Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Jentene mine <3

Hei lesere :)

 

På de fem årene jeg har vært lam har jeg opplevd betraktelig mye mer enn en vanlig 24 åring har. Noe av det som hører til det å være ung er å bli kjent med kroppen sin, på både godt og vondt. Jeg måtte starte på nytt igjen etter 19 år, og blir nok aldri helt ferdig med det. De to-tre første årene etter at jeg ble lam var det ingenting som het privatliv. På sykehuset hadde jeg mennesker rundt meg hele tiden, Jeg som før ulykken hadde store problemer med  å vise meg naken måtte nå bare innfinne meg med at jeg ikke hadde annet valg enn å la dem hjelpe meg.
  Det ble litt bedre når jeg kom ut fra sykehuset og fikk starte et liv igjen i min egen leilighet,men det var langt ifra optimalt likevel. Jeg hadde hjemmesykepleie og nattpatrulje på besøk støtt og stadig. Igjen ble det lite privatliv og utrolig mange forskjellige personer som trasket inn dørene mine. Etter nesten tre år hadde jeg ikke kommet i nærheten av hvor langt jeg hadde trodd jeg skulle kommet. Grunnen er at hjemmesykepleien har en klokke å gå etter, så det blir ikke prioritert å la brukeren få tid til å prøve selv.
 

Etter å ha kjempet med kommunen fikk jeg  innvilget at jeg skulle få Personlige assistenter. Jubelen sto i taket fra min side, men jeg ante ikke hva det ville si. Ikke annet enn at jeg ville få mindre personer å forholde meg til.  Det tok ikke mer enn 3 månder før jeg var såpass selvstendig at jeg ikke trengte at noen kom på kvelden og natten for å hjelpe meg å legge meg og snu meg.
Listen over ting jeg klarte å gjøre selv ble bare lenger og lenger. Jeg var stolt, og lykkelig for at ting endelig var sånn det egentlig skulle være.

Denne måneden har jeg vært sjef for mange fantastiske jenter i 30 måneder.  Det er alltid like spennende under søkeprosessen å se hvilke jenter som søker på stillingen som "Super assistent".
Jeg føler meg heldig som har hatt de jentene jeg har hatt og har. Det at de må så tett innpå meg, både fysisk og psykisk, gjør at man får et helt spesielt forhold. Vi kjenner hverandre såpss godt at det til tider bare er nok med blikk for at vi skal forstå hverandre. Alle jentene sier at det ikke føles som å være på jobb når de er her, fordi vi blir mer som venninner enn sjef og ansatt. 
Det er gjerne ikke så rart når man er på samme alder og har mange av de samme interessene.  

Det å ha assistenter har forandret livet mitt og gjort det mulig å leve livet på godt og vondt til tross for skaden. De aner virkelig ikke hvor mye jeg setter pris på jobben de gjør hos meg.
Livet som lam og rullestolbruker hadde ikke vært like lett uten dem.
 Det som derimot aldri blir enklere, er når en assistent slutter. Det å måtte avslutte noe godt som man har blitt så glad i er virkelig ikke gøy. Jeg blir glad i hver enkelt jente og syns det er vondt når de plutselig ikke er en del av hverdagen min lenger.

I dag var en "siste dag på jobb" dag for en av assistentene mine. Hun har vært hos meg de 9 siste måndene og vi har laget mange fine minner sammen. Det er ikke mange som kjenner meg på den måten hun gjør. Hun kom inn på soverommet i dag med en svær pakke som hun hadde fylt med snadder fra gårdsbutikken til familien hennes, samt en fotobok med morsomme bilder fra tiden hun har jobbet her.
For å gjøre siste dagen til assistenten mer morsom enn trist startet vi en tradisjon helt i begynnelsen, som går ut på at assistentene dusjes med klær på i dusjen.( Dette er selvfølgelig helt frivillig , for dere som rynker på nesen. ) Jeg bruker å tulle med at det er helt greit at de slutter, for da kan jeg jo spyle dem!  



11 Desember er det julebord her i heimen, gleder meg til å samle alle jentene mine!Mumla, Frøken virvelvind, Haien , svensken og Løken :D

  • Et uheldig møte med gulvet

    Det som er så fint med livet, er  at man ikke kan vite hva som skjer fra dg tilf dag.

    I dag dro jeg til tannlegen med assistent på slep. Ingen liker tannlegen, meg inkludert. Jeg er alltid litt nervøs når jeg skal til tannlegen, fordi jeg ikke aner hvor vondt jeg vil ha det i etterkant.
    Heldigvis har jeg verdens beste tannlege som virkelig kan å ta  vare på pasintene sine.  På tapeten i dag sto det trekking av visdomstann. Ikke noe jeg har gledet meg til med andre ord.
       Overraskende nok trillet jeg ut en halv time senere og en smule mindre vis.  Bedøvelsen har gått ut for evigheter siden, men jeg kjenner fortsatt absolutt ingenting. 



    Men det stoppet ikke der!  På vei opp rampen hjemme sier jeg til assistenten at det er mye lettere å rulle fremover opp bakker med den nye stolen, på grunn av god stabilitet.Det første jeg gjør i det jeg kommer inn døren er å rulle bort til peisen for å få fyr i den. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte det, men plutselig lå jeg helt lamslått (høhø) på gulvet og lurte på hvordan jeg hadde klart å komme meg ned dit.   I og med at jeg ikke kjenner om noe er galt i kroppen min er det veldig viktig at jeg går over alt og passer på at ingenting er brukket osv. Assistenten hjalp meg med dette. 

    Men hva gjør man når man ligger der paddeflat på gulvet og ikke har en sjans til å komme seg opp igjen på egen hånd?  I kjent stil begynte jeg å le å ba assistenten ta bilde, det er jo ikke ofte jeg ligger på gulvet helt uten grunn!  Man må se på det positive, jeg fikk i det minste testet kvaliteten på gulvet. Kan ikke si annet enn at det funker, dog litt hardt. Tror kanskje jeg snakket litt for tidlig om at stabiliteten på stolen var så bra, jeg klarte ihvertfall fint å motbevise det.


    Jeg har ihvertfall fått konstantert at jeg ikke hadde fungert som sirkusartist, da jeg tydeligvis ikke er den beste akrobaten. Ikke kan jeg fly heller, og ihvertfall ikke gå. 
    Jeg er derimot meget imponert over meg selv som klarte 1783 dager som rullestolbruker før jeg falt ut av stolen for første gang. 
    Om dere lurte på hvorfor jeg ligger så nært peisen så har det den enkle forklaringen at jeg rett å slett elsker den og ikke får nok av den. 

     

    Det er forresten ikke lov å le av stilen min (sokkene), jeg bor på nordpolen, jeg må gjøre noe for å holde på varmen.

     

  • Følelsen av å være på camping på nordpolen

    God kveld alle ! :)

     

    I skrivende stund ligger jeg i sengen min og fryser meg halvt ihjel. Jeg har alltid trodd at jeg er en varm person, men der må jeg ha tatt grådig feil.(Eventuelt har kroppen misforstått)
    Jeg føler meg ikke direkte smart her jeg ligger ,fult påkledt og med dynen godt trukket opp over hodet. Det er nesten som å komme tilbake til barndommen når man lagde telt midt i stua og lekte at man var på camping. ( jeg er isåfall på camping på nordpolen). Min aller beste venn, varmeflasken, ligger godt plassert under hodet mitt , og et herlig varmeteppe ligger på ispinnene mine ( kan også kalles bein).

    Jeg  bruker å si at jeg er allergisk mot to ting. Matte, og kulde. Matte sier seg selv, jeg er ikke skapt til at det skal fungere i hodet mitt. Kulde er bare unødvendig.Ihvertfall de gangene jeg vil ha det varmt. (med andre ord, alltid.)   Hadde det vært sånn at vinteren var varm  hadde jeg vært en meget lykkelig jente.! Jeg kan gjerne dagdrømme, men realiteten har en tendens til å klaske meg i trynet før jeg vet ordet av det. Det er nesten deprimerende at det snart er klart for at snøen skal komme. 

    Det hjelper heller ikke at kroppen min tydeligvis tiltrekkes av det. Jeg er helt sikker på at jeg har en kuldemagnet innebygd i kroppen. 

    Selvportrett, hva syns dere?

     

    Jeg vurderte å skrive en liste over negative ting om kulde, men det hadde vært   evig lang, så jeg avslutter med å konkludere med at jeg elsker varme, og at kulde er en unødvendig greie




     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Selvportrett, hva syns dere?

     

     

  • Jeg billig? Langt ifra!

    God kveld :)!

    I dag var tanken tom, så jeg måtte inn på sykehuset for påfyll.
    Med tanken mener jeg Baklofenpumpen jeg har i magen. Den gir meg medisin hele døgnet som gjør at musklene mine blir slappe slik at jeg ikke får spasmer. (ufrivilige muskelsammentrekninger)
    Etter 6 uker må jeg inn på sykehuset for å fylle på igjen. Pumpen rommer 20 ml ,noe som tilsvarer en sum på rundt 4-5000 kroner hver gang. Jeg vet ikke hvor mye selve pumpen koster, men ifølge sykepleierene ligger det på rundt 100 000 kr. 

    I tillegg til pumpen har jeg til sammen 50 cm med titan i forskjellige deler av kroppen, pluss en haug med skruer. Kirurgisk titan er svindyrt, så om vi legger det sammen med pumpen blir det en del penger. 

    Jeg har fra starten prøvd å ha en viss oversikt på hvor mye ting rundt meg koster for å se hvor mye staten må ut med når en person blir skadet i trafikken . Jeg kan på ingen måte finne ut eksakt hvor mye  "jeg har kostet" , men jeg kan tenke meg det er snakk om mange millioner. Sykehusopphold, medisiner, rehabilitering, erstatning, hjelpemidler, hjemmesykepleie, assistenter , listen er evig lang.

    Her hjemme har jeg en hel haug med hjelpemidler som koster mye mer enn man skulle tro.Under følger en liste over hva noen av mine hjelpemidler koster :

    • Elektrisk rullestol : 223.000
    • Sykkelfront til rullestol : 106.000
    • Ståbord: 40.000
    • Elektrisk hjelpemotor på manuell rullestol: 20.000( jeg har to)
    • Manuell rullestol : 20.000 ( jeg har to)
    • Personløfter : 8000
    • Dusj stol : 5000

    Total sum : 462.000 kr

    I tillegg kommer det mange småhjelpemidler som forflyttningsbrett, klyper, ekstra hjul , belter,  trykkavlastende madrasser, ramper, osv.

    Som ryggmargsskadet og trafikkskadd får jeg også støtte til bil. Når de skal spesialtilpasse bil kjøper nav en helt ny bil som deretter blir helt strippet og bygd om på nytt slik hver bruker må ha det. Min bil kostet rundt 600.000 kr, og ombyggingen var omtrent like dyr.  Jeg fikk også dekket førerkortet.

     Det er nesten ikke til å tro at en brekt rygg kan koste staten så ufattelig mye penger. Jeg føler meg heldig som bor i Norge hvor man får såpass mye dekket når man først har vært så uheldig å bli handikappet. 

    Jeg kan i det minste motbevise det om noen sier at jeg er billig, for her har du ei dame man kan kalle dyr i drift!

     

    Bildet under er fra når jeg fikk førerkortet 25 juni i år.

     

     

     

     

     

     


     

  • Matmons!

     

    God Torsdag:)!

     

    Etter å ha ventet i flere måneder på å få nye rullestoler , har jeg endelig fått dem i hus! Stolene er fem centimeter mindre enn den jeg til vanlig bruker. Det er helt utrolig hvor stor skilnad det er til tross for at det høres lite ut. Stolene blir ikke tilpasset meg før på tirsdag , men jeg kjente når jeg prøvde en av dem at jeg satt fantastisk mye bedre i den. En rullestol som faktisk passer til kroppens mål er undervurdert!.Til sammen er denne rullestolen 18 centimeter smalere og mindre en

    Jeg har to manuelle rullestoler og en elektrisk. Den elektriske rullestolen unngår jeg å prate om, rett å slett fordi jeg hater den og nekter å bruke den.  Grunnen til at jeg har to manuelle er at tanken egentlig er at jeg skal ha en stol til å ha inne og en til ute. Jeg gjør det veldig enkelt og ruller rundt i en av dem hele tiden.   Som alt annet i dette huset har selvfølgelig stolene fått navn.
    De første stolene mine het Bob Kåre og Kåre Bob,  Deretter var det Jan Harald og Harald Jan. De nye stolene heter Bjartleif og Leifbjart. 

     

    Bake bake bake! Jeg har fullstendig dilla. I dag har jeg laget to forskjellige julekaker, og her en dag laget jeg pai med skinke/blomkål og skinke/sopp. Dagen før det var det pølsegrateng på menyen. Alt er selvfølgelig både gluten og laktosefritt.

     Dette er en utrolig god type julekaker. 

    Brune stenger

    150 gr smør
    200 gr sukker
    2 eggeplommer
    1 ss lys sirup
    1/2 ts kanel
    1 ts vaniljesukker
    1 ts natron
    300 gr semper fin mix

    eggehvite til pensling, perlesukker og finhakka mandler.

    *  Rør smør og sukker hvitt.
    *  Bland i resten av ingridiensene.
    *  Elt deigen og del den i 6 emner.
    *  Trill pølser og trykk dem flate på bakepapir.
    *  Pensle med egg, strø på perlesukker og mandler.
    *  Stekes ved 175 gr midt i ovnen i 10-12 min.
    *  Skjær stengene på skrå mens de ennå er varme.
    *  Avkjøles på rist.

    Potetmeltopper

     

    100 gr smør eller margarin
    75 gr melis
    1 stk egg
    50 gr skåldede, hakkede mandler
    200 gr potetmel 

    Rør smør eller margarin og melis hvitt. Skill egget. Bland i eggeplomme, mandler og mel. Stivvisp eggehviten og bland den i til slutt. 
    Trill deigen til en pølse. Del i emner og trill til kuler. Sett dem på plate dekket med bakepapir, og trykk dem lett ned med en gaffel. Eller sett deigen som topper på platen med teskje. 
    Stek kakene til de er lyse og gjennomtørre, 10-15 minutter ved 200 C. 

    Paideigen er laget av :

    3dl glutenfritt mel
    100 g melkefritt mel
    1 egg.

    Jeg la i det eg hadde lyst på, deretter pisket jeg 3 egg med 3 dl soyafløte som jeg helte over, og hadde soyaost oppå! 30 minutter senere kom det deilige paier ut av ovnen :) 

     

     

    MAT <3

  • Gluten og laktosefri fiskegrateng

    Til forskjell fra hvordan det har vært de 2,5 siste årene når jeg verken har hatt matlyst eller spist særlig, er jeg nå totalt matvrak. Jeg har funnet SÅ mye mat som jeg kan spise, bare ved hjelp av å bytte ut enkelte ingredienser med erstatninger. (Laktosefri meierivarer og glutenfrie matvarer). Etter å ha brukt mye tid på å saumfare internett etteroppskrifter, har jeg nå veldig mye forskjellig mat som skal prøves ut. Jeg har ikke sultfølelse på grunn av lammelsene, men hodet mitt sier jeg er sulten 24/7 fordi det er så mye jeg vil prøve. 
    Her en dag fant jeg en oppskrift på glutenfri fiskegrateng, som måtte prøves ut i dag. Jeg er mektig imponert av meg selv som fikk det til,. (det er igrunn enkelt, men jeg har aldri gjort det før).
    Oppskriften er såpass god at jeg må dele den med dere .

     

    Glutenfri fiskegrateng
    (ca 4 porsjoner)

    Du trenger :

    400 g fisk (for eks frossen, jeg har brukt sei)
    100 g glutenfri pasta (  Maccheroni fra semper)
    40 g lys melmix ( Fin mix fra semper )
    40 g melkefri margarin ( Melange uten melk og salt ) 
    4 dl laktosefri melk (Tine lettmelk
    2 egg
    purre
    Revet ost  ( jeg bruker ost som er laget av soya)
    Glutenfri kavring (Jeg brukte denne typen : Strøbrød
    Salt, muskat, karri

    Slik gjør du :

    • Kok opp vann, trekk platen til side og la fisken trekke i 15 minutter
    • Kok pastaen
    • Kutt opp purre
    • Smelt smørret i en egen kjele, rør inn melet , ha i melken og kok opp. Smak til med salt, muskat og karri.
    • La sausen avkjøles litt før du rører inn to eggeplommer
    • Hakk opp fisken. Bland fisk , pasta og purre inn i sausen.
    • Pisk eggehvitene stive og ha forsiktig inn i blandingen
    • Ha blandingen i en ildfast form og strø ost og kavring på toppen
    • Stekes på 200 grader i 40 minutter.

    Jeg hadde ikke annet enn rømme til, men gulrøtter og poteter , samt smeltet smør til er kjempegodt!

     

    I morgen skal jeg lage delfiakake i muffinsformer, og mulig krumkaker :D Selvfølgelig glutenfritt :)

    Ha en fortsatt fin kveld!




  • hits