skadene. I gr kveld var jeg s sliten etter ha vrt p Ikea at jeg l i sengen halvsov i flere timer. Nr kvelden kom hadde jeg store problemer med holde yenene pne, ikke fordi jeg var trtt, men fordi hodet dunket og det fltes som dagen fr, at jeg holdt p svime av.

    I dag har vi droppet alt av avtaler og jeg ligger bokstavelig talt rett ut i sengen. Gi meg litt energi!

    Snn ser det ut nr jeg setter meg over til frersetet. Rullestolen blir festet i veggen etterp som p bildet.

    Ikea er ikke sunt for lommeboken min, likevel gr jeg p samme feilen hver gang.
    La meg understreke at det ikke bare er mine ting.


    Vel hjemme kldde det i hobbyfingrene, s jeg lagde disse lysene.


    Leah hadde vondt i magen i gr, noe man kunne se p hele henne.


    Ikea hadde pepperkakedeig. Jeg klarte ikke motst fristelsen av lage ste sm peppergriser!

    Hva syns du om Ikea?




  • hits