Cilejentii -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Takk for meg :)



Det kommer en tid for alt, og n er tiden inne for slutten p denne bloggen.

Bloggen ble startet bare mneder etter at jeg ble lam og har hjulpet meg gjennom bde gode og vonde tider. Spesielt godt har det vrt f ha en plass f ut tanker nr det har blitt for mye for hodet. Det har hjulpet utrolig mye at dere , nye som gamle , har vrt der for meg og stttet meg uansett om jeg har kjent dere eller ikke. Jeg har delt mange fine minner her, opplevelser, mestringer, og ikke minst reisen min gjennom det bli selvstendig. Reisen er heldigvis snart over , etter snart 7 r. Det har skjedd ufattelig mye de siste rene , og hadde det ikke vrt for at jeg har lagret bloggen fra start til slutt hadde jeg glemt mye. N har jeg sjansen til sette meg ned lese hvordan jeg egentlig har hatt det de frste rene , i mange mange r fremover.

Jeg er glad for alle brevene jeg har ftt, Mail, telefoner, meldinger , og ikke minst nye bekjente. Jeg har ogs ftt lov til vre med p mye spennende innen media grunnet bloggen.

Men n er det p tide avslutte. Jeg har prvd mange ganger fr og likevel kommet tilbake , men denne gangen tror jeg at jeg er ferdig for godt.

Jeg har uendelig mye godt foran meg og gleder meg vanvittig mye til et nytt liv der jeg kan gjre som jeg vil og leve det livet jeg har savnet s mye. Nye minner skal lages og nye opplevelser str i k! Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg.

S tusen takk for alt kjre lesere, og takk for meg :)

  • Endelig venn med den elektriske rullestolen

    I dag hadde jeg en opplevelse jeg har ventet lenge p.

    Nr jeg var ferdig med opptreningen etter ulykken i 2009 fikk jeg utdelt en elektrisk rullestol til min store skrekk. Jeg var , er og har alltid vrt veldig sta, s jeg slo meg vrang nektet bruke den. Jeg var fast bestemt p at jeg klarte meg fint i den manuelle rullestolen og at jeg aldri kom til bruke elektrisk. Det var ikke meg sitte i en stol hvor man trykker p en knapp for komme seg fremover. Og ikke minst- jeg ville ikke fle meg handikappet.

    Opp gjennom rene har jeg slitt mye med nettopp det , fle meg handikappet. Jeg har ftt tilbud om vre med p diverse rullestolsport, mter, samlinger, etc. Jeg har alltid sagt nei fordi jeg har tenkt " hvorfor skal jeg menge meg med rullestolbrukere bare fordi jeg er en selv?". For all del, jeg har mange venner som sitter i rullestol, men jeg skjnte ikke behovet for menge meg bare fordi alle satt i stol. Jeg har blitt bde sint, lei og frustrert fordi folk ikke tenkte som meg, og jeg flte p mange mter at jeg ble satt i bs. Faktisk s unngikk jeg andre i rullestol i mange r av samme grunnen. Var jeg ute og mtte p rullestolbrukere gikk blikket mitt automatisk en annen vei i redsel for f et smil eller nikk som sa " jeg vet hvordan det er, vi er i samme bs".

    Det er selvflgelig en vond tanke, men det har bare vrt vondt ment mot meg selv. Jeg har ikke hatt lyst til innse realiteten. Og ikke minst har jeg vrt redd for at det innse det ville innebre at jeg mistet meg selv til noe jeg ikke visste hva var. For meg var den elektriske rullestolen den store stygge ulven som jeg helst ikke ville se. Derfor har den sttt samlet stv siden den gang. Rett fr jeg flyttet til oslo tok jeg kontakt med ergoterapaut her angende tilpasse stolen p nytt i og med at jeg har gtt ned s mye. Jeg tenkte som s at det gjerne var p tide at jeg bet i det sure eplet. Frst for en uke siden, over et r senere.- fikk jeg den tilbake. Nytt sete, ny motor, ny lader, og en skikkelig vask kom ut av det, og n ser den ut som ny.

    I dag ble den prvd for frste gang p snart 6 r. Stolen passer meg perfekt og er god sitte i. Den store bonusen er stfunksjonen. Nr jeg fikk stolen var jeg godt over grensen p hvor mye vekt den tlte nr man bruker stfunksjonen. N er jeg langt under grensen og det er helt trygt bruke den.



    Det er godt endelig ha kommet til det punktet hvor jeg bare kan vre stolt av meg selv istedenfor tenke slik jeg har gjort fr. Det vil komme godt med , for det nye store i livet mitt er at jeg skal rulle nordover p nyret en gang, - og bli der. Jeg har ikke annet valg enn f polstret kroppen og gjre meg klar til kampen mot vinteren, men jeg gleder meg s mye at det ikke kan skje fort nok! :)

  • Storbyweekend med NHFU

    I dag er det akkurat en mned til jeg skal legges inn for opereres. Colostomi og urostomi skal p plass i en ganske stor operasjon. Jeg kan ikke skryte p meg at jeg gleder meg noe srlig til hele prosessen , men jeg er fantastisk spent p hvordan livet kommer til forandre seg etter operasjonen. Jeg vil for frste gang p nesten 7 r ha kontroll p min egen kropp igjen, - uten trenge hjelp fra noen andre. Det er en helt fantastisk tanke og egentlig kan ikke tiden g fort nok fremover. Likevel er jeg for frste gang livredd fr en operasjon og hodet er mildt sagt kokt av alle tankene som virrer rundt. Bde kropp og psyke har vrt gjennom mye de siste 4 mnedene, og det blir dessverre ikke bedre med det frste. Akkurat n er jeg besatt av tanken p lyset i enden av tunnelen for holde motet oppe.

    Nr det hoper seg opp med tanker og man ikke lenger vet hvor man skal gjre av seg er det deilig kunne ta seg en pause. Jeg dro derfor med meg en assistent p roadtrip og langtur til Bergen i helgen som var. P torsdag satte vi oss i bilen og satte kursen over fjellet. Grunnet omkjring mtte vi kjre over Hardangervidda begge veier, en nydelig tur men med drlige veier. Jeg har heldigvis vokst opp med langturer og koser meg bak rattet.
    P hotellet var vi en hel haug rullestolbrukere fra NHFU (Norges Handikapforbund ungdom.) fra forskjellige steder i landet. Vi var alle der for delta p Funkisdagen som ble holdt p festplassen i Bergen p lrdag. Hele helgen var full av aktiviteter som alle kunne delta p. Alt fra tur til flien, shopping med stylist, standup/sitting down , intimkonsert med Casa Murilo , og mye mer. Jeg var s skutt av kjre s langt at jeg ikke orket s mye de frste dagene, men det jeg var med p var utrolig hyggelig.

    P fredag dro jeg innom Spinalenheten en liten tur sa hei til gamle kjente slik jeg alltid gjr nr jeg er i Bergen. Til tross for at det snart er syv r siden jeg var der jobber de fleste der enda. Det sier litt om plassen og miljet. Spinalenheten vil alltid vre spesielt for meg uansett hvor mange r det gr. Det var tross alt der jeg startet det nye livet som hjulbeint. Som alltid var det veldig koselig se dem igjen og minnene strmmet tilbake.

    Gruppen til meg og Anita, Positivt rullende, vokser daglig og det er godt med liv i den. De fleste av de jeg mtte i helgen var ogs medlemmer der, s det var artig mte mennesker man bare har sett bilder av. Det var ogs noen kjentfolk som jeg ikke har sett p revis. Ingenting slr det vre sosial og komme seg ut litt nr man til vanlig bare ligger i sengen. . Jeg har frem til nylig holdt meg unna andre i rullestol fordi jeg ikke ville bli satt i bs eller fordi jeg ikke klarte identifisere meg med dem. N er jeg glad for at jeg har kommet over den kneiken slik at jeg ikke gr glipp av alle de fantastiske menneskene. Jeg har flt meg veldig alene fordi det er vanskelig for andre sette seg inn i situasjonen der kroppen ikke spiller p samme lag som meg, s det var veldig deilig vite at jeg fikk forstelse uten at jeg trengte forklare s veldig nr jeg var der. Er kroppen drlig s er den det og det blir ikke satt noen sprsmlstegn med det.



















  • Bursdagskos :)

    Hei h!

    N har jeg tenkt s lenge at jeg skal skrive nytt blogginnlegg at jeg fant ut at det endelig var p tide.
    Sist lrdag ble jeg operert for tredje gang. Mandagen etter satte jeg meg i bilen med alt utstyret mitt og kjrte hjem.
    Nr man har vrt borte i en mned er det ingenting som er bedre enn komme hjem, men det var litt av et styr likevel. Fr jeg fikk dra hjem mtte jeg innom rntgen for tmme magen en siste gang for spinalvske. Det ble tmt 180ml. Deretter mtte jeg skifte kateteter, og s prate med kirurgen. Jeg og han hadde pratet helt fra starten om at at jeg skyldte ham en milkshake. Hvorfor husker jeg ikke. Men nr jeg fant ut at det var hans skyld at det ble s mye trbbel s sa jeg at han skyldte meg en istedenfor. P siste stopp innom rommet mitt sto det et beger med smootie. Sykehuset hadde ikke milkshake, s han fikk tak i det som kunne ligne. Da snakker man dyktig kirurg da! Jeg lo godt nr jeg inns at det var fra ham.

    Jeg kom meg hjem, men nr jeg kom hjem hadde kateteret falt ut. I slike tilfeller kan man ikke gjre annet enn freake helt ut, og tro meg, det gjorde jeg.
    Men nr jeg hadde ftt tenkt meg litt om s fant jeg ut at jeg like godt kunne prve sette inn et nytt selv, - og klarte det etter litt om og men! Jeg fortalte det p sykehuset og fikk beskjed om at jeg da kunne gjre det selv fremover.I gr prvde jeg igjen og fikk det til. DA snakker man stolthet da, for det er noe jeg har gtt rundt trodd at jeg ikke kom til klare siden ulykken.

    Forrige helg fylte jeg tjuebuhuseks r. Flt tenke p at jeg blir 30 om 4 r, men det hjelper tenke p at de som er eldre enn meg sikker har det enda verr. Det hjelper p en merkelig mte! Dagen fr bursdagen fikk jeg en gledelig telefon av pappa om at han kom med hele familien p besk. Bursdager har aldri vrt en big deal for meg, men denne bursdagen toppet alle andre. Ikke nok med at bde pappa, stemor, de to minste sstrene mine og eldste broren min var her, s kom ogs siste ssteren min innom. Hun kom sammen med to tanter og to sskenbarn. I tillegg kom flere assistenter innom med typene sine. Til sammen p hele dagen var vi 18 stk i huset i lpet av dagen. Det er svrt sjelden jeg ser familien, s det var ordentlig stas, spesielt de to minste som jeg ikke har sett s mange ganger. Det ble masse kos og jeg ble stort sett brukt som klatrestativ hele dagen. Pappa lagde favorittretten min fra barndommen og resten grillet. Jeg fikk bde blomster og gaver og dagen var helt fantastisk. En sliten meg l med to smjenter i armkroken p kvelden fr de la seg.

    Ingen betyr mer for meg enn de 4 englene mine!

























  • Tusenfryd

    Tiden gr altfor fort for tiden. Til tross for at jeg gleder meg til bli ferdig med operasjonen s er det kjipt tenke p at det bare er 4 dager igjen. Jeg aner ikke hva jeg kommer til vre i stand til etter operasjonen, s i dag tok jeg turen til tusenfryd. Sist jeg var der var jeg bare 17 r og bodde i lesund. N er det bare 7 minutters kjring fra huset!

    Etter 2 timer hadde jeg mildt sagt kastet penger rundt meg for teste vinnersjansen min p de forskjellige bodene. Det ble 3 bamser og en stygg rosa plasthatt fr kursen ble satt hjemover. Med andre ord en fin tur :)!

  • #Wheelchairsaresexy

    Av og til er man s heldig at man mter fantastiske mennesker man klaffer helt med.
    Jeg har vrt s heldig at jeg har mtt flere slike de siste rene, og hver enkelt er personer jeg holder nrt og som jeg har blitt veldig glad i,

    For noen r siden ble jeg kjent med Anita. Hun er ei jente jeg virkelig beundrer og som jeg ser opp til.
    Vi har pratet en del p nett, og for noen mneder siden laget vi gruppen "Positivt rullende" p facebook, som er en gruppe for andre i rullestol , der vi fokuserer p det positive.
    For to uker siden bestemte jeg meg for at det var p tide at vi mtte hveranandre for frste gang. I gr kjrte jeg derfor en liten time i nydelig vrvr fr jeg kom frem og s ei nydelig jente sitte utenfor vente p meg. Som forventet gikk skravla i ett fra begynnelse til slutt.
    Jeg gleder meg allerede til neste gang!






    Hvordan fotflrte nr man er rullestolbruker? Vi har lsningen!

    Har du truffet venner via internett?

  • Ikea og lampeskjermene

    Det er ren glede at vren endelig har kommet. Jeg har tatt frem bde vrskjerf, jakke og sko!
    Det er utrolig deilig kunne komme seg ut alene uten vre avhengig av andre m hjelpe meg. Ikke det at jeg drar ut alene, for her henger assistentene seg p enten jeg vil det eller ikke, heldigvis!
    Ikea, assistentkjrlighet og selvflgelig, lampeskjermer,- en perfekt tidlig vrdag vil jeg si! :)





  • Pskekos og blekk

    De fleste som har kommet i voksen alder kan se tilbake p ungdomstiden og tenke at man har gjort noe man ikke hadde gjort den dag i dag.
    Jeg er absolutt en av dem. Nr jeg var 16 r (og dum) hadde jeg ftt for meg at det kom til bli kult om jeg fikk min frste tatovering. Ikke hvilken som helst tatovering heller, jeg ville nemlig ha Sylvester fra tegneserien Sylvester og Piip. Jeg fikk dessverre overtalt mamma til la meg f lov.
    I rene som fulgte tok jeg enda flere dumme valg, blant annet en stjerne i nakken som ble tatt p den rlige tattoo convention i Stavanger i 2010.

    I dag har jeg ikke mindre enn 7 tatoveringer, to av dem store og resten sm. Jeg har for lengst funnet ut at jeg ikke vil ha en katt p skulderen nr jeg blir gammel, s n er jeg atter en gang under nlen for fylle p med mer blekk. Jeg har funnet en tatovr i Oslo som er veldig flink og som vet hva han driver med. Sammen kom vi frem til en skisse som dekker bde katt og stjerne. Tatoveringen blir den strste hittil, og jeg gleder meg maks til se det endelige resultatet. Hittil har jeg bare 4 timer med tatovering p ryggen, men det blir mange flere fr den blir helt ferdig. I psken fikk jeg gjort litt, og n p tirsdag skal jeg gjre mer!

    Ellers i psken har jeg hatt besk av gode venner, slappet av og ellers kost meg masse. Oslo var s heldig f skikkelig pskevr i r! Jeg har vknet hver dag til strlende sol og fine temperaturer! :)

    Ryggen per dags dato, bare rot inntil videre!



    My homie, THE nordlending, The best, og litt "mannshit". Takk for ei fin pske ! <3



    Har du tatoveringer?

  • Hils p Bob, 5 r

    Sol, fuglekvitter og vrtegn p alle kanter!
    I dag skulle jeg egentlig tatovere meg, men siden tegningen ikke var klar enda ble det utsatt til tirsdag.
    Vi fant derfor ut at vi heller skulle finne p noe annet morsomt, og valget ble Oslo Reptilpark!
    Nr sant skal sies s er jeg verken fan av slanger eller edderkopper, men det er bare en enda strre grunn til dra nettopp dit.
    Dessverre s fikk vi ikke se s mye som vi ville, for nr vi kom dit viste det seg at de holdt til i kjelleren og trappen ned dit var s bratt at det ikke var verdt ofre livet for, uansett hvor mange som hadde vrt med lftet. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville holde en slange fr jeg kom dit, s jeg spurte pent om det var mulig gjre det likevel, og det fikk jeg! Heldigvis (eller dessverre , jeg er usikker ) kom hun med en liten st en ved navn Bob p fem r.
    Bob var en st liten kar som oppfrte seg fint, s da gikk det egentlig helt greit!

    Den stakkars bilen min har samlet stv og skitt siden i sommer, s jeg kostet p den en skikkelig vask med polering og det hele etter turen til Oslo! Vi ryddet den litt inni og vasket litt, s var nesten s jeg flte jeg hadde ftt ny bil etterp. Med helt nydelig vr har det vrt helt fantastisk vre ute i dag. Jeg merker jeg virkelig trenger det.
    P mandag kommer endelig heisen opp til 2 etasje p plass her i huset, s da skal jeg endelig lage hobbyrom igjen!














  • hits