Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Nr jeg ble lam fikk jeg en gave.

Nr jeg ble lam, fikk jeg en gave.

Jeg fikk et nytt syn p livet, jeg fikk forstelse, tlmodighet, styrke og mot. Jeg fikk hp, glede, og bekreftelse.

Jeg blir tankefull nrjeg blir mtt med sorg, bekymring , sinne og et solid " huff. det er s synd i deg" nrjeg forteller atjeg har blitt lam.
Det er nesten som f et slag i ansiktet hver gang jeg fr den reaksjonen, rett og slett fordi jeg vets altfor godthva jeg har ftt, ikke bare hva som har blitt tatt i fra meg.
Š g gjennom overgangen fra " jeg kan g" til "jeg kan ikke g" er som mtte komme seg gjennom en s si umulig hinderlype. Fr hvert hinder tenker man " dette klarer jeg ikke", men s setter man inn alle krefter og kommer seg p mirakulst vis gjennom det likevel. I gjengjeld fr man en massiv dose av styrke som kommer godt med fr neste hinder. Man bygger seg opp litt og litt for hver ting man klarer, og til slutt ser man ikke hindringene lenger.

Det er trist at man skal bli sett ned p av mennesker som ikke engang aner hvorfor. Uvitenhet eller ikke, jeg er kanskje ikke sterk fysisk, men psykisk har jeg bygget meg opp til bli sterkere enn noen kan forst. En styrke jeg brer med stolthet. Av og til kunne jeg nske stoltheten lyste rundt meg slik at alle kan tenke "wow" istedenfor " stakkars henne.."

Jeg ser muligheter , ikke begrensninger. Jeg ser utfordringer, ingenting er umulig.

En annen ting som virkelig irriterer meg grenselst er nr jeg fr hre

" Det er stor respekt til samboeren din".
Hvorfor det?
"Fordi han er sammen med deg tross handikappet".

Det de ikke forstr er at han ikke ser handikappet, han ser meg. Han tenker ikke p alle de tingene jeg ikke kan gjre, fordi han p lik linje som meg heller tenker alternativt.

Jeg vet jo i bunn grunn at alt bunner i ren uvitenhet fra andres side, men det irriterer meg ikke mindre av den grunn. Jeg har s lyst bare trykke p en knapp hver gang jeg mter et menneske , som gjr at de bare skjnner. For seks r siden var jeg akkurat like uviten, dessverre.

Hvordan kan vi endre p det?

rets julebilde av meg og samboeren :)




  • Julefeiring i nytt hus

    God lille julaften! :)

    Jeg er inne i en liten bloggtrke for tiden , rett slett fordi jeg ikke har noe skrive om.
    N som nyret kommer vil det bli flust i ting skrive om, s det kommer snart mer! :)

    Siden sist har det skjedd relativt lite.Vi har pyntet til jul, ryddet og prvd gjre det klart til i morgen.
    Det har vrt veldig stille og rolig og jeg har for det meste tilbrakt tiden min under dynen og sett episode etter episode med forskjellige tvserier for f tiden til g.
    I helgen hadde vi en av de beste vennene mine p besk, noe som selvflgelig alltid er veldig koselig og som gir meg et lite avbrekk fra de daglige rutinene. 2 av tre nre venner bor mange timer unna, s da setter man ekstra pris p hver gang man treffes. Om et par uker kommer min eneste venninne, som har kjent meg i snart 10 r. Gleder meg til skikkelig jentehelg!

    I r er frste gang p 4 r jeg feirer skikkelig jul. I morgen fylles huset med foreldre , ssken og besteforeldre fra Glenn sin side. Blir stas feire skikkelig jul i nytt hus! Vi har pyntet og laget det s fint som mulig her til de kommer. Den tradisjonelle pepperkakebyen jeg lager hvert r har kommet p plass og pakkene er under treet.

    Kakeboksene har gradvis blitt fylt opp med kjeks, pepperkaker og nttetopper, og i dag har jeg laget ristopper og delfiakake. Kakeboksene er mistenksomt nok bare halvfulle etter ha ftt besk av bde Glenn og assistentene.

    N er bde tobeinte, hjulbeinte og firbente klar for julen! :)










  • Assistent kjrleik <3

    Det har snart gtt 4 r siden jeg fikk min frste assistent gjennom Uloba. BPA(brukerstyrt personlig assistanse) skulle gi meg sjansen til styre livet mitt selv, gi meg kontroll og la megf leve ett fullverdig liv. Lite visste jeg at det f BPA kom til h s stor innvirkning p livet mitt. Nr jeg skte p assistenter tenkte jeg hovedsakelig at jeg ville ha frre folk som kom rekende inn drene mine. Det var aldri en god flelse mtte grue seg til hvem som kom inn drene hver gang hjemmesykepleien skulle komme.

    Jegvar i en prosess der jeg fremdeles holdt p komme tilbake til et liv hvor jeg kunne fungere best mulig nr frste assistent satt foten innenfor drstokken min. Pga henne fikk jeg mulighet og tid til lre ting jeg burde ha lrt fr. Etter tre mneder med assistenter var jeg mer selvstendig enn jeg trodde var mulig. N,- nesten fire r senere, har jeg bde doblet, tredoblet og firdoblet hva jeg kan, hvor selvstendig jeg er og jeg ser ikke lenger begrensninger, -bare utfordringer.

    Grillfester,strandturer,fotballkamper, bilturer,lek med dyrene,flytting, weekendturer til bde England, lesund , Oslo og Bergen. Forestillinger, tv-studio, artikler og fotoshoot.. Sverigeturer, shopping, spillkvelder, singstar, tacokveld, julebord, vi har laget pepperkakebyer, hrt... p musikk og sunget hyt til tross for ikke veldig imponerende stemmer. Kjedelig husarbeid, turer med Leah,rullestolkjring og heis"henging"..Sykehusinnleggelser, akutten, operasjoner, rutinetimer p sykehuset. De har vrt der for meg hele tiden. De kjenner meg p en mte ingen andre gjr,har sett meg le grte , vre fortvilt, lykkelig, alt som hrer med.De har vrt mine nrmeste, de jeg forteller ting til, de jeg vet bryr seg.

    De fortjener all den rosen de kan f. De har jobbet bde dag og natt noen ganger, sttt p til det ytterste, jobbet nr de har vrt syke.. De har strukket seg lenger enn lengst. Jeg kan virkelig ikke f takket jentene mine nok.

    Assistenter begynner og assistenter slutter, men jeg glemmer ikke tiden vi hadde sammen av den grunn.

    Forholdet man fr til hver enkelt er virkelig unikt.

    Vil du ha en jobb utenom det vanlige? Bli assistent!



  • Rutiner og forflyttning

    De fleste skjnner at det sitte i rullestol krever mye og at man har mye tenke p.
    Nr man er ute kjrer m man hele tiden se langt frem slik at man alltid er forberedt p hvilke hindringer som kommer. Det m egentlig alle, men i forhold til en person som er normalt fungerende m vi tenke p alt fra humper, hull i bakken, hvilket underlag man kjrer p, fortauskanter, og bakken er skret osv.
    I og med at kroppen fungerer annerledes enn fr er det alltid noe man m flge med p. Alt fra trykksr, om kroppen har vondt, om noe er galt, hvor mye den takler osv.

    Jeg tenker p sm ting absolutt hele tiden. I skrivende stund ser jeg p klokken og vet at jeg straks legge meg p en annen mte for unng trykksr. P forhnd har jeg allerede regnet ut hvor lenge jeg kan ligge slik og nr jeg m snu meg.

    Det er mye som gr gjennom hodet hver dag som andre ikke m tenke p. Jeg tror de fleste hadde blitt overrasket hadde de vrt i hodet mitt i en dag.
    Ta for eksempel nr jeg har bestemt meg for legge meg i sengen og jeg vet jeg skal ligge der en stund. Allerede tidligere p dagen har jeg skrudd p varmeovnen p soverommet og lukket dren slik at det er varmt til senere. Samtidig tok jeg med meg varmeflasken inn p kjkkenet og har tmt den slik at den er klar. Jeg fylte ogs vannkokeren med vann.
    Jeg sjekket hva jeg eventuelt ville trenge, og hva jeg allerede har tilgjengelig.

    P den mten vet jeg nr jeg er klar for legge meg i sengen .eksakt hva jeg trenger.


    Slik gr rutinene :

    Jeg trykker opp knappen for skru p vannkokeren som allerede er fylt med vann.
    Deretter gjr jeg klart mat om jeg vet at jeg skal ligge der lenge nok til at jeg kommer til bli sulten, passer p lage meg nok drikke og tar det med inn p soverommet. Samtidig legger jeg forflyttningsbrettet p sengen. Jeg legger ogs opp laderen til laptoppen, og fester laderen til telefonen mellom madrassene slik at jeg alltid har den tilgjengelig.Laptoppen legges slik at jeg fr tak i den, og jeg passer at ingenting er i veien til nr jeg skal forflytte meg.For gjre det enkelt skru av varmeovnen og lyset har jeg en fjernkontroll jeg kan styre dem med. Den legges ogs slik at jeg fr tak i den. Nr alt det er gjort kan jeg rulle tilbake til kjkkenet hvor vannkokeren er ferdig og lage klart varmeflasken. Nr det er gjort passer jeg p at begge dyrene har bde mat og vann, sjekker at alt p kjkkenet er av, skru av undvendig lys, lser utgangsdren og ser om katten vil inn-eller ut.




    Etter ha gtt gjennom listen i hodet for se om jeg har glemt noe kan jeg trygt flytte meg over i sengen uten mtte flytte meg tilbake til stolen senere fordi jeg har glemt noe. Men jeg er fortsatt ikke ferdig.






    Forflyttning er til tider vondt ,(som er noe av grunnen til at jeg vil gjre alt klart slik at jeg ikke glemmer noe og m risikere komme meg ut av sengen for hente det igjen) Det frste jeg gjr er passe p at beina str slik som de skal p fotbrettet. Str de feil kan jeg komme til skade meg, kanksje uten at jeg merker det. Jeg legger brettet under ene delen av rumpa/lret og bruker hendene til flytte kroppen fra stolen til sengen via brettet. Nr jeg er over m jeg igjen sjekke at beina ikke str feil. For f de opp i sengen har jeg med vilje p meg lange strmper slik at jeg kan ta tak i dem og lfte de opp p sengen en og en. Dette tar til tider lang tid og jeg m vre tlmodig nr spasmene strmmer gjennom kroppen. Av og til er det s ille at det rett slett nesten er umulig strekke de ut.Fr jeg spasmer kan jeg ikke gjre annet enn la dem holde p til de slutter selv, og samtidig risikere at de drar meg ned p gulvet fordi kroppen rister. Jeg har heldigvis spass kontroll at det aldri skjer. Det hres kanskje voldsomt ut, men nr man gjr dette hver dag s blir det til en vane.Det er ikke alltid enkelt flytte p en kropp der 85% ikke fungerer, spesielt ikke nr den lever sitt eget liv.





    Jeg har ikke alltid like stygge sokker folkens!




  • hits