Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Hva er egentlig Kunstig Koma?

Som de fleste av dere vet har jeg vært i ganske kraftig bilulykke. Ulykken satte sine spor i meg, og det ble bestemt etter ca et døgn at jeg skulle legges i såkalt kunstig koma.

Legen som hadde ansvaret for meg kunne i ettertid fortelle meg at jeg hadde begynt å få panikk fordi jeg ikke fikk puste. Dette skyldes at lungene var hardt skadet. Morgenen etter ulykken, 9 januar 2009 ble jeg derfor lagt i kunstig koma.

Av en eller annen grunn har jeg tenkt at koma er koma. Jeg har aldri søkt på det og aldri spurt hva det innebærer. Jeg ble liggende i en måned, og det er en mnd som ikke eksisterer i hodet mitt utenom endel drømmer jeg hadde som sitter som støpt. (Jeg drømte blant annet at jeg hadde vært i fyllearresten i Tromsø etter en bilulykke med gode venner. i hodet mitt er det som om det har skjedd)
I kveld fant jeg et notat på harddisken min der det står hvordan jeg var de første dagene etter ulykken. Jeg ble mildt sagt forvirret .

 

Dagen etter ulykken.9/1.2009:
"Jeg sa "hei cecilie". da spratt øynene dine opp"

10/1.2009:
"Du hadde en del brekninger så de gav deg litt mer morfin, så sovnet du"
"Ortopedene sier at etter de har operert deg og du har fått roet ned arrene på ryggen kan du forsette som normalt igjen."
"Vi testet armen din idag også, for å se om du kunne bevege på den, det klarte du helt fint, du sa du hadde ingen smerter."

11/1.2009:
"Du har også begynt å puste imot respiratoren, det gjør at du begynner å hoste."

12/1.2009:
"Hun sykesøsteren din for natta fortalte meg en gledens nyhet, at du faktisk bare var nedsatt føling i beina og ikke at det var komplett."

 

Alt dette gjorde at jeg ble veldig forvirret. Jeg hadde trodd at koma var koma, kunstig eller ikke. Jeg var helt sikker på at jeg bare hadde sovet meg gjennom den måneden jeg ble liggende , så jeg ringte til pappa som var der de dagene dette er skrevet samt at jeg leste litt grundigere om hva kunstig koma faktisk er.

 

Kunstig koma er en ekstrem form for totalbedøvelse der legene i det store og hele setter hjernen ut av funksjon, slik at pasienten verken kan gjenvinne bevisstheten eller reagere på påvirkninger. Under kunstig koma må hjerte-rytmen, blodtrykket og åndedrettet holdes ved like mekanisk eller ved hjelp av medikamenter.



Jeg ble fortalt at jeg var våken, kunne kommunisere til en viss grad (klemme hånden når jeg ble pratet til etc).

Det forklarer egentlig veldig mye.Når man drømmer kan man ikke drømme om ansikter man ikke har sett før. Alle personene i drømmene jeg hadde mens jeg lå i komaen handlet om at pusten ble tatt fra meg ( veldig mye mulig fordi jeg kjempet mot respiratoren), og de som var med i drømmene var sykepleiere og leger som hadde med meg å gjøre..

 





 

Jeg er veldig glad for at de rundt meg var flinke til å ta bilder underveis. Hadde jeg ikke hatt komabildene for eksempel hadde jeg lurt veldig på hvordan det egentlig var. Jeg har også vært i rommet jeg lå i tidligere, og kunne huske små biter av det. Selv om jeg var av og på bevisst og våken i komaen er det ikke rart jeg ikke husker det med all den medisinen jeg hadde. Jeg husker onkelen min fortalte meg at han hadde spurt legene om medisinene jeg fikk, som hadde sagt at han hadde gått rett i bakken hadde han fått 1/10 av det jeg hadde i meg.

Som dere ser i setningene over var legene optimister for hvordan fremtiden ville se ut, om jeg kom til å bli værende lam eller ikke.

 

Jeg har ihvertfall lært noe nytt i kveld, og føler meg litt mindre tung når det gjelder uvissheten. Jeg har fra dag en gjort mitt beste for å finne ut mest mulig om ulykken og alt rundt. Jeg har ringt rundt til første politi på stedet, brannvesen, leger og sykepleiere etc. For meg er det veldig viktig å vite mest mulig.

 

 Du kan lese mer om kunstig koma her :

http://illvit.no/spor-oss/hva-er-kunstig-koma

 

  • Å føle kroppen på en ubeskrivelig måte

    Jeg har ikke lagt skjul på at jeg har hatt mye problemer med magen det siste året. I går toppet det seg såpass mye at jeg tilbrakte mesteparten av dagen på legevakten og på akutten.

    De tre- fire siste dagene har jeg hatt ekstremt vondt i magen,  og i går var det så intenst at jeg hadde problemer med å både sitte oppreist og å strekke meg ut. Sta som jeg er , og med all den sykehuserfaringen jeg har så drar ikke jeg til legen med mindre jeg må. I går hadde jeg ikke noe valg lenger.

    I og med at jeg er lam kjenner jeg ikke hele smerten når jeg har vondt. Det vil si at kroppen har vondere enn det jeg kjenner.  I tillegg kjenner jeg ikke smerten på samme måte som andre gjør, så det er krevende å forklare hvordan det føles. Smertene jeg har hatt og fortsatt har kan forklares slik ;

    • Se for deg at du har et bredt belte rundt midjen, som er så stramt at du bare så vidt kan puste.
    • Du vet når du tryner og slår kneet i bakken å rasper opp så huden forsvinner og det blir skikkelig sårt.? Den såre og sviende følelsen brer seg over hele magen, innvendig.
    • Dypt inne mellom ribbena kjennes det ut som noen har tatt et godt grep i innvollene mine og nekter å slippe.
    • Når jeg har spist og magen rumler "hugger" det i så jeg blir litt satt ut i det det skjer

    Så kan du tenke det alt dette på en gang..

    Det verste er presset fra ribbeina. Når jeg sitter presser de veldig på alt innvendig fordi jeg sitter så sammensunket. Før jeg gikk ned i vekt var jeg 40 cm større rundt midjen og hadde mye som støttet og holdt meg oppe, Nå er det derimot ingenting der, og uten balanse og magemuskler er det en dårlig kombinasjon.

    3 juledag var superhektisk på sykehuset så det endte opp med at jeg ble lei av å vente og reiste hjem. Jeg har visse ting jeg må ta hensyn til, blant annet at jeg er har høy risiko for å få sittesår, å da hjelper det ikke å sitte i en hard sykehusseng for lenge. Ikke hadde jeg spist mer enn ett halvt eple heller siden sykehuset ikke har noe annet glutenfritt enn litt glutenfritt brød, som jeg selvfølgelig ikke tåler.

    Jeg er mildt sagt veldig lei nå, men gjør likevel mitt beste for å holde motet oppe.  Hobbyen hjelper så vanvittig mye! I  julen fikk jeg en ny linse til speilreflekskameraet mitt av pappa, og i dag kom Chris overraskende nok hjem med enda en jeg har siklet på lenge. I morgen blir det å ta detaljebilder til nettbutikken !




    Skal du noe spennende i helgen ?

     

  • En perfekt julaften <3

    I dag er den store dagen alle har ventet så lenge på !

    Jeg har laget julemiddag for første gang, for å se min fantastiske engelskmann sluke det <3

    Gavene er åpnet og vi har fått så utrolig mye fint fra mennesker som er glad i oss.

     

    Og ikke minst har vi fått tilbringe den sammen <3

    Dagen kunne ikke blitt bedre :D


     



    Hvordan har din dag vært?

  • Helsen skranter , vekten går ned

    God kveld alle !

    Det føles ut som det var i går jeg innså at det nærmet seg jul. For to månder siden startet jeg nedtelling på telefonen min til julaften, og kunne med glede våkne i dag å se at det sto at det bare var en dag igjen.  Tenk at det er lille julaften i dag !

    De to siste ukene har bare flydd av gårde, og jeg gleder meg veldig til å feire min andre jul sammen med Chris i morgen.

    I det siste har det blitt veldig lite blogging fra meg. Det skyldes at helsen skranter noe voldsomt for tiden. Magen min har vært veldig trøblete i over et år nå , som har gjort til at jeg har gått ned mye i vekt.Sjokket var ikke lite når jeg veide meg for en to ukers tid siden og resultatet ble 5,8 kg mindre...på bare 6 uker. Det vil si at jeg nå har gått ned 60 kg på 1,5 år.
    Det ikke bare høres mye ut, det ER mye. Jeg har halvert meg selv og kjemper for å ikke bli mindre. Jeg føler meg flott og har nok aldri sett bedre ut, men sånn som det er nå er det på ingen måte bra at jeg ikke klarer å få stoppet vekten. Hver dag har blitt en kamp for å få i seg nok kalorier, og jeg prøver nesten å ikke være for aktiv slik at jeg ikke brenner dem før jeg har fått dem inn.   Jeg er så matlei at jeg har lyst å stange hodet i veggen!

    Jeg aner ikke hva som er galt med magen, men noe må snart gjøres for det går ikke i lengden. Jeg blir isolert og asosial og ser ikke stort annet enn laptoppen og sengen min. 
    Heldigvis har jeg verdens beste venner som holder praten gående via nett ., noe som hjelper mye mer enn de tor.


    Tjukkrbollen Rex legger bare på seg, kanksje det er han som stikker av med kiloene mine?

     

    I morgen blir bra. Vi har en hel haug med gaver under treet og vi skal kose oss sammen. Jeg har lagt pinnekjøtt i vann i dag og skal lage julemiddag for første gang i morgen!

    Hva syns du er best med julen ?

  • Snart jul ! :)

    I dag er det EN uke til julaften, det er helt utrolig hvor fort tiden flyr.

    Alle julegaver er kjøpt, pakker er sendt over hele landet, og jeg er klar for jul og kos.

    I helgen har jeg og Chris pyntet juletre,og lagt klar pakkene under treet.

    I går var det alarmdato på pumpen jeg har i magen, så i dag har det pepet fra meg en gang i timen. Etter en kjapp tur på legen var jeg innom sykehuset for å fylle på den.
    Rett før jeg kom til sykehuset ringte de fra nevrokirurgisk og kunne fortelle meg at de hadde flyttet. Hjertet sank i brystet når de fortalte meg hvor de hadde flyttet til, det er nemlig vegg i vegg med stedet hvor jeg lå i koma i en mnd etter ulykken. Jeg har klart å holde meg unna den delen av sykehuset til nå, så når jeg kom ut av heisen og kjente meg igjen ble jeg så kvalm at det var overveldende. Når jeg var ferdig der trillet jeg ut til heisen igjen å ble sittende der å se rundt meg å bare føle på det. Det er vondt, og det er som om litt av realiteten treffer meg, men samtidig litt godt siden jeg har kommet så langt.

    Heldig som jeg er måtte jeg vente ikke mindre enn nesten 2 timer på   taxi hjem.. Jeg lurer litt på hvor mange timer jeg har brukt på å vente på taxi de siste fire årene.

    Da er det gull verdt at jeg er så tålmodig som jeg er.

     

    Rex har blitt så glad i meg i det siste og hopper opp på fanget mitt så snart han kan.


    Hvor jeg lå i koma..


    Gleder du deg til pakker?

  • Glattkjøring

    Klokken 06.45 i dag tidlig måtte jeg leke plog på vei til bilen.
    Det har snødd såpass mye de siste dagene at Rogaland ikke er ti å kjenne igjen.

    Ironisk nok skulle jeg ha glattkjøring i dag , og har aldri kjørt på glatt føre før jeg satt meg i bilen i dag tidlig.
    Det tok rundt en time å kjøre til banen, men jeg kom meg dit i god behold. På veiene lå det biler strødd både her og der. Det var så ille at folk satte seg fast i rundkjøringene og ble sittende bom fast. 

    Det var kjekt når vi først kom dit og jeg kunne leke meg og teste grensene til bilen.

    Nå er jeg derimot så skutt at jeg ligger rett ut uten så mye som litt energi til overs. 

     





    Meg og ene av mine fantastiske assistenter :)






  • Har laget pepperkakeby

    Verden gikk ikke under som forventet i dag, men til gjengjeld fikk vi et hav av snø her i Stavanger!

    Jeg har vært hos ernæringsfysiologen i dag, og måtte derfor ut i alt det hvite kalde greierne.  Heldigvis har jeg nettopp kjøpt meg en god og varm jakke som hjelper godt på.

     

    Jakken får meg til å se ut som en boble, men varm er den ihvertfall. Bildet er tatt it taxien.

    Jeg er litt som en unge. Her ser dere hvordan jeg plutselig ser et område med dyp snø .

    Som jeg selvfølgelig bare MÅ rulle i

    Til tross for at rullestolen ser ut som en rullestol-snømann etterpå.

    Winter wonderland i hagen.

     

    Vel hjemme ble det laget pepperkaker og resten av pepperkakebyen jeg lagde i går.

    Å lage pepperkakeby er tradisjon hvert år. Dette er tredje året på rad.

    Rullestol må selvfølgelig til. I år ble jeg en elefant, pga en intern vits mellom meg og Chris.



    Har det snødd hos dere i dag ?

  • Øredobber til salgs til støtte for Unicef

    Nå har jeg lagt ut øredobber som er til salgs til støtte for UNICEF i nettbutikken,

    UNICEF (the United Children?s Fund) er FNs eget barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. De arbeider i 190 land, på landkontorer og i nasjonale komiteer, for barns rettigheter.

    UNICEF har fem prioriterte innsatsområder:

    • BILDE Overlevelse og oppvekst: Barns overlevelse og utvikling; helse, ernæring, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold.
    • BILDE Utdanning: Grunnutdanning med vekt på lik rett til utdanning og kvalitetsskole til alle, med et spesielt fokus på jenters rettigheter til utdanning.
    • BILDE Barns rettigheter: Globalt og lokalt samarbeid for å styrke barns rettigheter
    • BILDE Beskyttelse: Beskyttelse av barn mot vold, utnytting og misbruk.
    • BILDE HIV/AIDS: Beskytte og hjelpe barn og mødre som er smittet og berørt av hiv/aids.

    Ved å kjøpe et par øredobber bidrar du med 50 kr til barn i nød. Målet er å selge 50 par innen 31.01.2013 slik at den totale summen vi sammen bidrar med blir 2500 kr.

    Spre det gjerne videre til venner og bekjente slik at vi når målet raskere.

    Gå gjerne inn på https://www.unicef.no for å lese om hvordan du kan bidra på flere måter

    Øredobbene er  100% nikkel fri

     

    Link til nettbutikken hvor øredobbene selges :  http://kreative.cile.no/index.php?route=product/product&product_id=110




  • IS- offroadkjøring med rullestolen

    For en uke siden kom snøen, og jeg har ikke orket tanken på å så mye som nærme meg utgangsdøren.

     

    I dag fant jeg ut at jeg hadde så lite mat i huset at butikken ikke kunne vente lenger, så da hadde jeg ikke noe annet valg enn å tre på meg ull fra topp til tå, lue , skjerf, hansker og alt annet som kan kalles kamuflasje for kulden.

    Døren ble åpnet og jeg trillet ut på rampen å kunne ikke dy meg fra å gi fra meg et lite gledespip når jeg så at det ikke var snø lenger, men IS!

    Til tross for at jeg har verdens dårligste hjul og dermed sklir ukontrollert av gårde syns jeg is er morsomt.  Jeg kjørte i slalom bortover gaten , sladdet litt, snurret og så virkelig frem til turen til butikken. Jeg kjørte opp på fortauet, rundet svingen, og ser fortvilet at det IKKE er snø på fortauet . Jeg ble såpass uoppmerksom  at jeg ikke så hundebæsjen som lå rett foran meg før det var for sent.. Jeg bannet og steiket og tenkte at jeg i det minste kom meg fortere til butikken.  Vel fremme måtte jeg over et isparti som var så humpete at det er første gang jeg har vært oppriktig glad for at jeg ikke har verken pupper eller fett igjen på kroppen som disser eller rister.  Det så ut som noen av de som gikk forbi meg hadde mest lyst til å springe bort til meg å tviholde i rullestolen for å være helt sikre på at dette kom til å gå bra.

    At jeg kom meg dit var ikke noen stor greie, men etter å ha handlet 354565 tonn med unødvendige ting måtte jeg komme meg tilbake også uten å møte asfalten face 2 asfalt.
    Med baktung sekk og isete bakke klarte jeg utrolig nok å komme meg over det humpete partiet uten for mye problemer. På vei tilbake levde jeg opp til kallenavnet mitt som Speedy.

    Når jeg kom til den delen der isen startet igjen var jeg igjen så glad for å se is igjen at jeg selvfølgelig kjørte rett i den samme hundebæsjen som på vei til butikken.

    Jeg fikk det for meg at jeg ville ta bilde av isen, men med fingre så kalde at jeg ikke kjente dem var ikke det en enkel sak . Fingrene mine trengte ikke bli mer følelsesløse, så jeg  fant frem telefonen, fikk åpnet den med haken, og tok bilde med tungen.  Ingen kan si at jeg ikke er kreativ.







    Og til dere som fortsatt tenker på hundebæsjen.. Ja, jeg vasket selvfølgelig dekkene når jeg kom inn

  • Hobbyholiker

    Jeg er så opptatt med hobbyen min for tiden at det bare er så vidt tid til å tenke på bloggingen.

    Jeg sitter konstant med smykkeverktøyene i hendene og vet snart ikke opp og ned på verden. Gøy er det uansett. Jeg har begynt å få teken på det nå, så nå blir produktene i nettbutikken bare bedre og bedre !

    I går lagde jeg over 30 par øredobber, og 20 par til blir det snart. Hele inntekten på øredobbene skal gå til Unicef.

    Under følger noen eksempler på hvordan de ser ut .





    Lagde disse søte engleanhengene også :


    Jeg legger de snart ut i nettbutikken ! :)

     

    Gå inn å ta en titt da vel, på denne linken : http://kreative.cile.no 

    Legg gjerne igjen en "Liker" på siden på facebook også ! :) https://www.facebook.com/CilesKreativeHjorne?ref=hl

     

    Tilbakemeldinger ?

     

     

     

  • Rullestolen og snø klarer ikke være venner

    Snøen har kommet til Stavanger og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

    Det er et faktum at rullestol og snø ikke går så bra. Det funker rett og slett ikke.
    Hadde snøen kunnet prate hadde den ledd rått hver gang jeg nærmer meg døren fordi den vet hvor mye trøbbel den kan lage for meg.
    Ikke misforstå, jeg liker snø. Det er hvitt, kaldt, vått... Snø er bare positivt..

    MEN, det vil ikke si at vi er venner.  Jeg og snø er bitre fiender, og så lenge snøen har planer om å være så..SNØ, så forblir det sånn. Det gjør meg egentlig ingenting, jeg ser den tross alt bare noen få måneder  i året.

    Jeg kan forklare litt hvordan det er.

    Det virker som om uansett hvor mye jeg polstrer meg for å være klar for å møte snøen så er det aldri nok.  Tjukke strømper, leggvarmere, ull, tjukk genser, enda tjukkere jakke, skjerf, lue, og ikke minst hansker. Når jeg endelig er på vei ut døren ser jeg ut som selveste Michelin mannen.

    Jeg kjøpte meg vann og vindtette hansker til svimlende 500 kr for litt siden. Hittil har de fungert utmerket, men ingenting kan stoppe den nådeløse snøen. Det tar ikke mer enn 5 minutter utenførs før hanskene er søkkvåte og om jeg ikke trodde jeg kom til å miste mer følelse i kroppen så trodde jeg svært feil. Fingrene blir så kalde at alt av blod rømmer til varmere strøk og etterlater de stakkars pipestilkene kalde og følelsesløse.

    Det er visst ingen som har tenkt at det kan være smart at rullestoler har skikkelige dekk, så den som kommer seg ingen vei er meg.  Har jeg ikke nok fart (ha, fart i snø du liksom..) sluker snøen hjulene mine slik at jeg blir sittende dønn fast og spinne med hjulene. Dette er i det minste veldig kjekt for alle andre som ser meg sitte der å febrilsk prøver å få fart på hjulene uten at jeg kommer meg av flekken.  
    Jeg kan bare drømme om å komme meg opp en bakke, for å ikke snakke om ned. Det vil si, jeg kommer ned, men det innebærer en aketur- uten rullestolen.

    Dere skjønner kanskje problemet med å være ute i snøen, men når man kommer inn igjen etter det grufulle møtet er det enda verre.
    Uansett hvor mye jeg prøver å børste av stolen så klarer den forbanna snøen å snike seg inn der "ingen trodde nokon kunne bu".  Snø har den gode egenskapen at det smelter når det blir varmt ( Hey, hvor blir det av det varme været ??), så etterhvert som stolen blir varmere smelter snøen sakte men sikkert. Parketten min er verken glad i snø eller vann, så den som må sitte på enten badet eller vaskerommet til alt vannet har rent av er  meg.  Det vil derimot ikke si at stolen er tørr, så Chris kan lett finne ut hvor jeg er ved å følge vannsporene.
     

    I dag trosset jeg snøen ( og alle stemmene i hodet mitt som advarte meg mot å gå ut ) og tok meg en tur i hagen med dyrene. (Chris klassifiseres i dette tilfelle som en av dyrene.)

    Smart som jeg er fant jeg ut at jeg skulle lage et hjerte i snøen ved å lage rulle å lage spor. Jeg kom ikke engang halveis før jeg ble sittende dønn fast så Chris måtte redde meg. Hjertet ble ikke særlig velykket, og Leah fant ut at hun ville ødelegge lykken min ved å springe frem og tilbake over det.




    På bildet under sitter jeg fast . Først nå ser jeg at det kanksje ikke er så rart siden jeg står oppå en forfrosset  Lise, som er leken til Leah

     

     Litt triks kan hun likevel vise frem. Her er det " Give me 5 " Noen ganger blir hun litt ekstra giret og skal gi meg både 10 og 15

     


    Rex er ikke overbegeistet for snøen. Han løper ut å tenker FREEEDOOOM, helt til han treffer snøen å hopper tilbake der det er snøfritt og febrilsk rister på labbene for å få av den ekkle greia vi kaller snø. Her står han i bakgrunnen og lurer på hvordan Leah kan syns det er morsomt å LØPE i snøen.



    Vi var på dyrelegen med ham i forrige uke å fikk vite at han er blitt hele fem kg. Det passer fint at han er tjukk nå på vinteren så han ikke blir kald.


     

    Leah syns det er godt med snø, så jeg sender henne stadig ut i håp om at hun skal spise opp alt.

    Det ENESTE som er gøy med vinter og snø er at jeg kan lage snøengler på min helt spesielle måte. Snøengel Cile style.



     I vår forkjærlighet for lys har vi vært på Clas Ohlson i dag å raidet dem for lys. Kan med hånden på hjertet si at det garantert vil komme mer. Kanksje varmen fra dem smelter vekk litt snø ? Litt er bedre enn ingenting.



     Når snøen absolutt skal være våt og kald er det godt jeg kan sitte inne med varmepumpe og peis og dille med det jeg liker best, nemlig hobbyen min.
    Mangler du julegaver? Ta en titt innom nettbutikken min da vel ! :) ( Do it!)

    www.cile.no

  • Jeg har fått egen nettbutikk ! :)

    Helt siden vi ordnet med hobbyrom i huset har jeg hatt fullstendig dilla.

    Jeg tenker på det hele tiden, finner nye ideer og inspirasjon overalt og ikke minst  produserer eg når jeg kan.

    For noen mnd siden lagde jeg en gruppe på facebook som heter Cile's kreative hjørne ( trykk på for å komme til siden, blir glad om du liker)

    I dag tar jeg det enda et steg videre med egen nettbutikk!

    Jeg er kempefornøyd med den og kan ikke takke min kjære venn nok for å ha laget den <3

    Gudene vet om det blir en hit, men jeg krysser det som krysses kan og håper folk liker det jeg lager.

     

    Ta en titt innom å se da vel! Tilbakemeldinger er alltid kos :)

    (Trykk på linken under for å komme til butikken )

    Ciles kreative hjørne

    (kreative@cile.no)

     




  • 1 desember betyr at huset må bli klart til jul <3

     

    1 Desember beyr at julen nærmer seg og det er på tide å pynte. 

    I  går kom snøen, så om vi er heldige får vi kanksje hvit jul i år (?). 
    Leah elsker snø og har sprunget noen runder i ring i hagen i dag. Rex derimot syns ikke snø var særlig kult og var mest opptatt av å riste det fæle våte greierne av labbene.
     Jeg har laget årets første snøengel ( Cecilie style)






    Kjøkkenvinduet ble dekorert med både stjerne og stake  og Chris sin bil har druknet i snøen.

    Den falske planten vår har blitt tvunget til å vike unna for staken

    Leah koste seg i snøen men syns sengen sin var best

    Felix passer på så Rex ikke spiser opp alle edderkoppene som gjemmer segi veden.

    Chris kom hjem fra England med disse kule adventskalenderene. The gruffalo er selvfølgelig min,  og sjokoladen inni er til min store lykke gluten fri :D

    Både jeg og Chris elsker lys. Pakkene gir meg så julestemning at jeg tror jeg sprekker snart . Jeg vil ha pakker ! Fred passer på så ingen åpner pakker fra pakkekalenderen før det er tid for det.

    Har du pyntet til jul ?




  • hits